Debut i Hurrungane

[tommygutt]

Kronisk høydeskrekk og Hurrungane, kan det gå bra? Jeg har hvertfall fått min ilddåp i dette dramatiske landskapet denne uka og la meg si først som sist, dette har gitt en utrolig mersmak!

Jeg dro opp tidlig onsdag for å møte en kompis på Turtagrø. Etter en flott tur med bil fra Årdal over mot Turtagrø, stoppet vi ved foten av Store Soleibotntind, en myk start for en pyse. O2-opptaket fra sykkelsetet funket bra i steinura for vi var oppe på toppen på no time. For meg med liten erfaring var det gøy å klyve opp de siste metrene, selv om den garvede tinderangler hadde gått denne toppen i blinde med storm fra alle kanter. Toppen åpenbarte et landskap som var helt fantastisk! Austabotntindane, Store Ringstind, Dyrhaugsryggen..... Toppene er en ting, men det som pirrer meg er ryggene! Liste seg bortover en smal egg fra topp til topp, det må bare være noe for meg! Etter fem minutter med nytelse av utsikten kommer tåka og like etter dette kommer nysnøen, rett og slett helt fantastisk med nysnø midt i august Det er jo dette jeg alltid har lest om, i Jotunheimen får man ofte fire årstider på tur, magisk. Turen ned blir glatt, men tunga rett i munnen så går det helt fint. Tilbake til Turtagrø og opp med teltet....

I biblioteket leser vi at toppen vi har gått på beskriver som en enkel spasertur, så vi må heve lista for dag 2. Vi bestemmer oss for Store Dyrhaugstind. "Ryggen smalner inn på toppen og går over i en dramatisk rygg". Hmm, nå blir jeg vel liggende våken i teltet. Vi rekker akkurat en blå time og Storen i all sin prakt før soveposen kaller, sovner som en stein....

Frokost 08.00, tåka ligger tett rundt oss, men klok av erfaring fra dagen før så var det jo akkurat slik da også. Vi begynner på den lange ryggen mot toppen. På cirka 1500 moh kommer regnet og vi tar en liten pause og ser ann tåka. En snau halvtime etterpå slutter regnet og vi fotsetter retning himmelen. En ny "topp" erstatter den neste oppover før vi aner at noe er på gang like over 2000 meter. Fjellet går over i tåke og akkurat som vi hadde lest, stup rett ned mot breen. Jeg står 5 meter fra kanten og kjenner at det kiler i magen, tarmene vil ut og styggen sjøl prøver å dra meg utfor kanten. Slapp av, pust med magen..... Vi fortsetter opp mot fortoppen og plutselig ser vi rett ned i Ringsdalen også. Jeg kjenner at pustingen og gode tanker i topplokket hjelper sakte med sikkert, svimmelheten er borte, det samme er styggen sjøl. Vi kommer opp til fortoppen, jeg er i ekstase og adrenalinet bobler. Arne Næss hadde sikkert flira godt av meg, her står jeg på trygg grunn med bobler i blodet. Selve toppunktet ligger rett der borte, men akk så fjernt for meg og psyken min...... Jeg våger meg litt videre, puster rolig, enda litt videre. "Lett og fin klyving" stod det i boka, jeg stopper under selve toppen, har så lyst, men dette er over mitt nivå. Kameraten står tilbake på fortoppen minst like nervøs som meg, jeg snur og går tilbake. Jeg har sprengt grenser, flyttet fjell, overvunnet en skrekk bare ved å tusle ut dit. Jeg setter meg ned for å få blodet under kokepunktet, tåka kommer og går, Store Ringstind ruver like ved, Storen på andre siden, jeg er midt oppi dette landskapet jeg bare har lest om, sett på bilder. Jeg er hekta......

Dagen derpå, jeg sitter hjemme, burde jobbet, klarer bare å google ord som "Hurrungane" Store Dyrhaugstind" "Austabotntindane" "Falketind", bestiller nytt liggeunderlag på Sportslageret, mitt fra klasseturen i 95 suuuger, googler litt til, "Norgesguidene", klikker inn på 5 dagers fjellsportkurs i Hurrungane, sms til kompis, "hva tror du?" Vi er med begge to, han er like starstrucked som meg.

Klarer ikke tenke, er som en unge i dag, en unge som savner den nye lekeplassen sin, som bare fikk et lite glimt av den og som vet at han har så sinnsykt mye igjen og utforske i verdens vakreste, mest skremmende og mest magiske lekegrind.

Nevnte jeg starstrucked? Ja, jeg er starstrucked..... Til dere garvede ranglere, snart, en eller annen gang i nær framtid kommer en turrapport med luftige egger og fancy begrep og tall som angir vanskelighetsgrader, bare ikke ennå. Jeg må fordøye dette først, komme videre, gleder meg.

Prøve å jobbe litt kanskje....

[oyvindbr]

Ingenting er som Hurrungane for meg, helst i knallvær da!

Kjenner meg igjen i det du skriver på slutten. Har i år tatt en sjefsavgjørelse om å ta et klatrekurs. Det blir ikke i år, men en av de to neste somrene. Klart jeg skal gå Skagastøls- og Styggedalsryggen, Maradalsryggen og Austabotntraversen

[tommygutt]

Nok av godbiter å velge i ja

Faktisk klatret litt i Drammensområdet for noen år siden, topptau og kort vei til bakken, da klarer jeg meg ganske bra. Bera, Hamre og Ytre Lahell er alle fine plasser.

[krølltopp]

Takk for fin rapport, veldig godt skrevet og hyggelig å lese. Og velkommen til topps! Du har mange flotte opplevelser foran deg.

[tommygutt]

Takk krølltopp

Jeg er mentalt sett på tur igjen allerede og samtidig veldig støl i ett par tre muskler som jeg ikke har fått bruk for i terrengsyklingens verden, som er den lekegrinda jeg vanligvis benytter. Tror det blir et kutt i antall sykkelritt i 2012 til fordel for andre aktiviteter

[Henrik.S]

Fin rapport, husker når vi starta også, i beggynnelsen var ting skummelt, men så vil man bare ha det luftigere og mer utsatt hele tiden og da baller det på seg, hehe

Gikk hele dyrhaugsryggen og rapellerte ned fra søre dyrhaugstind ned på bandet og videre over breen ned til turtagrø, fin tur bare opp til store også, heldigvis så står jo fjellet der det, så du kan prøve igjen senere

Tok kurs med www.bre.no det kan anbefales på det varmeste!

[tommygutt]

Bre.no skal sjekkes ut, takk for tipset

Ellers har du nok helt rett, starter i det små og bare eskalerer, snart henger jeg i en eller annen lodrett vegg!

[Kaare_70]

Først litt engelsk: jeg lærte "strike - struck - struck" på midten av 80-tallet. Tipper derfor at det heter "starstruck"...

Gratulerer med debut i Hurrungane! Du er nok ikke den eneste som har stoppet på fortoppen på Dyrhaugsryggen! I 1996 hadde jeg min første tur gjennom det fantastiske området. Vi hadde ambisjoner om både Nordre Skagastølstind og Store Dyrhaugstind, men måtte melde pass på begge. Siden den gang har jeg gått både Skagastølsryggen og Styggedalsryggen, så det er bare å ta tiden til hjelp.

Gå gradene og få med deg en erfaren klatrer du kan lære av. Lykke til videre i høyden!

[tommygutt]

Takker for engelsk-leksjonen

Du har nok rett, det blir nok en bratt læringskurve i årene som kommer, bokstavelig talt