Pachnes 04.10.11. En god utnyttet dag til Kretas kronprins.

[Busken]

Jeg hadde fått innvilget en sær dagstur alene på årets sydentur og fikk et avbrekk i det sedvanlige sydenlivet i Chania. Jeg tok turen til Pachnes 2453 moh. Dette er Kretas nest høyeste topp og den høyeste i Lefka Ori som er et fjellområde vest på Kreta.

Leie-Peugeuten ble satt i gir ved Chania på nordkysten kl 4.15 om morgenen og jeg var ved Xiloskalo ca kl 5.30. Det var stupmørkt og jeg hadde god tid før jeg kunne begynne å gå. Xiloskalo er utgangspunktet for den mye besøkte Samara-ravinen som går ned til sørkysten og det er merkede ruter til flere topper herfra. Jeg hadde studert kartet og sett at det gikk en grusvei som tok av ca en km nord for parkeringsplassen og jeg håpet at 207`en kunne ta meg et stykke innover i retning Pachnes. Etter å ha kastet i meg et tredels dusin brødskiver, kjørte jeg innover den lille veien. De første ca 500 metrene var lite egnet for lave bybiler, men jeg klarte å lirke meg over det verste. Snart ble veien mye bedre, men etter ca 1,5 km var det er kort parti jeg ikke kom over og måtte parkere her. Jeg var nå på 1300 moh og det var fortsatt stupmørkt.

Kl 6.20 begynte himmelen å skifte farge fra svart til bli mørk blå og veien videre ble så vidt synlig uten lykt, så jeg begynte å gå oppover veien. Etter 45 minutter på denne "trollstigen" passerte jeg et pass på og turisthytten Kalerghi på ca 1600moh. Natt hadde raskt skiftet til dag, og en annen morgenfrisk geit danset over veien. Jeg fulgte ruten E4 som gikk langs veien og etter 1 t og 40 min tok stien av veien. Jeg hadde mistet noe høyde og steget litt igjen og var på ca 1530 moh nå. Med en høyere bil eller sykkel kunne jeg nok spart en time hit.

Stien videre var godt merket, men steinete og ikke særlig rask å gå. Etter ca 2,5 time kom jeg til et pass på ca 1760 moh og sola traff meg for første gang. Jeg la igjen en flaske med vann her og håpet at ingen rabagaster stjal den slik at jeg kunne meske meg på hjemturen uten å måtte bære en kilo ekstra hele dagen. Stien gikk videre og sneiet nesten toppvarden på Melidaou 2133 moh. Deretter bar det nedover til ca 1750 moh. Jeg passerte et par brønner hvor det gikk sauer og drakk oppsamlet fjellvann.

Ved Katsiveli tok stien av sørover fra E4 og merkingen ble noe dårligere. Tråkket var tydelig nok, så det var greit å finne veien bortsett fra akkurat i stikrysset. Jeg hadde allerede brukt fem timer og begynte å tvile på om jeg skulle rekke toppen og være tilbake til bilen før det ble mørkt. Stien videre i retning passet hvor den tar av mot toppen var fortsatt litt bustete og kilometrene gikk sakte. Etter hvert kom jeg til passet som jeg trodde var starten på oppgangen og konkluderte med at jeg ville rekke det. Men: ingen varde eller sti opp. Fanken!

Jeg leste kartet nøyere og så et det var enda et pass en kilometer lenger sør. Det er uvant å orientere etter kart med målestokk 1:100 000 og ekvidistanse 100 m. Heldigvis ble stien nå mye bedre og jeg spanderte på meg noen løpesteg i lette partier. Etter seks timer kunne jeg ta av mot toppen og stien videre var en drøm med fin men ikke løs grus. Det kom noen skyer inn fra sør og dette reddet nok væskebalanse den dagen. Til tross for at man er høyt til fjells, blir det mer enn varmt nok i solhellingene.

Toppen ble nådd ca kl 13 og jeg fikk en fin oversikt over månelandskapet rundt meg. Det er flere titalls 2k-topper i Lefka Ori og noen av disse kommer over 2400 moh. Jeg var glad for å nådd toppen og spanderte på meg et kvarters kvalitetstid på toppen.

På vei ned møtte jeg seks personer hvorav to barn rett før passet der man tar av mot toppen fra hovedstien. De hadde gått fra sør og det er en mye kortere rute. Veien på den siden strekker seg helt opp til 2000 moh og er nok mye raskere hvis den er farbar.
Jeg småløp der det var god sti på veien tilbake, men hjemturen ble drøy siden jeg måtte opp igjen mange høydemeter i flere etapper etter mange timer på tur. Totalt ble det 2415 høydemeter stigning på turen. Heldigvis stod vannflaska min der jeg forlot den mange timer tidligere. Jeg var tilbake ved bilen kl 19.40 og kl 19.45 var det igjen stupmørkt.

Takk til min forståelsesfulle kone for tillatelse til en egotripp på en ellers fin tur til Kreta.

[Dag G - Evje]

Kretas 2k-ere har lenge fristet.

Og nå trigget Busken det enda mer.

Lurer på om villcamping er tillatt der nede ??

[Nils]

Så det er sånn det ser ut der oppe...

Husker jeg vurderte den (og den høyeste på øya) da vi var på Kreta i 2000, men gikk heller lavest i terrenget, da det kun ble med Samariaravinen som utflukt den uka vi var der.