Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Skrevet

På en topptur i helgen i Hemsedalsfjellene oppsto følgende:

Frem til onsdag hadde det ikke snødd på en stund samtidig som det hadde vært varme perioder og mye vind fra vest. Resultatet var store snøskavler øverst på endel østvendte heng/fjellsider og generelt hardt og isete snø i høyden. På onsdag kom det 25-30 cm snø samtidig med at det var kraftig vind fra vest. Resultatet var at mye av nysnøen ble blåst over til østhelningene og til en viss grad skjulte nevnte snøskavler.

På fredag og til en viss grad på lørdag var det mildvær nede i dalbunnen, men kjøligere opp i høyden. Mye av nysnøen i dalbunnen smeltet, mens snøen i høyden var fortsatt nokså tørt men vindpakket.

På vei opp en slik østvendt fjellside i 14-1500m høyde begynte jeg å lure på om det kunne være en viss skredfare. Helningen bikket 30-35 grader og uken før observerte jeg en stor skavl på toppen av nevnte fjellside. I mellomtiden hadde denne blitt skjult av nysnøen. Usikkerheten var om det var en lagdeling i snøen eller om mildværet på fredagen hadde 'tatt seg av jobben'. Dessuten var det en usikkerhet i forhold til snømengden.

Det var en del folk på vei oppover samme spor og jeg ymtet frempå om vi ikke burde holde litt avstand opover den bratteste biten. Svaret kom umiddelbart:

- "Her er det ikke noe skredfare".

Jeg ventet til alle hadde gått oppover for selv å holde noe avstand. Men like bak kom det en ny gruppe. Jeg sa det samme til førstemann, som myste oppover og sa:

- "Her er det ikke noe skredfare".

Ingen hadde gravd og sjekket.

Når vi kom over kneiken og til et slakere og dels avblåst parti viste det seg å være to totalt forskjellige snølag. Under var det et hardt og isete lag som stakk opp på den mest avblåste stedene. Det var såpass hardt at man burde ha skarejern for å komme videre oppover. Denne var stykkvis dekket av nysnøen som kom på onsdagen. Denne var nokså tørr og vindpakket. Så lenge man holdt seg på partiene med nysnø kom man seg greit opp det siste stykket med feller.

Det jeg lurer på er:

- Var noen av brukerne her i de øvre Hemsedalsfjellene (altså ikke i Sentrums/Lykkjaområdet) og sjekket skredforholdene i høyden?

- Hva er/bør være kjørereglene når en i gruppen ønsker et forsiktigere veivalg på topptur mens resten mener at dette er bare tull? Skal alle følge hva den mest forsiktige ønsker eller er det flertallet som avgjør?

Annonse
Skrevet

Det er et interessant problem du trekker frem her.

Du skriver at:

Frem til onsdag hadde det ikke snødd på en stund samtidig som det hadde vært varme perioder og mye vind fra vest. Resultatet var store snøskavler øverst på endel østvendte heng/fjellsider og generelt hardt og isete snø i høyden. På onsdag kom det 25-30 cm snø samtidig med at det var kraftig vind fra vest. Resultatet var at mye av nysnøen ble blåst over til østhelningene og til en viss grad skjulte nevnte snøskavler.

Det er ikke så mye tvil om at snøen har blitt transportert av den kraftige vinden og har lagt seg i lesidene bak skavlene. Det skal ikke så mye vind til før det kan transporteres store megder snø (en meter og mer) inn lesider under/bak skavler. Skavlene i seg selv er ikke så farlige, så lenge man holder grei avstand og ikke går oppå dem. De er skumlere på våren når det blir mildt og de begynner å knekke av.

Så din vurdering at det var skredfare ville jeg si er helt riktig. På magefølelsen ville jeg si 3-markert utifra de opplysningene du gir om skarelag (gir dårlige snøbindinger) og mye vind (snøtransport). Ikke så mye å si om den saken.

Det som er virkelig interessant er gruppedynamikken på tur. Det er ikke noe "kjøreregler" for grupper. Det er opp til den enkelte gruppen å gjøre sine vurderinger. Ofte er det en i laget som kan mer ann andre og gjør disse, ellers så er man enige på roller på forhånd (jeg gjør dette på tur, jeg passer på skred, en annen som er bedre enn meg på ski tar linjevalgene, en tredje fikser mat/primus osv. På denne måten føler også alle at de bidrar på turen). Problemet oppstår, tror jeg, når det er mange som skal oppover til samme topp uten å være i et følge. Jeg har oppservert samme situasjon som du beskriver på Sunnmøre. Folk ser at andre har gått før og tar ikke sine egene vurderinger; fordi noen andre har gått der før.

Skredforskning viser at det ikke nødvendigvis er de første som går som utløser et skred. Det kan godt være den 3-4 som gjør det da snøen fordi snøen da har fått for mye belastninger. Samme med skredgraden, da det er flest som dør i grad 3-markert, gjerne når det klarner opp etter vind og snøfall og "alle" skal på tur. Snølagene har da ikke stabelisert seg, 2-3 dager etterpå snøfallet kan snøen være helt fin.

Moralen er til slutt, er man i tvil om et veivalg så er man selv ansvarlig for å snu. Men dette er ikke alltid lett under gruppepress. Ingen vil vel oppfattes som en "turbrems" eller pyse.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.