De vestlige Memurutinder

[Tom]

Etter enorme operasjoner og lange sykehusopphold begynner jeg nå å se frem til dager på tinderne og botnerne igjen. Et av målene er de vestlige Memurutindene fra Memurudalen. Etter hva jeg har forstår er ikke selve traversen av disse vanskelig (irettesett meg om jeg tar feil). Det jeg lurer på er imidlertid kryssingen av den nådeløse å Muru. Hvor lønner det seg å gjøre dette? Bør man krysse allerede nede ved Memurubu, og gå dalen oppover på vestsiden? Eller er det egnede steder oppe under breene?

Takknemmelig for svar og beskrivelser av hvor det er best å krysse, samt vanskelighetsgrad (jeg er ikke en av dem som anser "vann til livet" som "lett").

[ods]

Det har tidligere vært en hengebro et stykke etter at dalen har dreiet i nordlig retning, men jeg vet ikke om den eksisterer lenger. Ellers har vi krysset elven like under brefallet på Østre Memurubre. Se opp for gjørme i grusen som ikke ser ut som gjørme.

[Alek]

Det er ikke noe stort problem å krysse Muru øverst i Memurudalen ettersom elva der har mindre tilførsel fra sideelver. Jeg krysset de to elvene noe sørøst for vann 1686 på en meget varm sommerdag uten problemer. derfra kan en gå opp til dette vannet som kan rundes på begge sider (breen rekker ikke lengre helt ned til vannet som er tilfelle på kartene). Når dette er gjort er det greit opp snøflanken opp mot Vest-6. Eggen mot Vest-5 er noe luftig, men kan stort sett unngås ved å delevis gå øverst på snøflanken på nordsiden av eggen. Ellers er det egentlig ingen større problemer å ta hele rekka videre, eller avslutte ved Vest-1 og derfra gå breen ned til vann 1686. Å gå oppover hele Memurudalen på vestsiden av Muru kan jeg ikke tenke meg er noe bedre alternativ.

[Nils]

Et av målene er de vestlige Memurutindene fra Memurudalen. Etter hva jeg har forstår er ikke selve traversen av disse vanskelig (irettesett meg om jeg tar feil).

Du er helt sikkert klar over hammeren mellom V-3 (2243 moh) og V-2 (2238 moh)? At en direkterute mellom disse toppene er meget bratt og krever noe mer enn klyving? Vi likte oss definitivt ikke da vi klatret den med litt nysnø en augustdag for noen år siden, men nå kan det jo hende du får tørre og gode forhold, og da kan den fortone seg noe lettere. Dessuten skal det jo være mulig å omgå den i vestsiden ifølge andre tinderanglere.

Ellers er det, som Alek skriver over, luftig mellom V-6 (2049 moh) og V-5 (2140 moh). Ikke vanskelig, men du får litt følelse av luft under armhulene. En morsom bit på traversen!

Du har uansett noe å glede deg til! En fin travers omgitt av breer.

[Håvard]

Nils el andre:

Hvordan er denne turen nå vinters tid, tenker prim mars/apr?

Vil det være behov for tau/stegjern/isøks? (klar over at vekslende snø/isforhold spiller en rolle her).

Evt skredfare må uansett vurderes der og da.

[Alek]

Helt klart best å omgå hammeren mellom Vest-3 og Vest-2 nede i vestsiden. Finner en den riktige leia skal ikke være noen spesielle problemer der under tørt vær. En må et lite stykke ned i fjellsiden, men det er fort gjort og passere dette stedet.

[Nils]

Håvard,

Dette er helt sikkert en flott tur i mars/apr! Selvølgelig vil forholdene fort kunne bli mer krevende enn på tørt sommerføre, sånn at isøks og stegjern kan være kjekt å ha liggende i sekken. Under normale vinterforhold tror jeg ikke du vil få så mye bruk for det utstyret på disse toppene. De er ikke krevende ad letteste vei, men da må du gå en omvei eller to. Dersom det er isete, kan passasjen mellom V-6 og V-5 kan fort bli såpass krevende at isøks/stegjern kan være greit å ha. Men nå er jo breene normalt fine å bruke på den tiden av året, slik at du/dere kan omgå det punktet mot nord. Det samme gjelder hammeren mellom 2243 og 2238. Resten av traversen skulle ikke by på problemer. Det er noen år siden jeg gikk denne traversen, i 1998, så noen detaljer begynner å bli visket ut.

Nå spørs det hvor mye dere vil få brukt skiene hvis dere skal følge selve ryggen hele veien. Vil tippe at det er mye avblåst og steinete på ryggen (kanskje ikke i år med en del snø ), men det vil jo ofte være mulig å gå litt nedenfor ryggen på øst- og nordsiden da.

[morten]

Nils el andre:

Hvordan er denne turen nå vinters tid, tenker prim mars/apr?

Vil det være behov for tau/stegjern/isøks? (klar over at vekslende snø/isforhold spiller en rolle her).

Evt skredfare må uansett vurderes der og da.

Først: Skredfaren må selvsagt vurderes, men det er ellers en nydelig tur på vinteren. Det kan jeg si med hånden på hjertet selv om jeg ikke har gått annet enn på Hellstugu / Memurubrekomplekset på vinteren (mot Hellstugutinder).

