Lettere for gutta?

[HegeJohnsen]

Usikkerheten hun snakker handler ikke om utstyr og kompetanse, men bare en generell utrygghet rundt tanken på å være alene. Da måtte jeg spørre om det kunne ha noe med oss menn og gjøre? Ja, svarte hun, for i fjellet er det flest menn. Jeg kjente jeg ble litt skuffet. Har vi menn virkelig stilt oss så dårlig til at damer tror vi skal voldta dem i fjellet? Jeg svarte bare at de snilleste og hyggeligste menn ferdes i fjellet, dårlig svar ja, men jeg kom bare ikke på noe bedre, ble jo litt paff av svaret hennes.

Jeg kan kun svare for meg selv, men jeg føler ikke på noen engstelse ved å møte menn alene på fjellet. Føler meg mye mer utrygg i byen i samme situasjon. Og statisitikken taler vel sitt tydelige språk om at risikoen ved å ferdes alene i byen (spes. nattestid) er langt, langt, større enn å overnatte i telt alene.

Mulig jeg er godtroende og naiv, men jeg har faktisk en illusjon om at fjellfolk er "ordentlige" folk, og jeg håper at den illusjonen aldri, aldri blir tatt fra meg

[Nikke]

Nydelig poeng! Håper bare det når ut til alle de spreke jentene der ute!

[fjellrypa]

Mye av det hildis og siroho skriver, stemmer for min del også.

Jeg går de aller fleste turene mine alene, til fjells og i Marka. For mange, mange år siden ble jeg så lei av at det var vanskelig å få med andre, at jeg begynte å gå alene. Heller bruke energien på tur enn på å forsøke å overbevise de uinteresserte. Friheten som student, og senere turnusarbeid med fri til rare tider og i lengre perioder, gjorde at jeg har kunnet dra mye på tur, og det har jeg gjort! Nå tenker jeg knapt over at det er "noe med" det å dra alene, det faller seg helt naturlig og automatisk. Men, det er selvfølgelig kjempehyggelig med følge, og jeg er så heldig å ha noen få, (omtrent like) spreke venninner som jeg av og til drar sammen med.

Redd har jeg aldri vært. Jeg har ikke tall på hvor mange netter jeg har tilbragt alene, mange av dem på tomme hytter. Har aldri vært i nærheten av å møte "skumle menn". Den eneste lille ubehageligheten var hallingen som bare måtte ligge med rumpa bar midt på trammen på en DNT-hytte, midt i høysesongen. Mer snodig enn ubehagelig (jeg følte meg ikke truet). Like snodig som at han fortalte at han kjørte til Oslo ens ærend for å tilbringe en dag på nakenstranden på Huk.

Tidlig i turkarrieren fikk jeg noen reaksjoner på at jeg dro alene. Det er det stort sett slutt på. Men for et par år siden, da jeg gikk i Trollheimen, fikk jeg meg en overraskelse på en av hyttene. Vertinnen ble kjempeoverrasket over at det kom en dame vandrende helt på egenhånd. Enten var hun fersk som fjellvert, eller så er det uvanlig i den heimen, ikke vet jeg.

Men, for det første tror jeg det er tryggere å gå i Marka og fjellet enn å kjøre bil, som den store hopen jo gjør uten å blunke. For det andre; jeg vil heller dø lykkelig på tur enn som flodhest i sofaen med fjernkontrollen i fanget

[REs]

I flere år nå har jeg forsøkt å få til minst en tur med mine kollega på jobben. Disse turene har da naturlig nok deltakere som ofte har ganke stor spredning i erfaring og kondisjon. Men stort sett så går dette bra. Turen må bare legges opp deretter.

Det er også et faktum at det er mye lettere å få med mannlige kollega enn kvinnelige på disse turene, uansett type tur. Damene er ofte mye mer skeptiske til om de klarer turen eller ikke. Menn er ofte mer villige til å prøve og se hvordan det går.

