lei av jobb

[norpixx]

Jeg skriver dette innlegget her fordi jeg mener jeg får mye god informasjon her og tror friluftsfolket er mer seriøse og gir god råd og tipps.

Mitt problem er at jeg ikke trives lenger i jobben min. Men vet verken hva jeg kan forandre for å like jobben igjen eller hva jeg kan gjøre i framtida.

Hva gjør dere for å forbedre hverdagene deres?

[fredrik87]

Jeg sa opp!

Gått (mye i skogen) arbeidsledig i 3 uker.

[norpixx]

Hadde det vært så enkelt hadde jeg gjort. Å gå turer er noe jeg elsker. Men jeg har familie. Jeg elsker å være hjemme. Hadde veldig lyst å jobbe hjemme i fra.

[Gullars]

Kommer jo litt an på hva livs situationen din! Hvor gammel er du? Gift? Unger?

Om du er fri og frank så har jo du mulighet for å forsøke deg litt på litt andre jobber!

Jeg tenker helt ærlig at " det er bare jobb, 8-16 ", og lar det bli med det! Jeg er ikke noe karriere menneske vel å merke, og jeg er veldig fornøyd med meg selv. Er du?

Jeg har gått periode uten jobb ufrivillig, og det var ikke noe særlig!

PS! Fredrik, det å si opp jobben før du har fått ny jobb må jeg si er et utrolig dårlig sjakktrekk! Jo lengre uten jobb, jo værre er det å få!

[fredrik87]

jo klart det!

Tenkte meg om 2 ganger før jeg leverte oppsigelsen! Men for en som er fri og frank så kan man ta større risiko.

Men jobb er jobb. Er ikke så dårlig arbeismarked idag. Har fått ny jobb og starter neste mnd!

[norpixx]

Kommer jo litt an på hva livs situationen din! Hvor gammel er du? Gift? Unger?

Om du er fri og frank så har jo du mulighet for å forsøke deg litt på litt andre jobber!

Jeg tenker helt ærlig at " det er bare jobb, 8-16 ", og lar det bli med det! Jeg er ikke noe karriere menneske vel å merke, og jeg er veldig fornøyd med meg selv. Er du?

Jeg har gått periode uten jobb ufrivillig, og det var ikke noe særlig!

PS! Fredrik, det å si opp jobben før du har fått ny jobb må jeg si er et utrolig dårlig sjakktrekk! Jo lengre uten jobb, jo værre er det å få!

jeg blir 33 neste måned har to unger 1,5år og 3,5år. Samboer. Er flislegger.

Akkurat nå er jeg sykemeldt med lyskebrokk. Har også hatt problemer med korsrygg.

Å si opp uten å ha noe nytt er ikke noe for meg. Jeg trenger sikkerhet. Er ingen karrieremenneske heller men jeg elsker frihet, frihet til å bestemme min dag. Jeg er ikke forelsket i jobben min men synes den er helt greit egentlig. Så jeg hadde tenkt å starte egen virksomhet som flislegger men er ikke sikkert. Hadde veldig lyst å komme meg vekk fra byggebransjen og går heller i tourist retning. Elsker å kjøre bil å stoppe når jeg vil men kun i innlandet. Innlandet er fantastisk å kjøre.

[fredrik87]

Virker kanskje ikke som det er riktig tidspunkt for deg prøve deg på noe nytt, men hva med og sette av litt midler til noe sånt da. fks 2-3mnds lønn på konto?

[Gullars]

Høres bra ut Fredrik. Jeg har dessverre sett en del personer som har sluttet og gått veldig lenge før de fikk ny jobb!

norpixx: Hva med slike turistbusser? Eneste jeg kommer på i farten!

[norpixx]

Virker kanskje ikke som det er riktig tidspunkt for deg prøve deg på noe nytt, men hva med og sette av litt midler til noe sånt da. fks 2-3mnds lønn på konto?

Pengene kommer og går. Først må jeg vite hva jeg vil i framtida. Ellers er sparing noe jeg gjør hele tida for f.e. slike ting.

[qwer993]

Jeg skriver dette innlegget her fordi jeg mener jeg får mye god informasjon her og tror friluftsfolket er mer seriøse og gir god råd og tipps.

Mitt problem er at jeg ikke trives lenger i jobben min. Men vet verken hva jeg kan forandre for å like jobben igjen eller hva jeg kan gjøre i framtida.

Hva gjør dere for å forbedre hverdagene deres?

det jeg prøver å gjøre

http://dgswilson.com/text/PowerOfNow.pdf

[TL]

Forhastede beslutninger fører sjelden noe bra med seg. Jeg er selv inne i en "forandringsprosess", grunnet gjeldsproblematikk, og har gjort meg en del erfaringer. Det som har funket for meg er:

* Ta misnøyen din på høyeste alvor, og grip fatt i det du ikke er fornøyd med.

* Visualiser / se for deg hvordan du ønsker at livet ditt skal se ut om ett år, og på litt lengre sikt.

