Turen går til Trillemarka

[passerinum]

Lars, en studiekamerat fra Danmark, og jeg skulle på årets vintertur. Han ville gjerne ha fjellskog og kort reisevei, så valget ble enkelt:

- Turen går til Trillemarka!

Den var han med på. Etter buss fra Kongsberg til Veggli og drosje videre til Kulpeset, gikk vi et par kilometer på ski i skumringen, før vi slo leir litt vekk fra løypa.

Nå er det så blitt morgen, og foran oss ligger Trillemarka og venter. Vi skjønner fort hvorfor løypa vi hadde fulgt dreier av mot øst. Det blir litt jobbing for å komme sydøstover og ned fra kollen vi hadde overnattet på. Det er mulig at mer garvede skiløpere bare hadde kastet seg utfor skråningene, men med sekken full og fotoutstyr dinglende rundt halsen har vi ikke i sinne å kopiere Sondre Norheims bedrifter.

Etter å ha brukt en halv dagsmarsj på å kave rundt i snøen, flater landskapet ut etter lunsj. Sporene i snøen røper noen av beboerne i området: Et revespor har så digre avtrykk etter potene at vi et kort øyeblikk vurderer om det kan ha vært gaupe. I et heng med tett granskog har måren hoppet på snøen mellom trærne. Haresporene krysser hverandre bortover snøflatene fra bjørkekratt til bjørkekratt, sammen med spor etter rype eller orrfugl, og midt oppi det hele har en røyskatt galoppert avgårde.

Skogen er gammel her og furugaddene peker som spyd opp mot himmelen. En av dem er oversådd med en iriserende grønn lav, nærmest som en selvlysende utgave av reinlav. Ingen av oss har sett noe liknende før og skjønner at dette er noe spesielt.

- Ulvelav, proklamerer Lars. Han har i motsetning til meg gjort hjemmeleksen sin og vet at ulvelaven er å finne her inne, og serverer en historie om at den i gamle dager ble brukt til å forgifte ulv med. Den blir fotografert etter alle kunstens regler i det grå ettermiddagslyset, før vi trekker ned mot Langevatn. Her finner vi en liten sildrebekk med åpent vann og beslutter oss for å slå leir – utsikten til å slippe å smelte snø oppveier lysten til å gå videre.

I løpet av natten hører vi den fine lyden av snøfnugg som lander på teltet. Vi våkner om morgenen til syv, kanskje åtte centimeter nysnø og et fantastisk vinterlandskap. Vi følger likegodt en preparert skiløype vi dumpet over ved leirplassen kvelden før. Den er ikke merket av på kartet, men et løypekart på et skilt vi finner viser at løypenettet i Trillemarka er betydelig mer omfangsrikt enn turkartet vårt indikerer.

Sola bryter gjennom skydekket og det er vanskelig å skape framdrift – kameraet må fram gang på gang for å fange det hvitkledde skoglandskapet. Nede ved Låkåsetvatnet kladder snøen selv på blanke ski, og når vi attpåtil er sløve med orienteringen, blir det tungt å komme seg over det lille vannet.

Etter bakkene opp fra Myklevatn, skjærer vi vekk fra løypa og legger oss til i granskogen vest for Store Øytjønn. Neste dag bruker vi på oppdagelse og fotografering i skogen. Små flokker med grankorsnebb, dompap, toppmeis, kjøttmeis, blåmeis, granmeis og trekryper kommer forbi. Kallet fra en flaggspett høres litt lenger borte i skogen. Jeg får akkurat lurt meg til et bilde av tretåspetten, når den klatrer oppover stammen av en tørrgran. Senere leker jeg meg med å bruke blitzen til å fotografere lav med, alt imens det mørkner i skogen rundt meg. Og så hører jeg det. Først utydelig, som om lyden kommer fra meg selv, inne fra mitt hode et sted. Men så er den der igjen, tydeligere denne gangen, umiskjennelig. Spurveugle. Jeg skynder meg ned lia til den og når noen bilder før skumringen glir over i tidlig nattemørke.

