Brøttem (Klæbu) - Stugudal (Tydal)

[Chris B.]

For et knapt år siden begynte vi (min far og jeg) og spøke med hvor spennende det hadde vert og gå fra Trondheim og opp til hytta som ligger i Stugudal, Tydal. Det er ca 13,5 mil og kjøre dit og vi bruker i underkant av 2 timer.

Vi kikket litt på kart og kom fram til at det var ca 120km og gå til hytta ut i fra den ruta vi tenkte på.

Ut på våren ble vi enige om at det kansje var i overkant og gå 120km i villmark uten noen form for sti også vidre..
Og vi bestemte oss smått for og gå Trondheim Turistforenings "Norge på tvers" tur. Stjørdal - Stugudal 120km. Hytte til hytte. Merket sti.

Men så i slutten av Mai sa fatter'n: Ok, vi tar villmarka!

Ordene: "Å gå ut i ferie" har fra nå av en annen betydning for oss.

17. Juli 2011.
Vi parkerer på parkplassen ved inngangen til Brungmarka som ligger i Klæbu eller rettere sagt Brøttem for de som er lokalkjent. 20min fra Tr.Heim sentrum.
Sekker hives på ryggen, ca 22kg hver. Lesset opp med nok mat for en uke. Bikkja en Alaska Husky som lyder under navnet Kaijaq får kløven på seg med teltet og maten sin pluss litt diversse. Ca 10kg.
Vi tusler innover grusveien før vi svinger bratt oppover i Brungmarka. For de som aldri har hørt om Brungmarka kan jeg fortelle at det er Trondheims nærmeste svar på uberørt villmark med vidstrakte skoger, fjellvider og fjell som rager opp mot tusen meter.
Det går skogsvei innover Brungmarka med bom ved brøttem som vi gikk litt på i starten men som vi gikk av for en kortere tur inn i marka, men når vi kommer oppå platået på ca 350 moh så møter vi veien igjen som vi følger innover så langt vi klarer før vi møter skogene og fjellene.
Der gjør vi en rast men vi kikker på kartet. Kaijaq ligger imellom oss og hviler, løs.
Plutselig kommer en rein tuslende bare par og 20 meter i fra oss. Heldigvis fikk jeg øye på den før bikkja. Rein i Brungmarka??
De som kjenner polar rasene vet hvor morro det er når bikkja har fått teften av enten sau, rein eller annet vilt..
Vi går.. 20min seinere støter vi på elg ku med kalv, ca 150-200m fra oss. Snakk om flott start på turen. Siste rast for dagen tengte vi og ta ved en gammel setervoll. Drakstvollen. Sauemor med to lam satte en stopper for det. Kom Kaijaq, vi går..
Tangvollsjøen nåes på sein ettermiddagen pga mye knoting de siste 2 kilometra, 14,7km er unnagjort idag. Ikke dårlig med mye oppakkning. Og litt 'utavformkropp'.
Denne kvelden kommer vinden, sur og kald. Ingen fisking..

18. Juli 2011.
Sånn passe stiv og støl kommer vi ut av teltet i halv ti! tida. Vi skulle egentlig opp åtte. Halv tolv er vi i gang etter en kraftig frokost.
Turen går oppover lia og i rettning av Storsand tjenna. Vi passerer grensa til Selbu kommune. Turen oppover fjellet går trått.
Rett før Storsand tjenna kommer vi til ett slakt fossefall av utløpet til tjenna. Der tar vi en rast og driker vann rett fra bekken.
Når vi først er over går nedturen ganske bra. Livet ser lysere ut nå. Plutselig står vi der, nede i dalen på andre siden. Elv.
Ser ut som den er noen meter dyp. Ei skikkelig renne altså. Skal vi gå og se om vi finner noen plass vi kan komme enkelt over? Kom Kaijaq vi går..
Her kan vi krysse kommer det fra far. Rundt halv metern dypt. Vi tar av skoene og sokkene, trekker buksa godt over knærne og gjør oss klar til og vade. Jeg knyter skoa i løkke og henger de rundt halsen. Far tar en titt (uten brillene formodner jeg) og sikter på land og kaster den første skoa.. dunk, dunk, plask!
Faen..lyder det fra fatter'n. Jeg bryter ut i latter. Skoa flyter heldigvis ikke lengere enn at vi får tak i den igjen.
Gravtjennin blir camplassen i dag. 4km kortere enn regnet med. Ca 11km idag.
Vakker solnedgang nytes med en brennheit kaffe før soveposen finnes fram.

