Årets første telttur i nære omgivelser

[Bjørn-Ivar]

Klikk her for full rapport med stemningsbilder: http://uteligger.com/wordpress/?p=736

Selv om kalenderen viser 7. januar og jula er ryddet ut, er det ingenting som tyder på at vi allerede er godt i gang med vintersesongen. Vi har vært så godt vant med snø de siste årene, at selv de mest iherdige vinterentusiastene har vært mett på snø når våren har meldt sin ankomst. Men akk, vi får ta til takke med været slik det er. Det er i alle fall ikke mye vi kan gjøre fra eller til, annet enn å oppsøke vinteren der den er.

Jeg har kjent at turlysten har pirket i underbevisstheten siden rakettene ønsket det nye året velkommen, og siden det er årets første helg, er det egentlig mest opp til meg selv om kroppen skal få ro nå eller senere. Det er alt langt på kveld, og været er litt «så’ der», men jeg finner etter hvert ut at jeg må ha meg en tur. Jeg går opp på «turrommet» og finner frem det mest essensielle som telt, liggeunderlag og sovepose, samt fyrstikker og kjøkkenutstyr. Bikkja ligger og hører på de velkjente lydene som betyr lengre tur enn ut i hagen, og løper i ring nede i stuen mens han lager indianerlignende lyder.

Alle i familien har blitt spurt om de vil være med på tur, men de ønsker ikke å ødelegge min glød og entusiasme for friluftslivet, og ønsker bikkja og meg god tur. Jeg starter opp den nyinnkjøpte SPOT’en, så jeg kan lære meg å bruke den, før turen etter hvert forhåpentligvis går mot litt mer distanserte områder i løpet av vinteren.

Føles litt rart der vi går gatelangs med ryggsekk og klær, som for øvrig lukter bål fra forrige tur, mens feststemt ungdom henger ut av bilvinduene og tydelig gir inntrykk av at skogen er noe man flykter fra når det er helg, og ikke motsatt. Jeg trasker ufortrødent videre, vel vitende om at jeg har funnet vinneroppskriften. I alle fall for meg…….

I det vi forlater bilvei og lyktestolper, blir hodelykten slått på før vi dykker inn i det mørke og dype ‘intet’. Betegnelsen ‘intet’ er vel passende når man kombinerer konas kanskje litt negativ beskrivelse av turlivet og ens egen oppfatning av hva skogen utenfor stuedøra egentlig er, i forhold til villmarka noen titalls mil unna. Men vil man på tur, så vil man på tur, og man skal ikke gjøre det vanskeligere enn det er. Ofte går de beste turene rett utenfor stuedøra.

Vi går et kvarter innover i skogen for å komme vekk fra den mest skjemmende larmen og finner veien opp til nærmeste topp. Kanskje ikke det lureste når man ønsker å komme bort fra hverdagen, siden motorduren bærer godt oppover i ‘høyden’. Det kan jeg leve med, så lenge roen senker seg og Dennis og jeg har det fint sammen.

Vi finner oss noen kvadrat flat mark, der teltet blir slått opp. Siden vi spiste hjemme, og klokken for lengst har passert leggetid, blir det en kort kveld ute før jeg entrer soveposen. Dennis koser seg på tur og er veldig glad når han får ligge inne i teltet, og sovner raskt som vanlig.

Neste morgen våker jeg av at bikkja er urolig, og det går ikke lange tiden før jeg finner ut hvorfor. Han står og lager gulpelyder ved siden av meg og jeg skjønner at tiden er knapp. Jeg kaster meg rundt for å få åpnet glidelåsen til teltdøra, så bikkja kan la gårsdagens hovedrett finne veien tilbake til naturen, heller enn inni teltet. Men akk, det går ikke mange tideler før han legger igjen en solid dose middagsrester oppå soveposen min. Morgenstunden i teltet tar dermed en brå slutt, og jeg kler meg for å starte dagen.

Siden jeg bare husket selve gassflasken og ikke brenneren når jeg pakket i all hast i går, blir jeg nødt til å sanke ved for å få varmet opp frokost og morgenkaffe. Det har regnet godt i natt og skogen er følgelig våt, men heldigvis står det et par grantrær nord i lende. Kvister fra gran er min favoritt når det er vått, siden den er full av harpiks. I motsetning til furua som lagrer mye av dette fantastiske stoffet i røttene (les: tyrirot), så er kvistene som opptenningsstikker å regne på grana.

Mens jeg sitter og nyter kaffen og varmer meg ved bålet, er det herlig å være omkranset av ro og naturens egne lyder. Svak vind med rasling fra de få bladene som fortsatt klarer å klamre seg fast til greinene, og standfuglene som lager en god stemning for oss som er så heldige å få være her. Jeg får tid til å drømme meg bort en liten stund, før hverdagen kaller. Jeg pakker sammen utstyret og tar beina fatt det lille stykket hjem. Atter en kort, men veldig fin og ikke minst avslappende tur er over.

[Dag G - Evje]

Godt å komme igang var det sikkert.

Lett å glemme ting hjemme på slike raske turer ut, ja.

Ser det er lite snø nede på Arendalskanten....

[Lofoten]

Hehe, den spy-ruka var pent plassert på soveposen ja! Hvordan funka spot`en? Får du forøvrig noe igjen for de reklame-annonsene på bloggen din?

[Bjørn-Ivar]

Godt å komme igang var det sikkert.

Lett å glemme ting hjemme på slike raske turer ut, ja.

Ser det er lite snø nede på Arendalskanten....

Ja, vi har plass til mer snø, det er helt sikkert. Men nå ryktes det at bakken skal dekkes til helga og neste uke

[Bjørn-Ivar]

Hehe, den spy-ruka var pent plassert på soveposen ja! Hvordan funka spot`en? Får du forøvrig noe igjen for de reklame-annonsene på bloggen din?

