Kilimanjaro - snart en bar plass

[morten]

http://www.aftenposten.no/nyheter/miljo/article995858.ece

Noen som har vært der mer enn en gang og kan bekrefte den raske avsmeltingen som har skjedd de siste årene ????

[Gjest Anonymous]

Da jeg var der for fire år siden var det helt bart på toppen. Påstanden om at det for første gang ikke er snø på toppen er altså feil.

Jeg var også nede i selve krateret hvor det ligger en bre som heter Furtwangler. Den eksisterer fordi den ligger delvis i skyggen av kraterkanten. Vet ikke om den finnes fortsatt ?!

Ruta som jeg gikk (Arrow glacier) er oppkalt etter en diger bre som fantes en gang i tiden. Har sett et gammelt kart som viser at den var sammenhengende fra kraterkanten (5700 meter) ned til omtrent 4800 meter.

Da jeg gikk der var det bare rester igjen, knapt for snøfelter å regne. En av guidene hadde med isøks for å hugge trinn hvis det skulle være nødvendig, men det var det ikke.

Da breen forsvant ble det liggende en del løsmasse. Noe av den raste ut for noen år siden og tok rotta på Arrow Glacier hut på omtrent 4850 meter.

Mitt klare inntrykk etter å ha sett gamle bilder og sammenlignet med det jeg selv så er at diskusjonen om snøen på Kilimanjaro er i ferd med å forvinne eller ikke virker litt underlig. For 100 år siden var hele krateret dekket av en isbre og det hang isbreer ut over kanten på mange steder. Nå er nesten alt vekk. De få brerestene som fortsatt klamrer seg til ytterkantene bærer preg av tilbakegang og inne i krateret er det nesten isfritt. Det vil ikke overraske meg om mer enn 95 % av den gamle ismassen har forsvunnet (i volum).

Jeg har lest at da Kilimanjaro ble førstegangsbesteget var toppen dekket av 60 meter tykk is. Den offisielle høyden var 5963 meter. Kan noen bekrefte at det stemmer ?

[Gjest Anonymous]

Og det overstående innlegget var altså skrevet av meg.

uinlogget Panda

[Svein]

Det har vel ikke vært særlig tvil blant forskere de siste årene, at Kilimanjaro blir isfritt om få år. Det er jo en konsekvens av at klimaet der blir både varmere og tørrere.

[Alek]

Det haster med andre ord å komme seg dit for oss som ikke har vært der skal vi få oppleve is på Kilimanjaro

[Nils]

Triste greier! Fjellet blir ikke det samme uten den staselige iskappen på toppen.

Ser at det samme skjer med isbreene i Himalaya, og at det vil true vanntilførselen for millioner av mennesker:

http://www.aftenposten.no/nyheter/miljo/article993907.ece

[Svein]

Triste greier!

Kommer an på hvordan man ser det, for klimaendringer er ikke noe nytt. F.eks er fjord og fjell på vestlandet og i nord-norge formet som følge av klimaendringene. Hurrungane er slipt fram av isbreer, som mer eller mindre dekket fjellene tidligere. Akkurat nå skjer det en global oppvarming, men det vil garantert bli kaldere igjen og nye istider vil komme. Det viser historien. F.eks var jo Kilimanjaro isfritt også for 11.000 år siden. Altså er det sannsynlig at det vil komme is igjen også senere

[Nils]

Joda Svein, temperaturen har gått opp og ned på jorden og mye har endret seg både her og andre steder i verden i løpet av jordens historie. Og slik vil det fortsette. Det virker bare som om det går så fort nå, og hvor mye varmere skal det bli før det snur igjen?

[Svein]

Det spørs om dette er kortvarige svingninger eller mer langsiktige. Selv kortvarige kan vare lenge... målt i menneskelig levealder.

En liten avstikker:

I Norge for 6-8000 år siden var så godt som alle breer vekke i norge, også Jostedalsbreen, til tross for at hele landet var dekket med tjukk is "bare" noen få tusen år tidligere. Middeltemperaturen var på det varmeste bare ca 2 grader høyere enn den er i dag, og Hardangervidda var da dekket av skog. Litt å tenke på...

[Tom]

Ser at det samme skjer med isbreene i Himalaya, og at det vil true vanntilførselen for millioner av mennesker

Dert høres rart ut. Disse menneskene er vel ikke avhengige av at nedbøren kommer som snø? Så da er vel problemet at det kommer mindre nedbør, og ikke at det blir varmere.

[Fjellfanten]

Vel. Det er ikke nedbøren det her er snakk om. For det første: Smelter snøen i et unormalt høyt tempo vil oversvømmelse og høy vannstand bli katastrofalt for en del fjellandsbyer. I neste omgang blir vanntilførselen svekket på grunn av mindre snø og breer i fjellene, og dermed mindre tilsig. Dersom den globale oppvarmingen skjer i samme hastighet vil også permafrosten bli varmet opp. Dette kan igjen føre til at kilder og elver rett og slett forsvinner.

