Lettere for gutta?

[Gjest Lisa86]

For meg virker det som at det er lettere for gutta å dra alene på tur. Jeg hører stadig vekk om mannfolk som har vært på helgetur alene. Tror jeg har tilgode å høre fra en jente som har gjort det samme.

Flere som har samme inntrykket? Og hvorfor er det sånn? Er gutta mer impulsive? Er vi jenter mer sosiale, at vi er "avhengig" av å ha med oss noen på tur?

Jeg kan godt gå på fjellet alene i noen timer, men blir fort rastløs og "alene" (ja nettopp) på overnattingstur med bare meg selv. Dette gjør jo til at jeg sjelden får dratt så mye på tur som jeg ønsker. Hva gjør man når man er alene på tur da? Vet jo at man gjør mange av de samme tingene, men det blir så "tomt" å ikke kunne dele det med noen..!?

Jeg har mange turdrømmer, og har etterhvert skjønt at om jeg skal få gjort noe her i livet, så må jeg lære meg til å få gjort litt mer alene. Nå for tiden drømmer jeg om en alenetur på Færøyene. Men alene? Uff, jeg liker ikke alene altså... Tur for meg handler om å dele opplevelsene, og hvem skal jeg dele det med om jeg drar alene?

[Gjest Srx (Ron)]

Jeg går en del på tur. Cirka halvparten alene og halvparten med venner / familie.

Mine turer er forskjellige:

- Med turkompiser, kommer an på hvem. Ofte er det turer hvor vi fisker mye eller jakter mye. Kan godt bli lite av det også av og til. Kan bli mye mat ogg drikke også. Men uansett så er vi flere, og alle (begge) må være enig før man gjør noe. Er viktig at man har kompiser med lik fysikk og interesse og man skal gå langt.

- Med familie og unger. Her er ungene og samboer i forrsetet og alt dreier seg for meg om å tilrettelegge for dem. Kjempekoslig å ha de med men er ikke de lange turene og fokuset for meg er trivsel og tilrettelegging for unger og samboer.

- Alene, egoturer. Her gjør jeg hva jeg vil. Går hvor jeg vil, spiser når jeg vil, sover når jeg vil. Kan gå så fort og langt jeg bare makter. Alt dreier seg og meg og hva jeg ønsker. Har aldri problemer å fylle tiden egentlig, fisker som regel mye. Koser meg i leiren, lager mat. Kan godt finne på og gå på andre siden (eller toppen ) av fjellet kunn for å se hva som er på andre siden. Har en turdagbok jeg bruker å skrive litt i.

For meg er disse 3 turene totalt forskjellige, men jeg vil ikke unnvære noen av de. Blir det for mye av de to øverste har jeg mere behov for å gå alene. Har jeg gått alene en sommer er det supert å gå sammen med venner / familie.

Ofte er det slik at skal jeg dit jeg vil (langt i hardt tempo) må jeg gå alene, for de av min turkompiser som er like harde som meg så kreves det at vi planlegger en del, jobb, familie, unger osv. Så i hovedsak får vi til 1-3 turer i året. I sommer skal jeg og en kompis på en 5 dagers tur 7 timer inn på fjellet i Vest-Finnmark. Gleder meg som en unge. Vi vzr der i fjor også, men nå skal vi gå enda litt lenger inn.

[Gjest Srx (Ron)]

Å gå alene er en treningssak tror jeg, jeg begynte tidlig (12 år).

Mange skjønner ikke og ser ikke sjarmen med å gå alene. Jeg synes det er genialt. Samboer er ikke like glad i mine soloturer. Jeg pleier å tegne på kart cirka hvor jeg vil være til hvilken dag. Slik at jeg er ikke helt fri, men som regel har jeg planlagt noen faste steder jeg skal. Forsøker også å finne steder med mobildekning men som regel så går jeg ut fra at mobildekning ikke eksisterer. Hun har også innsett at sjangsen for uhell og skader er mye større alle andre plasser enn om jeg er og "virrer rundt" 3 dager innpå fjellet ett sted.

