Er soloturer farligere enn “gruppetrygghet”

[Kristian123]

HNGFHG!

[+ost]

HNGFHG!

Hva Nilsen Gjorde Fikk Han Gress???

Hva betyr HNGFHG? (Beklager OT)

[Kristian123]

Se for deg at jeg prøver å komme frem til noe som er ganske opplagt, og egentlig unødvendig å konstatere.

HNGFHG står for gammel sibirskrussisk-gresk uttrykk om oppgitthet.

[ingebrigt_bj]

Personlig drar jeg gjerne på tur både alene og sammen med andre. Begge deler har helt klart sine fordeler og ulemper, men siden jeg føler meg i det akademiske hjørnet i kveld tenkte jeg jeg skulle skrive om hvordan jeg mener det påvirker sikkerheten.

Hvor god sikkerheten er kommer an på eksponering for risiko. Risiko kan defineres ved regnestykket:

Risiko = sannsynlighet x konsekvens

Altså den risiko du utsetter deg for, er sannsynligheten for at noe skjer ganger konsekvensen det får om det skjer. Dvs. at vi må se på gruppens (les turkameratens) påvirkning på sannsynligheten for og konsekvensen av en ulykke.

Sannsynligheten for at noe skjer om man er flere er helt klart større. For det første fordi den ene kan skade den andre. Men også fordi det blir to som kan skade seg. Det er helt opplagt. Men det er også bevist at mennesker i en gruppe har større risikovillighet og at ansvar «pulveriseres» (se Sosialpsykologi, av Teigen K.H. s 537). Altså jo flere det er i en gruppe jo større risiko er de villige til å ta, og jo mindre ansvar tar de (hver enkelt).

For å ta et eksempel: En person går inn i et område der det er fare for snøskred. Han vurderer hele tiden faren og er oppmerksom på alle tegn om rasfare. Siden har går alene vet han at ingen kan redde han om han blir tatt av skred. Han har lite erfaring og er litt usikker. Derfor velger han å være på den sikre siden, og tar ingen sjanser.

Neste gang går han sammen med to kompiser. Siden han har gått mye langrenn er han ganske sprek, og uten at han merker det sliter sistemann med å holde følge. Han prater stadig med andremann og er derfor lite oppmerksom på omgivelsene. Han vet at bakerste mann har mye erfaring, og stoler på at han sier ifra om det skulle være uforsvarlig å gå der. Dessuten har de skredsøkere så de kan finne hverandre om en blir tatt.

Bakerstemann strever for å holde følge med resten. Han tar det for gitt at han som går først velger en sikker rute. Det er jo en selvfølge. Oppmerksomheten hans er rettet mot skituppene, og tankene er et helt annet sted.

Der er kanskje opplagt, men det er for gjort å ende opp med at tre som hver for seg ikke ville utsatt seg for en fare ender opp med å utsette seg for den når de er sammen. Det er det litt greit å være bevisst på synes jeg, så du kan være den som løfter blikket og tar ansvar den gangen resten av gruppa ikke gjør det.

Konsekvensen om noe skulle skje derimot vil være mye mindre om man er sammen med noen. Er du på tur alene og ved sykdom eller skade blir bevisstløs er det jo bare å krysse fingrene for at Røde Kors eller Sea King’en finner deg i tide. Men skader du deg skikkelig i vinterfjellet vil du stort sett være avhengig av å få satt opp et telt eller noe, selv mens du venter på hjelp.

Et beinbrudd, en kraftig blødning, akutt sykdom, matforgiftning eller gå gjennom isen. Det er mange ting som kan slå deg såpass ut at du ikke er i stand til å gjøre de tiltakene som trengs. I tillegg vil de gjøre kroppen mye mer utsatt for hypotermi, som er en av de største farene i fjellet i Norge. Jeg tror mange undervurderer hvor mye en turkompis kan gjøre om uhellet først er ute. Det kan det være greit å ha noen som passer litt på deg. I vinterfjellet er det fint å ha noen som ser etter frostskader i ansiktet i pausene, spør om du har drukket nok vann (som ofte er lite fristende på vintertur) og som kan sjekke om topplokket på sekken er åpent. Dessuten føles det mye tryggere å ha noen der om været snur, vidda blir stor og du veldig, veldig liten. Det er nok mange som har gått mye i fjellet som ennå ikke har opplevd hvor dårlig været kan bli på fjellet (inkl. undertegnede).

