Det er ingen skam å snu - Vellykket Hardangerviddatur tross kneskade

[Bjørn-Ivar]

Turrapport med stemningsbilder: http://blogg.uteligger.com/#post43

Sommerens store mål, Hardangervidda på langs fra Finse til Haukeli, er forestående og vi er på vei med toget fra Arendal til Finse. Værmeldingen er ikke av de mest oppløftende, men humøret og utstyret er det ikke noe å si på. Vi ankommer Finse på natta, nærmere bestemt kl 04:15. Været er ikke så hakkende galt, med lite vind og noe regn, men jeg er glad vi har vært her før med tanke på mørket.
Vi planlegger å gå en times tid for å sette opp telt og få oss noen timers søvn. Etter vært som vi går, følger vi oss veldig i slaget og bestemmer oss for å fortsette så lenge som mulig. Det blir først en kort rast på toppen av Helvetesgjela og selv om kroppen har behov for energi, er vi i overraskende god form.

Med kroppen fylt opp av energirik mat, havregrøt med nøtter og sjokolade, setter vi kursen videre. Været har lettet litt selv, om disen ligger tett rundt oss. Vi følger Turistforeningens stier, og passerer et par steder på toppen som krever at tunga er rett i munnen for å unngå klesskift.

Nedstigningen mot Skåltjørna skal imidlertid vise seg å bli en større utfordring enn forventet. Ikke det at det er så bratt, men jeg får en ganske intens smerte på utsiden av venstre kne etter en liten stund. Har hatt mye småskader gjennom en lengre idrettskarriere, men jeg kan ikke huske å ha opplevd noe liknende tidligere. Målet for dagen er teltplass i nærheten av Kjeldebu, men jeg må melde til min turkompis at dette ser helt håpløst ut. Vi tar en lengre rast for å se om det bedrer seg, og det hjelper for så vidt, men bare minutter etter at vi starter å gå er smerten tilbake med full kraft.

Jeg biter allikevel tenna sammen og vi klarer om langt og lenge å komme oss frem til Kjeldebu. Der blir vi mottatt av en særdeles hyggelig hyttevert som frister med oppvarmet stue og tørre forhold. Med et kne som skriker etter en seng å hvile på, blir fristelsen for stor og vi bestemmer oss for å overnatte på hytta. Og overnatte er bare forbokstaven. Etter å ha hengt opp de våte klærne på tørkerommet og fått i oss middag; REAL kylling med sursøt saus, er vi klare for en cowboystrekk. Det blir en god totimers økt i drømmeland, og vi er bare ute av rommet for å gjøre nødvendig ærend før vi er tilbake i horisontalen og sover 12 timer til. Det trengte vi etter en nærmest søvnløs natt på toget og en tøff dagsetappe.

Jeg forsøker forsiktig å belaste kneet, og finner fort ut at dette blir håpløst. Etter noen kopper kaffe bestemmer vi oss for å droppe målet om å nå Haukeli og vurderer frem og tilbake om vi skal ta den korte veien ned til Dyranut for å ta buss videre derfra, eller om vi skal ta sjansen på at vi kommer oss til Ustaoset i løpet av 3 døgn. Vi bestemmer oss for det siste alternativet som er drøye 4 mil å gå. Korte greie dagsetapper, men jeg er allikevel veldig spent på å se hvordan kneet vil takle belastning. Jeg er glad jeg har pakket lett og taper opp kneet så godt jeg kan før avgang.

Vi starter turen i retning mot Krækkja, og jeg føler meg som en stiv stokk der jeg drar med meg det ene benet som ikke kan bøyes. Etter noen kilometer med “hinking” tar vi oss en god pause, og terrenget ligger flatt foran oss og med solskinn som varmer langt inn i hjerterota. Etter hvert som vi går, kjenner jeg at smertene har begynt å avta, men jeg belaster allikevel det såre kneet minst mulig.
Etter 12 kilometer er vi på toppen av Olavsbuhæa og vi finner oss en fin plass vet et lite vann like forbi Halnetjørna. Vi forsøker fiskelykken, men tror ikke det kan være mye liv i vannet. Ikke et eneste vak å se hele kvelden. Vi finner noen rester av gamle, råtne og knekte “kvister” som har vært benyttet som veiviser om tidligere vintre og lager oss et lite kaffebål. Vi koser oss rundt bålet til det dør ut av seg selv, og vi legger oss i soveposene og drar ut lyset ganske raskt.

Neste morgen føles kneet veldig så bra, og vi legger i vei retning Krækkja. Underveis får vi en flott utsikt før nedstigningen starter. Vi passerer Kjækkja og tar oss første rast for dagen før toppen av Svonuten. Det blir nudler og dobbel porsjon med ølpølser, med havrekjeks, brunost og kaffe til dessert. Sola varmer skikkelig godt i dag, og temperaturmåleren viser mellom 17 og 18 grader i skyggen. Vi blir nødt til å kle oss lettere før vi fortsetter videre, noe som bare kan betraktes som et luksusproblem.

Under nedstigningen fra Svonuten klarer vi å overse et stikryss der vi skulle tatt av mot venstre for å følge den planlagte veien som går forbi Ørteren. I stedet blir vi gående langs Storekrækkja og passerer Fagerheim Fjellstove før vi må gå et lite stykke på asfalt. Når vi kommer til Lægreidvatnet, velger vi å gå rundt det på østsiden, og dermed ble ikke veivalget noen omvei allikevel.

Vel oppe på Monsbuhæe, fyller vi innpå med et godt lager av energibyggende mat og drikke før vi legger i vei videre. Vi føler oss pigge og øker tempoet et lite grann for å se om vi skal ta hele veien mot Tuva. Terrenget blir etter hvert en del våtere og tregere å gå i etter hvert som vi nærmer oss Tuva, og vi bestemmer oss for å slå opp leir ved vannet før oppstigningen til Berhellernuten. Det blir noe kast med stanga og en ørret som nesten blir med inn, men etter en times tid er tålmodigheten oppbrukt og soveposen kaller.

Neste morgen er det bare sjarmøretappen som står igjen til Tuva, hvor vi stopper opp for en god lunsj. Vi setter oss etter hvert på utsiden av hytta, og koser oss i sola før vi tar til på siste etappe ned mot Ustaoset. På veien tar vi med oss Ustetind og med blått så langt øyet kan se, blir vi vitne til et utrolig skue. Nordover ender utsikten i Hallingskarvet, men i alle andre retninger er det lite som sperrer i horisonten. I vest ser vi Hårteigen strekke hals og i syd bader Gaustatoppen i sola, mens i øst ser vi utover Hallingdalen og Norefjell i sydøst. Vi nyter øyeblikket og tar den siste sjarmøretappen ned mot Ustaoset for siste overnatting nær togstasjonen, og det er Ustevatnet som skal gi oss den eneste ørreten på turen, men den er heldig og blir satt ut i det fri, før vi for siste gang legger oss i teltet på denne turen.

[+Bjarne H.S.]

Flott rapport og gode bilder!

[Bjørn-Ivar]

Flott rapport og gode bilder!

Takk for det, og gratulerer som vinner av Helsports fotokonkurranse 2011

[mila]

Flott rapport med mange fine bilder!