Tror også at man må stole på seg selv, sin kunnskap, sine erfaringer og vurderingsevne for å tørre å gå alene.

Skogredd og mørkeredd er ikke en god kombinasjon.

Jeg har en kompis som ikke fisker men som går mye. Han tror jeg bare går når han er på tur. Er alvorlige avstander han legger bak seg. Jeg er fisker og kan ikke gå forbi ett eneste vann uten forsøke bare litt.

Blant de i min omgangskrets er det kansje bare en handfull som går alene på fjellet, de som ikke gjør det ser ikke sjarmen. De skjønner ikke vitsen, virker det som. De er "flokkdyr" som ikke gjør noe alene. Ikke noe negativt om det men det kan være mange faktorer som gjør at de ikke går tur alene.

Jeg tror det er noe en har i seg, jeg pleier å si at trives jeg ikke i eget selvskap så trives jeg neppe i andres heller.

Nå skal det sies at jeg fisker/ jakter mye, utenom det vet jeg ikke hva jeg skulle ha fyllt tiden med. Å bare gå hele dagen hadde ikke vært noe alternativ tror jeg. Tar en del bilder, og har av til tatt med en bok, liker å lage ting (smi) og reparere ting men kan ikke gjøre det hele tiden heller. Skriver som nevnt litt i en turdagbok men som regel bare en side eller to.

Min aksjonsradius har blitt lengre og lengre med årene, som guttunge (12-15 år) gikk jeg ikke så langt. Maks 1-2 timer inn. Nå går jeg så langt jeg har fritid til å gå. Kan godt gå inn en hel dag eller to, for deretter å begynne å tenke på retur. Må kansje nevnes at det lengste jeg har vært alene på tur er 1 uke, ikke lengre. Vet ikke hvordan jeg hadde fungert på en 3-4 ukers tur, men problemet i mine øyne er ikke alenebiten, men utstyr (vekt) og hvordan få fri og råd til dette. Hadde veldig, veldig, veldig gjerne kastet meg på en månedstur om samboer, unger, jobb og økonomien hadde tillat det.

[REs]

Jeg er mann, familiefar, går mye på tur alene og trives best i mitt eget selskap. Jeg tror jenter er mer sosiale. Det ser du over alt. De har klubber og foreninger og opptrer stort sett alltid i flokk, uansett hvor de er.

Et lite eks.

For en del år siden skal det, i følge mer eller mindre pålitelige kilder, ha blitt født et barn i en stall i Betjehem. Nå er det nok mye en kunne si om dette, men jeg vil bare konsentrere meg om de tre vise menn, ja for det var menn, vi hører aldri om tre vise kvinner.

Men altså, disse mennene fikk da beskjed om å ta sine kameler og ri ut for å levere noen gaver. De red mot en stjerne som de mente var den rette veien, kanskje var de litt nedstemte fordi det var så langt, fornedret seg til å gå innom en kongen og spør om veien, møtte noen hyrder som sikkert bare skapte forsinkelse og kom så omsider til denne stallen. Gavene ble avlevert og mennene returnerte tilbake dit de kom fra. "Mission Accomplished".

De som hadde sendt dem lurte kanskje på hvordan det stod til i Betlehem, og "ble det en gutt eller en pike?"

"Ja, det stod visst bra til i Betlehem, og . . . . gutt eller pike, . . . . . . . . .Nei det glemte vi å spørre om."

Hadde dette derimot vert tre vise kvinner, så hadde nok situasjonen vert en annen:

"Ja !! Tur til Betlehem, hurra, dette blir gøy. Hva skal vi ha med, hva skal vi ha på oss, når skal vi dra og vi må komme sammen for å planlegge turen."

Møter hadde blitt holdt, vin drukket, ost spist og turen hadde blitt planlagt i detalj. Kanske også en liten sang hadde blitt laget og så hadde de ridd ut, oppstemte, glade og fulle av forventning.