En nødpeilesender kan redde liv, men den kan også øke risikovilligheten på samme måte som skredsøkere i starten (og fortsatt?) gjorde at flere ble tatt av skred fordi de tok større sjanser. Det er ikke uten grunn at Røde Kors m.fl. oppfordrer folk som ferdes i fjellet til å lære seg førstehjelp. Ofte vil den profesjonelle hjelpen komme for sent, eller ikke kunne komme i det hele tatt pga. vær-/føreforhold eller andre oppdrag (redningshelikopter).

Hvis jeg skulle sette opp et enkelt regnestykke på den generelle risikoen ved å ferdes i fjellet med sannsynlighet og konsekvens på en skala fra en til ti ville det bli slik:

Sannsynlighet x Konsekvens = Risiko

Alene 3 x 8 = 24

Alene m/nødpeilesender 3 (4?) x 6 = 18

Sammen (2-3)* 4 x 4 = 16

*sjansen for at du skader deg

Altså er sannsynligheten for ulykke litt større om man er flere sammen, men siden konsekvensen er mye lavere er den totale risikoen også lavere.

Enig?

[TurNisse]

Sannsynlighet x Konsekvens = Risiko

Alene 3 x 8 = 24

Alene m/nødpeilesender 3 (4?) x 6 = 18

Sammen (2-3)* 4 x K 4 = 16

*sjansen for at du skader deg

Altså er sannsynligheten for ulykke litt større om man er flere sammen, men siden konsekvensen er mye lavere er den totale risikoen også lavere.

Enig?

Nå er jeg milevis fra noen akademiker, men enkel formel selv jeg skjønner...

Om man tar utgangspunkt i Alene som malen (vet ikke hvordan skalaen din fungerer)

Alene = 3 x 8 = 24

Alene med peiler = 3 x 5 = 15

(om man er ansvaret bevist og har med peiler, så er man også svært bevist på sin egen sikkerhet, kan kanskje si man tar større sjanser da også, men jeg mener det viser en stor bevisthet på egen risiko/sikkerhet)

Sammen 3 stk = 4 (5?) x K? 3 = 12

( i gruppe så blir konsekvensen svært liten mener jeg, men da teller jeg ikke å avbryte turen som en konsekvens, om avbrutt tur skal inn i konsekvensen så må konsekvens opp på 8.. )

Gruppe på 2 = risiko x personer = 12 x 2 = 24

Gruppe på 3 = risiko x personer = 12 x 3 = 36

Om denne "mal" brukes så er risikoen halvert for MEG om man går to sammen, men identisk risiko for gruppen på 2...

Er det realistisk? Eller bør man inne med flere variabler når man får inn flere folk?

Kanskje formelen burde ha vektlagt at sansynligheten er viktigere en konsekvensen?

Uten sansynlighet så blir det heller ingen konsekvens.

(sansynlighet x 1,2) x konsekvens = risiko

[Lompa]

Er helt enig i at man må legge til noe tid når det er flere med (hvis ikke man er veldig godt samkjørte da). Men det må man bare kalkulere inn. Er det et poeng å komme fortest mulig fram? Målet med å være ute er vel naturopplevelse. Noen opplevelser oppleves sterkest alene, andre blir enda sterkere sammen med venner.

[thrill]

To fungerar fint om ein er omlag på det same nivået, fleire enn dette så sprikar det fort meir. For min eigen del fungerar to maksimalt i ei veke, lengre enn dette vert det for tett og irritasjonsmomenta byrjar å koma. Er du ved god helse er det ingen problem å vandre åleine, dei fleste justerar også risikonivået tilsvarande. SPOTen er nok fin utanfor dekningsområde om ein går åleine over lengre tid i område der få ferdast.