* Lag deg en strategi / langtidsplan.

* Tenk langsiktig - men gjør grep i hverdagen.

* Planlegg konkrete gjøremål (store og små) og evaluere din egen innsats, gjerne hver uke.

* Lag deg en belønningsordning. Ved å "belønne" seg selv (turer, restaurantbesøk, innkjøp, etc) er det mye lettere å

gå løs på "drittjobbene" i hverdagen, som må til for å skape forandring.

Lykke til med forandringen! Det som er riktig er det som føles riktig.

[Vargtaz]

Det er ikke mulig å angre på noe man ikke har gjort. Har du økonomi som tillater noen måneder fri, så ta sjansen. Du bør dog ha en plan/ide for hva du vil bruke fritiden til.

Selv fikk jeg mulighet til å ta en sluttpakke før jul som innebar noen mnd lønn. Jeg var i en situasjon hvor batteriene trengte å lades. I hele vinter har jeg flydd Romeriksåsene og Lillomarka på ski og kost meg omtrent glugg ihjel! Eneste skår i gleden er at jeg vet at det nå går mot slutten. Jeg har hatt økonomi til dette "stuntet", tror ikke det hadde vært like greit dersom dette skulle vært en bekymring i hverdagen. Følger man magefølelsen blir det sjelden helt galt, lykke til!

[jankj]

Er du brukbar god til å lese engelsk? I så fall anbefaler jeg boken "What color is your parachute?" på det sterkeste. Den handler nettopp om slike omstillingsprosesser som du er inne i. Den er vel stort sett utlånt eller bortbestilt på biblioteket, men bestilles kjapt, billig og greit fra England: http://www.amazon.co.uk/What-Color-Your-Parachute-2011/dp/158008270X/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1300725723&sr=8-1.

[Janpåtur]

Jobben krever veldig mye, av deg som person.

I min situasjon har jeg noen veldig gode råd til deg:

Uten at jeg har lest innleggene kan vi begynne med ditt liv, du er i en situasjon der du har nedgang i arbeidet. Det er vanskelig å forholde seg til. Du må noen ganger finne ut hva som er viktig for deg.

Stil deg selv spørsmålet: hva er det jeg vil og hvorfor vil jeg det?

Har du noen mål? Sett deg dem og nå de.

Sett deg delmål for å nå det store målet.

Noen mennesker føler seg bundet fast til den situsjonen man er i. Man har fått faste rammer. Du kan se dette som egoistisk og det er det. Det handler om deg og dine behov! Du må tørre å bryte ut av det du sitter med i dag. Enten det er å gjøre noe du aldri har gjort før eller bytte jobb.

Jeg jobber veldig hektisk og har to jobber. Naturen er ikke bare jakt og fiske! Ta deg en helg alene i skogen og sett av tid til kun deg. Koble helt av, bare slapp av fra alt du tenker på. Ta med egen mat, lag deg en leir og sett deg tilbakelent med: granbar og liggeunderlag og se på naturen. Det er rart hvordan det er , men du har plutselig ikke noe stress i kroppen og du får tid til å tenke. Det hender at det dukker opp ideer du aldri hadde trodd du kunne tenke.

Jeg vil sterkt anbefale at du for din egen del prøver å stille deg selv spørsmål. sett de ned på et ark og besvar dem på arket. Ellers tror jeg at endring av jobbsituasjon vil hjelpe noe. Da jeg var i en situasjon, hadde jobbet i telecom bransjen i over 2 år og følte stikk og angst i hele brystet da jeg skulle gå til jobb og mens jeg jobbet. ( dette var de siste månendene) Det er en ren utmattelse av å gjøre det samme dag ut og dag inn. Så jeg beit tenna sammen byttet jobb. Da skiftet jeg til det som en gang var drømmen MIN, jobbe med feltsalg. Noe mer kreativt enn å jobbe som telefonselger hele dagen.

Men da dagene går i et, er det veldig deilig å ha muligheten til å koble av en gang i blant. Så jeg bruker fremtiden som et utgangspunkt. DU SKAL TIL DEN TIDEN SOM ER NÅ OG FREMTID IKKE FOKUSER PÅ FORTID.

HVORFOR SITTE INNE NÅR ALT HÅP ER UTE?

[springsteen]

Jeg sa opp og gikk tre år på skole = Jobb som er bedre betalt og mer interessant.

To andre i klassen var også godt voksne og de hadde barn. De økonomiske problemene kan løses om man vil.

[norpixx]

wow, på en måte synes jeg det er fint å lese at det er ikke bare meg som er sliten og ser ikke videre men det er ikke noe å skryte av.

Jeg kan sitte her på sofaen og stirre i veggen i timevis.

Vanskelig å vite hva jeg vil i framtida, er tom for energi. Jeg er veldig opptatt med mine små men jeg kan ikke gå herfra når min samboer er hjemme jeg får dårlig samvittighet når jeg gjør noe for meg selv mens familien er hjemme. Jeg er veldig glad i å gå turer rundt huset i nærområdet.

