lei av jobb

[REs]

Ta med deg hunden og gå en tur. Finn et stille sted og sett deg ned og opplev naturen med alle sanser. Det er nå det begyner. I dag så jeg faktisk den første gåseflokken på vei nordåver, sikkert sædgås, den pleier å komme først. Et sikkert tegn på at det går mot lysere tider.

[norpixx]

Beste tråden på lenge her inne.

Som håndverker har du sannsynligvis lavt/intet studielån, og har kanskje tjent penger og betalt lån omtrent siden du var 18?

Som 33-åring ligger jo da mulighetene i såfall vidåpne for å gjøre store endringer hvis det er ønskelig. Attføring/omskolering er nevnt. Om du så ville, kunne du tatt 5-åring universitetsutdannelse og blitt noe dramatisk annet.

Du skal da være glad for at du da ikke allerede har investert 6 år av livet ditt og studielån i en universitetsutdannelse, for så å bare befinne deg på et kontor med en gørrkjedelig karriere og solskinn utenfor kontorvinduet...

Har ingen studielån. Jeg er innvandrer. Og har jobbet i over syv år for å nå det det nordmenn har begynt å bygge opp siden de var liten.

Resultatet er utbrenthet. Det eneste jeg ikke har fått skikkelig til er en vennekrets, dvs mennesker som har samme interesser. Veldig vanskelig på landet. Men har ett godt nabolag. Ungene ha fått erstatnigs besteforeldre.

[jason]

jobbet i noen år som baker, som jeg har fagbrev på.

Men ble for mye inne for meg, og lite tid til fjell og skog, men det viktigste var for meg var å jobbe ute og ikke inne.

omskolerte meg til sjømann, eller mannskap og sikkerhets leder.

blir nok ikke mindre fritid til turer, men får mye tid ute.

trives veldig godt, og har mulighet å gå i havn i hele norge når jeg har fri, å ta sekken på ryggen og komme meg på langtur.

Men er jeg lenge ute har jeg ogaå mye fritid.

2 uker på og 1 uke av

[Gullars]

Mine kone kjenner seg litt igjen i det med vennedelen, hun er britisk! Hvor er du i fra opprinnelig?

[norpixx]

Mine kone kjenner seg litt igjen i det med vennedelen, hun er britisk! Hvor er du i fra opprinnelig?

Fra tyskland. Det er vanskelig å komme i kontakt, spesielt her nede på sørlandet. I Bergen var enklere for meg. Men det var jo også en by, mer folk med forskjellige interesser. Folk er mer individuelt.

[sirsn]

Sørlendinger er jo litt sære og reserverte!

[norpixx]

ja dere er slik men men det finns jo unntak. Hvis jeg vilte kunne jeg ha kontakt med tyskere her på sørlandet men det er ikke derfor jeg er her vil integrere meg. Jeg er her pga naturen. Men et sosialt nettverk trenger man likevel.

[Fjellfysioterapeuten]

Hei Norpixx. Tøft at du tør å spørre om råd.

Hvordan er forholdet til kona? Er hun evt innstilt på en kortere periode med litt lavere samlet inntekt? Jobber hun?

Kunne du tenke deg å ha fri sammen med et av barna i f.eks tre måneder. Ta kortere turer, evt enkelte overnattinger.

Sett opp følgende regnestykke:

Ett barn mindre i barnehage ca 2500 kr

+kontantstøtte 3300 kr

= ca 5800 kr spart per mnd på å ha en arving ute av barnehagen.

I tillegg blir gjennomsnittlig skatteprosent noe redusert ved å jobbe mindre.

Som småbarnsforeldrer har du krav på permisjon uten lønn (regner med at du er ansatt) en viss periode.

Det jeg skal fram til er at familieøkonomien totalt ikke trenger å bli så mye dårligere ved f. eks å ta permisjon i tre mndr sammen med et barn og finne på friluftsaktiviteter etc. Hvis du bor i en kommune med god barnehagedekning, får du lett en ny plass til barnet hvis / når du finner ut at vil begynne å jobbe i ny eller gammel jobb igjen.

Tror jeg ville holdt med unna irriterende NAV-køer og sykeliggjørende psykologiske teorier.

