Gå til innhold
  • Bli medlem

Erfaring med bruk av vandrestav?


LuckySilver

Anbefalte innlegg

Hei,

Jeg vurdere å kjøpe et par vandrestaver, men er usikker på om det er verdt pengene. Vet ikke av en plass jeg kan teste staver heller, så vil gjerne høre hva dere foretrekker?

Skal på en lengre tur til sommern, med mye vekt på ryggen, og siden både rygg og knær har vært litt vonde i det siste, så kan kanskje staver avhjelpe litt?

Stavene jeg tenker å kjøpe er disse http://sportsnett.no/s/p.aspx?pid=318 om noen har kjennskap til dem. Stiv pris, så er litt kjipt å handle hvis det er bortkastet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har brukt det litt, hovedsakelig på anmarsjer til bruk av ski.

Det tar helt klart bort en del belastning fra knærne, spesielt i bratt terreng og/ eller med tung sekk.

Det kan absolutt være verd å prøve.

Kjenner ikke til akkurat de stavene du linker til, men BD lager generelt bra staver, og det kan være lurt med tredelte hvis du vil ha dem på sekken i perioder.

Det kan også nevnes at sørover i Europa bruker "alle" vandrestaver når de er ute og går i fjellet, vet ikke helt hvorfor det ikke er så stort i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også staver med meg i fjellet. Som mange andre sliter jeg litt med knea og synes det er utrolig bra avlastning i oppover og nedoverbakker med stavene. På flater og der det er kratt og lyng putter jeg stavene i sekken. Jeg går en del turer aleine og synes det er godt å ha stavene å støtte meg til ved kryssing av elver.

Et minus ved bruk av stavene er at balansen blir ikke så god. Det er ofte slik at de første dagene i fjellet trener en seg opp til å gå i ulent terreng, hopp fra stein til stein. Ved bruk av staver blir det til at en støtter seg litt for mye på dem. Det er i hvertfall min erfaring.

God tur med eller uten staver. Bruk dem med fornuft og det vil være til stor hjelp.

Jeg kjøpte meg noen billige staver på Ellos for mange år siden, fungere optimalt for meg. Tror ikke alltid det dyreste er det beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt vondt i knærene siden jeg begynte å ta det rolig i nedoverbakken...

Før jogget jeg mye og når jeg gikk over til med turgåing med sekk så var det naturlig for meg å sprette ned bakkene, småløpe og hoppe litt. Men det likte ikke knærene særlig.

Nå om jeg skal nedover 500 meters bakke, så tar jeg to til tre 1-2 mins pauser og går veldig sakte nedover...prøver å ikke få så kraftige støt i beina når jeg trakker nedover...ingen problemer med knærene etter jeg innførte dette. Og da snakker jeg ingen problemer etter feks en 3-4 dagers tur i vestlandsfjell..dvs opp og ned nesten hele tiden

Også tror jeg det er begrenset hvor mye du kan trene opp støtte musklatur og sener for å ta imot støtene når du er på vei nedover...musklene strammer seg ikke på samme måte som når du går oppover, knærene ender opp med å ta støtet uansett

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har brukt gåstaver i mange år og de gir god avlastning både opp og ned. Mindre nytte på flatene.

I motbakke "tar" hvert stavtak ca 10 kg av vekta når kneet er mest bøyd, og for meg blir det mer en 10% reduksjon ift kroppsvekt + sekk. Ikke mange fancy duppedingser og high tech utstyr som matcher det :? .

Synes det fungerer best med teleskop så man kan justere lengden.

Piggen bør være av carbide (mye mer holdbar) og den bør være kraftig og rett slik at den også virker på stein og nedover. På vanlige skistaver er piggen vinklet og virker dermed best bakover.

Ellers er det en fordel med vinklet håndtak, da det knekker håndleddet mindre.

For mye gåing i ur ville jeg anbefalt aluminium, da man må regne med at staven hekter mellom steiner o.l og karbon tåler dårlig knekking.

Staven bør også ha liten trinse for bruk på mykt underlag (gress/mose/myr) så den ikke synker for dypt.

Jeg bruker nå BD Contour (eldre modell) og BD sine flickr låser er veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes selv at én stav er nok, og det hjelper veldig i motbakker. Om jeg ikke har spart den fra forrige gang, så lager jeg en ny til turen. Da kan man jo få den nøyaktig slik man vil ha den, og man slipper å bruke tusenlapper på super-ultra-lett-karbonforsterkede-plast-staver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også tror jeg det er begrenset hvor mye du kan trene opp støtte musklatur og sener for å ta imot støtene når du er på vei nedover...musklene strammer seg ikke på samme måte som når du går oppover, knærene ender opp med å ta støtet uansett

Du har helt rett i at musklene ikke jobber på samme måte når man går opp som ned. Bortsett fra det må jeg si meg uenig i at det å trene opp støttemuskulatur har begrenset effekt.