[Gjest Pikachu]

Hvis jeg skulle sette opp et enkelt regnestykke på den generelle risikoen ved å ferdes i fjellet med sannsynlighet og konsekvens på en skala fra en til ti ville det bli slik:

Sannsynlighet x Konsekvens = Risiko

Alene 3 x 8 = 24

Alene m/nødpeilesender 3 (4?) x 6 = 18

Sammen (2-3)* 4 x 4 = 16

*sjansen for at du skader deg

Altså er sannsynligheten for ulykke litt større om man er flere sammen, men siden konsekvensen er mye lavere er den totale risikoen også lavere.

Enig?

Hvor har du denne formelen fra? Den virker litt urealistisk. Sannsynlighet må ha en verdi mellom 0 og 1, og verdien av den må hentes fra statistisk materiale..

[ingebrigt_bj]

Å finne verdien for sannsynlighet statistisk er neppe mulig bla. fordi den vil variere fra tur til tur avhengig av type tur, værforhold, utstyr, hvem som er med osv. Men de fleste med litt erfaring vil kunne si hvilke farer som er mest sannsynlig på den aktuelle turen. De vil også kunne forestille seg hvor farlig de ulike tingene er.

Formelen er ganske anerkjent. Forsvaret bruker den som sagt ganske mye, og du finner den blandt annet i Forsvarets Sikkerhetshåndbok. De bruker tallene 1-5 for konsekvens der 5 er kritisk, 4 er alvorlig, 3 er moderat, 2 er mindre og 1 er ubetydelig. For sannsynlighet bruker de 1-4 der 4 er sannsynlig, 3 er mulig, 2 kan skje, 1 er usannsynlig.

Boken Beslutningstaking i Operative Situasjoner av Wibecke Brun og Therese Kobbeltvedt (2005) som er pensum på bla. Politihøyskolenskolen bekrefter også at en slik måte å regne risiko på er riktig.

"Statistisk kan risiko uttrykkes som produktet av sannsynligheten for et uønsket utfall og størrelsen av utfallets konsekvenser (risiko = sannsynlighet x konsekvens). Vår intuitive oppfattelse av risiko kaller vi risikopersepsjon, eller subjektiv risikovurdering." (s. 167)

"I en slik situasjon er det lett å se for seg (simulere) hvor galt det kan gå, og siden konsekvensene gjerne er fatale, kan selve risikoestimatet påvirkets av dette. Der risikoestimatet burde bestå av både en frekvens- eller sansynblighetskomponent (hvor ofte det går galt i forhold til hvor ofte det ikke går galt) og en styrkekomponent (gitt at det går galt, hvor ille vil det være?), blir det lett å fokusere ensidig på konsekvensene." (s. 168-169)

Om du har sannsynlighet og konskekvens fra 0-1, 1-5, 1-10 eller hva som helst spiller ingen rolle (selv om jeg skal være enig i at 0-1 eller 0-100 ser mer logisk ut).

Når du vurderer sannsynlighet og konsekvens hver for seg i stede for bare risiko blir risikoen riktigere siden du unngår de typiske feilene ved en slik vurdering. Mennesker feilberegner en del når vi prøver å tenke ut hva som er mest farlig i en gitt situasjon (risikopersepsjon). For eksempel vil utfall som virker "grufulle" og som er lett å visualisere bli vurdert som mer sannsynlig enn utfall som ikke er det (f.eks.: mange er mer redd for å fly enn å kjøre bli selv om det gjennomsnittlig dør ca. 250 i trafikken årlig og nesten ingen i flyulykker). Dessuten vil det som er "nært" feilvurderes som farligere. Hvis du akkurat høre om en bilulykke vil du sannsynlig vis være mer forsiktig når du kjører bil, selv om det ikke er noe større sjangs for at du vil komme i en trafikkulykke.

De verdiene for risiko du får etter å ha regnet ut sannsynlighet x konsekvens kan så brukes for å få et mer realistisk bilde på hva som er det farligste i en situasjon eller farligste alternativet i en beslutning. En slik analyse vil også gjøre deg mer bevisst på faremomenter siden du faktisk må tenke gjennom de i vurderingen. Eksempelet med farene ved å fly eller kjøre bil som nevnt over viser hvor feil risikopersepsjonen vår ofte er.