Stå på!

[REs]

Fra tyskland. Det er vanskelig å komme i kontakt, spesielt her nede på sørlandet.

Sørlendingene kan være koselige nok, men vanskelige å komme inn på hvis du ikke er av samme rase og snakker samme språk / dialekt.

Det vet jeg som er rogalending og har vokst opp med hytte på sørlandet.

Grovt sett så kan du si at gjestfriheten her i landet stiger proporsjonalt med nummeret på breddegradenegradene. Altså jo lenger nord du kommer jo større gjestfrihet.

Jeg jobber i et firma hvor jeg i perioder har hatt en del utenlandske kollega. Både konsulenter og fast ansatte.

Folk fra India, Afrika, Polen, Romania, Palestina etc. Man merker fort om de som kommer til landet har problemer med nettverk og venner på fritiden og mitt bidrag i den forbindelse har vert både å ta de som ønsker det med på en liten tur i nærområdet, Preikestolen etc., eller også i noen tilfeller har jeg innvitert "nykomlingene" med familie, hjem på f.eks. middag en lørdags ettermiddag / kveld. De fleste utlendinger, spesielt de fra kulturer som er ganske forskjellige fra vår, er ofte veldig sosiale og gjestfrie og en slik innvitasjon kan lett utvikle seg til et overraskende positivt vennskap.

Nordmenn er generelt litt reserverte helt til vi får oss en dram eller tre innenfor vesten, men da er det ikke alltid at våre nye landsmenn synes at vi er så interessante lenger. Det er ikke vanskelig å bryte med denne norske tradisjonen. Ta bare dette lille eksempelet.

Jeg har feriert noen ganger på en liten vin- og olivengård i Toscana - Italia. I de lokale butikkene går praten vanligvis livlig både mellom kundene og mellom kundene og ekspeditøren. Her i Norge står vi stille og høflig på vår plass forran disken og venter på tur. Når vi blir ekspedert så sier vi hva vi skal ha , får varene og går stille mot kassen.

Noen ganger har jeg forsøkt å være litt hyggelig, En kommentar eller et spørsmål, ikke bare til ekspeditøren, men også til andre kunder. Noen få virker litt brydd, blir litt stramme i maska og rette i nakken og går, men de aller fleste ser ut som om de setter pris på litt hyggelig stemning. Jeg har til og med opplevd at kunder senere, både inne i og utenfor butiken har niket og smilt til meg og forsøkt å fortsette praten.

Kanskje er denne reserverte holdningen noe som er tillært og ikke noe som ligger i vår natur.

Et annet særtrekk ved oss nordmenn er at når vi har fri fra jobb og sterss så drar vi ut i naturen, op på fjelet, inn i skogen eller ut på sjøen. Jo lenger bort fra sivilisasjonen jo bedre. Mens f.eks. engelsmenn og tyskere samles på den lokale pubben eller "die kneipe". Her samles de for å ha det hyggelig sammen, til forskjell fra oss nordmenn som samles for å drikke.

Nå når landet vårt blir både flerspråklig, flerfarget og flerkulturellt så var det kanskje en tanke å prøve å åpne opp litt og se om ikke det rett og slett kunne føre til at vi fikk både nye venner og nye positive inntrykk.

De fleste av oss liker jo kinamat, og vi betaler ganske mange penger hert år for å reise til fjerne land for å oppleve andre mennesker og andre kulturer. Hvorfor gå over bekken etter vann. Kanskje du rett og slett kan oppleve mye av det samme helt gratis bare ved å besøke den nye naboen din.

Jeg har en god kollega fra Polen. Første gang jeg innviterte ham på en fjelltur kom han hjem gjennomvåt og utslitt. Nå, 3 - 4 år senere har han sett mer av Rogalandsnaturen og vert på flere topper enn meg som har bodd her hele livet.

[vidarvale]

I motsetning til deg så liker jeg jobben min, men det kan til tider bli vel mye av den, og det blir en del reising i nærområdet. Mitt tips, som jeg bruker selv, er å alltid ha turutstyret med i bilen. Er det en jobb som har blitt avsluttet litt tidligere enn planlagt og været innbyr til en tur, så benytt sjansen. Selv om du kanskje kommer litt sent hjem til middag og det blir en arbeidstime i manko denne dagen. Middagen kan varmes i mikroen og timen kan innarbeides en regnværsdag. Ikke noen slår frihetsfølelsen med å kunne «stikke» av fra jobb og benytte den ute i naturen.

