Kremtur med tunge ski til Frostisen 2. mai 2011

[500fjell]

Bilder og kart: http://peakbook.org/tour/12776/Kremtur+med+tunge+ski+til+Frostisen.html

Etter turen til Nordre Saulo dagen før ventet en lengre kjøretur i et storslått område (holdte på å kjøre av veien flere steder på grunn av den flotte naturen) helt opp til Skjombotn i Narvik. Fulgte en anleggsvei et stykke innover langs Storelva og la meg til på en stor og åpen plass der det skulle bygges hus eller lignende. Spurte en arbeider om at det var greit at jeg lå her og det var det, uvitende om at en viss terrorist skulle bli drept sov jeg godt denne natten.

Neste morgen var det delvis skyet vær som bare bedret seg for hvert minutt. Siden dette kanskje var siste mulighet for i år og med tanke på terrenget turen bød på valgte jeg å benytte randonnéskiene i dag, selv om de er mye tyngre enn fjellskiene. Jeg angret ikke... Møtte en bonde som forklarte meg at det gikk en traktorvei på høyre siden av Vesterskarelva et stykke oppover. Fulgte denne opp til rundt 150 moh der jeg kunne spenne på skiene. Så bar det oppover dalen, jeg gjorde en liten tabbe i starten ved å gå for langt opp i flanken på høyresida. Å gå i en hard og bratt skråflanke med randoski er ikke særlig behagelig, men jeg reddet meg straks inn igjen ved å følge høyden tilbake mot elva. Jeg bestemte meg for å prøve variaten opp mot Gangnesaksla. Her var det bratt og på grunn av panserskaren måtte fellene etter hvert gi tapt. Enkelte partier måtte jeg av med skiene, og med litt surring fant jeg en grei trasé opp og rundt aksla. Herfra var det bort og inn på Frostisbreen der jeg tok en god rast. Deilig å ha kommet opp de verste kneikene med disse tunge plankene!

Jeg fikk etter hvert øye på toppen, men ferden over breen var temmelig drøy. Toppen kom liksom aldri noe nærmere, men med tiden til hjelp kom jeg til slutt fram til den siste bakken til toppen. Jeg begynte å kjenne antydninger til noe gnagsår, men da bakkene begynte forsvant symptomene. For å unngå de største sprekkene siktet jeg meg opp ryggen mot pkt 1519 før jeg gikk rett mot toppen på 1724 moh. Deilig å komme til topps etter nøyaktig 5 timer som jeg hadde som tidsskjema. Fy feite for en utsikt! Og for et vær (sol og nesten vindstille)! Denne toppen skled rett inn på min topp 10-liste når det gjelder utsiktsposter. Den var variert og spektakulær. Lofoten, Vesterålen, Narvikfjella, Kebnekaisefjella og andre svenske fjell, Steigen, Indre Troms og mye mer! Det kan ikke beskrives med ord, det må oppleves.

Ble sittende her en liten stund og nyte synet, tuslet litt rundt her oppe, men måtte holde god avstand til den skumle skavlen mot nordøst. Etter en halvtimes tid var jeg klar for turen tilbake som jeg hadde gledet meg til en god stund nå, endelig skulle jeg få igjen for slitet med å drasse på disse randoplankene. Første bakken ned mot breen gikk unna så det sang! Et lite pudderlag oppå skaren ga fin styresnø og jeg kunne bare gønne på. Er sikker på at det må ha gått i minst 80 km/t uten å kunne si det sikkert, brukte under 5 min på 500 hm. Skuffelsen var at over breen var det ikke nok helning til å renne, dermed byttet jeg på å stake og gå diagonalgang uten feller. Telte hvert stavtak, og etter noen hundre repetisjoner var jeg omsider over og kunne renne videre. Siktet meg inn på flanken ned fra Gangnesaksla, men litt mer mot vest enn der jeg kom opp. Snøen var litt mjukere her og jeg fikk til noen fete svinger i full fart. Deretter slakket det litt mer ut og jeg kunne bare nyte nedkjøringen. Fulgte elveleiet nedover, der jeg måtte kjøre litt slalåm mellom bjørketrærne. Til slutt var moroa over og snøen tok slutt. Full av adrenalin i kroppen ruslet jeg ned til bilen. Nå ventet en lang kjøretur opp til Alta der jeg møtte fattern som jeg skulle raide Finnmarkstopper med et par uker. Takk for noen herlige uker i fantastisk Nordlandsnatur!

Turdata

6t 40min
2070 hm
24 km