Gå til innhold
  • Bli medlem

Ut med fjellvettreglene, inn med disse


larka

Anbefalte innlegg

Naturen er for kompleks til å kunne omgås med enkle regler, og gjør man det, kan det være direkte farlig, mener fjellekspert, som slakter norske fjellvettregler.

Faarlunds 10 fjellvettråd:

1. Har du utholdenhet nok for turen?

2. Unngå skredfarlig lende!

3. Er værforholdene lagelig?

4. Velg utrustning etter vær og føre

5. Spør fjellvante om råd

6. Lær deg å orientere

7. Gå alene - ja, om du er fjellvant

8. Gjør veivalg etter vær, føre og isforhold

9. Søk ly i tide - husk spade og søkestang!

10. Vurder isen på vann og vassdrag

Jeg synes nå dette var et godt forslag.

Les mer her: http://www.aftenposten.no/reise/nyheter/article4093885.ece?service=print

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Usikker på nr4 her. Været i fjellet skifter raskt. Litt dumt med joggesko og korterma om det blåser opp og til og med begynner å sludde/snø. Burde være noe sånt. Velg klær og utstyr etter føre og sannsynlig vær.

:wink: Ja den får noen andre formulere bedre men dere skjønner poenget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stor sans for regel om snøras og svak is. Særlig snøras er aktuelt da vi kjøper masse utstyr for å kjøre nedover fjellsidene på en måte vi aldri gjorde før. Dette er også formelt forslag som den 10. regel i gammel, velkjent "fjellvettreglene".

Det jeg ennå ikke har sett hos noen er en regel av typen; "Stol ikke på mobildekningen i høyfjellet". Trenger du nødhjelp må man ha peilesender (eller satelitt-telefon) som før. "Si fra hvor du går og hold deg til varslet plan" er et egenkomponert tillegg til gammel regel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Si fra hvor du går og hold deg til varslet plan" er et egenkomponert tillegg til gammel regel.

Dette (i tillegg til det med å gå aleine) er det eg konsekvent, og med overlegg, syndar mot. Eg foretrekk å ha friheita til vurdere forholda etterkvart og tilpasse turen etter dei, heller enn å ha ein fastlagt plan som eg må følge slavisk. Særleg er dette viktig ved vanskelege og potensielt farlege forhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faarlunds filosofi er vel i stor grad "Tur etter evne". Han sier jo også at fjellet er for komplekst til å ha et regelsett som virker i alle situasjoner. Om tur etter evne hadde vært den eneste fjellvettregelen tror jeg folk hadde tenkt seg mer om før de dro ut. Et regelsett kan jo virke litt sånn at folk tror det er trygt på tur bare de kan fjellvettreglene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fjellvettreglene ble utformet på en tid hvor folk jevnt over hadde mye mindre erfaring enn mange har nå. Det var et par år med ulykkespåsker hvor mange omkom og hvor man forsøkte å finne regler som skulle gjøre fjellturene tryggere for folk uten all verdens erfaring.

Utstyret har også blitt bedre og tryggere. De fleste som går på fjellet nå har saklig og bra utstyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fjellvettreglene ble utformet på en tid hvor folk jevnt over hadde mye mindre erfaring enn mange har nå. Det var et par år med ulykkespåsker hvor mange omkom og hvor man forsøkte å finne regler som skulle gjøre fjellturene tryggere for folk uten all verdens erfaring.

Utstyret har også blitt bedre og tryggere. De fleste som går på fjellet nå har saklig og bra utstyr.

Det er like mange uerfarne no som då. Setninga kan like godt skrivast om til notid, og at folk jevnt over har mye mindre erfaring enn mange har :D

Og på grunn av mykje bra utstyr, er det mange som overvurderer sine eigne forutsetningar.

Sjølv om mange er flinke og veit kva dei driv med, er det også veldig mange som ikkje kan grunnleggande bruk av kart og kompass, og som trur at den magiske GPS'en skal redde dei ut av einkvar krise. Utan at dei har den minste aning om korleis dei bruke GPS'en heller. Mange av desse går tur frå hytte til hytte i påska, og er heilt avhengig av kvista løyper heilt fram til hyttedøra. Dei veit simpelthen ikkje kvar dei befinn seg!

Det er mange nok eksempel på folk som går seg bort i løypenettet til at det har vorte vanleg å merke løypeskilt med eit skiltnummer som folk kan oppgje når dei ringer for å få hjelp av rødekors.

Så fjellvettreglane har nok akkurat same misjon no som då. Og for dei som er erfarne nok til å vurdere situasjonen sjølv, er det bare å velge å vrake i kva reglar ein følgjer og kva reglar ein ikkje følger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er like mange uerfarne no som då. Setninga kan like godt skrivast om til notid, og at folk jevnt over har mye mindre erfaring enn mange har :D

Og på grunn av mykje bra utstyr, er det mange som overvurderer sine eigne forutsetningar.