Nå mener jeg ikke at folk skal bruke timesvis på analyser av faremomentene hver gang de skal på tur. Men jeg tror at det å være bevisst på dette og kanskje prøve det en gang det passer seg kan være lurt. Det burde også være en del av forberedelsene til ekspedisjoner som innebærer en del fare.

[ingebrigt_bj]

( i gruppe så blir konsekvensen svært liten mener jeg, men da teller jeg ikke å avbryte turen som en konsekvens, om avbrutt tur skal inn i konsekvensen så må konsekvens opp på 8.. )

Gruppe på 2 = risiko x personer = 12 x 2 = 24

Gruppe på 3 = risiko x personer = 12 x 3 = 36

Om denne "mal" brukes så er risikoen halvert for MEG om man går to sammen, men identisk risiko for gruppen på 2...

Er det realistisk? Eller bør man inne med flere variabler når man får inn flere folk?

Å avbryte turen teller ikke som en konsekvens slik jeg ser det heller. Med konsekvens mener personskade. For å bruke formelen skikkelig bør det regnes på hvert enkelt risikomoment (f.eks. topptur: fare for snøskred, fall under nedkjøring, frostskade ol.). Dette var mer et forsøk på å fremstille hvordan jeg mente sannsynligheten og konsekvensen ble påvirket av om du er i gruppe eller alene på tur. Tallet 16 (var noen skrivefeil der som er rettet nå), risikoen for å dra på tur i en gruppe (på 2-3 personer) kan bare brukes til å sammenligne med de andre risikoene. Altså mener jeg at faren for skade i en gruppe er litt mindre enn alene med nødpeilesender, og en del mindre enn alene uten nødpeilesender.

Å legge sammen risikoen per person som er i gruppen blir feil. Det er en stund siden jeg hadde statistikkregning på skolen, så det er jeg jammen ikke sikker på hvordan man kan gjøre. Uansett er ikke risikoen fra regnestykkene noen slags prosentframstilling av sjangsen for å skade seg, men (som sagt) kun til sammenligning med de andre alternativene.

[jankj]

Jeg vil først og fremst slakte vrangforestillingen om at man kan finregne på risiko, konsekvens og sannsynligheter på samme måte som man regner ut for eksempel middeltemperaturen i januar. Statistikk er nyttig, og du kan lære mye av for eksempel hva som har drept flest skikjørere de siste 50 år. Men statistikken kan ikke gjøre hele jobben med risikovurdering!

Som hovedregel har man altfor dårlig tallmateriale til å finregne på for eksempel risikoen for å få en stein i hodet. Dessuten varierer de aller fleste faremomenter med eksponering: Risikoen for å få en stein i hodet er markant høyere i Trollveggen enn på flatmark. Lykke til med å finne empiriske data for å lage litt skikkelig statistikk som også inkluderer alle relevante variabler (eksponering, variasjoner i værforhold, opptreden etc. etc).

Det jeg tror er nyttig er det som Ingebrigt_bj sier under:

Å finne verdien for sannsynlighet statistisk er neppe mulig bla. fordi den vil variere fra tur til tur avhengig av type tur, værforhold, utstyr, hvem som er med osv. Men de fleste med litt erfaring vil kunne si hvilke farer som er mest sannsynlig på den aktuelle turen. De vil også kunne forestille seg hvor farlig de ulike tingene er.

Formelen er ganske anerkjent. Forsvaret bruker den som sagt ganske mye, og du finner den blandt annet i Forsvarets Sikkerhetshåndbok. De bruker tallene 1-5 for konsekvens der 5 er kritisk, 4 er alvorlig, 3 er moderat, 2 er mindre og 1 er ubetydelig. For sannsynlighet bruker de 1-4 der 4 er sannsynlig, 3 er mulig, 2 kan skje, 1 er usannsynlig.

Man kan sette opp en tabell med de mest relevante faremomentene: Stein i hodet, snøskred, beinbrudd og så videre, og gi hvert faremoment for konsekvens og sannsynlighet. Tabellen systematiserer den kunnskapen og erfaringen du har med de ulike faremomentene. Du må også tenke aktivt gjennom hvordan ulike faktorer vil variere med værforhold, eksponering og ulike ferdighets/kunnskapsnivå. Tabellen kan være nyttig til å finne hvilke faremomenter du bør gjøre noe med først og hvilke som du kan ha et mindre aktivt forhold til.