Kanskje noe av det samme som er årsaken til at damer ikke så ofte går alene. At det skal være så mye lettere forguttene tror jeg ikke.

P.S.

Hvis noen er interessert i å være med på disse turene så er det bare å søke jobb hos oss. Vi er et firma på Sola ved Stavanger som trenger stort sett alle typer prosjektrelatert personnell. Vi har hovedkontor i Danmark og avdelinger nesten over hele verden. Vår aktivitet i Norge er i hovedsak rettet mot oljeindustrien, men fra tid til annen så "prosjekterer" vi også lett en fjelltur eller to.

Hvis du kanskje ikke er så glad i å skrive søknader, så er det bare å sende meg et tips, så kontakter vi deg. Vi trenger folk med sunne interresser.

http://www.semcomaritime.com/jobs.html

[GeirMU]

Det startet vel med at jentene gikk tur sammen på do ;-P

Kvinner er ulike og menn likeså, men ikke tvil om at generelt sett gjør kvinner ting mere i flokk - ikkeno galt i det. Sterkere sosialt behov ? Flokktrygghet ? Fakta: Kvinner velger også oftere type Rondane og menn Jotunheimen.

Jeg er turgåer light gjerne med fiskestang, liker både å ta turer alene og med andre (faste venner), men har aldri møtt ei dame alene med fiskestang. Fordelen er jo at man kan ta en impulstur uten å måtte blande inn andre og likevel føle at turen gir utbytte. Dessuten er jeg rimelig utadvent og kan prate med folk jeg treffer, men det er likevel ikke noe jeg spesielt søker på alenetur, tror jeg.

Jeg opplever også at på en alenetur kan jeg bearbeide livets underfundigheter på en uforstyrret måte. En slags mental rensing om man vil.

[TBM]

Du kan da bare gå på tur med meg, Lisa86

[Utendørs]

Hei alle!

Jeg er da en gutt på straks 17 år, men jeg bor på en øy i nordnorge, og det finnes lite fiskeliv hær.

Det er vel kanskje to småe vann på øya som det finnes fisk i, men de er på maks 1,5kg og det er ikke lett å få.

Men det jeg lurte på var om når de fleste hær inne begynte å gå på tur alene?

Jeg er nesten den eneste på denne plassen (2000 innbyggere) som liker friluftsliv, som er like gammel som meg selv.

Har jo lyst å dra på tur med andre, men når jeg kun har meg selv, så har jeg ikke så mye valg.

Det er stopper meg i å dra på tur alene, er vel 3 ting:

- Dårlig utvalg i regionen

- Ikke god erfaring

- (kan virke litt rart) men jeg har ikke hørt om noen andre ungdommer som går alene på tur i den "siste tiden", så folk vil vel bare le av meg hvis de hadde funnet ut at jeg gikk på tur alene. (igjen, dette er bare en rar påstand, men men)

[REs]

Ikke vær redd for å gå alene. Begynn med små korte turer og gå i et område hvor det er lett å ta seg hjem igjen hvis ting ikke funker. Ikke vær redd for dårlig vær. Etter hvert blir du mer og mer trygg og da kan du ta ut på lengre turer. Hvis du velger områder med T merkede stier og hytter så er muligheten for å treffe likesinnede mye større. Det er fasktisk en del ungdommer på din alder som går alene eller to eller tre i lag. Fjellvandrere er ofte lette å få kontakt med.

___________________________________

Hvor langt fra bebyggelsen må du være før det er naturlig å hilse på fremmede, og når er det naturlig å prate med fremmede som du møter på tur?

Finnes det en grense i km eller timer?

[Lofotpia]

Interessant tråd!

Jeg går selv mye alene på tur, men det er for det meste snakk om toppturer da. Har en drøm om å dra på lengre turer alene, da jeg trives veldig godt i mitt eget selskap.

Selv på kortere toppturer er det ikke ofte jeg treffer jenter som går alene, og det forundrer meg litt.

Fordelen med soloering, er slik jeg ser det, muligheten til å gå akkurat så fort eller sakte som jeg vil, når og hvor jeg vil gå osv.

