Rufsete på Store smørstabbtinden 19.-20. november 2011

[nilshermann]

En tur med Turbo-Henrik her på FF. Skrevet av begge.

Turrapport med flere bilder og video her:
http://nilshermann.com/bakkarogberg/?p=344

Nils Hermann og jeg hadde i noen dager spekulert over hvor helgens strabaser skulle gå. Uranostind, Falketind, Trollsteineggje – flere topper og områder var oppe til diskusjon, men valget falt ganske lett på Store Smørstabbtind som ligger på Sognefjellet på grensen til Jotunheimen. Dette er et område som er nytt for oss. Planen var å gå fra Krossbu turiststasjon lørdag morgen, slå opp telt ved Leirvatnet som ligger rett nedenfor ryggen for så å gå lett til topps og ned til teltet igjen. Søndag skulle vi gå på et par nabotopper ikke så langt i fra. Muligens Storbreatinden og Storbreahøe.

Planen var som alltid å endelig komme seg litt tidlig avgårde fra Østlandet, men vi var ikke på vei ut av Oslo før 16.00 og havna midt i ettermiddag- og helgerushet og i stedet for å stå i kø stakk vi på biltema og XXL. Vi var ikke ute fra Alnabru før klokka hadde bikka 18.00 og vel så det. Allikevel – tidlig til oss å være! Vi er ALLTID seint ute på fredags ettermiddag..

Bilen fullstappa, nye vindusviskere og med etterstramma piggdekk la vi avgårde. Bilturen opp til sognefjellet gikk “raskt” og smertefritt, praten gikk løst og Nils Hermann fikk sovet ut litt, rakk naturligvis ikke Sognefjellsveien som er nattestengt. Natten ble derfor tilbrakt noen hundre meter før bommen. Uansett ikke lange biten igjen.

Vi våknet utrolig nok tidlig, 06.30, pakket sekkene, spiste litt og ventet på at bommen skulle åpne. Vi kom oss avgårde fra Krossbu ca halv 9, det tidligste vi har startet en tur noensinne! Vi må bli flinkere på det der med å stå opp.. Vi tuslet oppover med forholdsvis tunge sekker på anslagsvis 25kg. Vi hadde jo med vintertelt med lange snøplugger og alt det andre som hører med til en overnatting ute i bustete vær. Det gikk i greit driv oppover. Været så grått ut da vi begynte, men skulle vise seg å bli verre og verre. Sludd i lufta, tåke og 0 grader.

Vi kom oss omsider opp til brekanten. Her tok vi en skikkelig uansvarlig og idiotisk avgjørelse. Når man kommer til breen er det et stort smeltevann på 200m før breen starter med en massiv 5-10 meters vertikal blå vegg. Av en eller annen grunn tenkte vi dette vannet var isbre det også, så vi tuslet like gjerne bort til veggen for litt breleik. Ikke før en stund etterpå kom en av oss på at det måtte jo for f… være et vann vi hadde gått på. Tør ikke tenke på hvordan det hadde gått om vi gikk gjennom isen med de tunge sekkene, også inn mot breen der isen er så ustabil, huff. Ser i ettertid at vannet er markert på kartene og. Isen føltes imidlertid solid ut, heldigvis, eller uheldigvis, som man ser det.

Videre gikk vi opp skaret nord-nordvest og vendte østover der det flatet litt ut. Med disse sekkene ble de kortere men bratte rutene raskt valgt bort. Dette var et litt slakere men lengre alternativ. Det var nå veldig tykk tåke og minimalt med sikt. Vi kunne ikke se hvor vi var på kartet og var ikke helt enige om hvor vi egentlig hadde gått den siste biten etter at vi svingte østover mot vannet. Terrenget så ikke ut som det vi hadde sett for oss i det hele tatt og til slutt var vi enige om at vi faktisk hadde gått oss vill. Idet vi innså det kom jeg på at jeg hadde google maps på mobilen. Jeg fyrte opp dette og så at vi var bare noen titalls meter fra det første av tre vann vi skulle passere. Leirvatnet er det siste. Det gikk derfra greit å finne veien fram til der vi skulle telte. Grunnet været og en del famling i tåka valgte vi å ta kvelden ved Leirvatnet, vi hadde ikke rukket opp til toppen og ned igjen før det ble mørkt. Siden det da ville omtrent bli håpløst finne igjen teltet i mørket og tåka fant vi ut at det var bedre å vente til dagen etter. Teltet kom kjapt opp og primusen ble tent. Det meste var klissvått fra regnet som hadde stått på hele dagen.

Det ble en lang kveld med mye tungt sludd og vind som rev i teltet. Etter en pose mat sovnet vi begge to kl 16.00 og sov nesten uavbrutt til klokken var blitt 08.30 neste morgen. Soving er en ting vi er gode på. Våkna innimellom av at vinden slet og rista i teltet og at snø/sludd sklei av teltduken. På mårran ble det en ny pose mat før vi kom oss ut av teltet med superlette sekker og traska oppover med stegjern fra første steg. Etter nattens vær var nemlig alt blitt til is. Ut fra alle steiner sto det 30cm is rett ut vannrett, ganske stilig!