Hodet ditt er til å tenke med. Bruk det! Tabeller og metoder som den over er et redskap for å tenke, ikke automatiske verktøy som gjør tenkearbeidet for deg.

[Lindap]

Å legge sammen risikoen per person som er i gruppen blir feil. Det er en stund siden jeg hadde statistikkregning på skolen, så det er jeg jammen ikke sikker på hvordan man kan gjøre. Uansett er ikke risikoen fra regnestykkene noen slags prosentframstilling av sjangsen for å skade seg, men (som sagt) kun til sammenligning med de andre alternativene.

Det jeg husker fra statistikk på skolen er at hvis du vil regne ut sannsynlighet for at noe skjer med en person og du har flere personer, må du summere sannsynligheten. Dvs. hvis sannsynlighet for at en person på en fjelltur blir rammet av sykdom er 2%, da er sjansen for at noen i en gruppe på 8 personer blir syk = 2% + 2% + 2% osv... = 16%.

[ingebrigt_bj]

Det jeg husker fra statistikk på skolen er at hvis du vil regne ut sannsynlighet for at noe skjer med en person og du har flere personer, må du summere sannsynligheten. Dvs. hvis sannsynlighet for at en person på en fjelltur blir rammet av sykdom er 2%, da er sjansen for at noen i en gruppe på 8 personer blir syk = 2% + 2% + 2% osv... = 16%.

Du har selvfølgelig helt rett, men det er rett og slett ikke mulig å regne slik på det her. Ta skredfare for eksempel. Det er ikke 5 ganger så høy skredfare for en gruppe på fem som om du går alene. Det samme gjelder for de fleste typiske farene i friluftsliv. Men feks. faren for at en i en gruppe tråkker over kan du regne ut slik.

[Geb]

Det jeg husker fra statistikk på skolen er at hvis du vil regne ut sannsynlighet for at noe skjer med en person og du har flere personer, må du summere sannsynligheten. Dvs. hvis sannsynlighet for at en person på en fjelltur blir rammet av sykdom er 2%, da er sjansen for at noen i en gruppe på 8 personer blir syk = 2% + 2% + 2% osv... = 16%.

Blir konklusjonen at dersom 50 personer går sammen så er det 100% sannsynlighet for at noen blir syk??

Det er noen år siden jeg tok eksamen i statistikk, det var et heller tørt fag, så skal ikke skryte på meg at jeg husker så mange formler, men litt logisk tenking sier meg at denne formelen er feil. Hva hvis det er 51 som går sammen, er det 102% sjanse for at noen blir syk?

Kanskje noen kan hjelpe med formelen?

[Kristian123]

Nå må vi også se på statistikken i forhold til alder og erfaring.

Synes at de fleste dødsrelaterte ulykker nå til dags har to eller flere involverte. Været er også med på å skape nye situasjoner som ofte har mye å si på hvor trygt det er, samt hvor lett det er å omkomme.

[squidman]

Jeg går stortsett alene, og har ikke hatt problemer da jeg kjører forsiktig (snakk om dagsturer fra basecamp, bittesmå toppturer i nærheten av sivilisasjon hittil). Derimot, har jeg fortsatt lysst å ta en lengre solo-tur (feks hardangervidda nord til sør).

Samtidig, etter følgende dumme uhell på geilo

ser jeg at det ikke er risiko-fritt å kjøre alene. Brukket ribbeina, må inn til CT fredag.

Har dog kjørt mer forsiktig på solotur der jeg telter og går topptur, men samme kunne ha skjedd (særlig i mørket, der jeg er ukjent!) flere ganger under mine tidligere solo-toppturer/telt-turer. Har nå sat-telefon, men lurer på om jeg skal skaffe meg rygg-beskytter OG skred-sekk....i tillegg til alt det andre.

Jeg tror nok om sommeren er det ganske trygt, men straks man blander inn fart + frikjøring (selv om dette her var ikke akkurat frikjøring!) + vinterkulda, ja da er det potensielt meget farlig...i så fall er det det ribbenne forteller meg...samtidig....skit-au! Man må leve litt også, og kanskje litt farlig...bare se på alle de 18-åringer som går strabasiøse turer over vidden alene!

