SuperTed Skrevet 14. januar 2012 Skrevet 14. januar 2012 Så... etter mye om og men med tenking tar jeg nå skrittet med å skrive et innlegg om nettopp dette. Tenkte på alternative forum for dette. Men jeg føler at friluftsliv er en så stor del av min personlighet og livsglede at jeg skulle ta det her. Jeg har rundet 30 år nå og har mistet alle besteforledre. Neste er å begynne å miste tanter, onkler og kanskje foreldre. Jeg er heldig som har både mor og far fortsatt. Men, for egentlig en halvsmart peron (KANSKJE) å være så er jeg rådvill her.... Hva ville gjør jeg når jeg ser at mine foreldre har maks 40 år igjen å leve, der 15 av dem blir bra? Det vil si at mine foreldre nå er 60 år, gått av med pensjon. Min mor spesielt føler jeg har gitt hele sitt liv for at jeg skal ha det bra! Nå er det min tur å gi noe tilbake for at hun skal ha det bra. Jeg vil gjerne at begge skal oppeleve naturens beste gleder, i bunn og grunn det beste naturen har å by på i verden. Syn som du kunne sett en gang og vært tilfreds med å gå bort med det synet!! Huske det resten av livet! Min mor har gitt meg mye godt innen alt fra matlaging til empati..... jeg har allerede tatt med meg det meste. Min far har gitt meg feil han har gjort og hvordan jeg kan gjøre det bedre, samt alt innen de elementære yrkene, snekker, fisking osv. Setter ekstremt stor pris på det. Jeg vil at deres "bucket list" skal være noe godt, noe som de alltid kan ha med seg. Spesielt etter å ha gitt meg så mye av livene sine! Når det er sagt..... Mine foreldre har vært gift i 25 år. Med alt godt og vondt det byr på så har jeg fått erfart mye i livet. Jeg tar det med meg som god lærdom om det livet jeg vil gi mine fremditige unger i livet som kommer fremover. Skulle gjerne ha tatt med meg både mor og far, NÅ, for å oppleve det jeg nå opplever i naturen. Stillheten, freden, friheten... men den ene er svak på hjertet og den andre er beinskjør. Så hvordan gjør jeg det? Etter å ha gitt meg så mye i livet så vil jeg gjerne gi så mye tilbake fremover..... hvordan gjør jeg det, og ja, jeg har en tidsfrist! 60 år og pensjonist så har du 15 gode igjen. Skal jeg gi dem en rundtur i verden med fly, for å oppleve alt, eller skal jeg sende dem ut for å oppleve roen og freden jeg opplever i norsk natur----- Siter
Phaser Skrevet 14. januar 2012 Skrevet 14. januar 2012 Kjempe fint at du tenker på og ønsker å gi noe tilbake til dine foreldre. Det at man begynner å bli opp i åra er jo ikke i seg selv noen grunn til at man ikke skal komme seg ut, men som du sier så er dårlig helse som ofte henger sammen med alderen det. Da gjelder det å justere ambisjonsnivået til det som måtte passe personene det gjelder. Noen løper maraton selv om de har svakt hjerte mens andre velger å sitte i godstolen dag u og dag inn. Ingen av disse er nok noe fasit, men jeg vil gå langt i å påsta at sofasittingen er den som involverer størst risikoer for å forværre helsa si. Så sånn sett er det kjempefint at du vil prøve å ta de med ut på tur, håper det gir mersmak og at de blir aktive turmennesker på sine premisser. Du sier lite om hvilken villmarkserfaringer de har i fra før så baserer forslag på at de ikke har noe erfaring. Forslag Heis opp til Gaustatoppen Forskjellige gondoler som fører til fjells. Båtturer kan gi fine naturopplevelser uten anstrengelser. Hyttetur på ei hytte som ligger for seg selv men overkommelig langt fra bilvei, og lettgått terreng. Masse god mat og små turer rundt hytta. Man kan kjøre mange fine bilturer her i landet fjell opp og fjell ned. Og utenfor sesongen er mange av disse lite trafikkert. Man skal heller ikke så langt fra veien for å få oppleve stillhet, fred og ro. Gjør i stand teltleier på forhånd ved for eksempel ett fiskevann og få de inn når det meste er klart. Da blir det lite styr og sjansen øker for at det gir mersmak, Siter
Gal Krokfot Skrevet 14. januar 2012 Skrevet 14. januar 2012 Skal jeg gi dem en rundtur i verden med fly, for å oppleve alt, eller skal jeg sende dem ut for å oppleve roen og freden jeg opplever i norsk natur----- Du kjenner dine foreldre best, kva trur du dei ville likt best? For rundturer i verda har blant anna Kilroy opplegg der ein kan svinge innom alle dei store turistfellane. Innalands har vel Phaser allereie utgreia litt for. Siter
