JEG FISKER GJERNE - BARE DET ER EKSKLUSIVT NOK

[fiskekongen]

Sorry... Du kom inn med ett innlegg mens jeg skrev, var ment til posten over din

[Aspiranten]

Siste innlegg er så på grensen til ufint og upassende at dette nesten burde gått som "trolleri"!!!!

Du har virkelig ikke fattet hva sportsfiske er. Med slike fordommer syns jeg nesten synd på deg.

Nei jeg synes ikke det var trolleri.

Sterkt preget av fordommer: Ja.

Men ikke trolleri. Det er noe i det vedkommende sier også, kilofiskjaget har kanskje tatt litt over for enkelte... Er det noen andre argumenter for å fiske ørret på Kola, Island, NZ etc. da?

[Hege P.]

Er det noe poeng i å få større fisk enn den du får i gryta, da? Ikke for meg i alle fall. Ikke pleier jeg å ta noe med meg hjem heller (innlandsfiske), men er fornøyd om jeg får litt ferskfisk der jeg er.

[Hermansen]

Nei jeg synes ikke det var trolleri.

Sterkt preget av fordommer: Ja.

Men ikke trolleri. Det er noe i det vedkommende sier også, kilofiskjaget har kanskje tatt litt over for enkelte... Er det noen andre argumenter for å fiske ørret på Kola, Island, NZ etc. da?

Hvorfor fordommer? Det jeg skrev gjelder ikke alle, men det gjelder dessverre flere jeg liker å tro. Jeg ser det i elvene jeg fisker eller stikker innom løpet av sommeren og jeg ser det langs sjøen. Det ligger søppel overalt, flere steder jeg fisker har jeg -ALDRI- sett noen andre enn sportsfiskere.

Klarer ikke folk å rydde opp etter seg nekter jeg å tro de har noen spesiell interresse for naturen og friluftsliv. Og når slike personligheter oppholder seg i naturen trenger de en guide/mor/veileder/bror som kan fortelle de hvordan de oppfører seg.

Så fortell meg gjerne hva sportsfiske går ut på fiskekongen.

[fiskekongen]

Det er dette sitatet jeg reagerer på:"Den type fiskere har ingen interresse for friluftsliv og natur. Slike burde egentlig ikke hatt lov å bevege seg i naturen uten guider, i elver der slike opptrer ser det somregel ut som en svinesti."

Spesimenfiske er nettopp jaget etter størst fisk innenfor hver art ja. Men å si at personer som driver med dette ikke kan nyte friluftslivet like fullt er bare tull. Alt til sin tid. Det meste jeg har hatt av fiskedager i året er 180. Mange av disse er med fiskestang ved ett vann etter steikefisk, og når jeg har kost meg i kanoen på vei til neste leirplass. Det rene fliluftslivet er noe helt annet, og har en annen dragning på en, og utgangspunktet for turene er derfor også veldig forskjellig.

Ett eksempel på dette er kanskje når man fisker i ett kloakkutslipp og får fiskesnøre fult av papir. En jeg vet om en som faktisk fikk en tampong på kroken der hvor kloakken tidligere gikk rett i elva. Her er det ikke omgivelsene og "kosen" som står i fokus, men jakten på storfisken. Man er liksom i ett annet modus når man er på artsjakt, selv om man også her fisker i nydelige omgivelser til tider.

Dette fisket er så mye mer enn bare å vise til ett bilde av en stor fisk. Artsjakt / spesimenjakt er mye studering av biotop og de forskjellige artene. Utallige timer med kartlesing for å finne riktig bunnforhold, strømninger og næering tillgang for den spesifike arten. Forberedelsene er ofte mye lenger enn selve fisket. Når man da finner en ny art eller ett nytt biotop som huser stor fisk av den arten, fordi man har nok kunnspap og gjort nok reserch, så gir dette en veldig god følelse. Det er dette som er drivkraften i svært mange sportsfiskere. Trofefisken på bildet står for så veldig mye mer enn kun en stor fisk.