Strukturene i kneet utsettes for stress i flere retninger. Faktisk kan kneet, i en lukket leddkjede bevege seg på godt over 1000 ulike måter. De passive strukturene som korsbånd, sidebånd, transversale korsbånd, menisk, brusk og knokler står for mye av begrensningen. Korsbåndene påser at lårbeinet eller leggbeinet ikke glir fra hverandre i ulike stillinger, sidebåndene det samme. Menisk og brusk står for støtdemping med sin organisering av collagenfiberne og deres funksjon. Men hva med den aktive reguleringen muskulaturen står for?

Dersom muskulaturen rundt ikke var der, ville man naturligvis ikke hatt noen bevegelse, men hva annet ville manglet? En viktig oppgave muskulaturen har er å begrense leddutslag (jepp, ligamenter er også essensielle her) og korrigere selve bevegelsesmuligheten i leddet. I gange ser man dessuten hvordan muskulatur ved ankel kan påvirke leddstillinger som påvirker vinkler i kne, som igjen påvirker hofte og bekken og til slutt rygg. Slik kan ryggvondt teoretisk (og vist empirisk) komme fra muskulatur, og for lite stimulering av denne, et godt stykke unna. Gruppen som står for http://www.3dfunctionalscience.com/ ser blant annet på slik omsetting av anatomien. Hvilke leger analyserer gange når de får pasienter med ryggvondt? Om 10 år tror jeg nok mye av denne praksisen har blitt endret, både for leger og fysioterapeuter.

Når man går nedover med 25 kg på ryggen vil muskulaturen, i tillegg til strukturene i kneet ta mye av trykket. Problemet kommer når man av ulike årsaker har muskulatur som ikke er støtdempende nok. Dette kan være som følge av for liten styrke, men ikke minst også for dårlig synkronisering av aktivering i ulike retninger (husk alle bevegelses retninger nevnt tidligere). Nervesystemets aktivering påvirkes av trening. Trening som stimulerer til aktivering av muskulatur i ulike retninger vil dermed være gunstig for å forebygge skader, men også i rehabilitering da det minsker stresset på de passive strukturene.

Et studie (http://www.nih.no/templates/page____9684.aspx) som tar for seg bevegelse i flatt terreng (fotballbane) viser hvordan få og enkle øvelser er forebyggende for kneskader i fotball. Primært kommer akutte kneskader frem, men vanlige kneskader som popliteus tendinitt, runners knee eller jumpers knee vil også kunne forebygges ved trening. Dette opplegget kan, med noen justeringer i, omsettes til all aktivitet. Justeringer da i tilpassing av aktivitetene.

Staver kan nok avlaste noe, og dessuten virke gunstig i holdning mens man går. Men jeg vil nok, på bakgrunn av nevnte argumenter, påstå at man i stor grad kan forebygge/rehabilitere belastningsskader med trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har helt rett i at musklene ikke jobber på samme måte når man går opp som ned. Bortsett fra det må jeg si meg uenig i at det å trene opp støttemuskulatur har begrenset effekt...........

+1

Kan nesten garantere at det er i no mykt du kjenner smerten og ikke i selve kneleddet. I såfall er det snakk om slitasjeskade på leddet, noe som nesten må opereres.

Det å trene støttemuskler og hovedmuskelaturen ville jeg si som svært viktig. Husk også å ta med støttebadasjer før du beit deg på tur. Kan fort bli forskjellen på gjenlagt sekk og tidlig retur.

Likevel å vil gåstaver hjelpe med å avlaste noe, og er jo strengt tatt kjekt å ha i mange ulike situasjoner.

Viktig å gå for en kvalitetsstav, med gode løser som ikke siger under trykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har helt rett i at musklene ikke jobber på samme måte når man går opp som ned. Bortsett fra det må jeg si meg uenig i at det å trene opp støttemuskulatur har begrenset effekt.

Når jeg sier det er begrenset hvordan store og sterke beinmuskler kan hjelpe knærene dine så mener jeg iforhold til det å ta det med ro ned bakkene. Du kommer med mye informasjon i posten din, men egentlig ikke noe som skulle fortelle oss at det å øke muskelmassen/styken i beina skulle være en stor og avgjørende fordel over andre tiltak.

For å si det sånn, jeg kommer ikke til å gå ned på SATS for å trene beinstyrke som et tiltak mot vonde knær...da har jeg som sagt andre og bedre (for meg) metoder for å hindre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler jeg drar dette litt væl langt fra topic, så beklager det.

Dersom en (egentlig flere dersom en fordyper seg litt i hva de som står for 3dfuncionalscience.com kan fortelle) doktorgradsavhandling ikke er dekkende for hvorfor man skal styrke muskulatur i beina har jeg nok ikke så mye mer å komme med nei.

