Litt lenger enn planlagt. Lomseggen-Hesthøi 05.03

[morten]

Kvart på 3, etter 2-3 timers søvn bråker vekkerklokka. Noe motvillig drar vi oss opp av senga og får pakket bilen. Ute er det en god porsjon minusgrader og tett snødrev, for øvrig veldig mørkt. Fristende vær å legge ut på topptur i
Mange timer senere, i Lom, oppdager vi at kartet er gjenglemt. Forsøk på å få tak i kart tidlig en lørdagsmorgen i Lom er fånyttes. Litt forsinket parkerer vi ved Coop'n i Lom, trasker over noen jorder, roter oss opp litt tett skog og finner tilslutt traktorveien vi hadde planlagt å benytte, som snor seg opp fjellsiden.

Det er lettskyet, med litt snødrev i lufta - ikke akkurat dette været vi har kjørt 4,5 timer for. Ovenfor traktorveien må vi slite oss opp hundre bratte metre med mye løssnø før det flater ut og skogen tynnes.

Vi trasker litt på måfå i retning det vi tror må være Lomseggen. På ca. 1300 moh tar vi en rast. Det er i grunnen ganske kaldt. Sur vind blåser og kuldegradene er garantert for mange til å telles på fingrene.

Mens vi sitter der skjer dagens under. I løpet av 5, ja maks. 5 minutter forsvinner alle skyene. Det er omtrent som om det sa poff! Bort var de, med unntak av noen rester i dalene. Det er klart dette gjør mye med motivasjonen. Vi fortsetter jevnt og trutt, men sakte oppover mot Storrivilen.
1700 høydemeter skiller dalbunnen nede vec rv15 og toppen på 2068 moh, en ganske frisk oppoverbakke. Utsikten får oss imidlertid raskt til å glemme slitne ben. Storrivilen er et fjell som ikke er så mye å se til, men heller et fjell å se utover fra. En nydelig utsikt. Fra Hestbrepigger - Lodalskåpe - Tafjordfjell - Romsdalstinder - Dovrefjell - Rondane - Jotunheimen. Mest spennende er kanskje utskten utover Lomseggen med Vågåvatnet malerisk plassert under Rondane-skyline.

Ved varden var det faktisk vindstille en stund, og vi kunne nyte utsikten til pigger og tinder i heimen til en varm kopp tomatsuppe. Kos!

For å gjøre en lang historie kort. Julia ventet på meg rundt Moldulhøe, mens jeg tasket mot Hesthøe, en drøy tur. Vinden blåste opp fra nord, og snøen drev og la seg 20 cm. dyp. Denne tørre snøen var så slitsom å vasse i at jeg gikk helt tom. På vei opp mot Moldulhøe mens sola la seg var det ikke så morsomt å gå på ski.
Sånn går det når viljen er større enn kreftene og man ikke klarer å hindre dehydrering. (Du vet hva jeg mener Kim - Dovrefjell mai 04).

Blåtimen etter solnedgang var likevel uforglemmelig.

Mørkt ble det raskt og innen vi var nede ved bilen hadde det vært mørkt flere timer og mang en bygdafest var nok godt i gang.

[Kim]

Imponerende, Morten og Julia. Jeg får helt kløsjokk i kroppen av å lese slikt. Men dere gikk fra enden av Lundadalen vel? Ikke Lom?

[morten]

Vi gikk nede fra dalen ved Coopen like ved rv 15. Grunnen til at vi valgte å starte så langt nede var å få en lettest mulig vei gjennom skogen. Det går nemlig en traktorvei opp gjennom skogen til like under tregrensa, men det er jo en del høydemeter siden Coopen ligger på ca. 370 moh og Storivilen på 2068 og en del bergogdalbane bortover mot Hesthøe i tillegg.

Om noen år sleper du vel stakkar Trym opp der.

[Julia]

Ønsker å tilføye at den laaaaaaange nedoverturen i skumring og halv-, senere bekmørke ble til slutt krydret av en lite nordlys - ikke noe spekakulært, men fint for det.

Og Morten er veldig flink til å holde retninger og navigere uten kart og kompass - selv i skumringen (fy fy, slikt skal man jo ikke gjøre. Men hadde det ikke klarnet opp, hadde vi heller ikke gått så langt som vi gjorde. Været var entydig på vår side!). Så nedkjøringene gikk faktisk over all forventning bra, og takket være hodelykten fant vi også sporene våre gjennom skogen fra oppoverturen, som vi fulgte nedover igjen til traktorveien. Vi skadet oss ikke, gikk oss ikke vill, men var i seng fullstendig utslåtte 24 timer etter at vi sto opp. Er trøtt enda, jeg

Coop'en Morten snakker om ligger for øvring litt i retning mot Grotli fra Lom, i første 60 sone etter Lom.

PS: Det har vært litt stille med turer for vår del om midtvinteren, men med Lomseggi-turen gikk startskuddet for en ny topptursesong. Nå er vi i gang igjen

[Nils]

PS: Det har vært litt stille med turer for vår del om midtvinteren, men med Lomseggi-turen gikk startskuddet for en ny topptursesong. Nå er vi i gang igjen

Godt å se at dere er i farta igjen Julia! Har savnet turrapportene deres!