Nå er vel ikke damer kjent for å ha den aller beste retningssansen og å være de mest målbevisste, så de hadde sikkert ridd litt mot feil stjerne og havnet litt både her og der, men det gjorde ingen ting. Bare hyggelig med alle de kjekke folkene de møtte, og kanskje hadde de også møtt noen hyggelige hyrder, fortalt lenge og mye om turen og kanskje ble det også en liten hyrdestund der ute på marken. Du vet, "er man på tur så er man på tur."

Når de endelig kom frem til stallen ville de ikke bare levert gavene og reist igjen. Nei, det hadde nok bltt mye prat.

"Å Maria så fin baby, er det en gutt eller en pike, hvordan er det med deg, spiser han godt, har han kolikk, bleier, bleieutslett osv. osv."

"Å vi har laget en sang til deg, vil du høre?"

"Hipp hurra for maria, for en deilig gutt du har - - - - -" ( og gjerne på melodien Bamsens fødselsdag)

"Å nei, vi glemte jo helt, vi har jo gaver med til deg. Se her, myrra, den er veldig god mot tørr hud og bleieutslett."

"Og så Josef da, så koselig med en liten gutt, er du ikke stolt, er det din første, hvordan føles det å bli far?"

Men Josef er jo mann og tar sikkert det hele med stor ro.

"Han er ikke min."

På hjemturen hadde de nok pratet mye om det som hadde skjedd og hjemme hadde de nok også brukt mange dager og kvelder på å fortelle om opplevelsene de hadde hatt. Kanskje de også hadde laget en egen Jesusforening og kommet sammen både titt og ofte for å feire det de hadde opplevd.

Håper du ser poenget mitt.

Mannen er et hanndyr, ofte en lobo (ensom ulv), den evige jeger som ikke liker andre menn for tett innpå seg. Han har et avslappet forhold til sosiale sammenkomster, gir skjelden en klem, gråter ikke, og betror seg skjelden til andre menn om sine problemer. Mannen er som en hingst, samler seg gjerne flere hopper, men tolererer ikke innblanding av andre menn. Han ser på alle kvinner han møter som potensielle partnere og vurderer ofte førsteinntrykket ut fra dette kriteriet.

Når menn kommer sammen så er det enten for å dele en felles interresse eller for å dele en eller flere flasker. De kommer nesten aldri sammen for å prate. I familieselskaper sitter damene inne og prater om alt mellom himmel og jord mens mennene gjerne samles ute rundt en ny bil eller lignende.

Passer han ikke inn i denne karakteristikken, så blir han ofte betegnet som myk mann eller tøffelhelt.

Hvis mannen går på tur alene så blir han ofte betegnet som litt matsjo og det er lett å fortelle om strabasene med store ord og gjerne noen gode overdrivelser. Turer sammen med andre blir derfor litt mindre interessante.

Kanskje litt satt på spissen, men det er jo når ting blir satt på spissen at de står best, er det ikke?

[Steggen]

Jeg har det siste året vært på en del aleneturer, hovedsaklig fordi jeg og kona bor langt fra hverandre for tiden pga jobbsituasjon. Selv om jeg også går på tur med kompiser synes jeg det kan være fint med aleneturer også. Som regel er det da kun for en helg eller en langhelg. Tiden fylles da fort opp med fiske og evt. jakt. I tillegg tar jeg alltid med en pocketbok for å fylle opp resten av tiden. Jeg tar også altid med SPOT-senderen slik at kona og foreldre hver dag får en melding om at jeg har det bra

Du har nok rett i at det er vanligere at gutter drar på tur alene enn jenter. Det kan hende det er mer sosialt akseptert at gutter går alene på tur enn at jenter gjør dette. En annen ting er at det kanskje er flere gutter enn jenter som er genuint interessert i friluftsliv, jakt og fiske.

Jeg vet om flere jenter som har gått alene på helgetur, så de finnes men det er langt mellom dem.

[Kristian123]

Tror litt av trikset er å ha noe å gjøre hele tiden. F.eks å kun slå leir for å sove eller lage mat. Har man plutselig ingenting å finne på, så kan man eventuelt spille munnspill osv. Er skjelden jeg har opplevd at det ikke er noe å gjøre på tur.

Personlig så får jeg vondt i huet av for mye skravling, så jeg forventer å ha det stille når jeg først drar på tur.

