Kultivering av overbefolkede vann

[Borgar]

Hei,

Jeg anbefaler alle som er glad i å fiske stor fisk og også gjøre en innsats for å skape gode fiskevann. Men, hvordan gjør man det? Sikkert mange svar, men jeg har i løpet av de siste 2 årene fisket hardt med finmaskede garn i et vann, men føler jeg kjemper en håpløs kamp. Vannet er ikke større enn 2 fotballbaner, så det burde være overkommelig å begrense bestanden. Det er bare det at det å kultivere ved bruk av garnfiske er utrolig tidkrevende. Jeg har derfor gått over til bruk av ruse i gytebekken. Dette gir også mulighet til å slippe tilbake de individene man ønsker å beholde. Jeg bruker åleruser uten ledegarn og setter de slik at fisk på vei opp bekken svømmer inn i rusa. Jeg stenger resten av bekken med stein slik at all fisk går inn i rusa. Når man setter rusa slik unngår man også å få redskapen full av lau og andre ting som kommer drivende.

Dette har vært knallsuksess. Det tar 5 minutter å sette ut rusa og bare noen få strakser å tømme den. Jeg tømmer en gang i døgnet og da teller jeg som regel rundt 30 fisk i hver ruse. Nå har jeg holdt på med dette en stund og har virkelig troen på at jeg skal klare å øke snittvekten i vannet i løpet av noen år.

Er det noen andre som har erfaringer på dette området?

Jeg har funnet ei bok som heter Praktisk fiskestell av Bjørn Wegge. Den er utgått fra forlaget, men biblioteket skaffer den. Mye spennende metoder og gode råd!

[advance]

Er dette lov? Og er det best for naturen eller sportsfiskeren?

Just asking!

[Borgar]

Det er neppe til beste for fisken som blir sortert ut, for de ville nok helst svømt videre oppover i bekken. Så, sånn sett er det nok helst til det beste for sportsfiskeren. Men, men med tanke på livet i vannet over lang tid, så er jeg av den formening at fisk som får næring nok til å vokse seg god og rund har det bedre enn fisk som lever blir lang og tynn pga for stor kamp om matfatet.

Jeg eier selv vannet jeg kultiverer, så jeg bestemmer selv hva som er lov innenfor de rammene som gjelder. Saken stiller seg naturligvis ganske anderledes om man opererer på annen manns grunn. Å fiske med ruse er naturligvis ikke ulovlig, men mange plasser, feks på enkelte statsallmenninger, er ørreten fredet fra 15. september. Grunneieren eller grunneierlaget fastsetter selv når det er lov å fiske og ikke så lenge det ikke dreier seg om laks og sjøørret.

[knutis]

Å skape gode fiskevann kan innebære mye arbeid ja. Ulempen med fiske på gytebekken er vel at du ikke tar ut den ikke gytemodne fisken. Skal slikt arbeid monne er det bedre å fiske knallhardt i en kort periode, enn middels hardt over lengre periode. Målet er å få en del stor fisk som så kan spise småfisken slik at det ikke blir for mye av denne, da kan du få en god balanse i vannet. Problemet er da selvsagt at de store fiskene er attraktive å fiske etter og dermed har lett for å bli beskattet for hardt.

Om slikt er lovlig? Det kommer an på. Grunneiers tillatelse må du uansett ha. I tillegg kan det være forskrifter fra fylkesmannen som hindrer slikt fiske. Her i Akershus er det f.eks ikke lov til å sette garn nærmere bekkene enn 100m, samt fredning i bekker og os i gyteperioden. Denne forskriften er det imidlertid mulig å søke om disp fra blant annet for å drive kultivering.

Finnes det vann i området ditt med for lite fisk? Fisk tatt i ruse kan da være aktuell som settefisk. Husk å søke om tillatelse til å bruke den!

Hva som er best for naturen kan diskuteres. Smådyra i vannet vil i alle fall få det lettere med færre predatorer og de fiskene som er igjen vil slippe å sulte, men naturens gang er jo og en fin ting. For sportsfiskeren er større fisk definitivt bedre.