Jeg må si at jo flere turer jeg går alene, jo vanskeligere blir det å tilpasse seg andre

Så er jeg også da ei som synes gutter er lettere å være sammen med enn jenter, rett og slett fordi jeg synes mange "jenteting" er tåpelige. Som det har vært nevnt tidligere, så synes jeg at jenter har en tendens til å undervurdere sine egenskaper, med den følgen at turen endrer fokus fordi resten av turfølget ikke tør.

[Anti]

Skulle ønske jeg kunne dra på tur alene... Jeg har nok erfaring og utstyr, kunnskap og kompetanse til å greie meg helt fint alene, men synes det er vanskelig likevel. Når jeg får noen med meg på tur er det vanligvis andre jenter med mindre turerfaring, men mye bedre fysikk enn meg, og jeg er patruljeføreren som går bakerst, veileder og passer på, ordner med mat og omsorg.

 

Har prøvd litt alene, men på topptur har jeg lett for å finne ut at jeg ikke trenger å gå helt til toppen hvis jeg er sliten. På telttur i fjor var det tungt å brøyte i løssnøen, og hundene sleit veldig, så da ble det bare to kilometer før jeg slo leir. Er ikke mørkredd eller fjellredd på noen måte, men syns det var utrolig ekkelt å ligge i teltet som bøyde seg i vinden og høre på store snøflak som raste nedover duken(det hørtes ut som fotspor utenfor). Følte meg litt tryggere av at hundene ikke reagerte på lyden, men likevel... dro hjem neste dag, gikk tom for vann akkurat da pumpa på primusen gikk til helvete, og greide ikke å fikse den.

 

Jeg greier rett og slett ikke å presse meg selv på noen måte alene, så selv om jeg kjemper meg over den ufattelig høye dørstokken, blir det liksom ikke noe orden på turen hvis ingen sier "litt til".

 

Men hvis jeg er på tur med andre trives jeg veldig godt med å gå alene ut fra basecamp, enten det er fiske, bærplukking, eller bare for å se "bak neste haug". Tror det sosiale er viktigst med å være på tur?

[REJOHN]

Det er nok fortsatt slik at det er flest gutter som er på solotur, men for meg som har holdt på i noen år, så er det temmelig klart at flere og flere jenter også gjør slike turer.

Det er i hvert fall ikke spesielt eller sært at det kommer jenter innover heia alene.

 

(Nå har også bestyrerinnen gått noen aleneturer - men da fra hytta og til bilene. En tur hun kjenner godt.)

[addey]

En venninne av meg sier at så snart gutter føler de kan en ting sånn ca 50%, så er det mer enn nok til å si at de synes de kan noe godt nok til å sette i gang. En jente som kan noe 90% derimot, vil fremdeles føle at hun mangler de nødvendige kunnskaper. Tror denne undervurderingen av seg selv er en viktig faktor. For min del så er det sjelden jeg går mutters alene, har som oftest med bikkja. Mer enn godt nok selskap, og ingen sutring heller

[Lindap]

Skulle ønske jeg kunne dra på tur alene... Jeg har nok erfaring og utstyr, kunnskap og kompetanse til å greie meg helt fint alene, men synes det er vanskelig likevel. Når jeg får noen med meg på tur er det vanligvis andre jenter med mindre turerfaring, men mye bedre fysikk enn meg, og jeg er patruljeføreren som går bakerst, veileder og passer på, ordner med mat og omsorg.

 

Har prøvd litt alene, men på topptur har jeg lett for å finne ut at jeg ikke trenger å gå helt til toppen hvis jeg er sliten. På telttur i fjor var det tungt å brøyte i løssnøen, og hundene sleit veldig, så da ble det bare to kilometer før jeg slo leir. Er ikke mørkredd eller fjellredd på noen måte, men syns det var utrolig ekkelt å ligge i teltet som bøyde seg i vinden og høre på store snøflak som raste nedover duken(det hørtes ut som fotspor utenfor). Følte meg litt tryggere av at hundene ikke reagerte på lyden, men likevel... dro hjem neste dag, gikk tom for vann akkurat da pumpa på primusen gikk til helvete, og greide ikke å fikse den.

