ER DU FØDT OMKRING 1940 PLUSS MINUS?

[+Tom42]

Det var tungt å gå, stigningen ville ingen ta. Etter en stund tok jeg igjen em mann i samme ærend. Sekk, telt og fiskestang. Vi kom i snakk og jeg kunne ikke dy meg: Hvor gammel er du?

Jeg smiler hver gang jeg tenker på denne episoden, og tenker: Da har du også mange år foran deg T.

For han var 78.

Og nå har jeg akkurat fylt 69. Hjerteinfarkt og bypassoperert, Operert kne, akilles og høyre skulder,

hørselskadd og øresus.

MEN, jeg var også i år på langtur på Hardangervidda, og i går kom jeg hjem etter et par dager i skauen. Bikkja og jeg, Gapahuk og bål. .

Og i morgen drar jeg avgårde igjen, med konas velsignelse. Kommer hjem på tirsdag.

Og når jeg sitter slik og filosoferer, lurer jeg på: Er det mange av oss gamle som fortsatt driver det enkle liv på fjellet i telt. På skauen i gapahuk?

[Dag G - Evje]

Er nok bare ungdommen i forhold til deg.

Født i 55, men holder fortsatt koken.

Operasjoner ? Ja.

Begge albuene etter fall.

Brukket og operert lårbein etter sykkelulykke.

Venstrefoten er nå 2 cm kortere enn høyre.

Veldig praktisk på skråfjell.

Brukket underarmen to ganger pga ablegøyer.

Tatt knekken på en del ribb-bein i skibakken.

Operert bort galleblæra etter gallestein på størrelse med Bolten.

Verst av alt var da tåa brakk i badeulykke. Steikje så vondt.

Fjernet kreftflekk i tinningen.

For mye sol i vårfjellet er ikke alltid av det gode.

Men bortsett fra disse småtingene føler jeg meg i rimelig bra form.

Det blir nok ut på tur i mange år framover....

[+Tom42]

Det er ikke hvordan man har det, men hva man gjør det til

[springsteen]

Jeg traff en rensjeger på Hardangervidda i høst som var nærmere 80 enn 70.

Han gikk lenger enn meg, men det begynte å bli tung med sekk så om han skulle skyte noe større enn kalv ville han hente bærehjelp.

[REs]

Jeg er nok heller ikke så gammel som trådstarter, men jeg haler innpå.

For noen år siden gikk jeg opp den nymerka T løypa nord for lysefjorden sammen med en kar på 73 år. Han gikk som et lokomotiv. Ikke så fort som meg, men han ble visst aldri trett, og vi brukte en dag mindre på turen enn det som er vanlig.

Vel fremme i Lysebotn søndag ettermiddag satt vi og slappet av med en kald pils på terrassen til campingen mens vi ventet på båten som skulle ta oss tilbake til Stavanger.

(Jeg hadde fødselsdag den dagen, og da sjefen på campingen høte det så vanket det faktisk også en liten cognac på to "trette" fjellvandrere.)

Plutselig tar pensjonisten opp telefonen og ringer hjem til kona.

"Kommer hjem litt senere enn beregnet. Tar like godt turen tilbake langs sørsida av fjorden."

Dette er en tur som tar ca. 5 dager.

Hvem er redd for å bli pensjonist hvis man får ha en slik helse?

[+Tom42]

Hei REs

Takk for svaret ditt. Nettopp god helse var hovedintensjonen med mitt innlegg. Når jeg nevnte noen problemer med helsen var det kun for å belyse at dette hører ofte med til alderen. Men det gjelder ikke å la de begrense oss, men hele tiden se på mulighetene.

Kom hjem i går etter et par dager på skauen. Følte at jeg ikke orket å bære så tungt lenger, men at det ikke skulle stoppe meg. I stedet begynte jeg å planlegge en kortere tur på Hardangervidda i 2012.

Det viktigste i vår alder er ikke hvordan vi har det, men hvordan vi tar det.

