"Og vannet steg, og vannet steg"

[REs]

Det flommer over i dalføra på østlandet. Kanskje verste flom på 50 år, men blir det den siste?

Vi snakker om menneskeskapte klimaendringer, men hva med flommen? Er det bare større nedbørsmengder eller har vi rett og slett skapt denne situasjonen selv.

I jakten på større produksjon har landbruket, både med og uten økonomisk støtte fra staten, dyrket opp nesten alt som fantes av myr og utmark. I dalførene langs de store elvene våre er det snart ikke uberørt natur igjen, og når folk reiser disse strekningene så skryter de uhemmet av de store flotte gardsbrukene som ligger og soler seg mellom store grønne åkre.

At myr og utmark forsvinner skader ikke bare vadefuglene og annet fugle og dyreliv, men det fratar også naturen evnen til å absorbere store vannmengder. Myrene lå som store svamper og sugde opp nedbør og smeltevann for så å slippe dette gradvis ut i vann og vassdrag. Nå er alt dyrket og drenert og da går vannet så og si uhindrert rett ut i vassdragene. Alt kommer ut på en gang og resultatet ser vi nå. Flom og elendighet.

Men det er ikke bare vi som gjør dette. Nesten hele europa har gjort det samme og i de senere årene har vi gjevnlig sett at flommen tar både hus og liv.

Får vi bare som fortjent, eller er det noe jeg ikke har forstått?

[Phaser]

jordbruksarealet er så lite i den store sammenhengen så tviler på at det utgjør noe i forhold til en flom. Dessuten så har det vært flom før disse områdene ble tatt i bruk i landbruket. Største problemet er at vi faktisk bygger i de områdene som er flomutsatt. Da må vi regne med en flom som skaper materielle skader fra tid til annen. Vi kan også sette spørsmålstegn ved regulert vann. Det har jo vårt snakk om at vannmagasinene har vært veldig lave. Da ser det jo ut til at det likevel produseres mengder av strøm når de ikke kan stenge av når flommen truer bygda en gang. (forbehold om at de aktuelle vassdragene er regulert) Snøsmelting kombinert med ekstrem nedbør er den direkte årsaken her. Det har skjedd før og kommer til å skje igjen menneskepåvirket eller ikke.

[Koppen]

Det rare er at vannmagasinene aldri blir fulle...

[borgern]

Nei strømprisen går nok opp nå som de har for mye vann å passe på.

Best å tappe ned mest mulig så fort som fy så man kan skylde på lav vannstand til høsten å ta blodpris hele vintern.

[200-meter samler]

En flom er helt naturlig. Ufattelig at folk begynner å klage over slikt.

[Trango]

Selv om deler av Gudbrandsdalen opplever mer vann nå enn i -95, så mangler det veldig mye før vi nærmer oss det som skjedde den gangen. Da ble det vel anslått skader for ca to milliarder. Og da regnet man ikke med titusenvis av dekar med matjord som var skylt bort så åkrene lå igjen som steinørkener. Jeg leste nå i ei avis at det så langt denne gangen er innmeldt skader for ca 60 millioner og at dette forventes å ende på rundt 100 millioner hvis ikke situasjonen forverres mye utover det som forventes. Men det er jo helt klart en katastrofe for de som rammes og mister hus og hjem. I -95 var det stort sett smeltevann fra fjellet som la grunnlaget for flommen. Denne gangen er det mer regn som har skylda. Da får man også disse jordrasene som man ikke hadde så mange av i -95.

[Trango]

En flom er helt naturlig. Ufattelig at folk begynner å klage over slikt.

Vet ikke med deg, men personlig klarer jeg å mobilisere litt forståelse for at enkelte syter litt når både hus og tomt går på elva.

[REs]

Nei strømprisen går nok opp nå som de har for mye vann å passe på.

Best å tappe ned mest mulig så fort som fy så man kan skylde på lav vannstand til høsten å ta blodpris hele vintern.

Når den norske regjeringen vedtok at salg av strøm skulle over på private henner skulle jo konkurransen sørge for at strømmen ble billigere. Det motsatte skjedde jo på grunn av at nå er våre priser avhengige av den europeiske strømbørsen og alle vet jo at strømmen er mye dyrere i en del europeiske land enn i Norge. Kraftselskapene er avhengige av å tjene penger og da selger de selvfølgelig der de får best pris uansett om det er mye eller lite vann i magasinene.

Det er pengene som rår uansett hvordan vi snur og vender på det.