 

Jeg greier rett og slett ikke å presse meg selv på noen måte alene, så selv om jeg kjemper meg over den ufattelig høye dørstokken, blir det liksom ikke noe orden på turen hvis ingen sier "litt til".

 

Men hvis jeg er på tur med andre trives jeg veldig godt med å gå alene ut fra basecamp, enten det er fiske, bærplukking, eller bare for å se "bak neste haug". Tror det sosiale er viktigst med å være på tur?

Du har nok hatt en litt uheldig turerfaring med ødelagt primus. Men du har i hvert fall fått litt erfaring. Nå vet du hva teltet ditt tåler og ikke tåler. Og at det kan lønne seg å dra til et område det noen har gått før. Løssnø kan være et herk når det er veldig pulveraktig. Neste gang kan du ta med reserveprimus. Jeg har hørt at dette er veldig lurt på vintercamping. Jeg håper du røver igjen senere.

[Anti]

Det var faktisk første turen uten backupprimus, har hatt problemer med omnifuelen min på hver eneste tur siden jeg kjøpte den før fem år siden, men har alltid greid å få orden på den igjen (repsettet er gull verdt!) Bortsett fra den gangen jeg fikk hull i slangen:p men da var det andre folk med på turen, og flere primuser. Teltet mitt er ikke veldig egnet til vintertur på finnmarksvidda, exped orion extreme er ikke det jeg vil kalle et ekstremtelt akkurat. det skal visstnok være utrolig vindstabilt, men stanga knakk på mitt i noen saftige vindkast på sommertur... men det er ikke utstyret som er problemet mitt, heller det at jeg "ikke gidder" hvis jeg ikke "må". men for all del, man kan jo være på tur hundre meter fra bilen også...

[Lindap]

Jeg er mye alene på dagsturer i skogen, men også på fjellet. Mest fordi det er lettvindt å dra alene, slipper og lage avtale og tilpasse seg andres tidsplaner. Pluss at jeg bestemmer veldig spontant. Mannen min har litt mindre behov for rene gåturer enn jeg. Han trives nok best med fiskestang, men det blir en annen type tur. Derfor drar jeg ofte alene på tur.

 

Overnatting alene har jeg foreløpig bare gjort et par ganger. Jeg har en gang vært på Island, der jeg gikk Laugarvegen alene. Det var ikke frivillig, men min mann ønsket å teste ut en lang alenetur på Finnmarksvidda denne sommeren. Jeg ble med i 1 uke, men bestemte meg da for å dra til det stedet jeg hadde lyst på og han har noen negative fordømmer mot: Island. Siden vårt letteste telt var i Finnmark, valgte jeg å bo på turisthytter. Jeg valgte med vilje den meste populære ruten, slik at jeg skulle møte folk om jeg brakk et bein. Jeg var forresten ikke redd i det hele tatt mens jeg gikk der. Og det var veldig greit å gå i mitt eget tempo. Men det å bo på turisthytte, men alle andre er i grupper på 8-10 personer, det er ikke spesielt hyggelig. Jeg hørte ikke sammen med dem og du får ikke samme kontakt med noen fra en stor gruppe enn normalt med andre mennesker som du møter på en liten norsk turisthytte. Det hadde vært mye greiere å bo i telt, tror jeg. En natt fikk jeg låne et lite festivaltelt på en campingplass og det var koselig.

Mitt andre forsøk var en helgetur til Sølen. Jeg forsøkte å finne turvenner på facebook, men ingen kunne. De bestemte jeg meg for å dra alene. Jeg gikk et par km fra bilen til et lite vann og slå opp teltet. Jeg var litt urolig, siden det var min allerførste tur alene i telt.

