Med tung bør og sørpesnø over Urdadalsryggen m.m. 3.juni 2011

[Atomsilda]

Urdadalsryggen har jeg tenkt på lenge og heldigvis tok Busken kontakt og ville gjerne være med meg på denne turen. Overraskelsen var stor da han også foreslo å få med oss Semelholstinder. Vel, -et ambisøst prosjekt skulle det vise seg på tunge forhold på junisnø midt i Jotunheimen.

Gråbein ville også være med, men han hadde vært over denne ryggen i fjor sommer og ombestemte seg på vei opp mot skaret mellom midtre Urdadalstind og Store. Han ville heller gå opp på Nordre Semelholstind da han skjønte at det ville bli en veeeeldig lang dag. Været var vekslende med sterk vind, grått, noe sol og tilslutt over 4 timer med knallvær.

Jeg hadde besteget Store Urdadalstinden i fjor sommer fra nord og derfor ble valget denne dagen å gå opp i skaret før Midtre. Vi hadde valgt truger denne dagen og det var et godt valg. Vekslevis gikk vi til fots med og uten truger. Det var et tungt føre og tunge sekker. Urdadalsryggen var delvis vinterkledd, men mye bart fjell også. Tror nok snøen gjorde det enklere noen plasser og vanskeligere andre. Flott å stå på Urdadalstinden S2 og se tilbake på en artig og vel gjennomført travers. Spennende og utfordrende flere plasser. Veien videre derfra gikk mot de Sørvestre Urdadalstindene. Her gikk vi til fots uten trugene på. Det ble en sugende tung travers før stigningen opp rett før Sørvestre Urdadalstind SV2. Seige meter opp dit med tung bør i bløt snø. Begynte å kjenne smerten i lår, legger og skuldre...det var langt hjem..

Beslutningen var tatt om å ikke forsøke seg på hele Semelholstraversen. Jeg gikk alene opp på Semelholstinden mens Busken gjorde klart tau og utstyr for tur nedover Visbreen. Utsikten på toppen av Semelholstinden var nærmest null, men da slipper jeg hele den uggne traversen neste gang. 7 topper denne dagen var jo meget bra!! Vel nede ved foten av Semeholstinden hadde vi brukt nøyaktig 10 timer. Været slo plutselig om igjen, og det ble knall sol som skulle vare resten av turen. Vinden hadde helt gitt seg og det var varmt og deilig på vår ferd nedover Visbreen. Vi holdt oss på høyre (østsiden) av breen nedover. Det surklet og rant ned fra de skumle Semelholstindene. Det var virkelig vår her oppe nå. Vi fikk gått med truger et godt stykke nedover dalen før disse måtte av. Et flott hjelpemiddel disse trugene gitt. DE kommer sikkert til å bli brukt på flere turer. Totalt ble det 1670 høydemetre.

http://peakbook.org/tour/14917/Med+tung+b%C3%B8r+og+s%C3%B8rpesn%C3%B8+over+Urdadalsryggen+mm.html