19. Juli 2011.
Endelig. Været er topp. Vi er oppe i rett tia. Og formen er upåklagelig. Vi sikter i rettning Fjelltjenna. Gårsdagens egentlige mål og dagens rasteplass.
Turen dit foregår i 600-700m høyde. Mange myrer. Moltmyrer. Og det er myyye. Vi fråtser der det er mulig. En av naturens pærler.
Fra høyden vi går på kan vi beskue Sørungen mot nord-øst. Sørungen er et stort vann på 7,24kkm.
Etter rasten ved Fjelltjenna som forøvrig er ett kjempe fint vann kikk ferden mot Storlifjellet. På vei opp dit gikk vi forbi det som er det snodigste synet jeg har sett på fjellet ihverfall, en inngjerdet parkeringsplass for én bil med grønt stakkitt gjerde. Inni stod det parkert en Porsche cab..
Etter det passerte vi to kommune grenser. Midtre Gauldal og Holtålen.
Auntjønnan ved Storlihøgda blir dagens leirplass. Rundt 17km unnagjort i dag. Knapp mnd før er det registrert sauekadaver tatt av bjørn noen 100m fra leirplassen vår. Mon tro om bamse ennå er i nærheten.
Om kvelden står vi ned i vannkanten og pusser tenna da vi hører noe på den andre siden av vannet. Vi stopper opp og titter. En rødrev kommer tuslende rett mot oss. Vi står musestille. Reven kommer tuslende forbi og stopper på en liten høyde knapt 15-20m fra oss og viser seg helt i siluett, han titter ned og vi får øye kontakt. Perfekt.

20. Juli 2011.
Vi setter kursen mot Langen og Bælingfjellet. Dagen skal vise seg og by på utfordringer.
Etter en fin marsj over Turen kommer vi til noe på kartet som heter storbekken. I følge kartet er nedstigningen bratt, kansje litt i bratteste laget?!
Jeg sier, la oss fortsette litt til. Mindre bratt lenger framme. Far sier, vi kan gå ned her. Far leder an. Jeg stopper opp drikker litt vann, nyter utsikta og venter..Lyden fra litt lenger nede, her var det for bratt! Kaijaq vi går..
Etter en liten omvei og mange akrobatiske øvelser senere er vi endelig nede i "stygg"dalen. Og jaggu skal vi ikke rett opp igjen.
Vi ankommer Langen, ett langt vann som navnet tilsier. Her rastes det. Og to slitne mennesker og en hund ligger i lyngen.
Ved Langen ligger det noen hytter og den første "veien" vi har sett på en stund. For og spare litt tid trasker vi bortover grusveien som skal være hele 1,4km. Walk in the park.
Etter 400m møter vi en flokk sauer på veien. Noen i følget vårt det plutselig en anelse travelt. Kaijaq springer, far er festet til bikkja. Etter 700 slitsomme meter kommer vi ved veien som går opp til toppen av Bælingfjellet hvor det står master og diversse sendere.
Her møter vi ett eldre ektepar, deres datter og hennes sønn. De er ute på bærtur. Vi forteller om hvor fine moltene er lenger inn på fjellet. Praten flyter lett og det er morro og se folk igjen. Det viser seg at damen har selv en malamute og er veldig interesert i og hilse på vår hund.
Hell i uhellet. Det viser seg at vi mangler ett kart. Nemlig Holtålen kartet. Både i papirutgave og på gps'en! Krise. Heldigvis har den eldre mannen vi møtte et eksemplar som vi får titte litt i og orientert oss. Vi peker ut retningen og leirplassen. Kaijaq vi går. Vi sier farvell til bærplukkerne.
Vi trasker oss forbi Litj-bælingsjøen som er demmet opp og kraftig nedtappet. Vi følger fossefallet/bekken som renner ned fra Bælingfjellet. I følge kartet vi tittet på tidligere ligger det ett vann litt lengere oppe. Midtibælingsjøen, som hittil blir den flotteste leirplassen. Ca 11,3km idag.
Middag inntaes på en liten høyde ca 60-70m fra teltet, for en utsikt. Ord blir fattige.
Ved Midibælingsjøen testes den nye fiskestanga. 30min med fisking og vi gir opp. Slitne og trøtte tusler vi tilbake til teltet. gjeeesp.

