Drømmeuke i Monte Rosa, Sveits/Italia 6.-13.4 - 2011

[gi]

Årets Alpetur var lagt til første halvdel av april, noe som skulle vise seg å være et svært vellykka trekk.

På en tur for to år siden var også de høyeste toppene i Monte Rosa-massivet på grensa mellom Sveits og Italia målet. Vi ble da kraftig innesnødd på Schönbielhutte de første dagene, slik at vi måtte ”nøye” oss med heisbaserte dagsturer til Breithorn og Castor fra Zermatt.

Da brikkene falt på plass for en ny tur i år, fant vi ut at Zermatt var et greit utgangspunkt, da vi ville ha god nytte av logistikkmessige erfaringer fra sist. Vi hadde dessuten mye ugjort i Monte Rosa. Med billige Norwegian-billetter Gardermoen-Geneve og ca. 4 timer i tog er reisa grei.

Første og siste natt var bestilt på Zermatt Jugendherberge, noe som vi hadde gode erfaringer med fra sist. Overnatting, middag og frokost av bra kvalitet til under 400 Nkr pr. pers/natt.

Værklaff

Etter en stabil og tørr vinter, var været litt mer skiftende den siste perioden før vi dro. Langtidsvarselet tyda imidlertid bra, og det skulle bare forsterke seg. Det hadde klarna opp den dagen vi ankom Zermatt og kort fortalt viste det seg og bli lettskya eller klart vær under hele turen, med unntak av en dag. Den var forresten ikke så verst den heller….

Monte Rosa Hütte

Vi valgte og legge de første dagene til Neue Monte Rosa Hütte (2883 m.o.h.). Hytta er verdt besøk i seg selv, og selv med bortimot full hytte, var flyten i aktivitetene svært god. Et teknologisk og arkitektonisk kunststykke etter min oppfatning. De er selvforsynt med strøm, og har også innlagt vann (ikke drikkevann). Hytta er veldig populær, men online-reservasjon gjør det enkelt å følge med på belegget og eventuelle avbestillinger.

Dag 1 og 2; akklimatisering

Ut i fra snøforhold (lite snø under 2000 meter utenom preparerte traseer) valgte vi å gå til hytta fra gondolbanens toppstasjon på Kleine Matterhorn (3883 m.o.h). Derifra rant vi i preparerte traseer, før vi tok ned untere Theodulgletscher, til den møter den relativt flate Gornergletscher på om lag 2400 m.o.h. Herifra går det i slak stigning inn breen, og opp en bratt kneik til hytta.

Neste dag gikk vi en tur til Jägerhorn (3970 m.o.h). Overraskende krevende toppegg gjorde at vi ikke nådde helt til topps

Dag 3 Drømmen om Dufourspitze

Det er et eller annet tiltrekkende med denne toppen, enten det er navnet, høyden (4634) eller den alpine karakteren. Gjerne er det vel en kombinasjon av disse.
Etter at jeg begynte å gjøre meg kjent med Alpene, har det vokst seg drøm om å besøke toppen av dette fjellet.
Under klar stjernehimmel starta vi fra hytta kl. 05.30. Det var en stor opplevelse å følge overgangen fra natt til dag mens vi sakte vant høydemetere. I denne perioden brukte så godt som alle ruta via Silbersattel (skaret mot Nordend). Herifra var det drøye 100 høydemetere på faste tau opp is-/snø-/klipperenne til toppen. Klar luft, lite vind og fin temperatur gjorde dagen til en stor opplevelse. For min del merka jeg høyden godt utover dagen, slik at returen blei noe tyngre enn 1700 meter unnabakke skulle tilsi. Men vi rakk da middagen.

Dag 4 Hviledag

Vi bevilga oss en hviledag på hytta, etter en lang tur dagen før.

Dag 5 Til Italia

Alpin start igjen. Vi gikk opp Grenzgletscher under Liskamms mektige østvegg. Ved Lisjoch (4250) møtte vi “horder” av italienere på søndagstur i tynnlufta. Vi nøyde oss med en avstikker til Ludwigshöhe (4341) før vi rant ned til hytta Capanna Gnifetti (3647) på italiensk side av Monte Rosa.

Dag 6 Toppsamling

Nydelig vær og vi tok oss en runde på Piramide Vincent (4215) – Vindstille på toppen, Corno Nero (4321) – Spiss, morsom topp og Parrotspitze (4432) – Flott snøkam. Det var mandag, og mindre, men fortsatt en del trafikk på toppene. Deretter tok vi ei ny natt på Gnifetti. Hytta har en helt annen karakter en Monte Rosa Hütte, men var absolutt verdt et besøk. God service.

