Mysteriet på Illimani (6438m) i Bolivia - Aug 2011

[Lyngve]

Etter en vellykket bestigning av Huayna Potosi (6088m) og et par påfølgende hviledager i La Paz, fortsatte jeg og Nicolas i en taxi mot Illimani (6438m). Vi hadde fått et lokalt reisebyrå til å fikse en taxi fra La Paz til Pinaya som er en 3 timers kjøretur på veldig dårlige veier. Vi betalte kun 800 bolivianos (620 NOK), og dette inkluderte henting 4 dager senere i Pinaya.

Turen til Pinaya i en gammel Toyota ble en tøff påkjenning, men den fabelaktige utsikten mot Illimani holdt motet oppe. Vel fremme i Pinaya fikk vi ordnet oss et esel den første dagen, samt avtalt porter for dag 2 og dag 3. Denne pakken betalte vi 300 bolivianos (230 NOK) for, mye billigere enn hva en agent i La Paz ville operert med. Så det lønner seg en hel del å kutte ut mellommannen i La Paz. Fra Pinaya (3800m) fulgte vi etter eselet vårt og tenåringsjenta som førte eselet. Det gikk i variabelt tempo opp til Base Camp, alt ettersom jenta var opptatt med SMS på mobilen sin eller ikke. Vi ankom Base Camp (4450m) etter 1 time og 45 minutter i behagelig tempo. Vi hadde blitt fortalt i Pinaya at det ikke var noen andre på fjellet, så vi kunne velge fritt i teltplasser på den store sletta. Det gikk ikke lang tid før vi ble overrasket over at det dukket opp en annen vestlig turist i Base Camp. Det viste seg at han var fra Østerrike, og at han hadde leid en boliviansk guide og et par portere for Illimani. Så snart de hadde fått satt opp kjøkkenteltet, kom guiden deres bort til vårt telt og spurte om vi hadde et kokeapparat. Det viste seg nemlig at deres kokeapparat ikke fungerte. Derfor fikk de låne vårt, men det tok veldig lang tid før de returnerte det til oss, og dermed ble det en meget forsinket middag på oss.

Neste morgen kom vår porter opp til Base Camp, dog litt senere enn avtalt. De to porterne til den andre ekspedisjonen hadde ankommet litt tidligere, så dermed kom vi igang litt etter de andre oppover mot High Camp. Den første biten gikk i moderat stigning på god sti, mens den siste biten gikk bratt oppover en rygg med noe klyving involvert. Det som skulle ha vært en 5-6 timers vandring, viste seg for vår del å gå på under 3 timer. Men det var igrunnen rett så heldig at vi ankom tidligere enn planlagt, for så snart vi hadde ankommet High Camp (5470m) så begynte det å snø. Vi måtte vente en stund på at vår porter skulle ankomme, men vi fikk i det minste satt opp teltet før stormen satte inn for alvor. Porterne som for anledningen kun var iført sandaler, kom seg nedover igjen mot Pinaya før snøen begynte å legge seg på bakken. Vi tilbrakte 2-3 timer i teltet med matlaging og snøsmelting, før det klarnet opp igjen og vi kunne gå ut av teltet og nyte utsikten. På bakken var det nå kommet 10 cm med nysnø, men vi så ikke på dette som et problem foran nattens bestigning. Vi kunne ikke se noen sti oppover breen, så vi måtte uansett lage et spor selv. Noen få centimeter med nysnø ekstra ville ikke utgjøre store forskjellen.

Vi våknet ca kl 01:30 og i naboteltet var de i full gang med å koke nattmat. Vi derimot nøyde oss med litt snackbars. Etter en stund kommer guiden til østerrikeren bort til vårt telt og spør om vi har sett hans isøks nr 2. Vi hadde selfølgelig ikke sett noe til den, og ba ham fortsette letingen, kanskje den hadde snødd ned. Vi fikk etterhvert iført oss varme klær og gikk ut av teltet kl. 02:30. Der traff jeg på en slukøret østerriker som fortalte at guiden hans nektet å starte klatringen fordi han manglet sin isøks nr 2. Synd for ham tenkte jeg, men dette forandret ikke noe på våre planer. Vi tok på oss stegjern og knyttet oss inn i tauet, men idet jeg gikk over og skulle hente mine to isøkser, oppdaget jeg at de var borte vekk og at det bare var Nicolas sine isøkser som stod der godt plantet i snøen. Først tenkte vi at det var en tyv som hadde vært på ferde, siden guiden også manglet sin isøks. Men hvorfor hadde ikke tyven tatt Nicolas sine isøkser som var vel så nye og gode som mine. Og hvorfor har tyven tatt guiden sin 15 år gamle isøks, når han isstedet kunne tatt Nicolas sine 2 år gamle og mye bedre isøkser, som stod side om side med mine. Det var mange ting som ikke rimte her, og det tok ikke lang tid før vi var inne på tanken om at dette var sabotasje fra guiden sin side. I mørket startet vi en leting rundt leiren for å se om vi fant dem. Vi bet oss også merke i at det ikke fantes noen fotspor i nysnøen hverken ut av leiren eller inn til leiren, noe som indikerte at ingen utenforstående tyver kunne ha stjelt isøksene. Sporene etter isøksene mine var derimot helt ferske, som om noen skulle ha fjernet dem for mindre enn en time siden. Vi ga etterhvert opp å finne isøksene i mørket og bestemte oss for å returnere til teltet, og forsette letingen neste morgen.