Krisemaksimering, muligens, men det er ledende autoriteter som tolker reelle tall. Noe finner forskerne ut av, heldigrisene som er stasjonert i de arktiske strøk.

Det er ikke noe særlig å tenke på dette her. Man må leve i nuet og nyte det vi har mens vi har det.

God Påske

[Tom]

Her er det noen logiske brister, vesle fjellfant.

For det første: Jeg har ingen tro på at en bre smelter så fort at det gir oversvømmelser.

For det annet: Det er nedbørsmengden som er avgjørende for hvor mye vann som kommer ned til befolkningen. Så lenge den kommer spiller det ingen rolle at det ikke ligger masse snø på en eller annen topp inni dalen. Regn er også vann, vet du. Det er rennende vann folk trenger, ikke breer.

Du må nå snart slutte å la deg hjernevaske av propagandaen til sosialister som søker grunner for å avgiftsbelegge alt mulig forbruk, og isteden bruke hodet til å lage dine egne tanker basert på fornuft.

[lph]

Smeltevann fra en bre kan i høyeste grad forårsake oversvømmelse, særlig når mengden brått overstiger kapasiteten til breens "etablerte" dreneringsveier. Vann som demmes opp av is er spesielt farlig, ref. jökulhlaupet fra Grimsvötn på Island for en del år tilbake, tilsvarende på Blåmannsisen og i Suphelledalen nylig.

Så lenge det regner jevnt og trutt har folk selvfølgelig drikkevann. Men i tørkeperioder med lite nedbør og høye temperaturer har det svært mye å si om det ligger en bre øverst på fjellet eller ei. Breer utgjør betydelige magasiner for drikkevann, men også for vannkraft. Drikkevann kan tross alt magasineres på annet vis, vannkraft produseres på stedet.

[Rune]

Smeltevann fra en bre kan i høyeste grad forårsake oversvømmelse, særlig når mengden brått overstiger kapasiteten til breens "etablerte" dreneringsveier.

Nei, dette har jeg ingen tro på ..... Breers smeltevann alene, vil aldri kunne forårsake slike oversvømmelser. Da måtte temperaturen isåfall komme opp i tropisklignende tilstander. Med dagens temperaturer går smelteprosessen for langsomt.

Så her er jeg enig med Tom!

__________________

Rune.

[pjacklam]

Breers smeltevann alene, vil aldri kunne forårsake slike oversvømmelser. Da måtte temperaturen isåfall komme opp i tropisklignende tilstander.

Er dette noe du vet eller er det bare noe du tror eller gjetter?

Peter

[lph]

Mekanismene bak jökulhlaup er lite kjent, men poenget er ihvertfall at store mengder oppsamlet smeltevann slutter å drenere på en kontrollert måte der det alltid har drenert, og istedet drenerer brått og ukontrollert. Dvs. flom, og disse kan bli veldig store.

Økt smelting behøver ikke gi oversvømmelse, men kan helt klart bidra til en slik hendelse. Ev. endringer i breen som nedsmelting av fronten eller ev isdemninger er vel så viktige faktorer som kan føre til jökulhlaup. "Problemet" med drenering fra bre er at vannet renner ikke der terrenget er lavest men der trykket er lavest. Det påvirkes av istykkelsen over og kan endres når ismassen endres.

Poenget mitt er ikke at økt smelting = oversvømmelse, men betydelig økt smelting gir ustabile forhold i hele breen som kan føre til flommer.

http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=2916

http://www.nve.no/FileArchive/83/sep01.pdf - temaartikkel Blåmannsisen

[Rune]

Poenget mitt er ikke at økt smelting = oversvømmelse, men betydelig økt smelting gir ustabile forhold i hele breen som kan føre til flommer.

Ja, det høres logisk ut!

Jeg er også enig i at betydelig økt smelting (eller nedsmelting over lengre tid som følge av klimaendringer), kan gi ustabile forhold i breen og derved føre til flomlignende tilstander, (som f.eks. når isdemninger gir etter eller smeltevann som er demmet opp av brearmer, finner andre dreneringsveier og skaper flomlignende tilstander).

Mitt poeng var imidl. at vanlig avsmelting i løpet av en sommer, ikke vil føre til slike tilstander som er nevnt over.

En slik oversvømmelse som du nevner (bl.a. linken du la ut) er resultatet av flere års avsmelting og noe som skjer plutselig! Dette er resultatet av en prosess som foregår over flere år.

Vanlig avsmelting gir betydelig mindre mengder vann. Hvis vannet derimot samles opp i store mengder, og på en eller annen måte fosser ut, vil det absolutt kunne skape flomlignende tilstander.

_______________

Rune.

[lph]

Jepp, da er vi enige. Jeg tok det igrunnen for gitt at vi ikke snakket om avsmeltingen fra en enkelt varm sommer, siden det var snakk om klimaendringer.