Siste tur var en natt på Kongsvoll stasjon. Jeg skulle møte en annen jente neste dag, men jeg ankom sent på kvelden og måtte finne meg et sted å sove. Jeg lurte på om jeg skulle slå opp teltet på stasjonsområdet. Men det regnet og jeg ble litt engstelig. Det er tross alt nær bebyggelse og stor vei. Til slutt lå jeg meg på benken i stasjonens venterom. Det gikk greit. Jeg håpet også inderlig at det ikke skulle dukke opp noen mannsperson i løpet av natten.

 

Jeg vet også på en dagstur til en topp, mange timers gange. På toppen bak et lite bygg, traff jeg en mann, med et gevær. Da var jeg meget skeptisk og tenkte at han hadde en meget sterk utgangsposisjon for evt overgrep med det geværet. Han bødt meg en plass ved siden av ham ute av vinden og vi bare småpratet og det skjedde selvfølgelig ingenting. 

 

Ja, jeg har vokst opp med en mor som litt for ofte har varslet for voldtekt. Engstelsen sitter godt plantet i hjernen. Men jeg vet også at sjansen for å møte slike menn er lite på fjellet. Derfor forsøker jeg å ignorere det. Jeg pleier også å løpe ute i skogen på kvelden om sommeren. Tanker flyr litt rundt hver gang jeg møter en mann, men heldigvis lar jeg meg ikke stoppe av det.

[Ulvemor]

Av en eller annen grunn stemmer det sikkert at det er flere gutter enn jenter som drar alene på tur.

 

Synes det er mest kos å være to, det handler om å dele opplevelser og gjøre ting sammen, samt det å kunne bruke kvalitetstid med personer jeg er glad i og liker å være sammen med. Supervenninnen min heter Tonje (leser du dette Tonje ?? ) , vi er utrolig like, har samme tempo på det meste, kjenner hverandre godt og er veldig samkjørte på alt når vi er i lag, både i godt og dårlig vær. Slike ting betyr mye for å være trygge på hverandre hvis vi skal på lengre turer og det kan røyne på, både mentalt og fysisk.  Er det praktisk mulig tar jeg også ofte med Axi og Brime, engelsksetterne til pappa. De trekker pulk, kløver og er morsomme å ha med.

 

Har også vært på flere "alene-turer" (ofte med hunder), men har aldri tenkt tanken på trusler med menn og at ting kan gå galt på den måten. Jeg har stort sett bare truffet kjempehyggelige og hjelpsomme mennesker, som omtrent har ofret både sengeplasser og delt middagsmat når jeg har kommet aleine innom hytter eller med telt 

 

Tonje og jeg planlegger forresten en tur fra Hovden til Sirdal over Rjuven en langhelg utover våren og det gleder jeg meg til. Nå må hun bare rydde unna mann og barn, så er vi kjempeklare    Skulle forummedlemmer være i samme område og se oss (kjennetegn: 2 e-settere som trekker pulken), så kom gjerne innom og hils på 

[tronn]

“And so it turned out that only a life similar to the life of those around us, merging with it without a ripple, is genuine life, and that an unshared happiness is not happiness…. And this was most vexing of all,” he noted, “HAPPINESS ONLY REAL WHEN SHARED.”

― Jon Krakauer, Into the Wild

Det er ikke bare damer/jenter som trives med litt selskap. Men kanskje mannfolka finner det ut litt for sent, og ikke vil innrømme det(forhåpentligvis ikke alltid på dødsleie)?

Neida, men joda, folk er forskjellig.

Selv er jeg en beintøff hardhaus som stakk ut i villmarken mutters alene, og trivdes godt med det. Men så fant jeg også ut at av og til, så er det veldig kjekt med litt selskap. Faktisk, så synes jeg stort sett det er bedre enn å nødvendigvis gå alene.

Eneste er når man går fra hytte til hytte, hvor hyttene er litt små og intime, at det går an å ha det hyggelig på kvelden uten å nødvendigvis ha med noen kjente.