[200-meter samler]

Vet ikke med deg, men personlig klarer jeg å mobilisere litt forståelse for at enkelte syter litt når både hus og tomt går på elva.

Spørsmålet er da hvorfor de bygde hus der?

[Gal Krokfot]

Spørsmålet er da hvorfor de bygde hus der?

Kortversjon: Fordi at om folk berre kunne byggje der det var 100% trygt ville det ikkje vært plass til

mange hus i Norges land.

Litt lengre versjon: Fordi folk må følge reguleringsplanane i forhold til kor dei kan byggje & bu. Reguleringsplaner

som er utarbeida og vedtatt av ei salig blanding økonomiske intressentar, fagutvalg, byråkrater og politikere.

[Marcus]

Spørsmålet er da hvorfor de bygde hus der?

Du får heller spørre dem det gjelder, sånn i etterpåklokskapens klare lys

[Aspiranten]

Nei strømprisen går nok opp nå som de har for mye vann å passe på.

Best å tappe ned mest mulig så fort som fy så man kan skylde på lav vannstand til høsten å ta blodpris hele vintern.

Håper det Bortskjemte nordmenn bryr seg ikke om boligenes energimerking når de legger inn bud. Det er andre boller i Danmark. Der er strømprisen så høy at danskene sjekker strømforbruket og regner det inn i boligens totalpris når de legger frem bud. Når man betaler ågerpris for uisolerte krigshus og kjøper inn 5 elektriske oljeovner som står på døgnet rundt for så å tenke at man har gjort sitt så bør det svi på fakturaen.

http://hjemme.enova.no/sitepageview.aspx?articleID=4185

[REs]

Når man betaler ågerpris for uisolerte krigshus og kjøper inn 5 elektriske oljeovner som står på døgnet rundt for så å tenke at man har gjort sitt så bør det svi på fakturaen.

Nå har jeg bodd 5 år i det huset jeg kjøpte for under det halve av markdspris og det første jeg gjorde var å kaste ut et "lokomotiv" av en oljebrenner som stod i kjelleren og erstatte den med en varmepumpe som både varmer opp husets rom og husets vann. Der sparte jeg ca. 20 000kr i oljeutgifter hver vinter og strømregninene har ikke steget noe særlig.

Huset er bygget i 1979.

Da jeg flyttet fra mitt gamle hus tok jeg med meg en del ved til å putte i ovn og peis når vinterkulda skapte problemer for varmepumpa. Dette var stort sett gamle bikuber og rivningsmaterialer. Etter 5 år er haugen nesten like stor. Det har selvfølgelig kommet til litt mer ved etter hvert, men det viser litt av hvor mye energi jeg trenger i dette huset for å holde varmen.

jeg skulle nok satt inn nye vinduer, men det får vente et par år til. Tetningslister fra Biltema har nok spart meg for en del kw i løpet av den tiden vi har bodd her og de holder enda.

[panda]

Leste en gøyal artikkel her om dagen som viste at såkalte "passivhus" bruker mer strøm enn andre hus. De er så tette at man åpner vinduene og slipper ut varmen. Myndighetene forsøker å tvinge oss til å bo i sånn dritt ved en slags energimerkeordning som heldigvis folk flest har vett til å sabotere.

Sunt er det heller ikke å bo i et altfor tett hus. Stakkars de som har latt seg lure!

[Aspiranten]

Leste en gøyal artikkel her om dagen som viste at såkalte "passivhus" bruker mer strøm enn andre hus. De er så tette at man åpner vinduene og slipper ut varmen. Myndighetene forsøker å tvinge oss til å bo i sånn dritt ved en slags energimerkeordning som heldigvis folk flest har vett til å sabotere.

Sunt er det heller ikke å bo i et altfor tett hus. Stakkars de som har latt seg lure!

Kanskje du kan linke til artikkelen Panda? Jeg er veldig interessert i å lese den, da jeg skal bygge nettopp passivhus.

Sist jeg sjekket, så var åpne vinduer relativt påkrevd også i gamle hus for å sikre ett godt innemiljø. Jeg vokste delvis opp i ett usunt innemiljø fordi mitt soveromsvindu var rett utenfor inngangspartiet til huset vårt fra 60 tallet, og som tenåring ville jeg være alene. Det resulterte i lukket vindu og mugg på vinduskarmene, sommer som vinter. Om vinteren både for å få være i fred men også for å holde på varmen...