Senere på kvelden foreviger vi leiren, badet i lyset fra den største fullmånen på 19 år. Selv om våren er rett rundt hjørnet, knirker det i snøen og termometeret viser 14 kuldegrader. Jeg blir stående ute i månelyset under stjernene og lytte etter perleugla, men den trolske lyden er ikke å høre noe sted.

Neste morgen er turen så og si over – vi skal bare tusle ned til Store og Vesle Øytjønn og deretter følge skogsbilveien ned til Rollag kirke. Med senkede skuldre, slapp orientering og god tid, bommer vi på retningen så det ljomer i åssidene, men det er en annen historie.

[Manepe]

Nydelige bilder!

Og veldig fin blogg. Den skal jeg følge

[passerinum]

Hei Marius. Takk for hyggelig tilbakemelding. Og gratulerer med bokutgivelsen!

[martin.m]

Hei.

Så flotte bilder og fin rapport fra et område jeg kun har vært to ganger i, begge vinterstid. Har tenkt å ta meg en tur dit igjen til sommeren.

Fin avslutning på rapporten

[tommygutt]

Inspirerende blogg og flotte bilder

[passerinum]

Takk-takk; kan nesten ikke unngå å komme hjem med noe fint i boksen fra det området

Det var første turen dit for vår del, men helt sikkert ikke den siste. Regner med å ta noen loffeturer der til fots når snøen går. Noen som har prøvd fisket i den sørlige delen ved Rollag?

[nitraM]

Flotte bilder!

Tror vi traff hverandre ved gammelsætra på fredagen. Ser ut som dere fikk en fantastisk tur!

[passerinum]

Hei Martin

Takk for sist - det stemmer nok at vi møttes. Bortsett fra løypekjøreren og Statens naturoppsyn var dere faktisk de eneste vi møtte i Trillemarka i løpet av de fem dagene (på bloggen min ligger det en fyldigere turbeskrivelse og flere bilder). Og jo, det var en fantastisk liten tur som ga mersmak. Artig at dere hadde tenkt på akkurat den samme turen. Hvordan gikk turen deres - var dere innom andre steder enn Langevatnområdet?

[AndreasB]

knallbra bilder og en super blogg!

Hva slags kamera bruker du?

[passerinum]

Takk for hyggelig tilbakemelding, Andreas. For tiden er det Nikon D300 og D7000. Før kjørte jeg parløp med D300 og D40 (jeg savner faktisk litt denne snertne fjærvekteren). Jeg vurderte å slå til på et rimelig D700, men blir i DX-formatet primært av vekthensyn (Når hele familien er avgårde teller vært gram), men det gjør ikke noe at utstyret også er billigere. Kvaliteten er også god nok til mitt bruk. Jeg liker best å fotografere med fast optikk, men en vidvinkelzoom og en telezoom er mest praktisk når ting skal gå kjapt og vekten holdes nede.

Etter å ha vært innom bloggen din ser jeg at du ikke akkurat trenger foto-råd fra meg - her var det mange ordentlig flotte, inspirerende bilder. Jeg fikk ikke mindre lyst til å oppleve Lomsdal-Visten etter å ha sett dem

[oyvindbr]

Ja det var nydelige bilder! Ugla så jo koselig ut da...

Sjøl har jeg kun vært i Trillemarka sommerstid, jeg må dessverre innrømme at det er da den lokker mest, for jeg har det sånn at ingen vintertur på skauen kan være uten skikkelig bål, og det er jo selvsagt ikke lov å lage digre Monsenbål i et reservat. Men en dagstur i fint vintervær er nok ikke dumt, kanskje blir jeg til og med mykere med åra, bildet av et lysende telt er jo kjempekoselig.

[AndreasB]

takk for det mikkel! har lyst på et d700 selv, men studenttilværelsen tillater ikke det enda:p

kommer til å følge med på bloggen din!

[passerinum]

Du tar opp en viktig problematikk mht. bålbrenning og verneforskrifter, Øyvind, og jeg skal innrømme at det er fristende å ta av veden. Samtidig ville jeg da være med på å ødelegge det jeg var kommet for å oppleve ...

Emnet fortjener kanskje en egen tråd - hvordan stiller brukerne av forumet seg til forbud mot fyring med annet enn nedfallskvist?