En uke på Finnskogen

[Kimmy]

Etter at planen om skitur i Jotunheimen gikk i vasken,så vendte vi snuten mot Finnskogen istedenfor.

Dag 1 - 5.12.11

Vi forsover oss ikke denne gangen,tross det har blitt en vane hver gang vi drar på tur. Vi kommer likevel ikke avgårde før rundt 12 siden vi begge jobbet natt.

Vel fremme ved Fall parkerer vi bilen for så å se hvordan det ligger an med hytten skal ligge her. Uheldigvis med denne turen så rakk vi ikke å gjøre noe research på hyttene før vi dro. Hytta ved fall finner vi ikke så vi spaserer ned på vestsiden av Fallsjøen for å slå opp teltet. Kvelden er preget av knaking i isen,rim og flott utsikt over Fallsjøen. Til middag er det pasta fra pose. Turen synker inn og vi ligger å leser en god stund før vi sovner.

Dag 2 - 6.12.11

Fantastisk soloppgang

Vi bestemmer oss for å kjøre bilen opp mot Tyskedammen for å se hvordan det står til med hytten. Da vi kommer frem finner vi den låst og lukket,ingen overraskelse. Vi parkere inn på en skogsbilvei opp mot Klintkoia. Så er sekken på ryggen og vi vandrer opp til koia og tar andre natt der. Koia er en liten jaktkoia og vi er begge litt usikre på om det faktisk er DNT koie,da det ligger en annen hytte på andre siden av veien hvor Klintkoia er markert. Utenfor finner vi 3 elgholder,elgmage og en haug med elgbein.

Dag 3 - 7.12.11

Planen for dagen er å gå over grensen og mot Herresokoian.
Vi følger en skogsbilvei forbi og rundt elgklinten til vi kommer til grensen mot Sverige. Derfra er det markert umerket sti på kartet. Denne stien var ikke å finne,ser ikke ut som om noen har spasert her på år og dag. Innimellom kommer det noen blåmerkinger i plastikkpapir,men bare innimellom. Etter mye kuppert skogsterreng er vi godt over grensen og har havnet inn på en ny skogsbilvei. Denne følger vi et godt stykke for så å svinge over en frossen myr mot Herresokoian.
Vel fremme ved Koien b llir vi begge meget overrasket. Denne koien er noe av det kosligste vi har sett på lenge. Gjesteboken indikerer at ingen har vært her siden Juli. Fullt med ved blir koien fort varm tross den er gjennomfrossen. Kvelden bruker vi på å gå tur opp nærmeste topp.

Dag 4 - 8.12.11

Treg morgen,man blir sløv av å sove inne i varmen. Kaffen og risengrynsgrøten blir kokt og vi sløver i boken før vi setter av gårde.
Planen videre er å gå opp til Skråckarberget.
Turen over heia er lettgått og i fantastisk skog. Nede id alen blir stemmningen ødelagt av hyttebebyggelse og skogsdrift. Stemmningen kommer seg igjen da vi kommer frem på Skråckarberget. Husmannsplassen her er øyegodt. Koia har utrolig enkel standar og den ser nesten falleferdig ut. Gjenomtrekk,det kan jeg skrive under på at det var. Med en liten åpen peisplass midt i koia ble det utrolig koselig. Ute har det begynt å snø kraftig mens vi spiser middag. Kvelden blir utrolig avslappende foran bålet og med det kraftige snøværet ute.


Dag 5 - 9.12.11

Planen for dagen er å gå helt opp til Medskogen. Det droppervi for vi har begge M77 møkkastøvler og blir våt på beina bare ved å tenke på snø.
Vi snur derfor snuten tilbake mot Herresokoian.
Turen over går raskt og vi ser mye spor av elg.
Utpå kvelden da hytta er oppvarmet finner vi ut av at vi skal ta en aldri så liten dukkert i bekken som ligger 100m bortenfor hytten. Det var kaldt.

Dag 6 - 10.12.11

Idag bestemmer vi oss for å gå tilbake til Klintkoia for å og sjekke an forholdene for å komme oss ut med bilen,vi er nemmelig ganske langt inne på en dårlig skogsbilvei.
Etter at forholdene ser bra ut velger vi å dra hjemover,vi har i baktankene at det kan komme mer snø og at vi kan bli sittende fast.