Spot'en fungerte veldig fint. Selv om det var en kort tur, fikk jeg testet at tracking fungerte bra og sms til mobil, så det lover bra for tryggheten opp i fjellheimen

Annonsene inntektene fra bloggen er det heller så som så med. Hadde nok tjent mer på å selge sand i Sahara.

[martin.m]

Takker for rapporten Bjørn-Ivar. Tenker det var godt å komme igang ja.

Selv lå jeg ute både jule- og nyttårshelgen, til mild forundring for deler av familien. Turtrangen ble for stor

[Dag G - Evje]

Martin ytret:

Selv lå jeg ute både jule- og nyttårshelgen, til mild forundring for deler av familien. Turtrangen ble for stor

Turrapport

[Bjørn-Ivar]

Takker for rapporten Bjørn-Ivar. Tenker det var godt å komme igang ja.

Selv lå jeg ute både jule- og nyttårshelgen, til mild forundring for deler av familien. Turtrangen ble for stor

Hehe, vi opplever vel alle at familie og venner trekker lett oppgitt på skuldrene til tider, når vi forsvinner ut i naturen, og gjerne på dager det er helt uaktuelt for dem å bevege seg ut av en varm og god stue. De skjønner liksom ikke at vi vil oss så vondt

[friluftsloffern]

Jeg tror og at det er når mann innser at mann trenger ikke dra til anarjokka eller femunden på 3ukersturer for og få godfølelsen mann får de største gleden av turen. Det er ikke mer en den lille turen i naboskauen som skal til, og du slipper ofte unna masse planlegging. Aritig og lese om disse andre turene og, for mangen av oss har eller drar vi på slike turer så snart vi får mullighet....

[Hege P.]

Jeg tror og at det er når mann innser at mann trenger ikke dra til anarjokka eller femunden på 3ukersturer for og få godfølelsen mann får de største gleden av turen.

Enig! Har ofte småturer i området der jeg bor, jeg. Dagsturer med bålkjele, eller overnattinger med eller uten telt. Bare for å slippe å jakte på hybelkaniner en stund. Eller for å teste nyinnkjøpt utstyr. Eller rett og slett bare fordi jeg får lyst der og da. Bikkja er jo alltid klar for sånt.

[Bjørn-Ivar]

Godt å høre at andre også koser seg i nærområdet. Jeg skal innrømme at det har sin sjarm å planlegge en tur over Hardangervidda, Rondane, Femunden osv, men for oss med type jobb og familiesituasjon som gjør det vanskelig å ta slike turer ofte, så er turene i nærmiljøet viktig. Sånn er i allefall situasjonen for meg. Bare det å stikke hodet ut av boblen med hverdagslige gjøremål og inn i den fredfulle verden med nærmest det du står og går i. Ikke noe pakkeliste, men en sekk med litt mat og gjerne et telt og sovepose. Jeg skal innrømme at jeg elsker å kjøpe nye frilufts-gadgets og andre typer friluftseffekter, men det er ikke det som gir den indre roen og den hærlige turfølelsen. Den følelsen ligger rett utenfor stuedøren i de fleste tilfeller og er helt gratis

[oyvindbr]

Småturene er fine de ja. Det bør være en fin balanse mellom småturer og storturer i løpet av et år. Sjøl om jeg setter stor pris på småturer så er det ingen tvil om at de er aller best om jeg er fornøyd på storturfronten.

Hvem vet, kanskje jeg en gang finner på å overnatte et eller annet sted på Bragernesåsen...

Når det er sagt kan skauen absolutt romme gedigne storturer. Og Femundsmarka lokker...

Og uansett så er jeg ikke i tvil om at "verdens vakreste skitur" over polhavet i estetikk ikke kan måle seg med nydelige norske skauturer enten det er langt inni villmarka eller i nærområdet!

[martin.m]

Martin ytret:

Selv lå jeg ute både jule- og nyttårshelgen, til mild forundring for deler av familien. Turtrangen ble for stor

Turrapport

Jeg har tilgode å publisere en turrapport på Fjellforum, Dag, riktig nok det. Det er ofte litt av hvert annet jeg må bruke tid på her på FF.

Men jeg har syslet med tanken, ja. Vi får nå se da vettu...

[passerinum]

Fin-fin turrapport, Bjørn-Ivar. Og jeg synes du har helt rett – det ligger mange fine naturopplevelser og venter i nærområdene, bare man kommer seg ut

[Bjørn-Ivar]

Fin-fin turrapport, Bjørn-Ivar. Og jeg synes du har helt rett – det ligger mange fine naturopplevelser og venter i nærområdene, bare man kommer seg ut

Takk for det Mikkel.

Jeg har sett noen av filmene dine tidligere og er imponert over redigering og kvalitet. Var ikke klar over at du bruke speilrefleks som du har gjort på '70 sekunders turlykke'. Jeg er ikke helt fornøyd med innspillingskvaliteten jeg sitter igjen med fra min K5, men det inspirerte til å tune litt ekstra på kameraet

[mila]

Koselig rapport og fin bikkje!

[passerinum]

Takk for det Mikkel.

Jeg har sett noen av filmene dine tidligere og er imponert over redigering og kvalitet. Var ikke klar over at du bruke speilrefleks som du har gjort på '70 sekunders turlykke'. Jeg er ikke helt fornøyd med innspillingskvaliteten jeg sitter igjen med fra min K5, men det inspirerte til å tune litt ekstra på kameraet

Takk tilbake

Pentax K5 ser ut til å være et veldig godt kamera. Har du søkt på kameramodellen på Vimeo? Der er det flere små inspirerende filmsnutter som bl.a. viser hvor bra sensoren er i svakt lys.