Kl. 07 var vi oppe igjen, og forsatte letingen. Vi mistenkte at guiden i den andre ekspedisjonen hadde kastet isøksene mine utfor stupet mot nord, eller nedover breen mot sør. Derfor startet vi letingen nedenfor stupet men fant ingenting. Deretter fortsatte vi letingen litt nedover breen, men konstaterte ganske raskt at hvis han hadde kastet dem nedover der, ville de fortsette veldig bratt nedover og mest sannsynlig havne i en av de store bresprekkene. Derfor endte vår 1-2 timers leting resultatløst. Vi gikk bort til det andre teltet hvor de fremdeles ikke hadde stått opp ennå. Våre diskusjoner med guiden forble nyttesløse, han stod på sitt, at noen utenforstående hadde stjelt isøksene.

Her er våre indisier på at guiden arrangerte et tyveri av hans "fiktive" isøks nr 2 samt to av våre isøkser:

1) Den uerfarne guiden til østerrikeren hadde mest sannsynlig kun medbrakt 1 isøks på Illimani. Vi har fotobevis på at guiden bare hadde 1 isøks festet på sekken. Han påstår at den andre isøksen var i baggasjen, men både klienten hans og porterne kan avkrefte dette. Mest sannsynlig har han trodd at Illimani kunne bestiges med 1 isøks, men så fått kalde føtter idet han på nært hold kunne se de bratte og delvis isete forholdene på Illimani. Klientens hans hadde dessuten bare en enkel isøks ment for brevandring. Med andre ord var de utstyrt svært dårlig sammenlignet med oss. Vi hadde 2 tekniske isøkser hver i tillegg til at vi hadde 4 isskruer og 2 snøstaker, noe guiden til østerrikeren ikke hadde medbrakt i hele tatt. Alternativt har guiden rett og slett glemt å pakke isøks nr 2 i La Paz, noe som ville vært veldig flaut å innrømme til hans høyt betalende klient, spesielt ettersom guiden også hadde prestert å pakke et kokeapparat som var i ustand. Dette er svært alvorlige mangler, og kan ikke karakteriseres som en profesjonell ekspedisjon. Men ved å arrangere et tyveri ville guiden kunne forhindre "loss of face", for da kunne han legge skylden over på noen andre for at de ikke ble noe toppstøt.

2) Guiden hadde formidlet flere ganger til østerrikeren at han var litt bekymret over forholdene, noe østerrikeren fortalte til oss i etterkant. Dette forsterker inntrykket av at guiden var uerfaren. Han var rett og slett redd for å gå opp, og han prøvde derfor å finne en løsning som ville sikre at det ikke ble noe av toppstøtet, f.eks ved å arrangere et tyveri og dermed spolere samtlige av oss sine sjanser til å nå toppen av Illimani. At han også saboterte for oss to uskyldige som var helt uavhengige av denne uprofesjonelle ekspedisjonen, ser vi på som svært urettferdig og et stort svik. Spesielt ettersom vi hadde vært så snille med ham ved å låne bort vårt kokeapparat til dem. Hvordan kunne han ha samvittighet til å gjøre dette mot oss?

3) Vi har fotografiske bevis på at isøksene mine befant seg utenfor teltet etter at snøstormen var over, og derfor lenge etter at porterne hadde gått ned igjen. Dessuten har vi fotografiske bevis på de ferske sporene fra mine fjernede isøkser som like før hadde stått godt plantet i snøen rett utenfor teltet. Dermed har det beviselig ikke kommet noe snø etter at isøksene ble fjernet. Vi hadde laget masse fotspor i leiren om kvelden etter stormen. Disse sporene var fremdeles så godt som ferske om morgenen. Utenfor leiren var det derimot ingen spor i det hele tatt. Hvis noen utenforstående skulle ha fjernet isøksene må de ha lagt igjen fotspor i snøen. Østerrikeren som gikk først ned igjen fra High Camp til Base Camp, kan bekrefte at ingen fotspor hverken ledet opp eller ned. Altså INGEN andre kan ha kommet opp til leiren for å stjele isøkser (med mindre de har vinger).

4) Hvis det som guiden sier, har vært en utenforstående tyv på færde, hvorfor tok ikke denne tyven med seg alt utenfor teltet, bl.a Nicolas sine ganske nye isøkser, våre 2 nye snøstaker til en verdi av 200 bolivianos hver etc. Dette forblir helt uforståelig, og guiden sin teori er derfor ikke troverdig.