[Borgar]

Gytebekken er jo proppfull av gytemoden fisk! Om høsten, vel og merke. Det er jo for pokker derfor den kalles en gytebekk!!!

Problemet er at i overbefolkede vann hvor det er dårlig mattilgang blir ørreten kjønnsmoden mye tidligere enn i vann med en sunn fisketetthet. På denne måten får man en ond sirkel. Når først fisken har blitt gytemoden, vokser den mye senere og mindre enn hva den normalt kan gjøre i løpet av et leveår.

I rusa mi fanger jeg store mengder fisk som er 15-20 cm lange og stufulle av moden rogn og melke. Dette er definitivt et tegn på dårlige levevilkår.

[SuperTed]

Hmm..

Personlig tror jeg at metodene for kultivering gjør like mye skade som gang. Det er flere faktorer som kan spille inn.

1. Har det vært noen dårlige insekt år?

2. Balansegangen i fiske av storfisk vs. småfisk. Hvor mange storfisk skal du ta ut per småfisk.

Vannet er som alt annet i naturen underlagt Darwin. Den mest effektive og kloke fisken vokser seg større mens andre vokser lite. De små fiskene og evt. yngel blir deretter mat for den effektive storfisken. Verden er ikke slik at alle fisk får lik mengde med mat og trenger lik mengde med mat hele tiden.

Dersom du ikke rører vannet så vil naturen dermed balansere vannet selv tror nå jeg. Det er derfor du finner storfisk i vann som få personer har adgang til. Dette er nærmest uavhengig av gode/dårlige insekt år evt. varm/kald sommer - overbefolket vann eksisterer nesten ikke ut i villmarka. I så tilfelle er det overbefolket av storfisk

Det er to spørsmål som kommer ut av dette.

1. Kan du la vannet ligge urørt i noen år også deretter nyte godene?

2. Dersom du lar vannet ligge urørt i la oss si (2 år), får du mer kilo fisk i snitt per år 3. året enn hva du hadde tatt ut ved kultivering alle 3 årene?

Fiskegleden blir uansett større med stor fisk av og til enn mange små fisk hele tiden. Enten du gjør dette ved kultivering eller ved å la vannet ligge urørt. Personlig tror jeg metoden din fort kan være mer arbeid enn nytten du får utav det.

Problemet med teorien rundt "kultivering av vann" er dermed at du må holde noen faktorer like. Som f.eks. at det er like mye insekt hvert år. Dette er ikke tilfellet og derfor er det nærmest umulig å si om denne kultiverings metoden faktisk er bevist som effektiv.

Det siste du må ta med i vurderingen er hvilken fisk som er i vannet, hvilken fisk som vil trives i vannet og om denne fisken kan ødelegge vannet på lengre sikt. Mye av svaret her ligger i størrelsen på vannet og beliggenheten.

I bunn og grunn vil naturen og Darwin tilsi at "problemet med vannet ditt" har kommet pga. overfiske generelt.

My two pennies, åpen for diskusjon - håper det er til hjelp.

------------------- PS. ---------------------

Kan du (eller noen andre) bidra med et svar på det under så tror jeg du har et bra case som mange vil dra nytte av.

Skal du ha et så godt svar som mulig på perfekt kultivering så kan du beregne hvor mange gram insekt/dyr/mark etc. som faller per kvm vann i løpet av la oss si 10 år snitt for å jevne ut varme/kalde år.

- Flyvende insekter blir per kvm.

- Annet småknask blir for lengde i meter av mark rundt vannet (ikke fjellside).

- Elv og bekker som renner inn blir egentlig en ren bonus. Denne er for vanskelig til å ta med i beregningen og kan brukes som sikkerhetsmargin.

Dette ville gi oss alle en pekepinn (og en grensekurve) på hvor mange fisk et vann på den størrelsen kan takle. Avhengig av størrelse og konsum behovet til en fiske artene i vannet.

Deretter trenger du en metode som kan brukes til å estimere antall fisk i et vann. En slik metode tror jeg allerede eksisterer.