[Peder]

Flott tur det der, Morten og Julia. Har sjølv teke meg ned frå Lomseggen på natta før "hodelyktens tid". Gjekk bra heilt til det skya over og månen forsvant

Berre litt oppklaring frå ein lokalkjend når det gjeld samvirkelaga i området: Coopen i Lom er pr.def den store (og mindre pene) butikken i Lom sentrum (Bergom). Den aktuell butikken det er snakk om her er Skjåk Samvirkelag (eller "Ånstad"). Ein må ikkje blande saman Lom og Skjåk

[OleG]

Heisann, da var det dere vi traff på toppen !

Det var en usedvanlig flott dag, særlig lyset i timen før og etter at solen gikk ned.

Vi hadde det forresten skyfritt helt fra morgenen av da vi våknet i teltet i ca 1700 høyde, mens dalene var fylt med bomull. Å se ned på skyene mens man går på tur gir en enda sterkere følelse av å være i sin egen verden.

Imponerende hastighet på Morten. Tydelig at det var en topp som stod igjen.

Hilsen Ole Gabriel (mannen med 'sveisebrillene' i følget på tre)

[morten]

Berre litt oppklaring frå ein lokalkjend når det gjeld samvirkelaga i området: Coopen i Lom er pr.def den store (og mindre pene) butikken i Lom sentrum (Bergom). Den aktuell butikken det er snakk om her er Skjåk Samvirkelag (eller "Ånstad"). Ein må ikkje blande saman Lom og Skjåk

Selvfølgelig har du rett. Slurv fra min side. Det var selvsagt Coop'n i Skjåk jeg mente

[Julia]

Hei Ole,

koselig sammentreff, der der! Og flott å få noen personer på bildene som ikke er oss !

[morten]

Heisann, da var det dere vi traff på toppen !

Det var en usedvanlig flott dag, særlig lyset i timen før og etter at solen gikk ned.

Vi hadde det forresten skyfritt helt fra morgenen av da vi våknet i teltet i ca 1700 høyde, mens dalene var fylt med bomull. Å se ned på skyene mens man går på tur gir en enda sterkere følelse av å være i sin egen verden.

Imponerende hastighet på Morten. Tydelig at det var en topp som stod igjen.

Hilsen Ole Gabriel (mannen med 'sveisebrillene' i følget på tre)

Det var jo litt gøy da og treffes på Storivilen og så "treffes" igjen på fjellforum på mandag og oppdage at det er en felles link.

Husker det var en med "sveisebriller" der.

Hastigheten var ikke så verst opp til fortoppen før Hesthøe, men derfra og inn gikk det i slow-motion. Tilbake gikk jeg dessuten skikkelig dustete. Jeg rundet denne fortoppen ut i sørflanken som var bratt og i realiteten en god omveg, skulle nok heller har rundet i nordflanken.

Alt var uansett føyket igjen av den nokså plutselige vinden så det var bare tungt. Fra skaret før Moldulhøe gikk det bare sakte oppover, men lyset som du nevner var jo bare deilig - må oppleves i høyden. Det er ikke det samme i dalene.

Vi som er for late og feige til å dra med oss teltet får bare finne oss i at det blir lange nedkjøringer i mørket.

PS! Det er mulig et bilde av dere tre i det dere går de siste skrittene mot toppvarden på Storivilen blir med i boka vår, men ta det helt med ro, det er ingen sveisebriller alle annet oppsiktsvekkende å se på bildet.

[OleG]

Tilbake gikk jeg dessuten skikkelig dustete. Jeg rundet denne fortoppen ut i sørflanken som var bratt og i realiteten en god omveg, skulle nok heller har rundet i nordflanken.

Det forklarer saken. Vi lurte litt på hvor du var blitt av, før vi så en prikk på vei mot Moldulhø.

PS! Det er mulig et bilde av dere tre i det dere går de siste skrittene mot toppvarden på Storivilen blir med i boka vår, men ta det helt med ro, det er ingen sveisebriller alle annet oppsiktsvekkende å se på bildet.

Nå forventer jo vi å komme på forsiden da

OleGabriel

[eaa]

...mens jeg trasket mot Hesthøe, en drøy tur.

Voksen tur dette, den stignigen er ikke til å kimse av! Men vær glad dere dro lørdag, jfr min tur i området dagen etter: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=2569

Gikk sjøl denne strekningen 28.03.04, Netosætre-Hesthøi-Moldulhøi-Storivelen-Stordalen-Netosætre. Da var det lett gråvær, med innslag av tåkedotter og snøéler innimellom. Snø var det dårlig med på toppryggene (se bilde). Det blåste stiv kuling fra nord natta før, så et knallhardt skavlemønster lå på tvers av marsjretningen, det var som å gå tversover en materialstabel - i 40 km! Jeg husker at jeg også hadde en skikkelig down i stigningen mot Molulhø, var bent fram dau-kje der oppi. Og Stordalen ble laaang tilbake ja. Jeg var søkke sliten tilbake ved bilen etter 11,5 t, 40 km og 1850 hm.

Så Lomseggen er drøy, man skal sikre seg her at man har nok tid hvis man akter å gå hele eggen i ett. Men om toppene teknisk sett ikke er noen utfordring, så tar de det igjen ved sin ubeferdede ødslighet, samt en utsikt som slår det meste...