REJOHN Skrevet 14. januar 2012 Skrevet 14. januar 2012 Du kjenner dine foreldre best, kva trur du dei ville likt best? Jeg kan gjerne fortelle litt om min erfaring rundt det samme spørsmålet. Jeg er godt over 60 og min eldste sønn nærmer seg 40. (min yngste er 23). Fra den yngste var 6-7 år var han, sammen med søsken, med på tur. Vi har sammen opplevdt et fellesskap og samhold på tur som jeg i dag setter større og større pris på. Nå har jeg barnebarn, og håper å få disse med på tilsvarende turer. Vi har alt vært på lavotur og hytte til hytte, og jeg ser fram til mange gode turår fortsatt. Jeg begynte mitt aktive uteliv etter at jeg hadde etablert familie, hus og hjem. Mine foeldre gikk tur noen ganger i året. Min turaktivitet utløste også et tilsvarende ønske/behov hos min mor. (Far gikk bort forholdvis tidlig.) Hun gikk (for henne) krevende søndagsturer i mange å, helt til hofta sa stopp. Men da var hun blitt i midten av 80 årene. Jeg fikk gleden av å ta med min mor til en selvbetjent STF hytte i noen år, der jeg var hyttevakt. Hun var da over 80. Det ble min lille gjengave når det gjelder friluftsliv. Min konklusjon blir at det ikke betyr så mye hvor du gjør tingene, men mer hva du gjør og at det blir gjort sammen. (Min mor er nå snart 90, og setter stadig pris på turer i nærområdet, med krykker, Hun har virkelig gjort en innsats for igjen å komme på tur etter to hofteoperasjoner.) Siter
LDJ Skrevet 14. januar 2012 Skrevet 14. januar 2012 Så fint å lese dine tanker: Jeg er snart der dine foreldre er - men barn midt i 20 årene. De siste årene har både kona og jeg tatt steget over i mer langtur-og topptur. Det er riktig at det er nå og de neste årene som blir viktige før kroppen (eller knær/hofter) sier stopp. Jeg har derfor de to siste årene særlig satt pris på at begge barna på hver sin måte har tatt initiativ og viser at de liker å dra på tur med oss (de har erfaring fra da de ble dratt med oss som barn). Vi får god tid til å snakke, god kontakt og felles opplevelser. Det er mulig å gå på tur både med hjertevansker og benskjørhet, sålenge en tar hensyn (og øker utfordringen etterhvert). Forslag ville være å starte forsiktig, bruk en DNT hytte som utgangspunkt og se om dere liker/kan gå sammen. Øk etterhvert som det blir klart hva som faller i smak. Feks er Gjendebu lett tilgjengelig (båt) og har variert terreng. Glitterheim er også et godt alternativ men litt mer avansert... God tur ! Siter
opas Skrevet 14. januar 2012 Skrevet 14. januar 2012 Veldig fint skrevet og jeg tror det er mnge som føler det samme , jeg gjør..... Har tatt min far med på litt kortere turer som f.eks 2-4 timers tur i lett terreng til en betjent DNT hytte og tatt små dagsturer derfra med tilhørende fiske og far/sønn snakk. Vil gjerne også gjøre slikt med min mor men hun klarer ikke like mye , kanskje en tur med Bergensbanen til Finsehytta og ta småturer derfra. Kun et par hundre meter fra jernbanestoppet til hytten og samtidig er man på høyfjellet. Siter
snilen Skrevet 14. januar 2012 Skrevet 14. januar 2012 Det kommer jo helt an på hva dine foreldre liker. Om de setter pris på friluftslivet, er det jo bare å ta dem med på tur. Har de en før-jeg-dør-liste? På tur kan man benytte vektfordelings-prinsippet, slik man kan gjøre på tur med barn over en viss alder. Ryggsekkenes vekt tilpasses slik at alle får et passelig tempo. Kan selvsagt også benyttes på foreldre som er litt oppe i årene. Det må jo bli en tur etter evne, men 60 år burde ikke være noe hinder for et aktivt friluftsliv så sant helsa er sånn nogenlunde. En liten historie: Min svigermor ønsket veldig å gå Besseggen før det ble for sent. Hun fikk derfor en ferdig opplagt tur i presang, med reise og overnatting ordnet, meg som sherpa og full sørvis. Min svigerfar, som gikk turen i 1943 og har utpreget høydeskrekk, ville overraskende nok være med. Det ble en lang dag, men målet ble nådd, punktet kunne avkrysses på før-jeg-dør-listen. Det går an, også for 2 80-åringer å gå slike turer med litt støtte og god tid. Artig var det også å høre min svigerfars beretning forrige tur i 1943, spesielt logistikken, med godstog til Fagernes, sykkel videre osv. Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.