21. Juli 2011.
Min fødselsdag nr 25! Gratulerer med dagene kommer det i fra han som nettopp har stått opp i teltet. Kikker ut og forteller at været er grått! Takk for det.
På gps'n har vi ikke kart. Vi vet faktisk ikke nøyaktig hvor vi er men vi har lagt inn sjekkpunkter i gps'n, og neste punkt har vi kalt for "ta til venstre". Følger vi det så skal vi komme inn på en sti som går fra Græsli på Tydal sida og over til Nordpå på Holtålsida.
Turen går rett opp mot Stor-bælingsjøen som ligger på 948 moh, en sjø som også er demmet opp og regulert. Når vi ankommer tar vi en liten pust i bakken eller rettere sagt pust på Bælingsbu.
Været er grått og skodda ruller inn. Vi går langs Store-bælingsjø. Ingen tvil om at det er en del lemen som har overvintret oppe på fjellet. Store mengder lemen lort. Sikkert flere tonn.
En annen gledelig overraskelse er større flokker med rype kyllinger. 2-3 voksne individer og opptil 8-10 kyllinger. Helt klart at smågnager året har hjulpet rypa og vokse fram. Vi så faktisk bare den ene reven ved Auntjenna.
Da vi passerer toppen Bukkhåmmåren ligger tåka tjukk rundt oss, knapt 30-40 m sikt. Vi holder tett og sikter oss inn på Tverråtjennan. Straks vi begynner på nedstigninga fra fjellet går vi igjennom tåkelaget og dalen kommer til syne. Vakkert landskap med mange heier.
Mens vi rastet litt lenger nede i dalen kom det en Røyskatt hoppende bare ett par meter ifra oss. Tror den ble litt forskrekket da den så oss. Den stakk av ihverfall fort igjen.
Det var en fryd og komme inn på stien som gikk ned til Nordpå, da var det bare 3,5km dit.
Kartet var tilbake på gps. I følge gps'n skulle stien ende ved turist hytta Nordpå som er avmerket med spiseplass merke på kartet. Vi gikk og drømte om varme kjøttboller i brun saus og en iskald pils som bursdagsfeiring.
Nedtur. Da vi ankom Nordpå var det ikke en sjel og se. Stengt. Vi tok oss lik så gjerne til rette på platten deres og lagde oss lunch. Og få sitte i en stol var ikke så verst det heller.
Nordpå ligger i Aunegrenda, ei lita grend rett nord for Ålen og Nord-Øst for Haltdalen. Men vi hadde ingen planer om og bli lenge i sivilisasjonen. Planene vår var og følge grusveien som går igjennom Aunegrenda og opp til Råen. Vi skifftet til lette hikingsko og satte fjellskoene i sekken.
Ca klokken 20.00 er vi oppe på snaufjellet igjen. Over tregrensa. Vi finner ei gammel bu og bruker denne som skydd for vind og tåka som kommer rullende ned fjellsida. En fin bekk sidenav bua dekker behovet for vann. Vi koker selvfølgelig alt vann fra mindre bekker og små tjern.
Vi er rett syd for Raudhåmmåren. 22km unnagjort. Real turmat inntaes etterfulgt av en breinheit Friele Instant kaffe og en cognac. Vi feirer bursdagen med måtehold. Kaijaq har sovnet alt, det gjør vi og snart.

22. Juli 2011.
Jeg våkner og er stiv i begge beina. Vi har enda ca 30km forran oss. Hvordan skal dette gå? Real turmat Frokost og Voltaren inntaes før avgang. Kjølifjellet neste.
En liten bom på stien fører oss forbi Råen en gammel setervoll hvor vi finner ett sauekadaver. Vi tar bilder og tar med oss øremerkingen på sauen. (Etter turen ringte jeg SNO og fikk opplyst at kadaveret var oppdaget tidligere, 7. Juli. Årsaken var ukjent.)
Turen innover til foten av Kjølifjellet er forholdsvis enkel og vi raster ved elva Ysterholda. Etter rast, tar vi på regnbukse og regntrekk på sekken for det kommer tunge skyer og vi skal opp på 1100-1200 moh. Tåka ligger tett der oppe.
Kryssinga av Kjølifjellet blir av den kjølige typen, frisk vind og regn pisker oss i trynet! Far sliter med rein i ny og ne. Skikkelig morro og gå på glatt fjell når bikkja prøver og stikke.
Endelig Kjølihytta i sikte. Jeg kniper tenna sammen, har vondt i foten nå. Den høyre.
Vi ankommer Kjølihytta rett før kl 16.00 Det skal bli godt og komme innahus. Regnet bøtter ned og det blåser kuling.
Vell innlosjert i "Hundehuset" (aneks/vedskul med to sengeplasser hvor det er lov og ha med hunden inn), fyres det godt i den gamle Dovre ovnen. På menyen ikveld står Risengrynsgraut laget på tørrmelk. Smaker fortreffelig!
En annen ting vi har spart på som vi egentlig skulle ta på bursdagen min er en cola boks hver. Den smaker virkelig fortreffelig! Ut hyler vinden, inne på golvet sover Kaijaq tungt. Ca 16km idag.
På kvelden har vi kontakt med omverdenen og får nyhetene om det forferdelige som har skjedd i oslo og på utøya. Det legger en demper på stemmninga og alt annet blir ubetydelig. Vi diskuterer såklart hendelsene utover kvelden. Og våre tanker går til ofrene og de etterlatte.