[krølla50lapp]

Få deg hund! Da har du turvenn og en som passer på deg med livet som innsats. Og litt selskap er det i dem også, men det var det å dele opplevelsene med noen... Uansett, de klager ikke og ødelegger ikke turen med sånt tull.

[Tessatroll]

Reiser åleine på tur, både dagstur og overnatting. 

Har aldri vore redd, heilt til for nokre år sidan. Det var fyste gongen eg hadde med meg borna mine åleine, at engstelsen slo innover eit ikkje førebudd sinn.

 

Plutseleg, etter at ungane hadde sovna trygt og låg småsnorkande ved sida mi, kom skumle tankar rasande gjennom hovudet. 

Tankar om at vi var i eit populært og traffikert fjellområde....dersom det kom eit psykomenschen, kva kunne eg då stille opp med ved sida av ungane mine osv....

Enda opp med at eg krabba ut i forteltet og henta kniven min, og la han under hovudet.....stakkars den jækel som hadde komt den natta, og kanskje trengt mi hjelp. Han/ho hadde vorte knivstukken utan spørsmål først  

 

Har flira mykje av dette i ettertid. Kom også etterkvart på at eg i byrjinga rett etter eg fekk born plutseleg vart engesteleg om eg var åleine i fjøsen og ei kvige var vel livleg, eller i stallen med ein "våryr" hest. 

 

Skjønar sjølvsagt no at det handlar om beskyttelsesinstinkt. 

Så lenge det var berre meg var det aldri noko sak. 

Med kids vart alt annaleis. 

 

Heldigvis kom det ingen hjelpetrengande den natta i teltet. Og det har vorte fleire turar sidan, som einaste vaksne, med og utan born. 

Og det går bra. Men at eg er meir forsiktig enn før?

Ja. Blandt anna annonserar eg aldri i sosiale medier kvar eg skal på tur, dersom eg reiser åleine, eller åleine med born.

[Ullsokk]

Ja. 

Leste denne og tenkte på tråden: http://www.nrk.no/ytring/infantiliseringen-av-kvinner-1.11477631

 

Jeg har sett, opplevd og overhørt ganske ufin oppførsel av "menn" når det gjelder "jenter/kvinner/damer" på tur alene, og forstår godt at det ikke er alle som a) makter å beholde selvtilliten for tur/alenetur når hunkjønnet blir snakket ned til eller at det påpekes at dette er 1)farlig 2) uansvarlig 3) ikke for jenter/kvinner 4) fyllinndetsompasser  eller orker å forholde seg til det over tid. 

 

Kanskje dette har blitt bedre med årene, jeg antar det. Foregangskvinner har vist vei. Heia Cecilie mfl!

[Kolibri]

Jeg er jente og foretrekker å gå alene. Har lagt merke til at de fleste jenter/damer går flere sammen selv om det bare er på dagsturer. Får en del kommentarer fra venner og familie om hvorfor jeg "på død og liv skal gå og rote oppi fjellet alene" men jeg føler ikke det har med kjønn å gjøre, men mer at det er mer sikkert å være to i og med at den ene da kan varsle ved en eventuell ulykke. 

 

Må - litt flaut - innrømme at jeg "scanner" hver eneste mann jeg møter med tanke på om jeg hadde klart å løpe fra ham hvis han skulle forsøke seg på noe. Det går bare automatisk. Kanskje jeg er spesielt obs siden jeg er liten og vet at de fleste hadde klart å overmanne meg hvis de hadde prøvd.

 

Har hatt et par episoder der jeg har gått med hodelykt på fjellet i mørket, sett en mann komme mot meg, tenkt mitt: "her er det øde, ingen vil høre om jeg roper, han er større, sterkere etc.." der vedkommende mann har stoppet, hilst og sagt ting som "tør du gå her alene,da" (for DA ble jeg ikke redd...) eller "er du ikke redd for voldtektsforbrytere, he-he?" Pulsen går ikke akkurat ned når fremmede sier sånne ting uten å tenke seg om Har fått meg noen støkk for å si det sånn! Mulig at den type utsagn kan tolkes litt kjønnsdiskriminerende men de har jo dessverre et poeng også.

