Gromtopp i havgapet og vardebygging 26. august 2011

[500fjell]

Rapport med bilder og kart: http://peakbook.org/tour/19236/Gromtopp+i+havgapet+og+vardebygging.html

I dag var det duket for en av Tromstoppene jeg virkelig hadde sett fram til – Store Kågtinden i Skjervøy. Jeg og Kent Hugo startet allerede før klokken 06.00 på grunn av at han skulle rekke henting i barnehagen i Tromsø på ettermiddagen. Parkerte i Storbukta og fulgte anleggsveien opp til Storbuktvannet. Her rundet vi vannet på nordsiden og tuslet opp til sadelen mellom Store Kågtind og Redotinden. Var mye edderkoppnett her som vi måtte jungle oss forbi. Tok frokosten på sadelen selv om matlysta ikke var den største. Hadde fin utsikt herfra, spesielt mot Kvænangstindane som Kent Hugo besøkte for noen dager siden. Ikke veldig frekventerte topper, men svært flotte å se på!

Kent Hugo hadde Store Kågtinden fra før, men han trengte 1003-toppen i de nordre Kågtindane. Dermed bestemte jeg meg for å skynde meg opp på Store Kågtinden og ta ham igjen senere mens han rundet denne. Jeg gikk en nokså direkte renne opp vestryggen på Store Kågtinden. Er nok vanligere å runde lenger ut til venstre, men jeg satset på at mitt rutevalg ville være raskere. Renna jeg kom opp i krevde litt klyving her og der, ellers forsering i løs «Lyngsalpe-ur». Kom meg opp på vestryggen og ganget meg opp til toppen. Tok fem minutter for å ta bilder og skrive meg inn i toppboka. Utsikten herfra innfridde forventningene så til de grader! Dette er noe alle fjellinteresserte bør oppleve!!

Gikk i hurtig tempo langs ryggen mot Solhakket. Kent Hugo var sikkert kommet langt i forvegen. Men det viste seg at han hadde klart å rote seg borti noen skrenter og måtte ta en god omvei for å komme på rett kjøl igjen. Det passet i grunn greit siden vi møtte hverandre omtrent likt like før Solhakket. Herfra så 1003-toppen helt rå ut, de skulle bli spennende å se hvor letteste rute gikk opp. Vi rundet toppen etter hvert ut i rennene på vestsiden. Da vi omsider kom inn i hovedrenna begynte vi å stige oppover. Det var noen klyvepassasjer her og der, men det fikset vi greit. Vi endte opp nord for toppen ved et lite hakk. Her valgte jeg å klyve opp nordeggen direkte mens Kent Hugo fant en litt mindre utsatt omgåelse lenger til høyre. Godt å komme opp på toppen hvor vi hadde god utsikt opp til Store Kågtinden. Men ingen varde? Godt mulig at vi er førstegangsbestigere, ville ikke vært overrasket i så fall. Vi bygde en varde og spiste litt før vi tok oss ned igjen til Solhakket. Bestemte oss for å gå en litt annen rute tilbake til bilen. Da sklei vi oss ned den relativt sprekkfrie breen nordøst for Solhakket. Øvre del var ganske bratt, så her var det ingen andre muligheter enn å sette seg på baken og ake i full fart. Kent Hugo forsøkte å benytte en stein til isøks, men den fikk liten betydning da han kom oppi litt hastighet. Aketuren var i det minste ikke noe utsatt så vi stoppet ikke i noen steiner. Videre ruslet vi ned til bunnen av breen og deretter opp i litt løs ur for å komme over til Isbuktelva. Været var bare blitt bedre og bedre utover dagen, og temperaturen var sommerlig selv om vi skriver månedsskiftet august/september i nordre Troms! Anbefalt klesplagg var t-skjorte samt shorts.

Vi prøvde å ta en snarvei på sørsiden av Isbuktelva, men denne veien endte kun i bratte skrenter. Bedre var det å gå på nordsiden av elva i lettgått lyng. Vi fant ut at det var like teit å gå direkte ned til hovedveien som å gjøre noe annet. Da vi ankom hovedveien tilbød jeg meg å jogge bort til bilen om han tok sekken min. Brukte et drøyt kvarter på 3-4 km asfaltjogging med dårlig dempede fjelljoggesko. Høyre bakdekk hadde nesten punktert, så vi måtte en tur ut til bensinstasjonen på Skjervøy før vi kunne starte på bilturen tilbake til Tromsø.

Tusen takk for tre herlige turer i Troms og Finnmark, Kent Hugo! Ser fram til neste år...!