Håper på flere innlegg til inspirasjon både fra seniorer, men også fra dere ungdommer.

[jankj]

Jeg liker "frisk nok!" tankegangen som enkelte har prøvd å få gjennomslag for.

Sykdom, skavanker, skader og plager er en del av livet. Vi kan ikke forvente å være 100% funksjonsfriske til enhver tid. Men vi kan innstille oss på at plagene ikke hemmer oss mer enn nødvendig.

Om du ikke er 100% funksjonsfrisk så kommer du likevel ganske langt hvis du aksepterer å senke tempoet og bruke flere hjelpemidler.

Jeg er så heldig at jeg (for øyeblikket) har god helse, har minimalt med plager og skavanker og i tillegg i bedre form enn på mange år. Dermed har jeg ikke fått testet denne filosofien i praksis - men jeg VET det kommer. Jeg har bestemt meg for at disse holdningene SKAL jeg dra nytte av den dagen det butter i mot.

[essem]

Ei litt artig historie, tror det må ha vært i 1998, jeg og svigern kom i prat med ei gammel dame på Fet i Velledalen/Sykkylven. Vi var på vei til Blåbretinden, ca 1450 bratte og tunge høydemeter med bratt og luftig klyving opp til toppen fra Vintervindskaret. Dama var på vei mot potetåkeren og kunne fortelle at ho de siste årene ikke hadde vært i bedre form enn å gå en tur eller to "upp på køl'n" (Kollen, dvs Fetkollen), ca 900hm lenger opp. Ho var ikke mindre enn 83 år. Sist gang ho var på Blåbretinden var ho 76, og gikk da opp fra Vintervindskaret!!!

Ca 12 timer senere, etter at vi hadde vært på Blåbretinden og tatt ei runde ned i Riksheimdalen++ og retur via Straumsheimsdalen og langs Fetvatnet, sto ho fortsatt i potetåkeren. Når ho såg oss kom ho springende opp bakken, i gummistøvler, for å rekke oss. Ho hadde vært bekymret siden det gikk så lang tid før vi kom tilbake

[REs]

En liten historie fra en del år tilbake:

Jeg og noen kammerater fra militæret, GSV, gikk midnattsolmarsjen fra Honningsvåg til Nordkapp og tilbake til H. Totalt 70 km.

Halvveis tilbake til H ble vi forbigått av en dame på over 80 år. Vi hadde faktisk problemer med å hold følge med ghenne. Hun fortalte at hun pleide å gå til Nordkapp for å drikke kaffe hver dag det var brukbart vær.

Utrolig!

Selv hadde jeg meg en tur på krykker i begynnelsen av 2011, og etter en stund fikk jeg klar beskjed av kona at hvis jeg ikke holdt meg på fast underlag så ville ikke hun hente meg hvis jeg trengte hjelp.

Jeg hadde da brukt noen dager på å prøve ut hvor langt det var mulig å gå på krykker utenfor alfarvei, og det var faktisk ganske langt.

Nei, begrensningene sitter nok mer i hodet enn i beina.

[+Tom42]

Så jeg er altså helt alene som 70 åring på forumet.

[REJOHN]

Det var tungt å gå, stigningen ville ingen ta.......

Og når jeg sitter slik og filosoferer, lurer jeg på: Er det mange av oss gamle som fortsatt driver det enkle liv på fjellet i telt. På skauen i gapahuk?

Jeg er ikke helt like gammel som deg, men det er ikke så veldig mange år om å gjøre. Jeg er fortsatt på tur hver helg, og har en og annen telttur gjennom året. Det blir oftest en tur i helga med overnatting på selvbetjent turistforeninghytte.

Gjennom Turistforeningen har jeg blitt kjent med en del "gamle", flere er over 80, og de har fortsatt et aktivt turliv. Jeg satser selv på å holde på i mange år ennå.

Men det er ikke lett å holde samme fart, eller bære like tunge sekker som før, det er vanskelig å innrømme, og det koster litt å prøve å holde tempo oppe.

Intervalltrenig er tungt.