Absolutt et bra papir for en student eller forsker å ta tak i

[Jan Inge b]

det er bra du kultiverer. Skal nok mye til for at naturen ordner opp selv. Jeg ville nok ha fiska gytefisk i 2-3 år samtidig garna veldig hardt med små masker. når det avsluttes ville jeg enten ha begrensa gytemuligheten ved å bygge et vandringshindring i bekken, eller fortsatt å ta ut litt småfisk hvert år for å oprettholde balansen. For at kultivering skal være effektivt må du ta ut mesteparten av bestanden sikkert 80-90%

[knutis]

Poenget mitt med fiske på gytebekken er at det da blir en relativt stor del av bestanden som ikke beskattes. Gytebekk + finmaska garn kan nok funke bra. Som det skrives ovenfor her må du nok regne med å ta ut en stor del av bestanden før det virkelig monner. En viss anelse kan du få ved å se på hvor mange fisk du får per garnnatt. Når det tallet blir vesentlig redusert vet du at du er på rett vei. Fisker du "hardt" i noen år uten at fangsten går vesentlig ned fisker du ikke hardt nok!

Et problem i et slikt vann er at mengden næringsdyr er hardt nedbeita. For at disse skal kunne ta seg opp må du dermed ned på en fiskebestand som er mindre enn det vannet i utgangspunktet kan produsere.

Hva vannet kan produsere varierer veldig fra vann til vann. Det er stor forskjell på et grunt næringsrikt fjellvann med masse marflo og et næringsfattig myrtjern med dårlig vannkvalitet. Enkelte vann kan både ha relativt mye fisk som samtidig har god kvalitet, andre vann vil ikke kunne produsere tilsvarende kvalitet nesten uansett hvor tynn fiskebestanden er.

Det som skrives ovenfor her om at overbefolka vann nesten ikke eksisterer i villmarka stemmer ikke. Vanna som ikke fiskes i vil få en slags balanse, men hvordan fiskebestanden da er varierer veldig fra vann til vann. Noen vil ha en tynn bestand stor fisk, andre og i mange områder vel så mange vann vil ha mye små fisk. De fleste ender vel på en mellomting. Bestanden i vann hvor fisketrykker er så lavt at det ikke har noen særlig betydning vil også variere fra år til år. Spesielt gjelder dette høyfjellsvann hvor gytesuksess er den begrensende faktoren. Her kan gunstige forhold et år faktisk gjøre at at vann med passe bestand av stor fisk noen år etterpå har mager fisk. Hardangervidda har mange eksempler på det etter hvert som 97 årgangen av fisk vokste opp og etterhvert dominerte en del vann totalt. Andre vann med en i utgangspunktet meget tynn bestand fikk derimot en passe bestand av fin feit fisk.

[Vidvandre73]

Dersom du ikke rører vannet så vil naturen dermed balansere vannet selv tror nå jeg. Det er derfor du finner storfisk i vann som få personer har adgang til. Dette er nærmest uavhengig av gode/dårlige insekt år evt. varm/kald sommer - overbefolket vann eksisterer nesten ikke ut i villmarka. I så tilfelle er det overbefolket av storfisk

quote]

Er du seriøs her?

Har du belegg for det du skriver?

Jeg er helt av en annen oppfatning, i alle fall i store deler av Sunnmørsfjella. Overbefolkede vann med skrinn og elendig fisk er det gjengse, men innimellom ligger det noen bedre vann der noen følgende vilkår er til stede:

1: Lite overfiske på store individ

2: Begrensede gytemuligheter

3: Næringsrik (kalk) grunn

4: Godt kultiveringsarbeid der småfisk blir begrenset

5: Stingsild eller krepsdyr i bunnfaunaen

[REJOHN]

Dersom du ikke rører vannet så vil naturen dermed balansere vannet selv tror nå jeg. Det er derfor du finner storfisk i vann som få personer har adgang til. Dette er nærmest uavhengig av gode/dårlige insekt år evt. varm/kald sommer - overbefolket vann eksisterer nesten ikke ut i villmarka. I så tilfelle er det overbefolket av storfisk

Dette stemmer ikke med det jeg har lest, og heller ikke med det jeg har sett ute i naturen.