Har også mye dårlig erfaring når det gjelder å reise med flere, som oftest skader noen seg, kommer for sent, glemmer avtaler eller må dra hjem før planlagt.

[HegeJohnsen]

Jeg går mye alene av to årsaker:

1) Mangler turvenner i Trondheimsområdet, så skal jeg på tur mer enn annethvert skuddår, må jeg pent gå alene. Alternativet er å bli sittende i sofan...

2) Trives godt på tur alene. Opplever naturen på en helt annen måte enn om jeg går sammen med noen også trenger jeg ikke ta hensyn til noen andre enn meg selv.

Har ikke all verdens turerfaring enda siden friluftslivets gleder ble oppdaget sent, men de siste årene har turlivet betydd stadig mer for meg og jeg har vært alene på tur både med telt i sekken og uten telt (overnatting på selvbetjente DNT-hytter). Årets nyttårsfortsett var "flere netter i telt", så får vi se om jeg klarer det. Går ufattelig fort denne sommersesongen i fjellet!

Men jeg må jo innrømme at jeg kun en gang har møtt en annen dame på tur alene. Som regel finner man damer sammen med samboer/kjæreste/ektemann eller i en vennegjeng. Tror årsaken til dette er todelt:

* Kvinner er mer sosialt anlagt enn menn og mistrives for lenge alene i eget selskap.

* Kvinner er usikre og tror ikke de kan. Er redd for ikke å finne veien, ramle og skade seg, for ikke å få opp teltet osv... Usikkerheten fører til at mange heller blir sittende hjemme fremfor å prøve seg. Man trenger tross alt ikke legge ut på langtur i øde ukjente fjellområder før man har øvd seg i litt mer kjente omgivelser og føler seg trygg på egen kunnskap ombåde navigering og teltliv. Man skal vel heller ikke underslå at sekken veier noen kg. når man må drasse på alt alene, så kan hende er det også en grunn til at damene blir sittende hjemme.

Selv føler jeg at jeg stadig vekk er på "lærenivået", så har drømmer om mange turer som jeg enda ikke føler meg kapabel til å gjennomføre alene. Man trenger ikke være dumdristig heller er mitt motto

Synes det er synd at ikke flere kvinner tar steget ut i naturen alene. Det sitter altfor mange friluftsglade kvinner hjemme som heller ville vært på tur - bare fordi de ikke har noen å gå sammen med. Så min oppfordring er klar: Kom dere ut! Livet er for kort til å vente på at noen skal dra dere ut.

[Chris B.]

Jeg har planlagt alle mine turer for sommeren alene, ikke fordi jeg liker og gå alene best, men fordi jeg har for lite venner som er interesert og tilbringe fritia si i et knøttlite telt og med sekken på ryggen og fiske stanga i hånda.. "Skal man ha noen gjort må man gjørra det sjæl". Altså, hvis jeg skulle ventet på de av kompisene mine som liker og dra på tur men som har onger og kjærring og forholde seg til så blir det aldri nå av. En kompis av meg sa i oktober i fjor at vi måtte ta oss en skitur sammen, nå etter vinteren har jeg gått flere 10 talls mil på ski og han har vert på nøyaktig 3 dags-skiturer.

Så jeg skal gå alene i hele sommer, såfrem til at ingen kommer og slenger seg med da. Da skal de selvfølgelig få bli med. Alltid koslig med litt selskap.

Men når sant skal sies så trives jeg ekstremt godt i eget selskap. Jeg har med meg Ingstad i sekken som senge lektyre.

[strebus85]

Nei, det er ikke letter for gutter. Bare mer vanlig.

[+hildis]

Hei!

