Fuglafjellet

[osingen]

En liten rapport fra tur til Fuglafjellet 26.03.2011. Startet fra Jonshøgda - Kvamskogen. Været fra flott med sol og lite vind. Gikk opp ved Wallemtunet på nordsiden av veien. Fulgte den preparerte løpen opp og tok av ved Burknahola mot området mellom Byrkjefjell og Iendefjell. Nede i lesidene var det ok føre med litt nysnø. Etter lenger opp jeg kom ble det mer og mer hardt føre.

Gikk opp Purkegjelet. Her ligger det i le, og var greit føre. Videre opp mot Iendefjell ble det ganske hardt og isete. Var oppom toppen og tok en pause. Såg at jeg manglet en del til bindingen, men klarte å få det til å fungere. Fantasktisk utsikt i det fine været. Traff en kar som var kjent i området og kunne anvise en vei mot Fuglafjellet. Kjørte så ned i Gråurdskaret og la på feller på nytt. Mye is og klumpete føre. Gikk oppover mot området jeg ble anbefalt å prøve å komme meg opp. Som kjentmannen sa, så måtte jeg forsere en 10-15 meter "vegg". Det var vel ca 80 grader på det bratteste. Jeg klarte å sparke T4 støvlene litt inn slik at jeg fikk laget trinn og kom meg opp. Fulgte så en rygg nordøstover før jeg svingte sydvest mot toppen. Mye skavler og klumpete is. På toppen var det som ventet fantastisk utsikt mot havet, Folgefonna, Kvitanosi, Lønahorgi og jeg tror jeg såg Hardangerjukulen. Det var kaldt på toppen og litt vind. Jeg gad ikke ta av fellene på toppen for jeg visste jeg måtte nesten opp igjen til Iendafjell på veien tilbake. Det var en tabbe. Fellene ble ganske frynsete på det isete føret.

På vei ned traff jeg to karer som hadde kommet opp fra Eikedalen. Jeg hadde ikke ikke så lyst å kjøre ned det bratte Gråurdskaret mot Steinskvanndalen, så jeg måtte opp nesten til toppen av Iendafjell før jeg kunne kjøre ned. Det var kommet noen skyer og kom et par snøfnugg, men det ble ikke noe mer av det. Det ble en seig bakke. Fellene bet ikke lenger på isen, så jeg tok av skiene og gikk opp på beina. Det ble flott nedkjøring gjennom Purkegjelet og ned mot Burknahola. Variabelt føre, men siste delen ned var det fin styresnø.

Kom så inn igjen på det preparerte sporet som går i Steinskvanndalen og fulgte det ned igjen til Wallemtunet. En fin tur i flott vær selv om føret ikke var det beste. Det ble en del høydemeter, så jeg var ganske mør i beina.