Overbefolkede vann må fiskes ned for å få fram storfisken.

[Borgar]

Spennende at vi har fått igang en diskusjon rundt dette temaet! Som sportsfisker så har jeg med stor frustrasjon sett at mange potensielt gode vann i hjemtraktene har blitt tusenbrødrevann i løpet av de siste ti årene. Men, som sportsfisker finner jeg nå en voldsom glede og spenning i å prøve å snu denne trenden. Det er en hard kamp, men det er slettes ikke helt umulig.

Super Ted, lykke til med å telle innsekter som faller i vannet og beregne mattilgang utifra det Dette temaet må ikke teoretiseres for ihjel. Det er kort og godt kun snakk om at det må fiskes nok og på riktig del av bestanden. Selvsagt kan ikke alle vann fostre monsterørreter, men gitt at mattilgangen er normalt god, så kan nok de fleste vann fostre fin sportsfisk og matfisk.

Hvis det er nok mat til å 5 000 ørreter på 20 cm, så skulle man jo tro at om 1/5 av denne fisken fikk ha dette matfatet for seg selv, så ville det gjøre noe med veksten?

Noen her påstår at om vannet får være i fred, så finner vannet sin egen balanse. Ja, på sett og vis gjør det nok det. Men jeg har ingen som helst tro på at et tusenbrødrevann kan redde seg selv i form av at storfisken vil komme tilbake. Som jeg har skrevet tidligere, så gyter ørreten mye tidligere om mattilgangen er dårlig, og på den måten får man det gående: Lite mat -> fisken formerer seg raskere -> enda mindre mat på hver enkelt fisk.

Jeg bor på Sørlandet og her var vi hardt rammet av den sure nedbøren. Dette førte til at det var snarerer regelen enn unntaket at vannene var fisketomme. Dette tror jeg gjorde noe med oss sørlendinger. For etterhvert som vi begynte å kalke og sette ut fisk, så kom det også levedyktige bestander tilbake. Men med fisketomme vann friskt i minne har det blitt fisket for lite. Man har nesten nærmest blitt uglesett om man forteller naboen at man har tenkt å sette garn eller bruke annen effektiv mataukredskap, og dette, sammen med at det gikk altfor lang tid før man skjønte at ørreten som var blitt satt ut forlengst klarte å formere seg på egenhånd, har gjort at vannene har blitt overfylt.

[REJOHN]

Jeg bor på Sørlandet og her var vi hardt rammet av den sure nedbøren. Dette førte til at det var snarerer regelen enn unntaket at vannene var fisketomme. Dette tror jeg gjorde noe med oss sørlendinger. For etterhvert som vi begynte å kalke og sette ut fisk, så kom det også levedyktige bestander tilbake. Men med fisketomme vann friskt i minne har det blitt fisket for lite. Man har nesten nærmest blitt uglesett om man forteller naboen at man har tenkt å sette garn eller bruke annen effektiv mataukredskap, og dette, sammen med at det gikk altfor lang tid før man skjønte at ørreten som var blitt satt ut forlengst klarte å formere seg på egenhånd, har gjort at vannene har blitt overfylt.

Dette tror jeg også gjelder lenger vest. Mange fiskevann var nærmest tomme, og er i løpet av svært få år blitt "overbefolket".

I tillegg ble det også enkelte plasser satt ut kanadisk bekkerøye, som ikke skulle formere seg. Men det gjør den.

Det blir påstått at øretten vil ta over etterhvert. Den som lever får se

[Borgar]

Den første fisken som ble satt ut etter at kalkingen var satt igang var ofte kanadisk bekkerøye her også. Grunnen til dette var at den angivelig skulle tåle surt vann bedre enn f.eks ørreten gjør. Den trivdes godt og vokste seg diger. Tidlig på 90-tallet var det ikke uvanlig å få feit bekkerøye oppmot kiloen, og selv dro jeg flere eksemplarer på 1,5. Men, som du sier, Rejohn, så tar normalt ørreten over når ph-en tillater det, og det skjedde også her. Nå er den så og si helt forsvunnet. Rare greier.