I helt vanlige moderne hus er det derimot kommet krav til tetthet og balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Det er altså ikke noe som bare er forbeholdt passivhus. I passivhus gjenvinnes noe sånn som 80-90% av varmen i ventilasjonsystemet, og du har dermed frisk og tørr luft til enhver tid, uten at det går på bekostning av varmen.

Jeg er som sagt veldig interessert i å lese den artikkelen du har lest Panda, for ett passivhus er såpass godt isolert at du varmer det jo opp nesten bare med din egen kroppsvarme, mens gamle hus som lekker varme ved å stå ute kun i ulltrøya om vinteren bruker flere titalls tusen kwh bare for å varme seg opp. Hvis du lufter ut kroppsvarmen og tv varmen din, så stiger ikke strømregninga liksom

Men det var kanskje den artikkelen om en feil på ventilasjonsanlegget til ett Byggholt hus som du har reagert på? Når ventilasjonsapparatet har en feil som gjør at det blåser inn 9 grader varmere luft enn det blåser ut om sommeren, så er det en soleklar reklamasjonsak ovenfor utbygger. Men fytti som den saken har skadet passivhusomdømmet... Folk gidder ikke å lese og tenke. Det virker som om folk bare leter desperat etter argumenter for å droppe en tung investering. Det er jo mye kjekkere å blåse 400,000 inn i spennende gulv, kjøkken og bad. Eller kanskje en X5, XC90, A6 Allroad 2.7 TDI o.l. Det gir jo kred blant naboer. Verditapet på disse bilene i løpet av 4-5 år tilsvarer jo alene investeringen i passivhus. En investering som resten av ditt liv vil "tjene" penger til deg mht. billig oppvarming.

http://www.tu.no/bygg/article252173.ece

http://www.tu.no/mobil/article273479.ece

I en rapport fra JM Byggholt fremkommer det at ventilasjonsanlegget varmer opp tilluften med fem til ni grader.

– Det betyr at dersom det er 20 varmegrader ute om sommeren, vil det være 29 grader inne i huset, noe som selvsagt er altfor varmt, sier Hokholt.

[Phaser]

Passivhus kommer nok for fult og vi vil se dette som et krav om ikke så alt for langt fram i tid. 2016 er ett mulig årstall. Passivhus betyr ikke at man ikke skal bruke strøm men det er satt en relativt streng grense for hvilket energiforbruk det skal være mulig å holde seg under. Dette kravet ligger forsåvidt i tek10 forskriftene også men er veldig snilt i forhold. Hva dette er godt for veit jeg ikke da det ikke finnes noe som hindrer deg i å bruke mengder med strøm selv om man eier ett passivhus. Her hadde en løsning med dyrere strøm for overforbruk vært en god og gjennomførbar løsning. Hva kravet om totalt forbruk på ditt passivhus vil være er ett regnestykke som omfatter klimasoner og kvadratmeter. Det vil si at har man ett stort hus som ligger i ett kaldt område får man "lov" til å bruke mere strøm enn ett lite hus som ligger i ett varmt område. Når det gjelder ventilasjonsannlegg så er nok dette noe som ofte blir overdimensjonert med det resultat at man blåser unødvendig mye varme ut av huset. De norske kravene om luftutskifting ligger en del høyere enn for eks tyskland og enkelte andre land. Feil utforming og montering/justering av ventilasjonsannlegg er også ganske vanlig så det ligger en del utfordringer i dette for å få det til å fungere tilfredstillende, men når det først virker så er det jo supert. Når man snakker om en varmeveksler med virkningsgrad på 80-90% så høres det fint ut men faktum er at slik de er bygget så kan de umulig ta opp mer enn 50%. Man bruker ut luften til å varme opp innluften med og det er da umulig å gjøre noe mer enn at ut og inn luften havner på samme temperatur. Eks så er innluften 20minus og utluften 20pluss. Med 100%virkningsgrad så vil lufta som kommer inn i huset havne på 0grader. Men det er uansett mye bedre enn 20minus igjennom veggen som i tillegg ødelegger virkningen av isolasjonen. Nå til den store forandringen som jeg ser på som veldig lovende når man snakker om tette hus og inneklima. Det har i senere tid begynt å bli fokus på diffusjonsåpne vegger isolert med for eks isofiber istedenfor glava. (Ingen god løsning med glava da den ikke klarer å transportere fukt, isofiber for eksempel oppfører seg mer som tre når det gjelder fukttransport, det tåler også langt større luftlekasjer før det mister isolasjonsevnen sin) Da får du enn vegg som transporterer fukt ut/inn av konstruksjonen, noe som vil gjøre enorme forskjeller på inneklimaet. Du får ett pustende hus på lik linje med ett laftet hus. Men det skal selvsagt være vindtett/trykktett). I tillegg er det noen som har fått til passivhus med naturlig ventilasjon. Tror Gaiagruppen er en av de. Naturlig ventilasjon som fungerer er ikke noe man klarer å få til selv. Dette er snakk om hus som er bygget opp rundt den naturlige ventilasjonen og designet med det i tankene hele veien. Så aspiranten, skal du bygge deg passivhus anbefaler jeg absolutt at du setter deg litt inn i det med diffusjonsåpne konstruksjoner. Dette er noe til og med Sintef byggforsk har begynt å snakke om til tross for at det ikke gagner Glava. Du kan kikke litt på http://www.holz100norge.com/ som lager massivtrehus isolert med trefiberplater og kledd med trapanel. De har blandt annet bygget prekestolhytta som er ett passivhus på ca 1300m2 Det med kun pustende materialer. Trykktestet og godkjent. Dette fikk de statens byggeskikkpris for i 2009.