PS - ribbenne gjør fortsatt litt vondt - men som 41-åring overlever jeg...og ser fram til neste sesong!!

[Sverre0]

Jeg går de aller fleste turene alene. Til nå har det bare vært dagsturer, gjerne på 7-9 timer, jeg har gått alene. Kjøpte meg nytt telt (Helsport Stortinden2)nå i vinter og regner med at den første solo turen med telt nærmer seg.

Kona har problemer med beina og tørr av den grunn ikke være med. Jeg selv er blitt ufør p.g.a. utbrenthet og henter nye krefter når jeg er på tur.

Spot-en ble anskaffet for ca. 2 år siden og fra i år "sporer" den meg også. Kona synes det er fint å kunne se mine bevegelser. Jeg er i en farlig alder (49-50) og med diabetes 1 i tillegg, så jeg må sette sikkerheten høyt. Anfall får jeg på nesten hver tur og har lært meg å takle det fort og greit. Har litt mere nødproviant enn de fleste i tilfelle jeg blir forsinket. Når jeg nå skal starte med solo teltturer, så må jeg opp en gang om natten å sjekke blodsukkeret. Verre er det ikke!

Det er i grunnen tilfeldigheter at jeg går mye alene. Kjenner ingen andre som har samme dragningen til naturen. Selvsagt savner jeg en skikkelig turkompis, selv om jeg trives veldig godt alene. Synes alltid at det er hyggelig å treffe andre på tur og det er rart hvor sosial en blir av å ha gått alene en stund.

Men det er bedre å gå alene enn å ikke komme seg på tur.

[+Tom42]

En mild ettermiddag ved vann 1307. Jeg tenkte: Det hadde vært deilig å legge seg ned i lyngen - og så gjorde jeg det - lenge.

Dette er fordelen med å gå alene. Du bestemmer selv tempo og innhold.

Men det stiller også et større krav til sikkerhet

Likevel, jeg går alltid alene, eller rettere sagt vi er to, Labradoren Shalka og jeg. Hun elsker å ligge i telt. Når hun tar seg en lur etter frokosten er lykken å kveile seg oppe på soveposen.

Jeg har en overordnet regel på tur: Gå defensivt! Dette har jeg lovet min kone. Derfor tar jeg aldri sjanser. Om jeg begynner å vurdere en hindring, er det nok til at jeg straks forkaster løsningen, selv om det nok hadde gått bra. Etter min mening er dette den beste sikkerhetsregel.

Mitt viktigste og enkleste sikkerhetsutstyr er pakksekken med alltid tørt tøy. Ikke engang når jeg kun har kort tid igjen av turer, falle jeg for fristelsen, men tar på meg det våte tøyet. Man vet aldri hva som kan skje 5 min senere.

Deretter SPOT. Innkjøp 2 - 1500 kroner, abonnement 99 euro. Den gav meg en helt ny turopplevelse. Jeg har den gamle typen og kan derfor sende tre ulike forhåndsinnstilte meldinger.

Den viktigste er OK meldingen. Hver morgen og kveld sender jeg en hilsen til min kones mobil. Meldingen inneholder og så eksakte koordinater. Denne går også til min laptop, slik at jeg i etterkant kan se hvor jeg hadde vært. (Marco Polo syndromet)

Den neste er en HELP melding. Også den går til konas mobil og der varsler jeg at et uhell har skjedd og at jeg ikke trenger øyeblikkelig hjelp. Hun vil da kontakte Hovedrednings-sentralen.

Den siste er en 911, øyeblikkelig hjelp. Utløser jeg den går en satelittmelding til en sentral base i Texas! I følge XC Sportes som har agenturet for SPOT vil Hovedredningssentralen ha meldingen i løpet av 6 min.

SPOTen har jeg alltid i en bukselomme. Man tar av sekk og jakke, men sjelden buksa. Da har jeg alltid for hånden.