Da dukker naturlig vis neste spørsmål opp. Hvorfor da reise en plass for å leie en guide til å kjøre en til storfisken? Forsvinner ikke mye av godfølelsen da? Både ja og nei. Ja fordi man vet at det er guiden som har fått fisken. Skipperen på båten har VELDIG mye å si for fisket. Men enkelte ganger har man ikke mulighet eller tid til å gjøre alt forrarbeidet selv, og gledelig deler endel av cred'en med skipperen. MEN, man har også fisket fisken selv. De som fisker mye kan kjenne hvilken type art som napper i andre enden av snøret, og vet hvordan fisken tilnermer seg agnet, og på den måten vet når man skal ta tillslag eller ikke. Fiskeren sine kunnskaper har innvirkning på fangsten den også, selv om du har hatt en guide.

Tror faktisk jeg kan være så tøff å si at en vanlig fritidsfisker kunne fått en uke å fiske, og en artsfisker hadde knust ham på 2 dager.

Slikt type fiske krever mye av fiskeren mentalt. Og derfor er det helt nydelig å ta med fiskestanga på fjellet eller i skogen og bare nyte friluftslivet og fisket for kosen sin skyld. Det er nok en del som KUN er sportsfisker og ikke friluftsmennesker, men de har heller ikke gitt seg ut for å være det. På samme måte som mange elsker fjellet, og fisket kun er matauk. Virkelig sportsfiske er en livsstil

Til spørsmåler om hvorfor enkelte reiser til NZ f.eks for å fiske stor ørret så er nok dette også ganske sammensatt. En årsak er at naturen er svært vakker. Et annet kan være at elvene er krystallklare, inneholder gigaørret og kan være SVÆRT vanskelig å få. Eller...Hvorfor reiser fjellklatrere verden over for å klatre vanskelige fjell? Kred? Utfordringer? Eller vakker natur?

Fiske er mer enn å hive ei markklyse etter ørret. Og det finnes masse fisk som ikke har fettfinne

En ting er sikkert. Jeg elsker friluftslivet! Og fiskestanga er alltid med, men misjonen med turene er veldig forskjellig!

[Veidemannsblod]

Arrogante luksusfiskere fra byen, som strør avfallet sitt rundt seg, samtidig som de hoverer mot alle andre som kommer i nærheten skulle vært lempa på elva så storfisken de jager etter med fråden rundt kjeften, kunne bitt de i ræva.

Men det er bare min subjektive mening.

Lenge leve det frie, enkle friluftslivet som koster svette og trekker kilometer, og hvor fisken ender i panna til slutt.

[josteink]

Arrogante luksusfiskere fra byen, som strør avfallet sitt rundt seg, samtidig som de hoverer mot alle andre som kommer i nærheten skulle vært lempa på elva så storfisken de jager etter med fråden rundt kjeften, kunne bitt de i ræva.

Råtne epler finnes overalt!

Kan sei etter mange tiår så er det ingen tvil om at bygdetullinger legg att like mykje søppel. Har brukt ein del tid på å rydde opp gamle gruer med sølvpapir, glasbrot, metaldrit, radioer etc etc.

[fiskekongen]

Arrogante luksusfiskere fra byen, som strør avfallet sitt rundt seg, samtidig som de hoverer mot alle andre som kommer i nærheten skulle vært lempa på elva så storfisken de jager etter med fråden rundt kjeften, kunne bitt de i ræva.

Men det er bare min subjektive mening.

Lenge leve det frie, enkle friluftslivet som koster svette og trekker kilometer, og hvor fisken ender i panna til slutt.

Meget arrogant detta..... Jeg er ingen bytulling. Og det er nok fler i bygdenorge som er sportsfiskere enn i byene er jeg redd. Tror ikke du er helt med på notene. Som andre har sagt idioter finnes det i alle samfunnslag! Og er helt sikker på at sportsfiskere IKKE forsøpler mer enn andre. Heller dem som ofte tar med seg søppel etter andre mataukfiskere.