23. Juli 2011.
Siste dagen på tur. Foten er blitt vondere. En voltaren og to panodil zapp går ned rett etter avgang.
Vi starter etappen i regnklær og regn, men vinden har gitt seg. Utover dagen blir været bare bedre og bedre. Til slutt må vi ta en liten stopp og bytte klær. Og det er ikke hvilken som helst stopp heller, for 100km er nettopp passert. Det er stort for begge to.
Like etter klesskifte får vi oss en skikkelig latterkule. Kaijaq som synes at det og ta knerten på lemen er selve essensen i livet tar vell kansje i litt vell hardt da han fyker ut til sida da et stakkars lemen viser seg fram. Det ender med at Kaijaq går over ende og blir liggende på ryggen med kløven under seg oppi ei blaut myr og kommer seg ikke opp.
Lemmenet finner det for godt og tar like så gjerne en spasertur over magen til Kaijaq. Nå snakker vi panisk bikkje, alle fire labber går like fort og ulinga er ubeskrivelig. Lemmenet tar ett par runder og stikker av, Kaijaq ligger igjen og må hjelpes på rett kjøl. Selfølgelig etter at vi har kommet oss fra latter krampa.
Endelig på kjente trakter, nå er det ikke lenge igjen. Nede ved Lijtvoltjønna venter mor og mormor på oss med ferskt brød, sjokolade og kald cola.
Bare sjarmør etappen igjen. Fra vola er det bare nedover, det vet vi. Her har vi gått mange ganger før, opp og ned.
Vi følger Kjøli stien ned mot Stugudal, under 4km igjen bare. Når vi begynner og nærme oss hytta virker det som om Kaijaq blir stoltere og stoltere. Halen og hodet er rett til værs og man kan nesten se smilet hans.
Hånd i hånd kommer far og sønn inn på hyttetunet som ligger i øvre stugudal. En liten triumf for oss. Ca 15km har vi gått fra Kjølihytta. Gps'n viser 106,4km totalt.
Snakk om og gå ut i ferie! Kald pils har sjeldent smakt så godt.

Etter-tanke.
Jeg har veldig lyst til og gå turen om igjen, men ha bedre tid og kunne fiske på alle de fine vannene og de fine elvene vi har passert. Og det var jo det som var tanken, men vi hadde rett og slett ikke krefter til det etter lange dagsmarsjer med tung oppakning.
Foten er fortsatt ikke helt bra. Har måttet innom fysioterapeaut for og sjekke og. Mulig avrevet muskelfiber i leggmuskelen etter den lange dagsetappen på 22km. Og 31km påfølgende 2 dager hjalp sikkert ikke.
Håper dere vil like denne tur-rapporten og at den kansje vil inspirere flere til og gjøre lignende forsøk.


Hilsen Chris B.

[Chris B.]

Bilder fra turen via Facebook.

http://www.facebook.com/media/set/?set=a.10150751362080727.722441.851825726&l=db25ce30fc&type=1

[HegeJohnsen]

Så gøy å lese

Alltid artig med turrapporter fra områdene rundt Trondheim.

Hvordan var egentlig terrenget foruten mye opp og ned selvsagt? Mye "bush" å pløye gjennom?

Var det mye mygg og klegg i Brungmarka?

[HegeJohnsen]

PS. Jeg får ikke bildelinken til å funke.

[Zabel]

Dette høres ut som skikkelig ferie, ja! Må ha vært artig å ha gått hjemmefra til hytta

Bildene kommer jeg meg ikke inn på, selv om jeg kopierer hele lenken.

[Chris B.]

Så gøy å lese

Alltid artig med turrapporter fra områdene rundt Trondheim.

