Gå til innhold
  • Bli medlem

Topptur i Uganda


Vestmar

Anbefalte innlegg

Er tilbake etter en utrolig tur i det indre av Afrika. Vi var 12 personer fra 30 til nærmere 60 år. Turen startet med bortkommet bagasje. Vi savnet 2/3 av bagasjen etter landing på Entebbe flyplass. Jeg hadde sett en god del ligge i hauger på flyplassen i Nairobi, så vi hadde håp om at neste fly kunne ta det med. Vi slo ihjel tiden med litt sjopping i Kampala. Mye liv og røre og trafikkkaos uten like. Over 90 % av bilene var Toyota!

All bagasjen dukket opp med neste fly. Fikk en skrekkopplevelse av en taxitur til Vest-Uganda. Den tok ca 7 timer og gikk i 100 - 140 km/t uansett vegdekke, regn og annen trafikk. Det vil si alt hva den stakkars HiAce'en klarte å dra. Folk gikk og syklet langs vegene overalt. 50 i fartsgrense betød bare at man tuter ekstra...

Vi var et par dager i Mitandi underkant av 1 t kjøring sør for Fort Portal hvor jeg og de fleste andre i turfølget har fadderbarn. Deilig med litt akklimatisering og vende seg til det afrikanske tempoet. Fadderbarna imponerte stort med oppvisning og sang. Det ble det sterkeste inntrykket på hele turen. Dette er nordsiden av Rwenzori-fjellene, så man kan egentlig starte å gå herfra om man har tid til det.

Vi kjørte 1 t sørover til Kasese og overnattet på Hotel Margherita. Kasese er en skikkelig vill-vest by med masse liv og røre. Bare 10 av oss skulle på toppturen.

Morgenen etter kjørte vi taxi til Ibanda. Fulgte samme opplegget som Hvitserk og snilen beskrev: Ibanda 1600 m - Nyabitaba hut 2600 m (overnatting) - John Matte hut 3400 m(overnatting) - Bujuku hut 4000 m(2 overnattinger, akklimatiseringstur til 4300 m) - Elena hut 4600 m(overnatting) - Margherita peak 5109 m - Elena Hut - Kitandara Hut 4000 m(overnatting) - Guy Yeoman hut 3450 m(overnatting) - Nyabitaba Hut - Ibanda. Når man kom over bambusbeltet ble vegitasjonen ubeskrivelig merkelig og spennende. Mest fasinerende var lyng som ble digre som trær og masse flotte blomster. Første dag startet vi litt sent, så vi gikk veldig hardt opp de 1000 høydemetrene. Så spor etter fjellelefanter i stien. Selv om dagsetappene videre var korte brukte vi stort sett hele dagene på veg oppover. Elena hut var veldig trang, men stemningen ar veldig høy kvelden før toppdagen. Frem til da hadde vi greit vær, selv om det kom noen skurer om natten. Etter å ha sovet en stund våknet jeg med dundrende hodepine og var redd jeg ikke skulle klare høyden. Utpå natta kom det tåke og vi hadde stort sett 20 m sikt hele toppdagen. Kjipt, men sånn kan det være. Jeg kom ihvertfall opp på 5109 moh og er fornøyd med meg selv. Nedover var det mye lettere å gå. Tåka lå på 4200 - 4300 moh hele dagen etter. Det ble etterhvert mye gjørme og hopping fra "tussock" til "tussock". Når vi nærmet oss Guy Yeoman hut ble terrenget og vegetasjonen mer variert og spennende igjen. Siste dag begynte toppformen å komme. I fint vær konkurerte vi med bærererne om å komme først ned, samtidig som jeg prøvde å få øye på bra motiver. Kjempeopplevelse.

Vi overnattet på Hotel Margherita igjen. Noen av oss testet nattelivet i Kasese. Det var også en opplevelse å ta med seg, men det lønner seg å være litt forsiktig.

Deretter hadde safari i Queen Elisabeth National Park og to overnattinger på Mweya Safari Lodge. Var på to kveldssafarier, en morgensafari og en elvesafari. Masse ville dyr å se. Fikk sett løver på under 5 m hold, masse elefanter, uganda kobs (antiloper) i tusentall, vannbukker, bøffler, flodhester, krokodiller, bushbucks, giant forest hogs, mangooser, vortesvin og masse forskjellige fugler. Denne nasjonalparken har flest forskjellige fuglearter i verden. Mest spennende var å se en elefantfamilie på 7 spise opp ett helt tre. Hannen var kjempediger og det var to bittesmå lissomtøffe dumboer.

Så ble det en lang kjøretur på 8 timer til Kampala igjen. Denne gangen hadde vi en litt mer forsiktig taxisjåfør, så vi slapp å sitte med hjertet i halsen hele tiden. Dagen etter raftet vi i Nilen fra Jinja. Brukte Adrift slik som snilen beskrev Hvitserk hadde gjort. Så ikke noe til de tvilsomme new zealenderene som snilen hadde problemer med. Opplegget virket tvert imot veldig profft med sikringsflåte og tre elvekajakker som plukket oss opp når vi hadde problemer. På siste og værste stryket fikk hver og en velge om man ville ta en pysetur eller teste "the hard place"... Jeg følte meg nesten som en druknet katt etter den turen. Siste dag ble det tid til litt sjopping på markedet i Kampala.

Mitt inntrykk er at Uganda er lite turisifisert og folkene er vennlige og hjelpsomme selv om det kan være vanskelig å få dem til å forstå med en gang. Man må bare finne seg i at tempoet er Afrikansk og at det tar endel ekstra tid å ordne ting.

Vis rapporten i Turkartet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.