Største utfordringen i passivhus er ikke å få ned fyringsutgiftene men å klare det totale energiforbruket er vanskeligere. Mange vil nok oppleve at de må produsere energi på en eller annen måte for å få kabalen til å gå opp. Det være seg en varmepumpe eller solcelleanlegg til belysning. I tillegg må man holde seg til lavenergi produkter. Energiklasse AA+++ kjøleskap/fryser etc. Men sier det igjen. Nar man først har fått det godkjent som passivhus så er det ingen ting som hindrer deg i å legge varmekabler i oppkjørselen. ???

[essem]

Jeg ville tenkt meg om 2356569446456546578554784651465548 ganger før jeg bygde passivhus Aspiranten. Det er og blir et helseeksperiment. Det er så godt som komplett umulig å unngå fukt og soppdannelse i veggene på passivhus - som for alle andre hus. Forskjellen på et tradisjonelt hus er at fukten i veggen blir helt eller delvis ventilert siden veggen bare er 1/3-1/2 så tykk. Det tar dermed vesentlig lengre tid før noe skjer. Om noen år, kanskje 10, så florerer det med saker i media om soppdannelse i passivhus.

Når det er store problemer med å få håndtverkere til å få tett membran på et baderom, hvor mye flinkere vil de være å få fukt-tett et helt hus?

[Phaser]

Med diffusjonsåpen konstruksjon og fukttransporterende matterialer så stiller man mye bedre i forhold til fuktproblematikken. Jeg føler i hvertfall det som en veldig god løsning. Glava og plast derimot, svært skeptisk. Man er avhengig av en helt 100% diffusjonsperre for å være helt trygg. Glava er veldig god på å ta til seg fukt men å gi det fra seg er det heller værre med. Og strengt tatt så får man en nesten like god fuktsperre med en diffusjonsbrems da det er luftlekasjer som tar med seg de store mengdene med vann inn i konstruksjonen. Med en diffusjons åpen duk vil det ved en utetthet tørke opp mye lettere enn med en plast. Det er glava sin skyld at plast har blitt normen i bygg i Norge. Dessverre. Jeg har sett værre skader i hus med plast enn hus helt uten plast med glava i begge. Det viktigste er at det er lufttett fra begge sider. Da fungerer isolasjonen og i praksis stopper man den farlige fukttransporten igjennom veggen.

[Aspiranten]

Jeg ville tenkt meg om 2356569446456546578554784651465548 ganger før jeg bygde passivhus Aspiranten. Det er og blir et helseeksperiment. Det er så godt som komplett umulig å unngå fukt og soppdannelse i veggene på passivhus - som for alle andre hus. Forskjellen på et tradisjonelt hus er at fukten i veggen blir helt eller delvis ventilert siden veggen bare er 1/3-1/2 så tykk. Det tar dermed vesentlig lengre tid før noe skjer. Om noen år, kanskje 10, så florerer det med saker i media om soppdannelse i passivhus.

Når det er store problemer med å få håndtverkere til å få tett membran på et baderom, hvor mye flinkere vil de være å få fukt-tett et helt hus?