Hvordan var egentlig terrenget foruten mye opp og ned selvsagt? Mye "bush" å pløye gjennom?

Var det mye mygg og klegg i Brungmarka?

Terrenget var stort sett fint. Brungmarka er jo gammel furuskog i start og vidder lengere inn som går over i større fjell.

I selve brungmarka var det mest klegg. Jo lengere vi kom jo mere mygg.

[Chris B.]

Nå skal bilde problemet være løst, tror jeg.

[Zabel]

Ingen bilder fortsatt!

[Chris B.]

Ingen bilder fortsatt!

Sånn da.. Facebook er vrang..

http://www.facebook.com/media/set/?set=a.10150751362080727.722441.851825726&l=db25ce30fc&type=1

[Vargtaz]

Turrapport lest med fryd!

Billedlinken virker ikke.

[+Bjarne H.S.]

Flott rapport! Hos meg virket fb-linken

[Chris B.]

Flott rapport! Hos meg virket fb-linken

Godt du likte den

Har fikset linken nå så skal være mulig for alle og se.

[SturlaS]

Flott rapport fra en fin tur (bildene fungere OK her)!

Har planer om å gå til hytta selv men kommer nok til å prøve på vinteren i første omgang.

[Koppen]

For et tvers igjennom herlig turpåfunn!!! Flott beskrevet og lettlest med fine bilder. Det er veldig fint med billedtekst, synes jeg, og du hadde jo beskrivende ord til hvert bilde. Topp! Også trivelig å se far og sønn som turkamerater, - forteller mye. Om begge. Jeg er heldig og har en sønn på din alder som turvenn også, men nå er det dessverre ofte slik at det ikke klaffer med tiden siden han selv er blitt familiefar.

At det er litt "mine områder" første del av turen er jo heller ikke noe minus. Selbusjøen og Nidelva besøkes ofte, og mange jakt og fisketurer har jeg i trekanten mellom Vedløysa sør for Håen, Brøttem og Sørungen/Hukkelvatna, selv om det er noen år siden.

Var forresten i Stuggudal og Nedalshytta forleden. Det vrimlet av lemen, både levende og døde. Spesielt på vei til Nedalshytta, så hunden gikk litt banas over disse kjappe sakene som pilte hit og dit uten at hun fikk sette etter dem.

Da gjenstår det å ønske deg vel overstått 25-årsdag! Min 25-årsdag feiret jeg med vinterjakt og bålkos mellom Håen og Skilbreivatnet en januardag i 1986. Ha en fortsatt god sommer med turer og opplevelser!

Håper du legger ut flere turrapporter!

[Chris B.]

Takk for fine tilbake meldinger.

Det er morro og høre etter min første tur-rapport. Kommer nok til og skrive flere i tida framover.

Var så heldig og fikk vite at jeg har kommet inn på Utmarksforvaltning studier fra høsten av, så det blir nok mye "ute" aktiviteter framover i 3 år.

Koppen: Takk for bursdagshilsning! Fortsatt god sommer til deg og alle andre her inne.

[+hildis]

Takk for herlig turrapport! Fine bilder og ekte friluftsglede! Minner meg om en lignende tur som min far tok med meg og broren min på i 97. Vi gikk fra Ranheim til familiehytta i Flora (Selbu). Jeg var vel 9 år, og har mange gode minner fra turen. Mye som gjorde inntrykk. Tror vi brukte 5 eller 6 dager og lå i telt alle nettene. Å komme fram til hytta var absolutt verdt alle gnagsårene, myggstikkene og den tunge sekken underveis. Tror muligens min far hadde det tyngre med telt, soveposer, mat og annet nødvendig utstyr...

[Dag G - Evje]

Likar slike turer

Likar slike sitat:

Men så i slutten av Mai sa fatter'n: Ok, vi tar villmarka!

[Amo]

Hei Chris, Du skal ha mange takk for å ha delt din tur fra Klæbu til Stugudal. Jeg leste om din tur da vi var i en prosess omkring kjøp av hytte. Selv om det var en god stund etter din tur, så fattet jeg interesse for området pga av dine beskrivelser. Det endte med hytte ved Sørungen for oss. Av den grunn går vi ofte forbi det grønne stakittgjerde midt oppå fjellet. Jeg ser alltid for meg en Porche cab som du beskrev - har selv kun sett to sykler innafor gjerdet. Mye sau i det området - kom Cin nå går vi🐑. Takk Chris.