I morgen reiser jeg ut på en liten jobb med skiene på taket og sekken ferdig pakket. Og dersom været tillater det så blir det en skitur. Er det bare drittvær så reiser jeg ut på en annen jobb og sparer de avspasertingstimene til en annen dag. Husk at overtidstimene kan avspaseres, en trenger ikke å føre alle til utbetaling. I mange tilfeller så er det en bedre investering i å benytte de ute i naturen enn i butikken.

[Ranglefant]

Hei Norpixx. Tøft at du tør å spørre om råd.

Hvordan er forholdet til kona? Er hun evt innstilt på en kortere periode med litt lavere samlet inntekt? Jobber hun?

Kunne du tenke deg å ha fri sammen med et av barna i f.eks tre måneder. Ta kortere turer, evt enkelte overnattinger.

Sett opp følgende regnestykke:

Ett barn mindre i barnehage ca 2500 kr

+kontantstøtte 3300 kr

= ca 5800 kr spart per mnd på å ha en arving ute av barnehagen.

I tillegg blir gjennomsnittlig skatteprosent noe redusert ved å jobbe mindre.

Som småbarnsforeldrer har du krav på permisjon uten lønn (regner med at du er ansatt) en viss periode.

Det jeg skal fram til er at familieøkonomien totalt ikke trenger å bli så mye dårligere ved f. eks å ta permisjon i tre mndr sammen med et barn og finne på friluftsaktiviteter etc. Hvis du bor i en kommune med god barnehagedekning, får du lett en ny plass til barnet hvis / når du finner ut at vil begynne å jobbe i ny eller gammel jobb igjen.

Tror jeg ville holdt med unna irriterende NAV-køer og sykeliggjørende psykologiske teorier.

Stå på!

Høres ut som en genial og fullt oppnåelig plan!

[norpixx]

alt dere skrev er veldig mye stoff å tenke på. Det er også fint å lese om erfaringer dere har gjort. Det viser meg at de fleste sliter før eller senere med noe.

Det med barna er helt riktig, jeg ser ofte på de og er veldig stolt av dem.

Noe ganger sitter jeg på sofaen og går gjennom hva jeg har nådd de siste årene og jeg kommer alltid til denne konklusjonen jeg har klart meg veldig bra og at jeg kan være fornøyd og stolt hva jeg fikk til. I grunnen har jeg alt men det er så lett å klage. Men det er ingenting å klage på alt er i den skjønneste ordning. Det finns ingenting jeg skulle klage på.

Jeg tro jeg klager fordi jeg har alt og vil gjøre det enda større, men det går ikke det fordi barna er jo det største i livet. Jeg må endelig begynne å kose med de to og nyte denne tiden og ikke løpe fra denne tiden ikke ønske seg forhåpentlivis blir de snart større at vi kommer oss ut igjen. Men nå ser jeg på dem så har de blitt så store allerde.

Jeg sier dette til meg selv ofte som de fleste her til lands, aldri sur ut på tur.

Det var det jeg selv sa til meg men likevel er forferdelig nedslått av i prinsipp ingenting.

Jobben min gir meg en viss frihet, selv om den er tung.

[GodTur]

Jeg har selv opplevd å møte veggen. Selv kom jeg til at jeg måtte sette meg noen realistiske ambisjoner ifht hva det er jeg ønsker med livet mitt. Etter å ha tenkt nøye gjennom ting kom jeg til at jeg egentlig ønsket meg noe helt annet enn jeg først trodde. I beste mening var jeg på tur mot et mål som virket bra, men som ikke passet med hva jeg faktisk trengte. Det var godt å komme på rett spor igjen.

Ikke så lett i praksis, men det er 2 ting en ikke skal klage over. Det er ting en kan gjøre noe med, og ting en ikke kan gjøre noe med.

Håper du finner ut av hva du vil og hvordan du kommer dit.