Dersom bekkerøya fremdeles har overtaket i vann med ørret, er jeg fristet til å tenke at dette kan ha sammenheng med at gytevilkårene ikke er gode nok for ørreten.

[SuperTed]

Absolutt seriøs. Jeg har mer belegg for det jeg skriver enn hva du har å komme med der forklaringen din er at du er av "en annen oppfatning". I bunn og grunn er "din andre oppfatning" basert på at du bare fisker i vann der andre folk fisker. Som f.eks. i grunn nr 1. du skriver.

Fakta er at om du drar langt til pokkerivold inn i villmarka, enten det er nordnorge, finland, nordsverige, canada, nord i russland eller alaska så finner du vann med nesten utelukkende stor fisk. Til tross for at dette er meget kalde vinterområder så har de fleste vann og elver en sunn balanse av meget stor fisk.

Hvorfor tror du det er slik? Pga. næringsrik grunn, krepsdyr/stingsild i bunnfaunaen og begrensede gytemuligheter?

Det kan du vel alvorlig talt ikke mene. Det er av den enkle grunn at fisken i vannet får ligge mest mulig urørt fra alt som lever over vannet. Mao. lar du et vann ligge urørt så vil det balansere seg igjen. Mulig dette vil ta lenger tid enn perfekt kultivering, men bommer du med kultiveringen så vil det nok ta lenger tid.

Men det er også andre ting du må tenke på. Kapper du ned store deler av skogen rundt vannet så vil du absolutt ikke få like store fisk i vannet. Dette er nok litt av grunnen til at summøre ikke har noe særlig storfisk i ferskvann. Store deler av sunnmøre består jo av snaufjell.

Høyde, våtmark, klima, skog, jordsmonn (kalk). Alle disse faktorene er med på å bestemme hvor stor fisk vannene naturlig vil produsere.

[knutis]

I de områdene finner du vann med stor fisk. Og vann med småfisk. Du motsier egentlig deg selv opptil flere ganger her. Ødemark med snaufjell har altså ikke storfisk? Jamfør din forklaring på lite storfisk på sunnmøre. Og har alle villmarksområder gunstige faktorer? Ikke så vidt jeg vet.

Men en sammenheng er du inne på. Kalde områder er ofte marginale med tanke på gytemuligheter, dermed finnes det naturlige grunner til at vanna ikke er overbefolka av småfisk, det rekrutteres vanligvis rett og slett for få fisk til at det skal bli overbefolka.

Og det er lett å rasere en bestand av storfisk gjennom uvettig fiske, så fiske kan medføre nærmest kun småfisk i vann med potensiale for storfisk.

Fiskevann er ofte ikke statiske, men dynamiske. Et fiskevann i det du betegner som balanse kan ha en fiskebestand med ganske annerledes sammensetning 10 år senere uten at noen har fiska der. Dette gjelder spesielt i marginale områder og små vann. Et stort system med flere arter vil ofte være mer stabile og endringer vil ta lang tid.

[Jan Inge b]

i et slikt vann som borgar kultiverer vil nok alltid være fullt av tusenbrødre uten kultivering, av den enkle grunn at det aldri blir nok næring til at mange nok fisk vokser seg så store at de blir kannibaler. Og det må store kannibaler til for å holde den store rekruterringen i sjakk. Kan ikke sammenligne et lavlandsvann der rekruteringen er så og si konstant hvert år, med høyfjellsvann der rekruteringen avhenger mer av vær/kulde osv og dermed er veldig ustabil år for år.

[Gjest Srx (Ron)]

Ett fjellvann som blir liggede i fred trenger ikke å bli perfekt. Er mange faktorer som spiller inn, matforhold, bunnforhold, temperatur, bendelorm, fugler.

Er enig og uenig med flere hær.

Røya har en tendens til å bli dvergrøye om de er for mange og det ikke er større rovfisk som tar unna.

Når røye på 100-250gram er voksne og gytemodne og blir det vi kaller dvergrøye så blir det vanskelig.