Nei, jeg har ingen betenkeligheter med å bygge passivhus. Nordmenn sier hele tiden at vi skal vente 10 år og se an hva som skjer. Men hvorfor skal vi det spør jeg? Passivhus har vært utbredt bygget i 20 år allerede. Bare ikke i lille Norge. Google til du blir grønn, jeg har ihvertfall ikke klart å finne en konkret soppskade i ett passivhus. Men jeg finner veeeeldig mange skeptiske nordmenn som har kompetanse langt fra byggebransjen...

[Aspiranten]

Passivhus betyr ikke at man ikke skal bruke strøm men det er satt en relativt streng grense for hvilket energiforbruk det skal være mulig å holde seg under. Dette kravet ligger forsåvidt i tek10 forskriftene også men er veldig snilt i forhold. Hva dette er godt for veit jeg ikke da det ikke finnes noe som hindrer deg i å bruke mengder med strøm selv om man eier ett passivhus. Her hadde en løsning med dyrere strøm for overforbruk vært en god og gjennomførbar løsning. Hva kravet om totalt forbruk på ditt passivhus vil være er ett regnestykke som omfatter klimasoner og kvadratmeter. Det vil si at har man ett stort hus som ligger i ett kaldt område får man "lov" til å bruke mere strøm enn ett lite hus som ligger i ett varmt område.

Størstedelen av strømforbruket i husholdninger går til oppvarming av bolig og vann. Du kan selv tenke på følgende: TV skjermen din bruker 150w, mens din elektriske varmeovn bruker 2500w. Du skal se på TV i gaanske mange timer før du tar igjen ovnen din på strømforbruket Ergo får man en markant reduksjon i strømforbruk når man aktivt regulerer hvor mye ovnene i huset trenger å stå på. Blir det for varmt skrur man bare av ovnene og lar huset stabilisere seg selv.

Dette med solvarme i front er også interessant. Passivhus har ofte en "caps" foran vinduene på forsiden. En forlengelse av taket gjerne. Denne skjermer for sollys om sommeren slik at boligen ikke blir overopphetet, og samtidig slipper den inn den lave vintersolen som kan skinne på en betongvegg inne i huset. Betongen i sin tur magasinerer solvarmen til kvelden. Dette designkonseptet er helt rått når det gjelder "varme uten brukt energi". Det er også påkrevd at man dropper store vindusflater bak huset hvor det er kaldt døgnet rundt. På denne måten slipper man det store varmetapet bak dit også.

Kråkene er bygget for å tåle en norsk vinter. Jeg er ferdig med å sponse de med luksus.

[famjsv]

Artig men mange kommentarer på tråden her, men litt tilbake til tråden...

For det første ser det ut til at strømprisen går ned, grunnet flom og nedbør ARTIG med alle spådommer

Til sist må jeg smile litt av Mjøsa båteierforening som klagde fælt rundt 17. mai om hvor lav vannstanden i Mjøsa var. Tror kanskje båten kommer på vannet til uka...hehe.

MEN, lurer på hvordan det går med fyllingen på Hardangevidda?

[Phaser]

Størstedelen av strømforbruket i husholdninger går til oppvarming av bolig og vann. Du kan selv tenke på følgende: TV skjermen din bruker 150w, mens din elektriske varmeovn bruker 2500w. Du skal se på TV i gaanske mange timer før du tar igjen ovnen din på strømforbruket Ergo får man en markant reduksjon i strømforbruk når man aktivt regulerer hvor mye ovnene i huset trenger å stå på. Blir det for varmt skrur man bare av ovnene og lar huset stabilisere seg selv.

Med ett riktig bygget passivhus er det plutselig ikke oppvarming som står for det største energibehovet. Den største anndelen vil nok gå til oppvarming av vann (som du også nevner) Men kravet om total strømforbruk i ett passivhus er faktisk så strengt at man må tenke på de andre hvite og brune varene man putter inn i huset. En slags varmepumpeløsning eller (ev på sommertid) soloppvarming av varmtvannet vil gi være ett naturlig steg videre. Man kan også legge inn varmegjennvinning av avløpsvannet. Borehull og varmepumpe til fyring av huset er jeg i utgangspunktet skeptisk til om er lønnsomt i ett passivhus da fyringbehovet vil være så lite at det er lite sannsynlig å tjene inn igjen en slik kostbar løsning (med dagens strømpriser). Har sett eksempler på passivhus der de har puttet inn alt for mye teknologi og funnet ut i etterkant at de nesten ikke trengte noe av det. Man skal spare mye strøm for å tjene inn igjen en innvistering på flere hundretusen som man ikke fikk brukt for. Vannrør i gulvene er jo en fleksibel løsning så det er verdt å ta med men skal regnestykket gå opp med jordvarme er man nødt til å bruke en varmepumpe som også varmer opp forbruksvannet. Det billigste blir uansett om man har interessen av det å fyre med ved som man hugger gratis selv. (for de som har muligheten til det noe veldig mange har om de gidder) Det går ikke mange kubbene for å holde ett slikt hus varmt og man får ikke noe som er veldig mye mere driftsikkert enn en vedovn. Gjerne en varmemaginserende klebersteinsovn eller lanne type magasinovn.