Interresant å se det som blir skrevet. Jeg er jente, og har nok vært på flere turer alene enn sammen med andre. Dette fordi de færreste av mine venner er så ivrige på å tilbringe tid inne på fjellet, men også fordi jeg trives alene på tur. Når jeg drar alene gjør jeg som jeg vil; tar en kaffepause, stopper for å bade, lang middagshvile og slår leir der jeg vil! Herlig! Men selvfølgelig kan det bli ensomt, og jeg takker ikke nei til selskap En liten radio, kortstokk og en god bok er den perfekte underholdningen på tur. Men om det er enkeler for gutter? Nei det tror jeg ikke, men jeg tror det tradisjonellt sett har vært vanligere at gutter har dratt på tur alene. Om det så kun har vært dagsturer for å fiske... Tror også gutter har enkeler for å bare bestemme seg, og så dra. Vi jenter har en tendens til å skulle planlegge alt i minste detalj, så ender det med ingen tid til tur...

Dessuten støtter jeg planen din om å dra på tur til Færøyene, det anbefales på det varmeste! Send en pm om du har noen spørsmål ang Færøyene

[KSund]

Har ikkje dei største erfaringane med å gå på tur aleine. Men blir av og til lei av å ta hensyn til andre når ting skal planleggast.

Alltid noko som ikkje passar inn i planane, toppar folk ikkje vil gå på, tidspunkt som ikkje passar osv.

Så da er det like greitt å gå sjølv. Har f.eks sagt fra om at til sommaren skal eg på tur i Tafjordfjella, om nokon vil verme, så er dei velkomne, men eg går uansett

Mitt første innlegg btw

[Tor Magne]

Jeg husker fra da vi var yngre. Mange jenter måtte tilogmed ha ei venninde med seg på do

[REs]

Jenter er også mer forsiktige og defansive. Se bare i trafikken. Kvinnelige bilførere kjører mer forsiktig, reagerer seinere f.eks. i veikryss etc. tar mindre sjangser og har derfor en helt annen skadestatistikk enn menn. Firma som driver transport med store kjøretøy ønsker ofte kvinnelige sjåfører nettop på grunn av skadestatistikk.

Jeg vet at mange mannlige sjåfører ergrer seg over slik defansiv kjøring. ("Hvorfor hjørte hun ikke nå? Hvorfor utnyttet hun ikke den luka? Skal du vente til hele lysstolpen blir grønn eller? Hvorfor kjører du ikke helt frem i akselrasjonsfeltet på motorveien før du legger deg inn i køen da?) Kanskje noe av denne forskjellen også gjør seg gjeldende i forbindelse med friluftslivet. Har en mann bestemt seg for å gå på tur, så går han på tur, selv om han må gå alene. Han tar gjerne sjangser, eller utfordringer som han sikkert ville kalle det. Mannen trenger nok, mer enn damer, å bevise, både for seg selv og andre, at han kan klare seg alene under alle forhold.

[HegeJohnsen]

Jeg husker fra da vi var yngre. Mange jenter måtte tilogmed ha ei venninde med seg på do

Hehe... Kanskje man burde foreta et lite forskningsprosjekt: De jentene som IKKE ville ha med seg venninner på do; er det de samme som i voksen alder går på tur alene?

Jeg vet at mange mannlige sjåfører ergrer seg over slik defansiv kjøring. ("Hvorfor hjørte hun ikke nå? Hvorfor utnyttet hun ikke den luka? Skal du vente til hele lysstolpen blir grønn eller? Hvorfor kjører du ikke helt frem i akselrasjonsfeltet på motorveien før du legger deg inn i køen da?)

Jeg er ikke mann, men irriterer meg grønn over de samme tingene i trafikken. Jeg får sikkert hjerteinfarkt i en rundkjøring en vakker dag! Mulig at kvinner er i flertall med denne forsiktigheten sin, men her i Trondheim synes jeg nå pinadø at det er nok at menn også som kjører på denne måten.

Tror forøvrig som mange her at menn har en kortere vei mellom beslutning og utførelse. Innimellom kan det bli litt mye om og men med kvinner, så vi kunne godt tatt til oss Nike sin slogan "Just do it!" i større grad

[Steggen]

Jenter er også mer forsiktige og defansive. Se bare i trafikken. Kvinnelige bilførere kjører mer forsiktig, reagerer seinere f.eks. i veikryss etc. tar mindre sjangser og har derfor en helt annen skadestatistikk enn menn. Firma som driver transport med store kjøretøy ønsker ofte kvinnelige sjåfører nettop på grunn av skadestatistikk.