Fra Austre Memurubureen er det flere oppganger som er enkle mot de vestlige Memurutindane. Oppgangen mellom V3 og V4 er litt brattere, men dersom det ikke er spesielt stor skredfare bør det går greit.

Mellom V1 og V2 er null problem, og mellom V1 og Store går det også greit.

Mellom V4 og V5 er kjempefint

Opp på ryggen til V5 fra breen er også supert

Fra Vestre Memurubrean kommer du opp på V4 eller mellom V3 og V4.. Går også an å komme opp mellom V1 og V2 fra Hellstugubrean, men den er en del brattere med tanke på ras.

Slik kan stort sett alle disse toppene tas om vinteren ved å omgå de luftigste punktene.

[Kristian]

hvordan ser en hammer egentlig ut(ser for meg at det ligner på nettopp, en hammer, men det virker så sært)? noen som har et godt bilde.. irriterer meg grønn over det

[Tom]

Kristian,

se for deg at du går på en jevn rygg, og så plutselig sperres ryggen av en liten fjellvegg (kan være varierende høyde og vanskelighetsgrad). Der har du hammer.

[Nils]

Kristian,

se for deg at du går på en jevn rygg, og så plutselig sperres ryggen av en liten fjellvegg (kan være varierende høyde og vanskelighetsgrad). Der har du hammer.

Som f.eks. Halls hammer på Skagastølsryggen. En nokså glatt vegg som sperrer ryggen.

Andre hammere er ikke like glatte, men sperrer tilsynelatende veien, som f.eks. den du møter hvis du bestiger Skardstind (2373 moh) fra vest, eller midtre Skarvflytind (2154 moh) fra sør. Har lagt ved bilde av disse to nedenfor (vet ikke om du synes at de ligner på en "hammer" Kristian? ):

[Tom]

Nils,

nå har jeg vært på Skarstind ad Toms rute (som ikke krever luftighet eller klatring), men jeg synes hammeren der ser lettere ut enn den på Skarvflytind. Hva er din vurdering? Hvor vanskelig/eksponert er egentlig hammeren på Skarstind?

[Nils]

Hei Tom!

Hammeren på Skardstind er nok hakket enklere enn den fra Skarvflytind. Nå gikk vi aldri direkte ned fra den på Skarvflytind; vi måtte også omgå den i vestsiden. Men vi tok en rute litt for høyt i fjellsiden og fikk veldig utsatt klyving litt nedenfor hammeren. Vi gikk i fjellsiden til venstre for han som er på bildet. Jeg vurderte hammeren da vi var der, men det virket litt for drøyt uten tau så vidt jeg husker.

Den som det er bilde av fra Skardstind, klatret vi direkte opp og ned uten tau. Det er nå 10 år siden, men jeg kan huske at den hammeren er på grensen til at sikring bør benyttes. Mange vil nok bruke sikring, og det satt minst en bolt i fjellet på toppen av hammeren husker jeg, dog noe rusten. I vått vær, eller med snø, ville jeg trolig ikke ha gått den hammeren idag uten sikring. Vi tok det ihvertfall meget pent da vi var der i 1995, og vi hadde superforhold, som bildet viser.

Ruta du gikk på Skardstind (Toms rute ), går den til høyre nedenfor hammeren, dvs bak han med rød jakke? Vi tittet bortover der, men så ingen enkle ruter i fjellsiden. Det så bratt ut der også, og dengang hadde det rast litt der, så vi valgte hammeren som var fast med hyller og mange gode tak. Men det virker som du fant en enklere vei allikevel.

[Tom]

Hei!

Når det gjelder Skarflyhammeren har jeg også omgått den i vestsiden. For å være ærlig husker jeg ikke hvor utsatt det var, men jeg synes å huske at jeg var tørr i munnen og tenkte at det ville være driti ut å bli hentet med helikopter - så antakelig syntes jeg det var en smule skummelt

På Skarstind gikk jeg ikke over Dummhøe, men inn langs breen. Da jeg var oppe på rundt 1750 moh. begynte jeg å skrå oppover i retning noe til venstre (vest) for skaret mellom tinden og nåla. Det var i september, så det var svært lite sne. Til gjengjeld var det noen islagte sva. Like under der hvor det virkelig blir bratt fikk jeg rundet en slags fjellvegg og kom over i en renne som skrånet oppover, og kom opp noen meter øst for hovedtoppen. Jeg er den dag i deg overrasket over at jeg tilsynelatende er en av meget få som har gått denne veien. Treffer man riktig her kan man nå toppen uten særlige problemer, men det er nok en fordel å gå sent på sommeren når rennene er bare.

[Nils]

Jeg var visst litt på jordet med tanke på hvor du gikk da ja. Uansett gikk du en mye mindre luftig og utsatt rute, men den er nok litt værre å finne kanskje.

Selv har jeg også rota oppe i fjellsida under skaret mellom Nåla og Skardstind og la merke til den bratte fjellsiden øverst. Husker jeg vurderte om det fantes noen farbar vei opp på Skardstind til venstre (mot vest) for den nesten loddrette fjellveggen... og det gjorde det!

[Tom]

Stemmer det