Med randonnéski til Rásttigáisá 14. mai 2011

[500fjell]

Bilder og kart her: http://peakbook.org/tour/13539/Med+randonn%C3%A9ski+til+R%C3%A1sttig%C3%A1is%C3%A1.html

Været var knall da jeg og pappa våknet i bilen på en rasteplass et par km mot Karasjok fra Tana bru. Dette lovet bra for dagens tur! Vi kjørte langs med Tanaelva til Levajok. Parkerte ved siden av et skilt like nord for der Leavvajohka renner ut i Tana. På skiltet stod det; «Rastigaissa 1070 moh, follow the track ca. 15 kilometer. Nearer the heaven you never will reach in your lifetime in eastern Finnmark. Sauna and diplom you get at Levajok mountain hut». Jeg hadde høye forventninger til denne turen. Rastigaissa er slik jeg har forstått et hellig fjell for samene. Det er utplassert noen militære installasjoner på nabotoppen Gottetvárri, og disse ville nok stått på Rastigaissa om det ikke hadde vært for samene.

Jeg valgte å forsøke randonnéskiene i dag. Når jeg først har investert så mye penger i dette utstyret kan det jo ikke støve inne i et kott. Har jo uansett ikke noe hastverk med å komme tidlig ned igjen, og været var jo upåklagelig. Vi fulgte en traktorvei til fots innover og etter hvert langs med Dárjohka. Fint terreng med furu- og bjørkeskog om hverandre. Etter hvert som det ble mindre skog ble det mer snø og vi tok på oss skiene. Sola hadde gjort snøen ganske blaut så det var greit å følge løypa langs sommerstien. Oppå slettene rundt Dárjohskáidi var det vesentlig mindre snø så vi valgte å følge langs elva Dárjohka hvor det var mer. Rastigaissa så majestetisk og flott ut her nedenfra. Etter å ha fulgt elva et lite stykke fant vi oss en bar flekk og tok en lang og herlig pause. Lenger oppe langs elva støtte vi på to hissige fjellvåker som antakeligvis hadde et reir i nærheten. Like før elvesøkket smalner ordentlig av forlot vi søkket og prøvde å runde toppen i nordsida. Her var det ganske lite snø, men jeg så meg ut en brukbar rute til nedrennet. Etter hvert som vi kom inn i botnen i nord ble det mer snø. Jeg siktet meg direkte opp mot toppen, mens pappa tok en slakkere variant opp til skaret mot pkt 966.

På toppen blåste det frisk bris, men fant brukbar le av varden. Utrolig hvilken annen verden det var her oppe i forhold til nede i lavlandet! Utsikten var også stor og flott, et hav av vidder så langt du kunne se. Det måtte nytes før vi gjorde oss klare for nedrennet. Pappa i forvegen og jeg kom etterpå med randoskiene. Litt vel hardt i øverste partiet, men det kom seg. Tok det litt easy da jeg ikke hadde hjelm og fant derfor en slak rute ned. Likevel viste GPSen en maksfart på 66 km/t. Da var det nok riktig at farten lå rundt 80 km/t på Frostisenturen tidligere i måneden. Gliden var god, så det gikk overraskende fint ned til elva og langs med den nedover. Måtte for moroskyld gå opp i sida enkelte steder for å hoppe ned fra skavler, gøy!

Da vi kom ned i skogen kom vi til et punkt hvor skiene måtte av. Jeg husket helt feil og trodde at dette var stedet hvor vi tok på oss skiene på vei fram. Dermed snørte jeg skiene på sekken og tuslet videre, mens pappa prøvde litt til. Det viste seg at det var flere hundre meter til med sammenhengende snø. Så jeg fikk slite i pill råtten snø som straff. Til slutt møtte jeg pappa som lå og ventet på meg der snøen omtrent tok slutt for alvor. Deilig og varmende kveldssol var med oss da vi tuslet tilbake til bilen, et par hakk mer solbrun enn da vi startet i formiddag. Temperaturen hadde steget drastisk i dag, helt opp mot over 10 grader! Selv om det i Asker var grønne trær og over 20 grader var dette varmt til å være Finnmark på denne tiden. Koste oss på en rasteplass mens vi lagde oss lapskaus og spagetti på primusen. Dette ble en herlig dag på Øst-Finnmarks tak!

7 timer
1110 hm
28 km