Disse blir ikke større omså om du puttet dem i en bolle med marflo.

Avkom kan bli normale men er avhengig av mattilgangen.

Dette er ofte en vond sirkel, har du først fått dvergrøye er det kunn hårdt fiske som hjelper.

Kan også hjelpe og åpne opp i elveos slik at mere fisk kan vandre ned.

Jeg har vært på mange fjellvann som det ikke fiskes i, enten fordi fisken er småvokst eller med dårlig matforhold eller fordi det er så langt inn at det er de færreste som ferdes der. At alle vann som er urørt er perfekte.....er ett merkelig argument/påfunn.

Hadde det bare vært slik.

At ørretvann blir tusenbrødrevann er en sjeldenhet, i hvertfall her hos oss i Nord.

Ørreten klarer ikke å gyte så mye at det blir fare for det. Men en kan finne vann med slanke storhodede devler som ikke er matfiske for noen.

Er ingen problemer å kultivere vann, for de som er interresert er kansje den beste blekka Ottar nr. 5

http://www2.uit.no/ikbViewer/page/ansatte/organisasjon/artikkel?p_menu=42435&p_lang=2&p_document_id=91804&p_dimension_id=88178

Kansje den finnes på ditt bibliotek.

Takvannet var totalt ødelagt, med dvergrøye, bendelorm og cyster. Nå er takvannet ett vann i kanonform.

Fisken er i perfekt kondisjon, du får den ikke bedre både ørret og røye i 2-3 kilosklassen er "vanlig".

Jeg har selv fisket der, ute å få de helt store fiskene. Men det er flott fisk.

[Vidvandre73]

[MH]

Det kan du vel alvorlig talt ikke mene. Det er av den enkle grunn at fisken i vannet får ligge mest mulig urørt fra alt som lever over vannet. Mao. lar du et vann ligge urørt så vil det balansere seg igjen. Mulig dette vil ta lenger tid enn perfekt kultivering, men bommer du med kultiveringen så vil det nok ta lenger tid.

Det er nå vel ikke så enkelt at et vann vil finne en perfekt balanse med stor fisk bare det ligger urørt. Litt grunnleggende teori sier jo at en av mulighetene er at populasjonen rett og slett bare stabiliserer seg på det omtrentlige antallet individer som vannet kan klare å inneha. Med mange om matfatet skulle en tro at det ville gi dårlig kondisjon på fisken. Hvordan det hele utvikler seg kommer ann på veldig mange faktorer. Ikke slik at det ikke kan utvikle seg til stor fisk i urørte vann men å si at alle urørte vann kommer til å utvikle seg til sportsfiskerens drøm er nok ikke helt i tråd med virkeligheten.

[SuperTed]

[knutis]

Et vann som har hatt stor fisk må nødvendigvis ha forhold som gir det et potensiale. Det kan dermed sannsynligvis kunne få stor fisk igjen hvis forholda ikke er endret. Og ofte kan forekomst av høykvalitetsørretmat som f.eks. marflo og skjoldkreps ha en dobbel gunstig effekt. Bra mat gir god veskt og fisk i kannibalstørrelse. Dermed fisk som spiser småfisk og begrenser rekrutteringen. Balanse er imidlertid et dårlig begrep for mange vann ettersom dette høres statisk ut. Stor fisk spiser ganske riktig små fisk. Med gode gytemuligheter vil imidlertid rekrutteringen av ørret mange steder være så stor at den voksne fisken ikke klarer å begrense rekrutteringen nok. Litt typisk for vestlandet med mange bekker små. Den "naturlige balansen" i et slikt vann vil dermed bli en tett bestand av småvokst fisk, ofte med en og annen sjelden kannibal i tillegg.

Andre steder kan den voksne fisken ta så godt for seg av småfisken at nesten ingen vokser opp. Rekrutteringen blir da svært begrenset og i praksis nesten fraværende. Dette helt til det naturlige frafallet blir så stort at småfisken klarer seg. Da kan du få noen gode årsklasser som vokser opp inntil det blir så mye stor fisk at rekrutteringen stopper opp igjen. Resultatet blir et vann som periodevis har stor fisk og periodevis mindre fisk. Tusenbrødrebestander av abbor har ofte en lignende syklus hvor nesten all fisk i vannet er fra samme årsklasse, men da snakker vi småfisk.

