Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er forlengst gått lei av alt det merksnodige som har skjedd vedrørende navnebehandlingen og navnsettingen i våre kjære fjellområder. Fins det noen styring i det hele tatt :)

Tar derfor nå initiativ til å få gjort både en helt påkrevet opprydding i navneforvirringen som er oppstått, men samtidig også supplere navneverket der det er opplagte mangler.

Det har i skrivende stund allerede kommet en god del innspill her i Fjellforum. Jeg tillater meg å gjengi noen få av dem, bare i den hensikt å komme igang med noe:

Kategori nye navneforslag:

1) Portpiggen , mindre topp i Porten nord for Galdhøpiggen (Torgeir)

2) Tjørnholsoksle, h=2145 (BjørnS)

Kategori rettelser:

1) Store Styggedalstind -> Styggedalstind (pjacklam)

Alle med interesse for stedsnavn og i særdeleshet fjellnavn, oppfordres til å komme med sine bidrag :!: Kom gjerne også med navn til andre objekter en fjell. Dere må minimum oppgi selve navnet, hva navnet står til, kategori, stedsbeskrivelse, evt. terrenghøyde. Men gjerne også tilleggsopplysninger som kildehenvisninger, begrunnelser mm.

Håper på god respons og et rikholdig materiale etterhvert :!: Når tiden er "moden", lover jeg å foreta en systematisering og overbringe resultatet til rette instans for sluttbehandling og forhåpentligvis fornuftige navnevedtak :?

Har jeg tatt meg vann over hodet, eller stukket hånden inn i et hvepsebol :?::twisted:

Annonse
  • Svar 111
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Mest aktive i denne tråden

Skrevet
Jeg er forlengst gått lei av alt det merksnodige som har skjedd vedrørende navnebehandlingen og navnsettingen i våre kjære fjellområder. Fins det noen styring i det hele tatt :twisted:

Jeg synes dette er et flott initiativ. Jeg har interessert meg mye for dette ettersom jeg har begynt å skrive om norske fjell på den norske Wikipedia, men havnet fort i problemer på grunn av forvirringen rundt navnegiving.

Jeg skulle gjerne sett en avklaring på fjellet som omtales som Vesle Galdhøpiggen, Veslepiggen og Vetlepiggen.

Ellers skulle gjerne sett en opprydning på dette med

  • Midtre Skagastølstind kontra Skagastølstindane, Midtre
    Vetle Skagastølstind kontra Skagastølstindane, Vetle
    Nordre Skagastølstind kontra Skagastølstindane, Nordre
    Store Hellstugutinden kontra Heillstugutindan, Store
    Midtre Hellstugutinden kontra Heillstugutindan, Midtre

Skal navneformen til venstre eller den til høyre brukes. I Sentralt stedsnavnregister er det, så vidt jeg kan se, ingen konsekvens på området.

Peter

Skrevet

Og så har vi de berømte toppene rundt Leirbreen... De fleste er jo greie, men vi har denne Geiti/Geita/Geite som hopper litt fra topp til topp. Hvis Geiti nå endelig plasseres på punktet Ø-2 for Saksi, hva skal da 2077 og Ø-1 for Saksi hete? Har tidligere foreslått "Geiteryggen" på Ø-1 for Saksi, forutsatt at navnet Geiti gjelder Ø-2. 2077 har jeg ikke noe godt forslag på.

Og så disse småtoppene med Røynenavn Smørstabbtind, S-1, S-2, SV etc. Disse tilhører etter min mening Gravdalstind-massivet, og bør navnsettes deretter. Evt. kan de få egne nye navn :?

Skrevet

Jeg mener å huske at det er litt ulogisk navning oppå Kalvehøgdi. "Mugna" ligger mellom Østre Kalvehøgdi og Kalvehøgdi Ø2. Grunnen er at Mugna regnes som Ø1.

Er det ikke greiest å kalle den toppen noe annet enn Ø2 ?

Gjest Anonymous
Skrevet
Og så disse småtoppene med Røynenavn Smørstabbtind, S-1, S-2, SV etc. Disse tilhører etter min mening Gravdalstind-massivet, og bør navnsettes deretter. Evt. kan de få egne nye navn :?

Litt enig med deg, men samtidig er det tinder som omkranser smørstabbreen og som er mest markant fra den kanten. Dessuten ligger de inn for Gravdalstinden.

Nei helst skulle de vel fått litt dyrenavn de og (kalv og gei). Hva med sauen og grisen, så kunne høna blitt den minste av dem :D

Skrevet

Portpiggen til Torgeir har vi i alle fall inkorperert i boka vår. Vårt lille bidrag :?