Dag 7 Skiftende vær

Etter en vindfull natt satte vi kursen mot Sveits igjen, samme vei som vi hadde kommet. Skikkelige vindkast opp brefallet i retning Lisjoch, som vi ankom i tett skodde. Det var ikke langt mellom solgløtta, så vi fikk oss en tur oppom Signalkuppe (4554), med europas høyest beliggende overnattingsted. Tiltagende tåke, og mye vind gjorde at vi droppa Zumsteinspitze (4563) denne gangen.
Deretter lang nedkjøring ned Grenzgletscher til Monte Rosa Hütte. Først denne dagen kjente jeg god effekt av akklimatiseringa.

Dag 8 Omvei til Zermatt

Klart vær og kaldt. Vind på toppene. Nedkjøringa fra Gornergletscher til Furi var bortimot snøfri, og den snøfrie stien fra breen fram til Rotenboden frista heller ikke. Derfor gikk vi østover om Cima di Jazzi (3803), før vi returnerte ned Findelgletscher til heisstasjonen Gant. Derifra i gondol opp til Blauherd, og langs preparerte traseer nesten ned til sentrum av Zermatt. Ei lang nedkjøring på om lag 2500 høydemeter.

Deretter blei det dusj, middag og overnatting på ungdomsherberget, før returen hjem neste dag.

En tur som absolutt gav mersmak

[gi]

Et par bilder fra renna mellom Silbersattel og toppen av Dufourspitze, om noen skulle ha interesse av det.

[Emil]

Ser jævlig bra ut! Hvordan er det med folketrengselen på disse rutene i dette tidsrommet?

[gi]

Ser jævlig bra ut! Hvordan er det med folketrengselen på disse rutene i dette tidsrommet?

Monte Rosa Hutte er stort sett fullbooka hver natt fra litt før påske t.o.m. første uka i mai, forutsatt bra vær. De fleste som går på Dufourspitze/Nordend overnatter her, men langt i fra alle går mot disse. En del går retning Saas Fee, og noen går opp Grenzgletscher.

Den dagen vi var på Dufour, var det trolig ikke mer en drøye ti stykker på toppen, kanskje 3-4 ganger så mange til Silbersattel, noen av disse gikk på/mot Nordend.

Hadde inntrykk at i helgene er "trykket" mot toppene der større. I breområdet øst for Monte Rosa så vi noen få følger på vei mot Britanniahutte (Saas Fee), ellers var det ganske folketomt der.

Opp Grenzgletscher gikk det noen taulag hver dag, men breen er så stor/lang at det ikke blir trengsel.

Da vi kom opp på grensa mot Italia ved Lisjoch opplevde vi at søndagstrafikken fra Italiensk side var ganske stor inn til Signalkuppe. Mange gikk også på de andre toppene der oppe. Heissystemet går ganske høyt på den sida, så det er grunn til å tro at en del kom opp på dagen. Gnifetti huser dessuten 180 stk, i tillegg til at det er ei hytte til (Mantova) et par hundre høydemeter lavere. Det var mer trafikk der enn på sveitsisk side, også de andre dagene vi var oppi der.

I områdene nær Kleine Matterhorn vil en kunne oppleve en form for "morgenrush". De fleste som skal på tur derifra drar opp like etter åpning kl. 8. Veldig mange går mot Breithorn, noen går videre til Pollux/Castor eller en eller annen hytte.

Topper under 4000 tror jeg generelt er ganske fredelige.

Stort sett er ikke trafikken større enn på de mest populære toppene her hjemme. En tur er absolutt å anbefale, breutstyr er obligatorisk i dette området, da mye av ferdselen går på breer. Jeg har også stor respekt for høyden, har erfart at jeg selv trenger noen dager på akklimatiseringen.

[Emil]

Takk for skikkelig svar.

Driver og leker med tanken på en tur når studietiden er over, ser vanvittig flott ut.

Men som du sier, et spennende moment er vel først å fremst å finne ut hvordan en tåler høyden, vet om flere sterke klatrere som har vendt slukøret hjem fra den store drømmeturen i alpene

[Ole-Petter]

Takk! Jeg misunner dere denne turen.

Hadde selv ønske om Dufourspitze forrige sommer, men det ble stopp etter en natt på Mantova-hytta, etter en akklimatiseringetur opp til så vidt 4000 meter. Jeg sliter med migrene generelt, og hodepinen slår til allerede ved rundt 3000 meter. Det er helt fortvila. Etter 4-5 turer til Alpene er jeg nå møkk lei hodeproblemene, og gir opp de store drømmene inntil videre. Men det er flott å lese rapporter derfra, og drømme - så mange takk!