Økt muskelstyrke aleine bidrar til å avlaste de passive strukturene (brusk, menisk, ligamenter), legger man på en fornuftig aktivering fra nervesystemet får man enda bedre virkning. Den siste biten der får man ikke nødvendigvis på sats, men i bruk av allsidige aktiviteter som stimulerer muskulaturen i andre retninger enn de hverdagslige. Eksempelvis slyngetrening eller slakkline.

Jeg har også tidligere brukt kortsiktige snareveier i å unngå ankel, kne og rygg problemer noe som til sjuende og sist har gitt meg ditto vondere ankler, knær og rygg. Den lange veien, som ofte er den beste (men som forutsetter å bite i noen surere epler), var den som fungerte best for meg (les styrketrening og øvelser som fører til avlastning for disse passive strukturene). Øvelsene som ga best effekt var ikke nødvendigvis de som førte til størst muskelvekst, men de som forutsatte bevegelser i uvante retninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg sier det er begrenset hvordan store og sterke beinmuskler kan hjelpe knærene dine så mener jeg iforhold til det å ta det med ro ned bakkene. Du kommer med mye informasjon i posten din, men egentlig ikke noe som skulle fortelle oss at det å øke muskelmassen/styken i beina skulle være en stor og avgjørende fordel over andre tiltak.

For å si det sånn, jeg kommer ikke til å gå ned på SATS for å trene beinstyrke som et tiltak mot vonde knær...da har jeg som sagt andre og bedre (for meg) metoder for å hindre det.

Trenger ikke dra til sats for å trene. Kjøper man en treningsmatte og et par balanseputer så kan kan du få trent de viktigste områdene. Sant at du kan finne mange andre måter som hjelper, men som strengt tatt egentlig bare "kamuflerer" det egentlige problemet. Har vel uansett aldri skadet å trene litt ekstra...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker vanligvis ikke staver, men skal jeg opp i høyden (tynn luft) og/eller gå lange nedstigninger så synes jeg stavene er et kjempegodt hjelpemiddel. Har ikke somlet meg til å kjøpe, låner et par teleskopstaver av ei venninne når jeg skal ut og reise, men får se om jeg ikke får handlet et par i løpet av sommeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig greie å bruke om våren, når man av og til tråkker rundt i råtten snø - og likeså om høsten, før det blir skikkelig skiføre! På vanlig sommerføre bruker jeg dem ikke, men tror nok de kan hjelpe godt da også! Det er bare vi nordboere som ikke helt har forstått dette med staver på sommerføre enda.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Jeg er ikke i tvil om at staver avlaster ganske mye både opp og ikke minst ned. Så en gang en Østrikesk "bergprofessors" utregning. De er også til nytte ved vad.

Det er jo mulig å prøve sig med et par skistaver først innen innkjøp av (dyre) teleskopstaver. Slalomstavlengde vil passe. jeg har selv et par 2-delte Gipronstaver - rimelige - og et ledd mindre som kan i stykker. Sitter fint utenpå sekken.

Hilsen Elgen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stavene jeg tenker å kjøpe er disse http://sportsnett.no/s/p.aspx?pid=318 om noen har kjennskap til dem. Stiv pris, så er litt kjipt å handle hvis det er bortkastet...

Syntes prisen er noe stiv ja. 1400,- er de neppe verdt. Spesielt om du er usikker på om du vil trenge dem.

Jeg synes ikke 535 gram er spesielt lett heller. Mener at mine staver fra McKinley veier 580 gram og de koster 4-500 kanskje... Også tredelte.

Har ellers gode erfaringer med det Flip-Lock systemet som BD bruker. Fungerer veldig godt.

Staver avlaster knærne godt i kupert terreng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for mange gode svar.

Er i normalt god form fra før, og ekstra trening frem mot turen har jeg allerede startet med. Men jeg kjenner knærne og ryggen min godt, og når de først sir fra, så tar det lang tid før det gir seg. Sommerturen har jeg ikke lyst å gå glipp av, så derfor vurderer jeg stavene...

Ryggen trenger kun mer trening, så det går nok av seg selv, men knærne har en tendens til å ville låse seg i nedoverbakker etter en tids gåing, selv uten sekk på ryggen. Vet ikke hvorfor det er slik.

Regner med staver kan være greit da, både under trening, og til å ha med på turer, og det finnes sikkert billigere alternativer til de jeg linket til, men jeg vil ha teleskopstaver så de kan brukes til andre ting å. Stativ til tarp, gapahuk osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vandrestaver er lurt. Bare kjøp - er ikke en megainvestering så kan det redde vonde knær er det verdt det. Trenger gjerne ikke så dyre - finnes vel billigere teleskopstaver! Ryker en stav går jo ikke verden under (og en vil nok uansett kunne fullføre turen!) så om en er usikker på om en vil bruke dem my ville jeg kjøpt et par rimeligere staver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.