Den flotteste fjellturen - Fidjadalen i Frafjordheiene

[REJOHN]

I mangel av turrapporter, kan det muligens passe med en liten oppsummering av hvilken tur som oppfattes som flottest.

Dette er selvsagt en personlig vurdering, men det kan gi mulighet til å vurdere turer opp mot hverandre, og - selvsagt - en anledning til å vise egne turer.

Mitt favorittsted er opplagt Fidjadalen i sørrogaland. Dalen begynner rett over Månafossen. En turistattraksjon i dette distriktet, med en god del besøkende hvert år.

Den går opp til Blåfjellenden midt mellom Hunnedalen og Flørli i Lysefjorden. Dalen har ikke tekniske inngrep ut over noen få rester av gamle garder og støler, er i dag landskapsverneområde, og må regnes som ”villmark”.

Det er fisk i hele vassdraget fra Månafossen og opp til Blåfjellenden. Tidligere ble det tatt en del stor fisk i Fidjavatnet, men i dag blir det helst stekefisk både i vannene og i elva, selv om det fortsatt blir fisket en og annen storfisk.

Et stykke nedenfor Blåfjellenden ligger Fidjafossen. Den er ikke imponerende høy, kun rundt 40 meter. Det som gjør fossen til et lite høydepunkt på turen, er at stien praktisk talt går helt nede ved fossekanten, og at fossen kommer svært brått på.

I tillegg er Fidjadalen kjent for ”Huldrehaugene” en samling steinhauger med merkelig kont form som ligger halvveis i dalen. Uten å ha belegg for teorien, mener jeg disse kan ha oppstått ved at stein og grus er kommet under isen i et hull, og at isen sener er smeltet ned. Det må også etter min ringe mening være ”dødis” groper enkelte plasser – spesielt litt innenfor Månastødelen, hvor stien går rett ved siden av et dypt søkk.

Stien krøker seg fram gjennom deler av dalen. Enkelte plasser er steinene slitt, det må ha gått folk opp og ned der i flere tusen år.

Det tar normalt 5 til 7 timer å gå opp dalen. Det går kortere tid nedover på en tørr og fin dag.

Det er selvsagt også sagn om hulder og bønder fra området. Odelssønnen på Fed giftet seg med ei hulder, og ble velstående. I den forbindelse er det fortalt en del historier. (At skattelistene betegner garden som ”utarmed” må være en overdrivelse…)

Men den viktigste grunn til at jeg mener Fidjadalen fortjener betegnelsen ”min flotteste fjelltur” er naturen. Spesielt tidlig på våren med lukten av hegg og lyden av fugl, er dalen en flott plass for overnatting/turer.

[josteink]

Ein nydeleg dal heilt inn til langavatnet. Einaste minuset er jo såklart at elva innfor Blåfjellenden plutseleg forsvinn ned i eit hol i fjellet, for å bidra til produksjon av elektrisitet

[El Diablo]

Vet du noe om hvordan forholdene er nå, REJOHN? Mye snø? Jeg klør i beina etter å komme meg opp i den dalen der igjen...

[REJOHN]

Vet du noe om hvordan forholdene er nå, REJOHN? Mye snø? Jeg klør i beina etter å komme meg opp i den dalen der igjen...

Jeg har ikke vært innover fra hunnedalen, og har ikke helt kontrollen. Tidligere var - i følge kjentfolk - ikke vannen trygge, og jeg går helst ikke innover alene uten god værmelding. (Håper på helgen.)

Det har vært folk innover og det er nok snø. Ruta er merket.

[REs]

Interessant å se at noen er glad i Fidjadalen. Mange betegner denne turen som en kjedelig transportetappe i en lang trang dal, men jeg må nok si meg enig med REIHORN. Har du øynene med deg så er det mye fint å se på denne turen.

Og så litt om navnet for de som måtte ha interesse av det. Fidjadalen, det finnes jo både Fidjestøl og Fidjeland i Sirdalsområdet og på Island kom jeg over Fidjadalur.

Fidjadalur endte ut i Breidadalur og naturen her viste tydelig hva disse navnene kom av.

Fidja er noe som er smalt eller både langt og smalt som en lang og smal dal.

Det kan jo tenkes at noen får asosiasjoner til andre ord som ligner og som kan ha noenlunde samme form, men det får være deres sak.

Jeg tar gjerne en tur både opp og ned Fidjadalen bare været er bra og vannstanden ikke hindrer meg i å krysse over den digre ura i enden av Månavatnet.