Sjølv om mange er flinke og veit kva dei driv med, er det også veldig mange som ikkje kan grunnleggande bruk av kart og kompass, og som trur at den magiske GPS'en skal redde dei ut av einkvar krise. Utan at dei har den minste aning om korleis dei bruke GPS'en heller. Mange av desse går tur frå hytte til hytte i påska, og er heilt avhengig av kvista løyper heilt fram til hyttedøra. Dei veit simpelthen ikkje kvar dei befinn seg!

Det er mange nok eksempel på folk som går seg bort i løypenettet til at det har vorte vanleg å merke løypeskilt med eit skiltnummer som folk kan oppgje når dei ringer for å få hjelp av rødekors.

Så fjellvettreglane har nok akkurat same misjon no som då. Og for dei som er erfarne nok til å vurdere situasjonen sjølv, er det bare å velge å vrake i kva reglar ein følgjer og kva reglar ein ikkje følger.

Nei, jeg tror folk flest er langt mer kompetente og mye bedre utstyrt enn tidligere. Derfor skjer det ikke så mange ulykker på fjellet heller. De fleste ser ut til å vite hva de driver med.

De få uhellene som fortsatt skjer er ofte i forbindelse med risikoaktiviteter som løssnøkjøring og bratte toppturer, aktiviteter som var langt mindre utbredt tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg skulle ønske du hadde rett, men eg veit desverre betre.

Det er mange ulykker som ikkje skjer fordi dei som har gått seg bort, ringer etter hjelp i god tid før det vert mørkt. Dette er folk som ikkje har snøring på kva dei driv med, og som ikkje ville greidd ei natt ute. Med elementær kunnskap om kart, ville dei finne vegen heim sjølv, det ville i alle fall hjelpe leitemannskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skulle ikke overraske noen at jo mer fart og spenning jo større risiko for skader/ulykker.

At løssnøkjøring er risikoaktivitet tror jeg ikke mange er enig i. Det er forskjell på 20 grader og 50 graders helling.

Ved å se på statistikken til hovedredningssentralen får en et greit inntrykk av hvor skoen trykker,

http://www.hovedredningssentralen.no/files/statistics/Detaljer_HRS_S-Norge_2010_71201115019.pdf

Og utvikling siste 10 år,

http://www.hovedredningssentralen.no/files/statistics/Utvikling_10aar_SN_71201115325.pdf

Ser ut som folk har blitt flinkere til ikke å gå seg bort. Hørte på radioen i fjor ifbm at det var flere dødsulykker. Av antallet søk etter personer som er meldt savnet, er ca halvparten knyttet til psykiske forhold hos den det blir søkt etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg skulle ønske du hadde rett, men eg veit desverre betre.

Det er mange ulykker som ikkje skjer fordi dei som har gått seg bort, ringer etter hjelp i god tid før det vert mørkt. Dette er folk som ikkje har snøring på kva dei driv med, og som ikkje ville greidd ei natt ute. Med elementær kunnskap om kart, ville dei finne vegen heim sjølv, det ville i alle fall hjelpe leitemannskapet.

Har du noe statistikk på dette ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke man trenger noen statistikk for å forsvare det Afe hevder; at flere nå enn før mangler elementær erfaring i orientering mm. Både i marka (markene rundt byene) og i fjellet har løypenettet blitt mye mer utbygd og merket. Før var kart noe en hadde med på tur, kartmappa hang utapå. Det ser jeg meget sjeldent i Nordmarka nå. Bruk av kart bør praktiseres konstant for at man skal bli god i det. Merker selv at jeg har blitt slappere med GPSen tilgjengelig.

Bedre værmeldinger gjør at folk sjeldnere blir overrasket av dårlig vær. Det er selvfølgelig positivt, men kan føre til at folk mister respekten for hva et realt uvær er, fordi de sjeldent har opplevd å bli "overrasket" av dårlig vær.

Samme logikk kan brukes på bekledning. Mange har aldri opplevd å fryse skikkelig på tur. De stoler på goretexen og dunklærene. De har ikke opplevd regn og sludd i vinterfjellet over litt lengre tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skulle vara om man vet det själv; i mitt fall skulle det kanske gå på fjällturerna eftersom de är relativt korta. Dock, min senaste Norge-tur, som började vid Bessheim, skulle ha slutat i Gaupne, men ledde till Bismo. Och längden på mina kontinentala äventyr är mycket svår att förutse. I ett par fall har jag måst ändra startpunkten så att turen försköts med tre dagsetapper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.