[Gjest Pikachu]

Og er helt sikker på at sportsfiskere IKKE forsøpler mer enn andre. Heller dem som ofte tar med seg søppel etter andre mataukfiskere.

Mener det er litt skummelt å skille mellom sportsfiskere og mataukfiskere (garnfiskere er selvfølgelig ikke å regne som sportsfiskere..). Det går godt an å drive sportsfiske og matauk på en gang. Jeg anser meg som sportsfisker, men slipper så å si aldri ut fangsten. Bortsett fra småfisk havner hele fangsten på middagsbordet.

Mange sporstfiskere tar med seg søppel etter andre hjem og godt er det! Hvis ikke hadde det vært veldig mye søppel igjen på fjellet etter svinan som forsøple fjellet. Likevel tror jeg nok at sportsfiskere er blant verstingene når det gjelder forsøpling. I enkelte fjellområder er det stort sett ikke noen andre enn sportsfiskere som ferdes, og når jeg finner søppel i de områdene er det ikke tvil om at det er sportsfiskere som har forpesta området... Ofte gjelder dette isfiskere som freser inn på scooter og så græv søppel ned i snøen. Når våren kommer ligger det ofte igjen hele isbor, spader, søppelposer, ølbokser, spritflasker og det som verre er...

Når dette er sagt gjenstår det å nevne at det er noen som er verre enn alle andre når det gjelder å ødelegge den norske fjellnaturen. Reindriftssamer. Ved Altevatn i Bardu kommune i Troms har de rasert nydelige turområder med firehjulingene sine. Der det i 2005 var en nydelig tursti har svenske samer rasert naturen komplett. Under følger bildebevis som jeg tok i Juli.

[josteink]

Ja, men ettersom eg har forstått så har samane rett til å sanere delar av utmarka fordi dei er urfolk og lev "tradisjonelt" ...

[Gjest Pikachu]

Ja, men ettersom eg har forstått så har samane rett til å sanere delar av utmarka fordi dei er urfolk og lev "tradisjonelt" ...

Det er helt forferdelig! Rett til reindrift, land og vann betyr ikke rett til å rasere villmarka.

[Borgar]

Veldig bra skrevet, Torø!

[josteink]

Det er helt forferdelig! Rett til reindrift, land og vann betyr ikke rett til å rasere villmarka.

Enig!

[Veidemannsblod]

Har hatt mine turer i Troms og Finnmark. Det er faen ingenting som er så provoserende og nedbrytende som når man kommer til områdene hvor samene (og andre også forsåvidt) har holdt helvete med firehjulingene sine. Spritflaskene, søppelsekkene, presenningene og matemballasje kan noen ganger ligge strødd rundt. Skulle man tatt med seg alt dette hjem, samvittighetsfull som man er ift forsøpling av naturen, hadde man fort fylt både 1,2,3 og 40 ryggsekker. De ATV-sporene der var for jævli.. Skulle hengt vedkommende opp etter anklene.

[Gjest Pikachu]

De ATV-sporene der var for jævli.. Skulle hengt vedkommende opp etter anklene.

Bare å ta seg en tur til Altevatn om sommern... dem e ikkje så veldig vanskelig å finne akkurat... sukker på tanken kunne også vært en ide...

[pulpfiching]