Det gikk ganske lett oppover og vi kom kjapt opp på platået mellom Store Smørstabbtind og Storbreatinden. Her knakk vi oppover ryggen og ting ble endelig litt spennende. Visuelt sett hadde vi fremdeles ikke mer enn 30 meter sikt grunnet tåke, men klarte å komme oss opp mot toppen. Etterhvert ble det brattere og morsom snøklyving mellom steinene. Turen var med ett verdt alt slitet med tunge sekker og regn dagen før. For ikke å snakke om den lange kjøreturen opp hit. Alt det var nå glemt. Nå var det oss og fjellet. Hele turen fra teltet og opp til toppen var en skikkelig koseetappe med passe bratt klyving i god snø. Fantastisk moro!

Ved et par tilfeller var vi langt ut til venstre på ryggen. Ved ett av de var vi ikke klar over det før vi var 3 meter fra skavvelkanten. Nils Hermann, som gikk først, utbrøt plutselig “Nei faen, er ikke det der skavvelkanten?!”, og peka på skrå fremover. Og sannelig, etter nøye mysing bort på noe som kunne se ut som et skille i det ensfargede hvite bildet vi hadde foran oss så vi et skille. Dette var kanten. Utfor denne er det hundre meter ned til Storbrean. Det var egentlig aldri noen fare, da vi aldri gikk på snø om ikke det var stein som vistes lenger ut, for å være sikker på at vi gikk på fast grunn.

Toppen ble nådd kl 12.30. dette må være en nydelig topp i godt vær. Vi så så godt som ingenting, men fortsatt temmelig gira begge to.

Omtrent hele turen fra teltet hadde vi vært kald på føttene. Nils Hermann hadde fortsatt ikke fått noe varme i tærne. Han mangla følelse i stortåa så vi tok en pause for å få tint opp litt. Dumt å la det gå så frostskadene begynner å komme.

Vi var nede igjen ved teltet klokken 14 og pakket sammen. På nedturen var vi så dumdristige å legge til ned et av de skikkelig bratte partiene ned mot Leirbrean med sitatet “hvor bratt kan det være da?!”. Det kan være dritbratt! Spesielt med de tunge sekkene og de isete snøfeltene. Vi krysset flere bratte isete snøfelt østover. Det så slakere ut der. Her måtte vi sparke 3-4 spark for å få plassert hvert eneste skritt og vi brukte uhorvelig lang tid. Brukte sikkert en halvtime på 40 meter traversering. Dette var det mest nervepirrende på hele turen. Vi kom også ned mye lenger øst enn ruta det var meningen vi skulle gå. Det ble en lang tur rundt breen i falmende lys. Mange særdeles spektakulære syn her; store isvegger, kanalsystemer og generelt sett et ugjestmildt og rått miljø.

Det ble etterhvert helt mørkt, og hodelykter måtte på i det vi begynte nedstigningen mot Krossbu. Vi kom oss fint ned til bilen ca kl 18.00, slitne og fornøyde. En 250grams burger med alt ble fortært i Lom før turen bar hjem.

Knalltur!

Siden videokamera ble brukt mer enn fotoapparatet denne gangen har vi redigert en video fra turen.

[martin.m]

Super rapport, takk skal du ha. Skal ta en titt på filmen deres senere i kveld.

Tror nok burgersjappa i Lom gjør en del penger på sånne som oss

[nilshermann]

Tusen takk!

Ja den gjør nok det! Synes det nesten er uforskamma av dama i disken å ikke være mer blid Kanskje hun og heller vil på tur enn å stå i frityren?

[Halvor B]

Meget bra turapport skrevet med innlevelse! Synd Dere gikk glipp av utsikten fra toppen som er utrolig flott i klarvær!! Godt at isen holdt da, grøss....

Skal også se på videoen senere ikveld.

Halvor B

[askogvoll]

Hu dama i disken har sjelden gitt et smil lørdag og søndags ettermiddager etter turer i Jotunheimen Ser ut som en spennende og flott tur til Store Smørstabbtinden, selv synes jeg at det er trivelig på tur i litt rufsete vær, og har fått et lite rykte med bakgrunn i det.. Alltid koselig å overnatte ved stengte fjellbommer..

Rart hvor godt man får til å sove i telt også når det ikke er så mye annet å foreta seg, har logget noen laange netter i telt som jeg aldri ville fått til hjemme.

Spennende lesning, regner med det kommer flere spennende rapporter i fremtiden

[nilshermann]

Selv om trivelig kanskje ikke er riktig valg av ord er jeg helt enig i at det er moro på tur i rufsete vær. Det behøver ikke være trivelig for å ha en bra tur. Jeg er litt enten eller: Helt strålende sol eller snø sideveis. Det er disse turene man har en tendens til å huske i ettertid også. Regn derimot kan jeg klare meg uten på telttur. Iallefall når tempen ligger å vipper mellom blått og rødt.

Jeg la til et kart som viser hvor vi gikk.