I marginale områder kan ørretvann variere etter hvor vellykket gytinga er. Mange dårlige gyteår etter hverandre kan gi en tynn bestand av diger fisk. Men kommer det så et par gode år på rappen kan storfiskvannet brått være forandret til vann med medium fisk i middels kondisjon.

Vann med begrensede, men sikre gyteforhold og i tillegg gode næringsforhold er de hvor sannsynligheten er størst for en slags naturlig balanse med fisk i alle størrelser.

Flere fiskearter i et vann gir selvsagt mer komplekse forhold. Dårlige år for ørret kan f.eks. Redusere predasjon på røye med påfølgende overbefolkning av røye.

Anbefalt litteratur:

Generellt om ferskvannsfisk: Borgstrøm , fisk i ferskvann.

Om ørret: Bøkene til Qvenild: F.eks. Ørret og Hardangervidda.

Ørretboka av Sømme(?) er også en klassiker.

[josteink]

Flott at du tek eit tak og prøver å kultivera , stå på!!!

Alle vil ha stor fisk men ingen gjer noko for det desverre. Eg har drive mykje med kultivering i ulik form, så håpar ta eg kan bidra med noko. Er det reint aurevatn du fiskar i?? Små aurevatn der du har noko kontroll på gytebekken er fullt mogleg å få eit godt resultat i løpet av få år. Som det er sagt over, dersom du kultiverar i tre år og du ikkje ser resultat så tek du ikkje ut nok. Kultivering av aurevatn er ingen hokus pokus, det er berre å ta ut nok.

Det kan vera ei utfordring å veta kor mykje ein skal ta ut men ein tommelfingerregel er ein årleg produksjon på 3 kg fisk pr haa. Eg har eit lite vatn som eg byrja å fiske ut for 2 somrar siden og eg tek ut det dobbelte, skal bli interessant å sjå neste sommer. I utgangspunktet så bør ein ta ut ein god del meir siden tettheten vil ligge godt over dette når bestanden ligg på bæreevnen (som er den normale for balanse/harmoni...meir om dette under). Ein ting du bør vera obs på er at du vet rusefiske etter gytefisk er at du driv eit sterkt selektivt uttak på nokre størrelsesklassar. I vatn med stor tetthet er noko ikkej dette noko problem til å begynne med men du bør vera obs på at etter nokre år vil då kanskje største delen av bestanden bestå av ung og liten fisk. Det er utført ulike studier på dette som viser at ved å ta ut mykje små fisk (altså ikkje kjønnsmoden) får ein raskare resultat i høvet til auke i kvalitet. Men det varierar litt frå prosjekt til prosjekt. Men eg trur at det viktigaste for å få resultat no er å ta ut ein god del fisk, så får du sjå etter 3 sesonger kva resultatet er.

Hald oss oppdatert, til motivasjon til oss andre

[josteink]

Til superted

Du etterlyser litt meir bakgrunn for å sei kva som er naturleg populasjonsdynamikk i eit fiskevatn. Spørsmålet er vel egentlig; kva regulerar ein populasjon. Likevekten i ein populasjon uavhengig om det er aure eller hjortedyr erfor ein stor del bestemt av næringstilgang. Det er viktig å poengtera at ein predator i liten grad regulerar ein populasjon av byttedyr. Dette er ein stor diskusjon som det er skriven tusenvis av artiklar om innen økologi og er kalla henhaldsvis bottomup (styrt nerifrå) eller top-down (styrt ovenifrå). Problemet for ein predator er at når det er så effektiv at den regulerar ein bestand så vil den undergrave sitt eige næringsgrunnlag og dermed regulera sin eigen bestandstr. Når det i eit aurevatn i tillegg er lav tetthet byttedyr og dei for ein stor del er knytt til gruntområde/strandareal som gjer dei vanskelege å jakte på så må det vera stor tetthet pr kannibal. Dei mest grovvokste aurestammenen vi har i noreg er knytt til vassdrag med pelagiske fiskearter, så som krøkle o.l., som opptrer i store tetthetar pelagisk.