Nok en tråd som sporer av . Har vært med på mye rart, men tur med guide har jeg aldri vært med på. Kan liksom ikke uttale meg om hvordan det er, men hadde sikkert vært moro det og med gode fiskekompiser. Har reist litt blant annet vært i River spey og Los roques(usikker på hvordan det skrives) og har ikke hatt guide. Vel og merke var ikke fiske hovedmålet med noen av turene... Fluestanga har vært med likevel, og det er noe spesielt med å ha slengt flua der og. Høydepunktet var bonefish over kg, pelikanenes stup etter fisk og solenedgang, og flere eksotiske fiskearter jeg ikke vet navnet på.... I River Spey møtte man hyggelige fiskere som ga flere tips, kanskje flere en en guide ville gitt(fikk til og haik mellom fiskeplassene)? Hver tur har sine høydepunkter uavhengig av at det er guide eller ei. Øverst i Karasjokka med ungene og kano, hvor fiskere sperret øynene når 2 unger hoppet ut av kanoen, Bergebyelva, Neiden, Burfjordelva, Altaelva, Repperfjord, Laksefjordvidda, Kvænangsvidda, Reisaelva, nasjonalparken i Reisadalen, Munkelva, Karpelva, Laggo, Porsangen osv spiller ingen rolle. Vil ikke være foruten en eneste tur og opplevelse. Men vil mer, når som helst hvor som helst. Man griper hver sjanse man får. Reiser gjerne til Grønland eller Alaska med gode venner, men det blir nok uten guide. Forundersøkelser og magefølelsen får gjøre jobben. Likevel, så føler jeg at jeg har tatt godt fra matfatet. Forstår at enkelte ikke er så velsignet med tid til å dyrke fiskeriet og turene, og da kan jo en slik guidet tur være noe. Spesielt hvis ikke alle i laget er like bitt av basillen så kan det være et godt alternativ. Opplevelser blir det nok av, men jeg lurer på om forventningene hadde vært høyere med guide? Ville man blitt for fokusert på trofefisken og guiden?

[+Tom42]

La meg bare si innledningsvis at dette er ikke mitt standpunkt.

Men for meg ser det ut som dette er trenden. I årevis har jeg møtt opp på fluefiskeforeninger og sett på de samme stereotype lysbildeshowene. Bilde etter bilde av blide fluefiskere på Gardermoen på vei til England, Argentina, Island, Grønnland---

Så lander de på et eksotisk sted, blir hentet på flyplassen av en blid innfødt, kjørt til en eller annen lodge, hvor kokken disker opp.

Så er tiden kommet for å fiske, og så starter en ny kjøretur, inntil guiden forteller at her er det.

Det neste vi får se er tilslaget, og etter ha moret seg noen minutter med å pine det levende vesenet, noe kaller det kamp, blir fisken landet. Så plasseres fluestangen i munnen, tennene vises, og fisken holdes frem. Så blir det tatt en uendelighet av bilder, som vi senere blir plaget med, fisken blir veid, og så sluppet ut igjen.

Etter diverse repetisjoner, blir de slitne fiskerne vel plassert i bilen og så bærer det tilbake til lodgen, hvor kokken på ny disker opp, og de fornøyde fiskerne skåler til fotografen.

Her en kveld foreslo jeg å dra til Sjåk, og/eller Hardangervidda. Jeg presenterte det så godt og entusiastisk jeg kunne, men jeg rimelig raskt så jeg på blikkene at her var det motforestillinger. Og da jeg trakk pusten litt dypere enn vanlig kom de vantro kommentarene: Ligge i telt??!!, Gå så langt??!!.

Det var da jeg skjønte at min presentasjon var fullstendig feil. Jeg pratet om storslagen natur, om isbreer, om regn på teltduken, om stillheten, om kaffekos rundt bålet, og om sprelsk fjellørret, om, om, om.

Men Sjåk og Hardangervidda var ikke eksklusivt nok. Hadde jeg ordnet med en bærere, en komfortabel teltleir, kokk og ------

Men nå har jeg skjønt. Heldigvis har jeg bikkja. Hun elsker naturen, teltet, ja, til og med bålet, og får hun en fiskebit i ny og ned er hun såre fornøyd

Halvannet år er gått, og sist mandag kunne jeg på nytt frekventerte fluefiskeforeningen. For endelig slapp de til Trond og Asbjørn med et lysbildekåseri om ørret, skog og kveld. Endelig var det to som viste ørret fra 300 gr til 1,2 kg. Og da de gikk tilbake til hytta lagde de maten sin selv. Alt fjernt fra "eksotiske" steder, fra fly, helikopter og jeep. Fjernt fra guider, lodger og innfødt kokk.

Derfor kunne vi tusenbrødre si tusen takk, for her var vi på hjemmebane