Uhyret i Sagvatnet

Kjell Iver

Skrevet 13. august 2011

Av og til får man ide'er til turer som er litt utenom det vanlige

For et par år siden fikk jeg tilsendt et bilde tatt i Sagvatnet i Bindal - av en spesiell figur som ligger hvilende uti vannet her. Det er 2 muligheter for å komme seg hit - enten via "fjordan" i Bindal eller gå i fra Hongbarstad via Sørbergvatnan til Sagvatnet. Det var kun siste alternativ som var aktuelt for meg. En times kjøring - en times sykling og 3-4 timers trasking - med båt på ryggen.

Jeg har lange hatt lyst til å ta turen dit og sjekke ut det monsteret der, men det har egentlig aldri passet. Før denne flotte Søndagen først i August i år.

Den helt spesielle utfordringen med bildetaking her er at man MÅ ha båt for å få et bra motiv. Jeg har ikke noen liten båt eller kano, så alternativet for meg når jeg bestemte meg for tur (dagen før!) var Europris sitt alternativ. Jeg investerte i en liten gummibåt - maks vekt den kunne bære er 95 kg. Jeg kjøpte med elektrisk vifte - batteridreven - for å blåse opp gummibåten. Total investering 300,- ink årer og alt...Totalvekten er under 2 kg for hele greia.

Det har vært tåke når jeg kjører innover land, men nå er det ferd med å lysne. Dagen før har det vært et øsende regnvær, men dette tegner til å blir en kjempefin dag værmessig.

Når jeg kommer frem utpå ettermiddagen er det bra at jeg er alene ved dette fjellvatnet - for jeg aner ikke helt hvordan jeg skal komme meg om bord. Totalvekten den kan bære er 95 kg - og jeg veier mer enn det! Jeg har en del erfaring med kajakk og innbiller meg at det skal være til hjelp i denne situasjonen, men jeg er selvsagt i tvil.

Heldigvis er det en fin sandstrand rett ved her så jeg kan vade et stykke ut før jeg legger meg oppi. Jeg pakker Iphone og kamera inn i flere lag med plast og lar det stå til - i bare underspretten. Akkurat når jeg legger meg oppi renner det i bøtter og spann inn i båten, men den flyter! Jeg har ingen planer om å ta meg på land med den før jeg er ferdig med denne litt spesielle fotosessionen. Med føttene hengende fremover i baugen og med alt for lite fribord driver jeg fort over dette fjellvannet. Årene er skrøpelige greier men de klarer seg aldeles utmerket.

Første gangen jeg drev forbi i nordavinden i min skrøpelige farkost syntes jeg den var enda mer spesiell enn jeg hadde innbillt meg. På en måte kommer den først til sin rett når man er i vannet. Jeg skulle hatt noen på magen dens som kunne gitt figuren litt perspektiv, men det er aldeles umulig når jeg er alene.

Jeg har forferdelig lysst til å komme meg opp på uhyret men det er bare å glemme med alle de skarpe steinene langs land. Det får bli en annen gang...

Etter å ha kommet meg på land igjen - uten tap av kamera - men med livet som innsats - tok jeg meg en god hvil på stranden her.

Batteriviften ble satt i deflate og vips så var båten flat igjen! Genialt egentlig.. Jeg gikk en tur via gammen som ligger her ved odden, før jeg satte kursen tilbake der jeg kom i fra.

Jeg kommer til sykkelen kl 20 på kvelden og er mer en klar for å trille ned til bilen. Trille er det rette ordet for her er det unnabakke hele veien ned så det er mest å bremse og godt var det.

Dette var en spesiell tur som jeg kommer til å ta om igjen - sammen med andre. Det er jeg helt sikker på. Man tar jo turene for å oppleve noe spesielt - en utsikt eller en attraksjon, og jeg er helt sikker på at hadde denne figuren ligget en helt annen plass enn i et bortgjemt fjellvann på Sør-Helgeland ville den vært berømt

Alle bildene og turrapport finner du her : http://kjiver.no/sagvatnet.htm

Kjell Iver