Tilbake i La Paz tok vi kontakt med operatøren som guiden jobber for. Han heter Boris Martinez. Han innrømmet som forventet ingen erstatningsplikt. Vi fikk ham likevel til å arrangere et møte med guiden, som vi nå hadde funnet ut heter Rodolfo Chura. Men Boris Martinez møtte ikke opp, så istedet resulterte dette møtet i at vi bare ble stående og krangle med Rodolfo. Vi truet med å koble inn politiet, men Rodolfo brydde seg ikke om dette i det hele tatt. Hverken Boris eller Rodolfo virket til å ha et navn eller rykte å ta vare på. Begge to er det man kan kalle pirater, og opererer i et gråmarked. Boris er ikke en registrert/godkjent operatør, og Rodolfo er ikke en registrert/lisensiert guide. Dette kan bekreftes av seriøse operatører i La Paz, som har lister både over godkjente operatører og guider.

Vi gikk til slutt til turistpolitiet i La Paz, og fikk registrert en tyverisak. Men saken slutter der, om ikke annet kan papiret bli benyttet overfor mitt forsikringsselskap. Men jeg har ikke noen store forhåpninger om å få igjen penger på forsikringen, ettersom isøksene var plassert utenfor teltet og i en høyde på 5500m (som ligger godt utenfor forsikringsvilkårenes dekningsområde på max 4000m). Men uansett var det ikke det pengemessige tapet som svidde mest. Vi kastet bort 4 hele dager med hardt arbeid og var så nærme toppen av Illimani. Men det ble istedet et sviende nederlag.

Denne saken har likevel fått et lite etterspill for guiden Rodolfo Chura. Han kan ikke lenger møte opp i landsbyen Pinaya ved foten av Illimani. Der er han nemlig ikke velkommen lenger. Porterne i Pinaya har forsikret oss om nettopp dette. Det får være vår lille trøst.

PS! Vi skal tilbake til Illimani om noen uker, og da skal vi passe bedre på våre ting.

Lenker:
Alle bilder kan sees her: https://picasaweb.google.com/lyngve/0496Illimani
GPS-track fra turen finnes her: http://www.everytrail.com/view_trip.php?trip_id=1228140

[martin.m]

Hei Lyngve.

Det hele virker jo ganske åpenbart, men vanskelig selvsagt å bevise når det er påstand mot påstand. Utrolig irriterende å måtte kaste bort tid på slikt.

[Lyngve]

Hei Lyngve.

Det hele virker jo ganske åpenbart, men vanskelig selvsagt å bevise når det er påstand mot påstand. Utrolig irriterende å måtte kaste bort tid på slikt.

Det ville absolutt ikke sett bra ut for guiden, hvis jeg og Nicolas hadde lagt i vei mot toppen, mens hans egen klient som hadde betalt mange dollar for Illimani ikke kom lenger enn til High Camp. Derfor maatte guiden spolere ogsaa for oss. Men guiden kan ikke ha mange hjerneceller, for han hadde ikke engang tenkt paa at nysnoen ville lage mange huller i hans historie.

Det er ogsaa veldig synd paa oesterikeren. Han hadde akklimatisert i 2 uker i Bolivia paa diverse trekking turer opp til 5500m. Illimani var hans store maal for turen. Han hadde ikke tid til flere toppforsok, saa naa er han tilbake paa jobb i Oesterrike. Dessuten tapte han mange penger, men i det minste fikk han refundert 40% av prisen fra Boris....

Vi har forovrig hoert fra andre, at userioese og late guider i Bolivia putter bakterier i mat/drikke til klientene for aa slippe unna toppdagen.

[Dalegudbrand]

Ikke så ukjent fenomen i Bolivia dessverre, og spesielt Illimani skal være utsatt, med både overfall, ran og regelrett landeveisrøveri (jeg hadde guide og det jeg først trodde var kokk. Guiden kunne imidlertid fortelle at "kokken" var med like mye for å beskytte oss mot overfall). Kontakt Eduardo Quispe i www.bolivianmountains.com (se meet the staff for kvalifikasjoner), men istedet for det fordyrende mellomlegget til byråets "administrasjonskostnader" så kontakt ham direkte: [email protected] han stiller seg til full disposisjon. I tillegg har han egen bil, noe som ikke vanlig blant guidene i disse strøkene (sist jeg klatrert Illimani måtte mine franske naboer overnatte minst én natt til i Base Camp for å vente på en buss som kanskje kom neste dag, dette til tross for to lokale guider i følge.)

[Lyngve]

Vi leide ikke guide på Illimani, og kommer heller ikke til å gjøre det neste gang. Det fikk derimot konsekvenser for oss at andre klatrere på fjellet drar med seg opp useriøse guider og operatører. Akkurat det er det veldig lite vi kan gjøre noe med.

Vi hadde leid porter for å beskytte oss mot tyveri, og for å bære selvsagt. Men porter gikk ned igjen i Pinaya for natten (mao de sov ikke i leiren). På toppdagen kommer porter opp i High Camp kl 08 for å passe på utstyr. Men de er der som sagt ikke om natten.

Dalegudbrant, når du sier kokken var der for å beskytte mot overfall, er det nok en viss overdrivelse. Kokken var der for å beskytte mot tyveri. Bolivia er ikke et så voldelig og lovløst samfunn som noen prøver å gi inntrykk av!! Men simple tyveri er det nok en hel del av.