[norpixx]

har ikke begynt å sette meg mål enda, må først roe meg ned om å ta situasjonen som den er.

Jeg har ambisjoner til å klatre opp stigen hele tida, alt jeg har nådd er bare kortvarig glede til jeg vil jobbe videre med å komme meg opp på stigen.

Men det er feil å leve på denne måten fordi da kan jeg ikke nyte det jeg ha. I går f.e. satt jeg og min samboer på terrassen i sola med en kopp kaffe og vi ble kost fra sola. Vi bare sa nesten samtidig, det er så deilig. Jeg var så fornoyd i dette øyeblikket at jeg ikke kunne forstå meg selv hva det er jeg er misfornyod med. Jeg har klatret opp stigen de siste 8år men nå er toppen nådd og nå må jeg begynne å høste inn. Om dere skjønner hva jeg mener. Det er nå det har begynt å kose seg med alt og ungene og ikke minst samboeren.

Jeg tror jeg vilte starte egenbedrift for å komme enda lenger opp på stigen men der blir det risikabelt at jeg kan falle dyp etterpå og ødelegge alt jeg bare fordi jeg ikke kan få nok.

Jeg tror jeg begynner å begripe alt sammen.

[+ost]

Det høres ut som om du begynner å få litt grep på det.

Imponerende at du i det hele tatt er villig til å legge ut spørsmål om dette her, er ikke ofte man er motagelig for andre innspill når men selv mener man har "rett".

Reklamen sier: Det enkle er ofte det beste! Kanskje det kan være litt hjelp? Det er ikke gitt at lykke i hverdagen kommer av materiell tilfredsstillelse i form av best mulig hus, bil, jobb, lønn osv osv. Kanskje du rett og slett må bli flinkere til å se de små lysglimtene som dukker opp i ungene sine smil over å se pappaen sin, kaffekoppen i solveggen og bikkja sin glede over en god tur, selv i regnevær.

Lykke til fremover!

[norpixx]

Det høres ut som om du begynner å få litt grep på det.

Imponerende at du i det hele tatt er villig til å legge ut spørsmål om dette her, er ikke ofte man er motagelig for andre innspill når men selv mener man har "rett".

Reklamen sier: Det enkle er ofte det beste! Kanskje det kan være litt hjelp? Det er ikke gitt at lykke i hverdagen kommer av materiell tilfredsstillelse i form av best mulig hus, bil, jobb, lønn osv osv. Kanskje du rett og slett må bli flinkere til å se de små lysglimtene som dukker opp i ungene sine smil over å se pappaen sin, kaffekoppen i solveggen og bikkja sin glede over en god tur, selv i regnevær.

Lykke til fremover!

Jeg spurte om det fordi jeg trengte råd fra "vanlig folk" skjønner du. Noen som har opplevd som har gjennom gått det hele. Erfaringer og hvordan de ha håndtert det hele. Og jeg synes det har kommet veldig mye godt egentlig bare gode ting her.

Jeg setter ikke pris lenger på materiele ting det har jeg sluttet med for noe måneder siden, det er overflatisk. Jeg har snakket med en tysker en engang og han begynte å snakke om hva han har hvor mye han tjener at han har ditt og datt. Jeg sa ingenting bare ha det. Gadd ikke å høre på det.

De små ting i hverdagen er jo de som teller som er viktig for hver eneste dag.

Da jeg fikk barna så tenkte jeg ok nå har jeg de hva er det neste vi kan finne på.

Nå jeg tenker på det nå så synes jeg det var overflatisk tenkt uansvarlig og dum. Det er viktig å puste rolig og jevnt og ikke haste gjennom hverdagen at den bare tar slutt.

Jeg må bare skrive det her, kanskje er det litt mer informasjon enn jeg skulle skrive men det er en slags kurering.

[GodTur]

Det er mange som har godt av å lese denne tråden. Synes det er kjempefint at så mange deler av seg selv.

Mine ambisjoner om suksess dreide seg i stor grad om status og materielle ting. Nå har jeg ambisjoner om å ha et godt sosialt liv med kone, barn og venner. Ambisjoner er flott, men de bør rime med hva en faktisk trenger, og ikke med hva en tror en trenger.

Ønsker deg alt godt i tiden fremover.