Jeg vet at mange mannlige sjåfører ergrer seg over slik defansiv kjøring. ("Hvorfor hjørte hun ikke nå? Hvorfor utnyttet hun ikke den luka? Skal du vente til hele lysstolpen blir grønn eller? Hvorfor kjører du ikke helt frem i akselrasjonsfeltet på motorveien før du legger deg inn i køen da?) Kanskje noe av denne forskjellen også gjør seg gjeldende i forbindelse med friluftslivet. Har en mann bestemt seg for å gå på tur, så går han på tur, selv om han må gå alene. Han tar gjerne sjangser, eller utfordringer som han sikkert ville kalle det. Mannen trenger nok, mer enn damer, å bevise, både for seg selv og andre, at han kan klare seg alene under alle forhold.

Litt OT, men det stemmer at kvinner har en helt annen skadestatistikk enn menn, som du skrver! Nemlig at kvinner krasjer mer, i forhold til antall kjørte kilometer. Dette kom NAF frem til tidligere i år: http://www.aftenposten.no/bil/article3981441.ece

Årsaken antas å være at menn kjører mye mer enn kvinner, slik at menn får mer mengdetrening og derfor blir bedre sjåfører...

Ellers er jeg enig med det du skriver

[panda]

Er det ikke bare å dra på tur da, om man har lyst til det. Og om noen vil være med så er det bra, og ellers drar man likevel. Verre er det vel ikke ?!

[totoni]

Jeg er mann og jeg syns det er dritkjedelig å dra på tur alene!! Nettopp fordi jeg ofte blir 'bergtatt' av hvor flott naturen er og ønsker å dele den opplevelsen med andre. Jeg tror ett stikkord her er Formidlingsbehov. Noen mennesker har vel større behov for det enn andre, kanskje er det kjønnmessige forskjeller også?

Jeg tror ikke at det, tilsynelatende, er lettere for gutta å dra på soloturer handler så mye om alfahanner eller jenter som er usikre på egne ferdigheter. Jeg tror det handler om formidling- og kommunikasjon -behov og evner. Ett felt vi gutta må innse at vi er underlegne på.

Å være ny-singel og ha ett ønske om å dele opplevelser er ganske vanskelig har jeg funnet ut. Derfor har jeg alltid med kamera og turdagbok på tur samt en liten nystartet blogg. Det er egentlig ikke viktig om noen ser de bildene eller leser det jeg har skevet. Det holder med kommunikasjon for min del.

[gremlin]

Kjenner da noen jenter/damer som gjerne drar på tur alene, men ikke mange nei!! Kanskje dere er mer sosiale enn oss menn?

[seven]

Vi gutter besitter mer (for mye) konkurranseinstinkt slik at alt blir til en konkurranse. Ofte er det småting som man ikke merker i begynnelsen, men vokser til voldsomme irritasjonsmomenter over tid. Det kan være noe så enkelt som at kompisen skryter av at han fikk flere fisker enn deg. De første dagene gleder man seg på hans vegne over at han er en god fisker. Etterhvert blir det irriterende med all den skrytingen. "Ok. Du er bedre til å fiske enn meg, men må du snakke om det hele tida? Og dessuten så handler fisking bare om flaks" tenker man inni seg, men man sier det ikke høyt. For vi gutter mangler jo evnen til å snakke ut om ting.

Et annet irritasjonsmoment som menn ofte rammes av er hvem som skal gå først. De første dagene bryr man seg ikke om at kompisen hele tida skal presse seg foran en. Etter noen dager utvikler turen seg til et stille kappgangløp.

Jeg setter ting litt på spissen, men det virker som at gutter er mye mer opptatt av å plassere seg og hverandre i hierarkiet. Alfahannen er han som kan gå lengst uten pause, klage minst over sulten og er kjappest til å slå opp teltet.

Konkurranseinstinktet og nedsatt kommunikasjonsevne gjør at mange menn foretrekker å dra på tur alene.