Hva blir det til med Lomseggen. Ser at det er det vanlige navnet mange bruker, men kartet har entydig Storrivilen som navn på selve topp 2068 moh???

Skrevet

Litt enig med deg, men samtidig er det tinder som omkranser smørstabbreen og som er mest markant fra den kanten. Dessuten ligger de inn for Gravdalstinden.

Nei helst skulle de vel fått litt dyrenavn de og (kalv og gei). Hva med sauen og grisen, så kunne høna blitt den minste av dem :D

Det er bare det at "Smørstabbtindan" er så innarbeidet som toppene rundt Leirbreen... Folk flest tenker på Smørstabbtindan som de sorte piggene man ser fra Sognefjellet, og ikke de mer anonyme småtoppene lengre vest. Tror de ville komme mer til sin rett om de knyttes til Gravdalstind.

Skrevet

På tide at navn på valdressiden blir oppdaterte iallfall. Her er det en del som er på trynet. Når tjørn endelig har blitt till tjønn på Gubrandsdalsiden, så bør vel tjern i valdres snart bli til tjedn. Kalvehøgdmassivet som stort sett ligger i vang må jo snart bli omskrevet til Vestre Kælvehøgde, Kælvehølotinden osv. Liker ikke omrokkeringen av toppene på Surtningssue massivet, forvirrende. Bruker dere andre de nye eller gamle navnene her? Sørøstre Bukkeholstind har blitt til søre, synes den ligger såppass sørøst for toppen at Sørøstre klinger bedre.

Når man skriver navnet på fjellet først med himmelretningen eller Store/vesle bak, så er vel dette bare for å holde orden på det alfabetisk. De fleste bruker nok beskrivelsen før selve toppnavnet.

Skrevet

Tror ikke det er så lurt å omrokkere og begynne å lage nye navn. De sørlige Smørstabbtindan er jo innarbeidet blant folk, ligger i smørstabbområdet og ved smørstabbreen. Trenger vi flere Gravdalstinder? Jeg synes denne tinden er så flott at det bare bør være en av den. Selvsagt hadde det vært flott med dyrenavn på alle sammen. Hvem skulle isåfall bestemt de nye navnene? Med avstemning på fjellforum?

Skrevet

I Trollhøin-området er jeg litt forvirret.

Ser på http://www.bergtatt.net/topper/kart/trollsteineggi.htm

at det brukes søre, nørdre og austre Trollsteinhøe om toppene 2161, 2201 og 2090 (uten høyde på kartet). Dette navnet har også Torgeir på sin nettside http://www.nfo2000m.no/

Der står Trollsteinhøe i parentes.

På nyeste utgave av kartet Glittertinden i 1:50000-serien (husker ikke nr. på kartbladet :?: ) står det søre Trollsteinhøe på 2161-toppen, mens 2201 og 2090 benevnes Trollhøin. Tidligere het søre Trollsteinhøe (2161) Steinhøi. Er det navnet gått helt ut, og er det Trollhøin eller Trollsteinhøe som nå gjelder på disse høene??

Skrevet

Har de rotet mer borte på Trollsteinhøe..? På det gamle Glittertind-kartet (1618 III / 1981) heter 2201 og 2090 Trollhøin, mens 2161 heter Steinhøi. Så kom Jotunheimen Øst med Trollsteinhøe (Austre, Nørdre og Søre), og dette var jo en grei løsning for alle. Har de nå gått tilbake til Trollhøin på noen av dem, eller er det bare navn som henger igjen fra det gamle kartet..?

Prøvde å sjekke med Norgesglasset, men det ville ikke virke her i dag...

Skrevet
Har de rotet mer borte på Trollsteinhøe..? På det gamle Glittertind-kartet (1618 III / 1981) heter 2201 og 2090 Trollhøin, mens 2161 heter Steinhøi.

Jeg har 2000-utgaven av Glittertind-kartet (1618 III), og der står det det samme som på norgesglasset, altså Trollhøin på 2201 og 2090, og søre Trollsteinhøe på 2161. Kartet Jotunheimen Øst har jeg ikke, men det er vel nyere enn 2000 :arrow: Da er det vel Trollsteinhøe som gjelder på alle toppene nå og at Trollhøin henger igjen fra gamle kart? :arrow:

Skrevet

Til pjacklam:

Når det gjelder f.eks.

Skagastølstind, Midtre kontra Midtre Skagastølstind - er det ikke slik at den førstnevnte bare er skrevet sånn for å få toppen riktig i alfabetiske registre, mens Midtre Skagastølstind er korrekt utenfor disse? Og da tilsvarende for de andre toppene.

Skrevet
Til pjacklam:

Når det gjelder f.eks.