[snooze]

Vil gjerne at noen linker til en sak der en jente har blitt voldtatt av en mann på fjellet.

Så få potensielle voldtektsmenn det er i landet, skal det godt gjøres å treffe på en i fjellet. 

[Ulvemor]

Jeg synes det er trist at mange jenter ikke føler seg trygge, og heller ikke på fjellet eller i villmarka, som burde være et trygt fristed for alle.

 

Kanskje dere gutter og menn kan tenke gjennom hvordan dere kan kommunisere og møte jenter generelt på en mer kjønnsnøytral måte?

Med det mener jeg å behandle oss som likestilte og likeverdige, og ikke tillegge oss egenskaper som redde, svake eller hjelpetrengende... vi får egentlig nok påminnelser om det andre steder.  Jeg vet det ofte er godt ment, men i noen situasjoner blir det feil. Er jeg på tur, enten aleine eller sammen med andre, er jeg der fordi jeg klarer meg selv, og skulle jeg trenge hjelp så spør jeg.

 

Det er også ganske mange jenter som har en eller annen opplevelse som har blitt en ballast på grunn av overgrep, seksuell trakassering eller uønska og ufin tilnærming. Statistisk gjelder det nær halvparten av oss. For mange blir dette situasjonsbetinga opplevelser, og selv om alt er bra i dagslys, kan tanker og følelser komme på i mørket eller i situasjoner hvor en ikke har hundre prosent kontroll. Dette er vondt og skaper mange barrierer. For eksempel det å tøre å gå aleine i fjellet, som ellers burde være et av de tryggeste og beste stedene en kan oppholde seg.

Til ettertanke gjelder dette forresten også mange menn.

 

Til dere gutta:

Kan ikke dere ta utfordringen da, og være litt mer kompis med oss når dere møter oss på tur, litt mindre "mann"? Møte oss som likestilte og likeverdige, spørre på en real måte før dere hjelper oss (som sikkert er godt ment...), unngå "unødige" råd fordi vi er jenter,  ...   Ikke trykke på de "røde knappene" som skal minne oss på at alt er farlig, eller hvordan ting skal gjøres... Er det ikke farlig for deg, skal jeg klare meg godt jeg også.  Klarer du deg, klarer jeg meg, uten gode tanker og råd om det motsatte...

Altså: Har du lyst til å si noe til oss fordi vi er jenter, så dropp det.  Er det noe du likevel hadde sagt til kameraten din, så si det gjerne til meg også ..

 

Jeg har stort sett hatt gode opplevelser med (nesten) alle jeg har møtt, men har selvsagt fått min porsjon uønska oppmerksomhet i diverse sammenhenger jeg også. Så jeg vet godt hva det er og hva det kan bety.  Med litt mer omtanke for hvordan vi møter hverandre på tur skal det imidlertid så lite til for at vi alle kan føle oss så mye tryggere og ha det bra.

Takk for oppmerksomheten....

[Lindap]

Ja. 

Leste denne og tenkte på tråden: http://www.nrk.no/ytring/infantiliseringen-av-kvinner-1.11477631

 

Huff, denne artikkelen er skremmende. At politiet, redningsfolk og journalister ikke omtaler fjellvante kvinner som sådann, men behandler alle kvinner som dumme og uerfarne fordi de er jenter. Det er utrolig provoserende. Vi kan jo i like stor grad være fjellvante som menn.

[Ulvemor]

Ja,enig, Lindap.. Jeg reagerte også på at uttrykket "jente" skal være mer "mindreverdig" enn "kvinne". Jeg har kanskje en dialektisk tilnærming til ordet "jente", for meg er vi alle jenter og jeg bruker bare det ordet. "Kvinne" er et ord jeg aldri bruker, i nødsfall bare i en og annen rapport fordi det skal være mer korrekt.