Jeg personlig synes at det er koselig å være på tur med andre.........................................de første dagene.

[Kristian123]

Jeg er helt motsatt, som gammel patruljefører velger jeg alltid å gå bakerst for å ha kontroll over gruppen. Det er også greit å ha noen litt slappe folk med seg så det ikke blir en mestringsøvelse.

Er også en del folk som blir furtende når de har gått langt og er slitne, da er det bare å hjelpe dem mest mulig og eventuelt ta pause for å dytte i dem sjokolade eller lignende, så vil de etter hvert bli glade igjen.

Noe som man burde forsikre seg om at de som skal bli med kan, er hydrering, saltinntak og næringsmenge. Hvis man er uvant med dette i fjellet, så er man ikke langt unna skader og ulumskheter. Samtidig bruk av enkeltmannspakke og krisesituasjoner er greit å lære folk.

[strebus85]

Jeg har mine studiepoeng i antorpologi, så jeg vil våge påstanden kultur, kultur, kultur.

Det er ingenting som skal tilsi at gutter har andre fysiologiske forutsetninger som gjør dem i bedre stand til å dra på tur alene, enn jenter.

Det er vel kanskje bare slik at gutter statistisk sett er mer på tur enn jenter, og at det derfor er flere gutter enn jenter som drar på alenetur?

[Nikke]

Seven:

Du trenger nye turvenner! Kjenner meg ikke igjen, ei heller mine venner passer en slik beskrivelse, selv satt på spissen

Når det gjelder negative trekk, på et generelt grunnlag, går vel damene oss gutta en høy rang, for det handler MYE om å vurdere hverandre, samt det å fremstå som bedre enn andre damer. Dette speiler hverdagene i barnehager og barneskolene, men har også hørt at i sykepleieryrke er det en del "grums" blant damene.

Men, nå handler ikke denne tråden om hvem som er best, men heller hvordan vi kan få jentene til å ta steget mot å dra på tur alene. Jeg spurte fruen hva hun synes om dette, hun ønsker ikke å dra på tur alene, og begrunner dette med usikkerheten. Usikkerheten hun snakker handler ikke om utstyr og kompetanse, men bare en generell utrygghet rundt tanken på å være alene. Da måtte jeg spørre om det kunne ha noe med oss menn og gjøre? Ja, svarte hun, for i fjellet er det flest menn. Jeg kjente jeg ble litt skuffet. Har vi menn virkelig stilt oss så dårlig til at damer tror vi skal voldta dem i fjellet? Jeg svarte bare at de snilleste og hyggeligste menn ferdes i fjellet, dårlig svar ja, men jeg kom bare ikke på noe bedre, ble jo litt paff av svaret hennes.

Hva med å starte en tur som 2 eller 3 deltagere, for så forlate hverandre, kanskje bare for en natt, for så å møtes igjen neste dag? Vi gjorde det med en felles kompis som var veldig usikker på dette med å være alene på tur, han var også plaget av litt nerver, og hjelper jo ikke. Etter flere ”treningsturer” storkoser han seg på aleneturer, og har nå strekt seg til ei hel uke på Hardangervidda.

Fra min datter var liten, var hun med oss gutta på tur, og hele tiden har jeg gitt henne muligheten til å være alene. For eksempel så satte jeg henne i fiske, så gikk jeg av sted, og i starten så sørget jeg for at hun kunne se meg, men etter hvert så kunne hun sitte igjen ved et vann, eller så gikk hun til ”sitt” vann. På skiturer så fikk hun gjerne ”ta den toppen”, for så å kjøre ned til jubel fra oss andre.

Kan det være at mange jenter ikke har hatt, eller har aktive fedre (mødre) som tar med jentene på tur der målet er å gjøre de bedre og tryggere? Til dere jentene her som turer mye, og turer alene, har dere fått dette inn med ”morsmelka”, eller er dere sjøllærte?

Kan det være at vi gutta er litt egoistiske når det gjelder tur? At dette lissom er vår siste skanse der vi kan få være ”menn?” At vi hvert fall ikke skal ha med ei sutrete jentunge?