----------------------

Ellers har jeg i en sidelomme utskytingspenn og nødraketter, en annen støttebandasje og en lett refleksvest. Den var opprinnelig limegrønn. men da jeg leste at grønt var vanskelig å se fra fly, sydde jeg på to orange striper.

Og så har jeg med et plaster eller to om uhellet skulle være ute.

.

[masjstovel]

gøy topic!

Det er fordeler å ulemper med det å gå alene, og det å gå i grupper, om mange av disse er nevnt.

Selv går jeg mest alene.

Har ikke grunnlest hele tråden, men kan ikke se at noen har nevnt det med vurderinger.

Om jeg går sammens med andre er det hvertfall vurderingene jeg legger mest merke til som en fordel.

Tenker da på: Skal vi gå der, skal vi gå her, skal vi snu, osv.

Uansett hvor mye erfaring man har så kan det dukke opp gode argumenter for å ikke velge ruten man hadde tiltenkt å gå.

[+Tom42]

Ikke for å være sår, men ordet vurdering er nevnt i innlegget over, fra en jeg kjenner godt.

[masjstovel]

Ikke for å være sår, men ordet vurdering er nevnt i innlegget over, fra en jeg kjenner godt.

Så rett du har:) Burde kanskje spesifisert det at 2 eller fler vil ofte være istand til å kunne gjøre bedre vurderinger sammen enn 1 person kan alene.

[Lindap]

Så rett du har:) Burde kanskje spesifisert det at 2 eller fler vil ofte være istand til å kunne gjøre bedre vurderinger sammen enn 1 person kan alene.

Se en annen tråd her på forumet om skredfare.

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=28759

Her ble en persons oppfatning av klar skreddfare nedstemt av andre i gruppen. Gruppepress kan være skummelt. Hvis man gleder seg til en skitur er det kjipt å måtte avbryte pga. skreddfare og da har man kanskje ikke lyst å høre på en i gruppen som sier noe negativt. Dette er kanskje spesielt logisk hvis gruppen ikke har en tydelig leder med nok erfaring til å ta gode beslutninger med hensyn til skredd.

[masjstovel]

Se en annen tråd her på forumet om skredfare.

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=28759

Her ble en persons oppfatning av klar skreddfare nedstemt av andre i gruppen. Gruppepress kan være skummelt. Hvis man gleder seg til en skitur er det kjipt å måtte avbryte pga. skreddfare og da har man kanskje ikke lyst å høre på en i gruppen som sier noe negativt. Dette er kanskje spesielt logisk hvis gruppen ikke har en tydelig leder med nok erfaring til å ta gode beslutninger med hensyn til skredd.

Joda, det finnes såklart situasjoner der man blir feilaktig nedstemt, men tenk så mange situasjoner man kan ta en bedre beslutning om man har fler synspunkter? Klart er gruppepress skummelt, men mener uansett at dersom du har flere fakta på bordet så er du bedre stilt til å ta riktig beslutning. Da er det opptil den enkelte å avstå fra det en mener er feil.

Jeg mener det er mange bakdeler med å være fler, og jeg ferdes som oftest alene, men når det gjelder å ta valg har man bedre grunnlag om man er fler.

Her er et sitat fra vgnett, der sjef for forsvarets vinterskole (Harald Østbye) kommenterer i den pågående leteaksjonen etter Herculesflyet:

"Harald Østbye sier at det er en stor fordel å være flere personer i en slik nødsituasjon.

- Da kan ta vare på hverandre, både fysisk og psykisk. Å være flere er alltid en fordel, sier Østbye.

[+Tom42]

Begynner det ikke å ta vel av nå. I utgangspunktet snakker vi om en fjelltur, ikke en krevende redningsaksjon.

Og bare for å ha sagt det, jeg var i mange år ledere for en redningsenhet i Forsvaret og har erfaring fra skarpe oppdrag.

[masjstovel]

Begynner det ikke å ta vel av nå. I utgangspunktet snakker vi om en fjelltur, ikke en krevende redningsaksjon.

Og bare for å ha sagt det, jeg var i mange år ledere for en redningsenhet i Forsvaret og har erfaring fra skarpe oppdrag.

Ikke for å være sår, men det handler jo nettopp om gruppetrygghet? Redningsaksjon eller ikke.