Urdanosryggen 21.6-2011

[Eirik B.]

Ettermiddagen mandag 20. juni fikk jeg melding fra Christian om å bli med på fjelltur. Noe jeg ikke var vond å bli med på. Med litt usikre værutsikter for slutten av uken, bestemte vi å dra samme kveld. Der vi dro fra Lillehammer og retning Tyin, for å bestige Urdanostind og Falketind med Stølsnostind. Fremme ved Tyinholmen tok vi av på fjellveien mot Koldedalen, der vi ikke kom lenger enn 200 meter for all nedbøren hadde vasket bort en liten bit av veien vi ikke kom over med bil. Så vi parkerte på Tyinholmen og pakket med oss det mest nødvendige at overnattingsutstyr og ting til turen. Før vi la i vei oppover Koldedalen.

Etter en liten byge den natten våknet vi til perfekt turvær, utenom en litt kjølig bris. Så litt over åtte la vi av sted fra bommen, retning Urdanostind. Det gikk radig til urdanosvatnet og videre til ryggen oppover til Sørtoppen (S2). Med en liten matpause og småtunge bein stod vi på søre etter to og en halv time. Hakket rett før toppen var ganske smalt og guffent, men gikk greit. Godt det ikke var lenger enn ca 3 meter. Videre over til S1 var det greit, uten noen vansker. Men på S1 tok vi frem og på sikringsutstyr og seler. Mye av veien var det enkelklyving, men smal egg som gjorde det luftig. Som gjorde at vi gikk på løpende sikring, uten om ved hammeren nedenfor det smaleste punktet.

Her gikk vi litt ut mot vestsiden, så lettere ut, sånn grad en til to, og så litt sikksakk oppover og videre på skrå oppover, til vi kom opp rett ved enden av kniveggen. Var en del løsgods i de slakere partiene her, men ikke noe som skapte problemer for oss. Resten av eggen til toppen var enkel klyving til vi stod på toppeggen. Her hadde ikke all snøen smeltet så en enda smalere snøegg gjorde de siste meterne til toppen litt luftigere. Et sted klarte vi å lage et snøskred ned på breen, heldigvis havnet ikke vi i det… Endelig på toppenvarden tok vi en god pause med mat og drikke. Her på toppen blåste det ikke noe så var riktig varmt i solsteiken.

Videre ned i nordskaret og retning Slingsbytinden var det råtten snø med tynn skare oppå, som gjorde det fryktelig tungt og irriterende å gå ned. Vi la fra oss sekkene og tok de siste meterne til nordtoppen. Nede på Skogadalsbreen var det en enorm bresprekk. Så etter nesten seks timer på tur var vi på Slingsbytinden og dagens siste topp. Hjemturen tok vi ned vestskråningen, var en del løst men snøflekkene fine og faste. Så stod bare turen langs Urdadalsvatnet og ned til bommen igjen, som gikk ganske radig unna, til tross for mye snø på stien fra Skogadalsbøen. Så etter nesten ni timer på tur var vi ved bommen og teltet. Turen til falke og Stølsnostind droppet vi på grunn av store mengder snø i området der. Det hadde bare blitt et slit å gå der nå. Glemte å ta med meg mye drikke så måtte gamble med å fylle vann et par ganger i elv og bekk, men gikk greit. Hadde lest noe om mindre sjanse for lemmenpest i elver og større vann, så prøvde jeg noe smeltevann i nordskaret. Gikk heldigvis bra, men må huske mer vann på neste tur!