N

[siroho]

Jeg er en av de jentene som har gått alene på tur i alle år. Telttur, hytte til hytte tur og nærområdetturer. Grunnen til jeg går alene er mangel på turfølge med samme ønsker og kondis. Ofte blir tidspunktet for turen veldig brått bestemt, og jeg orker ikke å kontakte andre. Jeg tror det er personligheten min som har vært avgjørende for at jeg ikke har noe problemer med å gå alene. Er selvsikker og vet hva jeg vil, har alltid hatt lederrollen i turfølget og tatt hånd om kart og kompass fra ungdomsskolealder.

Jeg merker også godt at jeg oppfører meg anderledes når jeg går alene. Lytter mer og ser mye mer dyreliv, blomster. Jeg tar noen forholdsregler. Jeg går roligere pga det vil være en stor utfordring å bli liggende igjen med brukket bein. Tar ingen sjanser ved kryssing av elver og steinrøyser.

Jeg liker også å gå utenom sti, men jeg merker på mannen min at han ikke liker det så godt selv om han ikke sier noe.

Hva jeg gjør på turene? Tenker, planlegger neste dag, tar noen bilder, lager mat, finner teltplass, rasteplass, nyter utsikten, tenker igjen, lytter, bare være uten krav. Det er herlig det! I hvertfall på en solskinnsdag. Jeg elsker å ha en mål for turen, en topp, men ofte er det ikke målet i seg selv som er den store opplevelsen, det er turen opp og ned som jeg husker best.

Noen skriver at de ikke har møtt så mange jenter som går på tur alene. Jeg har møtt mange, men det er flere menn. Jeg ser også at det er flere jentegrupper som går sammen. Det er også flott, men det er en helt annen tur.

[REs]

Jeg merker også godt at jeg oppfører meg anderledes når jeg går alene. Lytter mer og ser mye mer dyreliv, blomster.

Dette er en av grunnene til at jeg liker å gå alene. En del mennesker har et enormt behov for å lage støy når de er ute på tur. De skravler hele tiden, og skulle noen bli liggende et stykke forran eller bak resten av gruppa, så hoyes det og ropes for å få kontakt. Noen prøver også å dra i gang allsang, hva nå det skal være godt for.

Noen klarer heller ikke f.eks. å sitte stille rundt et bål om kvelden og bare lytte til stillheten og oppleve naturen. De må på død oig liv synge og skravle slik at alt som kan gi litt sjelefred blir fulstendig borte.

På en tur til Thailand for noen år siden, var jeg på tur i skogen sammen med en del thailandske barn og voksne. Og tro det ellerei, hele turen gikk de og ristet på tomme kolabokser med småstein i. Jeg ville vite hvorfor, men fikk ingen gode svar. Senere gikk det opp for meg at det de var mer redde for enn slanger var forskjellige typer ånder og demoner som visst nok skulle "leve" ute i skogen.

Nei, tur alene er tingen.

[Nikke]

Ja takk begge deler. Alt til sin tid.

Noen turer blir lagt opp som sosiale sammenkomster i min krets, og da er det gjerne på litt kortere turer med mat, drikke og hygge som fokus.

På lengre turer der vi er 2-3 personer, og jeg har invitert på tur, har jeg som regel at alle skal "gå hvert til sitt", dvs ta seg hele dager alene, 1 pers kan gjerne bli igjen i campen. Jeg synes stemningen blir så god når vi alle møtes på kvelden, eller dagen etter, og alle har som regel mye nytt å prate om.

Alene turer er også fantastisk, og det blir endel av dem, siden veldig få jeg kjenner er interessert i turer over 1 uke.

Jeg ønsker meg hvertfall flere jenter til fjells, jeg har faktisk tilgode å møte ei på langtur alene, og skulle det skje, så skal det hvertfall ikke stå på gjestfriheten! Kom igjen jenter, vi biter ikke!

Synes også dette med aldersforskjell er litt dumt, forstår jo at samme aldersgruppe vil på tur sammen, men synd hvis alder skal komme iveien for gode samtaler og utveksling av erfaring.