Ok, dette var litt offtopic. I ein populasjon der næringsgrunnlaget er regulerande for tettheten vil ein naturleg likevekt ligge rett under bæreevnen (dvs maks størrelse av populasjonen ut frå mattilgong). Dette vil sei at kvart individ ligg på sultegrensa. Når tettheten går over bæreevnen så vil ein del av populasjonen døy og tettheten synk. Enkelt og greit. Så kvifor ligg ikkje naturleg tetthet/balanse på halvparten av bæreevnen, der kvar fisk eller hjort har masse mat og kan eta seg stor og sterk. Grunnen er at naturleg utval og seleksjon ikkje fungerar på populasjonsnivå men på individnivå, dvs at kvar enkelt fisk drit oppi kva som er bra for heile populasjonen berre den får gytt. Dersom ein fisk berre gyt 100 rogn, som ville vera lik dødsraten i eit vatn, så vil ein fisk som gyt 1000 rogn ha mykje større reproduktiv suksess. Seleksjonen vil såleis favorisera mest mogleg rogn, mest mogleg reproduksjon. Men vil ikkje stor fisk ha større fitness og større gytesuksess?? Jo men då må ein fisk hoppe over 2 år med gyting medan den vesle naboen på 50 gr gyte på i bekken, så det er kanskje ikkje så gunstig alikevel.....

Men det er jo ein god del vatn der næringstilgang ikkje regulerar bestanden. Dette er vatn der andre miljøfaktorar styrer. Til dømes så er det mykje stor og fin fisk på hardangervidda. Dette er mellom anna fordi at det er svært lav vasstemp her, og det kan gå fleire år mellom kvar vellukka gyting, og sjølv då er reproduktive suksessen låg. I tillegg vil låg vasstemperatur gjer at fisken vert gytemoden seinare. Medan fisken i eit standard vestlandsvatn vert gytemoden når den kanskje er 3 år og 75 gr, vil ein aure i bjornesfjorden vera 4-5 år og 500 gr.

Eg har fatta meg litt i korthet her og det er masse om og men og unntak frå regel her, berre for å ha sagt det. Poenget mitt er iallefall at den naturlege balansen varierar ut frå miljøtilhøve men vatn med berre småfisk er ikkje i ubalanse, og desse kan ligg i 100 år utan at tettheten endrar seg. I tillegg så er det viktig å sei at dersom du vil få fleire store fiskar så slepp uti den store fisken att, dersom du vil fiske på 2 hg fisk så kakk storfisken i hovudet men stor fisk har så godt som ingen regulerande effekt på ein bestand (i eit reint aurevatn).

[Vidvandre73]

Takk for godt innlegg.

[SuperTed]

Anbefalt litteratur:

Generellt om ferskvannsfisk: Borgstrøm , fisk i ferskvann.

Om ørret: Bøkene til Qvenild: F.eks. Ørret og Hardangervidda.

Ørretboka av Sømme(?) er også en klassiker.

Har samme synet som deg knutis. Skal ta en titt på bøkene om jeg finner noen av dem på deichmanske.

Ang. det innlegget som sammenlignet fisk med hjortedyr eller hva det nå var. Er forøvrig enig i at EN predator ikke gjør noen innhugg i en en populasjon, men viktig å huske på at alle i populasjonen er predatoriske av natur. Så lenge fisken er rask nok, stor nok eller smart nok til å fange og fordøye byttet.

Ellers, ja, enig.. mye bestemt av mattilgangen i vannet/ovenpå vannet (med fare for å gjenta meg selv). Temperaturen i vannet er selvfølgelig også viktig for den naturlige utviklingen av fisk i vannet, godt poeng!

Tror TS har fått mye god informasjon her, hadde vært moro å få litt tilbakemelding på kultiveringen din neste par år Borgern