[essem]

Nei, jeg har ingen betenkeligheter med å bygge passivhus. Nordmenn sier hele tiden at vi skal vente 10 år og se an hva som skjer. Men hvorfor skal vi det spør jeg? Passivhus har vært utbredt bygget i 20 år allerede. Bare ikke i lille Norge. Google til du blir grønn, jeg har ihvertfall ikke klart å finne en konkret soppskade i ett passivhus. Men jeg finner veeeeldig mange skeptiske nordmenn som har kompetanse langt fra byggebransjen...

Fundamentalt er det sunnest å være mest mulig ute i friskluft, ikke inne. Så kan du argumentere deg grønn og blå for at det ikke er enda mer usunt å gjøre hus enda tettere. It doesn't add up. Skal du gjøre sammenligninger med andre land må du ta hensyn til klimatiske forhold. Et dårlig bygget hus på Jæren vil gi andre konsekvenser enn et dårlig bygget hus på Røros.

Problemet med energi- og ressursforbruk er å gjøre større og større investeringer og samtidig gjøre seg enda mer avhengig av mye vedlikehold. Den enkleste og minst ressurskrevende formen, så lenge en skal bo i hus, er å senke innetemperaturen men sørge for god ventilasjon. Bruker en kun naturlige materialer i vegger og tak, og ikke forsegler de med lakk/maling, vil disse også være med på å regulere fuktigheten og dermed sette mindre krav til ventilasjon.

[Lompa]

Det flommer over i dalføra på østlandet. Kanskje verste flom på 50 år, men blir det den siste?

Vi snakker om menneskeskapte klimaendringer, men hva med flommen? Er det bare større nedbørsmengder eller har vi rett og slett skapt denne situasjonen selv.

I jakten på større produksjon har landbruket, både med og uten økonomisk støtte fra staten, dyrket opp nesten alt som fantes av myr og utmark. I dalførene langs de store elvene våre er det snart ikke uberørt natur igjen, og når folk reiser disse strekningene så skryter de uhemmet av de store flotte gardsbrukene som ligger og soler seg mellom store grønne åkre.

At myr og utmark forsvinner skader ikke bare vadefuglene og annet fugle og dyreliv, men det fratar også naturen evnen til å absorbere store vannmengder. Myrene lå som store svamper og sugde opp nedbør og smeltevann for så å slippe dette gradvis ut i vann og vassdrag. Nå er alt dyrket og drenert og da går vannet så og si uhindrert rett ut i vassdragene. Alt kommer ut på en gang og resultatet ser vi nå. Flom og elendighet.

Men det er ikke bare vi som gjør dette. Nesten hele europa har gjort det samme og i de senere årene har vi gjevnlig sett at flommen tar både hus og liv.

Får vi bare som fortjent, eller er det noe jeg ikke har forstått?

Tilbake til begynnelsen igjen..

Myrene er i fremmarsj i Norge. De har vokst kontinuerlig siden siste istid.

Det er mest områder med løsmasser som er dyrket opp. Etter "gravemaskinrevolusjonen" ble det riktignok grøftet mye myr, men i dag legges store områder igjen brakk. Det som for en generasjon eller to siden var beiteland er i dag skogbevokst. Trolig må man så langt tilbake som bronsealderen for å finne mer skog enn det det er i dag.

Men før om årene bodde ikke folk i dalbunnen. Det ble derfor mindre problemer når det flommet. Kjør gjennom hvilken som helst av de store dalene på Østlandet, så ser du de gamle gårdene ligge på rekke midt oppe i lia. Der kom våren først, og der var ikke lufta så kald på vinteren.

[bernt]

Og der ble ikke våronna feid på sjøen av flom når det en gang i blant var flom, og dermed sultet de ikke ihjel det året heller.....

Jeg husker i forbindelse med Lillehammer-OL at noen kommenterte at det var rart at sletta ved nordenden av Mjøsa ikke var blitt utnyttet skikkelig tidligere