Skagastølstind, Midtre kontra Midtre Skagastølstind - er det ikke slik at den førstnevnte bare er skrevet sånn for å få toppen riktig i alfabetiske registre, mens Midtre Skagastølstind er korrekt utenfor disse? Og da tilsvarende for de andre toppene.

Det er mulig at det har noe med alfabetisering å gjøre, men på den annen side opererer Stedsnavnregistret med Midtre Hellstugutinden, ikke Hellstugutindan, midtre (selv om Hellstugutindan finnes). Videre finnes også Store Hellstugutinden og Nestsøre Hellstugutinden og Nørdre Hellstugutinden, men ingen Hellstugutindan, store eller Hellstugutindan, nestsøre osv.

Peter

Skrevet

Ok, så i det registeret er man konsekvent på den måten at f.eks. alle "Midtre-topper" står samlet på "M"? I så fall synes jeg det er en veldig rar praksis. Da jeg skrev mitt eksempel over hadde jeg Røynelisten, og andre lister som er inspirert av den, i tankene. Jeg tenkte at det var en slik du hadde sett.

Skrevet

Navning er et vanskelig tema.

Ikke bare syntaks, alfabetisering og dialektisering pågår, men rene navneskifter skjer også fra det ene kartopplag til det neste.

Se fx: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=107&highlight=sagtind.

Gamle hevdvundne navn, nedfelt i landskap og slektsnavn gjennom sekler, bør ikke kunne byttes så ukritisk og lettvint. Ofte har navnene en rent beskrivende funksjon også, som er ytterst informativ for den som kjenner litt til dialektuttrykk og ordtilfanget fra gammelt av i det norske språk. Man kan lese mye info om landskapet ut av den opprinnelige navnsetting på den måten.

Derfor må en kritisk og kompetent vurdering til før navn endres, eller nye føres til.

Videre må det for toppmylderet nedfelles en omforent, logisk og strukturert navnesyntaks, spesielt for sekundærtoppene .

Er dette en sak for Statens Kartverk (SK) alene?

Jeg tror ikke det. Lokalkunnskap må også inn, likeså tradisjon og historie.

Men jo flere kokker, jo mere søl. Og jo mere tungrodd blir det hele.

Men et slags rammeverk for både håndtering og navnesyntaks burde nedfelles, som et styrings- og arbeidsverktøy for alle impliserte og interesserte.

En samkjøring mellom SK, historielag og kommunale navnenemder er kanskje et vettugt sted å begynne...?

Skrevet
Derfor må en kritisk og kompetent vurdering til før navn endres, eller nye føres til.

Videre må det for toppmylderet nedfelles en omforent, logisk og strukturert navnesyntaks, spesielt for sekundærtoppene .

Er dette en sak for Statens Kartverk (SK) alene?

Jeg tror ikke det. Lokalkunnskap må også inn, likeså tradisjon og historie.

Jeg tror ikke det er noen motsetning her. Statens Kartverk sitter jo ikke i sine kontorer på Hønefoss, innestengt fra omverdenen, og tenker ut hva for navn som skal brukes. Kartverket har lokale navnekonsulenter og de har tilgang på et enormt stort historisk kildemateriale og de har bred kunnskap både om etymologi og dialekter. Man kan si hva man vil om statsetater, men jeg har ingen grunn til å tvile på at Kartverket er i stand til å gjøre en god jobb her.

Jeg tror spørsmålet er heller betingelsene Kartverket jobber under. De er bundet av politiske beslutninger både når det gjelder lovverket (Kartverket forvalter Lov om stadnavn) og økonomi. Kartverket har, som mange andre statsetater og -foretak, måttet skjære ned kraftig som følge av politiske beslutninger (som blant annet førte til at M711-kartene steg i pris med 25%!). Det spørs om de har mulighet til å prioritere navn på topper.

Peter

Skrevet

Opplever at der jeg kommer fra har Statens Kartverk en forkvaklet navnekonsulent som konsekvent mener vi sier tjørn når dialekta er tjenn og vatn når folk sier vann. -svåna når det heter svå (sva). Er inkonsekvent på om det skal være bestemt form eller ikke, f.eks Løyte står som Løytet på kartet. Andre graverende feil er Veslefjell står som Vestlifjell på kartet. Tormoddalen sies Tørmodalen (fordi navnet Tormod uttales sånn), Melkåsen heiter Mjælkåsen og Ekornøya uttales me Ikønnøya - men då vi' vel ingen utenfrå skjønne å stedsnavna betyr? En positiv ting Torskefjell har blitt rettet til det korrekte Toskefjell.

Skrevet
Ok, så i det registeret er man konsekvent på den måten at f.eks. alle "Midtre-topper" står samlet på "M"? I så fall synes jeg det er en veldig rar praksis. Da jeg skrev mitt eksempel over hadde jeg Røynelisten, og andre lister som er inspirert av den, i tankene. Jeg tenkte at det var en slik du hadde sett.

Som sagt heter det Skagastølstindane, midtre, men Midtre Hellstugutinden, så det er ingen fast regel for dette, så vidt jeg kan se.

Peter

Skrevet

Takker for de mange tilbakemeldingene så langt! Det er mange ting å gripe fatt i her, men det var jo slett ikke uventet :)

Som sagt heter det Skagastølstindane, midtre, men Midtre Hellstugutinden, så det er ingen fast regel for dette, så vidt jeg kan se.

Det er en hovedregel nå, at alle navn skal skrives fullt ut, dvs. ingen forkortelser. Likeledes gjelder at egentlige forstavelser som Austre, Vestre, Søre, Nørdre, Store og Lille skal skrives først og med stor forbokstav. Grunnen til at det finnes en blanding av flere former, er manglende opprydding i navnedatabasen :!: Akkurat det forholdet må nok Kartverket ta på sin kappe :?:

Videre er det også en hovedregel at fjellnavn skal skrives i bestemt form entall. Etter dette bør eksempelvis Skagastølstindane, midtre bli hetende Midtre Skagastølstinden. Det er forhåpentligvis til å leve med for de fleste :)

Ekornøya uttales me Ikønnøya - men då vi' vel ingen utenfrå skjønne å stedsnavna betyr?
Fikk tilslag på dette navnet kun i Drangedal, så da går jeg ut ifra at du er telemarking. Jeg som opprinnelig kommer fra Nord-Gudbrandsdal, ville uttalt navnet slik: Ikøynnøye. Det er da ikke så veldig forskjellig til tross for 300 km i luftlinje mellom stedene :? Ihvertfall ingen problemer med å forstå akkurat det navnet. Noen av de andre eksemplene dine, viser grove mistolkninger av navn; slett ikke bra :!:
Skrevet
Videre er det også en hovedregel at fjellnavn skal skrives i bestemt form entall. Etter dette bør eksempelvis Skagastølstindane, midtre bli hetende Midtre Skagastølstinden.

Jeg har ikke noen enkel tilgang til hele SSR, men her er i alle fall noen navn fra SSR som er i ubestemt form

Jervvasstind

Sentraltind

Store Ringstind

Falketind

Gråhø

Krosshø

Storhø

Om jeg forstår deg rett vil alle disse nå hete -tinden, -høe eller -høi (evt. -høa eller -høen).

Jeg går ut fra at man ikke også skal endre Keilhaus topp til Keilhautoppen, som vel er eneste mulighet om denne også skal skrives i bestemt form. Eller? :?:

Peter

Skrevet

Som kjent har to av Jotunheimens stortopper, Storgjuvtind og Svellnostind, også navnene Henrik Wergelands tind og Åsmund Olavson Vinjes tind henholdsvis. Mellom den siste og Store Tverråtind ligger en liten knatt av en topp på ryggen. En av turkameratene mente å ha lest at denne knatten også hadde et navn av en kjent mann fra gamle dager, men han kunne ikke huske hvilket navn det var. Det kom da opp et forslag om at det muligens var Markus Tranmæls topp. Siden har vi kalt den Markus Tranmæl. Men ettersom mannen var kjent som en skikkelig radikaler, vil vel dette navnet falle Tom tungt for brystet. Han vil kanskje heller ha sans for navnet "Anders Langes topp til bekjempelse av skatter og avgifter".

Skrevet
Jeg går ut fra at man ikke også skal endre Keilhaus topp til Keilhautoppen, som vel er eneste mulighet om denne også skal skrives i bestemt form. Eller? :)

Peter

Det er vel som TrondE skriver i et innlegg lenger oppe, en hovedregel at navnet skal skrives i bestemt form entall. :?: Derfor er det vel fortsatt liv laga for navn som f.eks Keilhaus topp.

En annen topp jeg lurer litt på, er Slingsbytinden. Den 2026 meter høye toppen nord for store Uranostind er navnløs på kartet, men kalles veldig ofte for Slingsbytinden. Er dette spikret navn på denne toppen? Det er da bedre enn Uranostinden, N. :?

Gjest Anonymous
Skrevet
Det kom da opp et forslag om at det muligens var Markus Tranmæls topp. Siden har vi kalt den Markus Tranmæl. Men ettersom mannen var kjent som en skikkelig radikaler, vil vel dette navnet falle Tom tungt for brystet. .

Et bra navn! Mannen hadde helt sikkert vært radikaler og fagforeningsmann! Dvs.. dersom han hadde eksistert...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.


Annonse


×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.