Fikk også smerter i brystet som tydet på at jeg var utbrent. Men tida går og det alt for fort for å lade opp batteriet. Men jeg har forpliktelser og jeg tar de veldig seriøs.

Men takk for alt dere skrev her. Der kan jeg få mye å tenke på og legge min framtid til rette.

Er ikke god på engelsk så det blir ikke noe. Ellers takk.

[myriads]

Håper alt går bra, ta godt vare på deg selv

[Kristian123]

Utbrendthet kan medisineres. Er veldig mange som sliter med angst og lignende som får profesjonell hjelp fra spesifiserte leger. Man trenger en hennvisning fra Fastlegen og så blir man henvist videre i systemet.

Sammen med denne metoden er det ofte kombinert fysisk aktivitet, og endringer på livsgrunnlag samt arbeidssituasjonen.

Som oftest kan man finne noe annet å jobbe med utifra en ny studieretning.

Enkelt forklart, så ønsker jeg å medele at det finnes et utrolig bra organ i det norske vellferdssystemet, som hjelper nettop de som har møtt veggen.

Visste ikke om at det fantes en diagnose engang, hvis det ikke var for en av kompisene mine som fortalte om lignende situasjon.

[norpixx]

Sett meg på et fjell med en kopp kaffe og jeg fornøyd som bare det. Tenker jeg på hverdagen kommer jeg til å spy.

[Gjest Srx (Ron)]

Om du sliter fysisk med kroniske yrkesskader kan du forsøke å få attføring / omskolering.

Da jeg gikk på skole var det mange på omskolering, og har en del kompiser som har hatt omskolering.

[REs]

Hadde veldig lyst å komme meg vekk fra byggebransjen og går heller i tourist retning.

Nå er jeg litt eldre enn deg, men jeg har opplevd tider i min jobb hvor jeg heller skulle vert helt andre steder enn på joben. (Og der var jeg nok også inne i hodet mitt.)

Første gangen det skjedde sa jeg opp i frustrason og begynte å jobbe "fre lance". Den gang hadde jeg bare "ei sjel og ei skjorte" så fallhøyden var ikke så stor. Dette gikk som ei kule og etter noen år hadde jeg både ny Mersedes og hus under bygging.

I slutten på 1980 tallet fikk jeg en samboer og samtidig kollapset arbeidsmarkedet i en periode. (Det var da avisene hadde side på side med hus på tvangsauksjon.) En av mine tidligere kollega hadde også startet for seg selv, ansatt folk og kjøpt dyr bil for kassakreditten. Han gikk konk så det smalt i denne perioden.

Da sa jeg ja til et tilbud om fast jobb i noen år før jeg på ny begynte å jobbe for meg selv. Dette gikk bra helt til det kom småfolk i huset og da innså jeg at fallhøyden var for stor hvis noe skulle gå galt. I den tiden var jeg også ukependler til Kristiansand, og første gang jeg så min sønn gå var da han kom stabbende mot meg i ankomsthallen på flyplassen.

Har nå vert ansatt i samme firma i snart 15 år med vekslende trivsel. Jeg har mer enn en gang sittet og tittet ut gjennom vinduet og tenkt at jeg sikkert kunne levd like bra av f.eks. å guide tyske bobilturister rundt i turområdene rundt byen og servert dem spekemat og akevitt fra fat båret frem av blånde bunadskledte nordiske damer. Men det har blitt med tanken.

Du har en samboer og to barn som du sikkert ville være villig til å gå i krigen for, og derfor vil jeg råde deg til å ikke satse på noe som kan ødelegge økonomien din. Som selvstendig næringsdrivende har du et mye dårligere sikkerhetsnett hvis noe går galt. Ikke ta for store sjangser. Husk at de fleste skillsmisser eller brudd i samboerforhold har sin hovedårsak enten i senga eller i lommeboka.

Med den situasjonen du beskriver så er sikkert mulighetene for å få støtte til omskolering ganske bra.Du er sykemeldt på grunn av problemer som kan relateres til det yrket du har og da er det sikkert ikke så lurt å satse for mye den veien.

Du nevner turisme.

Min kone tok en gang en passe fet sluttpakke hos Statoil og begynte på reiselivsakademiet. Hun hadde også veldig lyst til å jobbe med reiseliv og turisme. Det resulterte i en lengre periode som jobbsøker i et marked hvor det nesten var umulig å få jobb uten lang erfaring, og erfaring får man jo ikke så lenge man ikke har jobb. Her er det også veldig langt mellom godt betalte jobber.

Min kone er nå tibake hos Statoil, men nå som innleid konsulent. Sluttpakken fra Statoil forsvant ganske raskt i skolegang og arbeidsledighet, uten at dette har endret hennes jobbsituasjon noe vesentlig.

Det er en jungel der ute og der gjelder også jungelens lov. "Survival of the fittest".

Start med å kontakte Nav og finn ut hvilke muligheter du har for støtte til omskolering eller videreutdanning. Søk et yrke som interesserer deg forran et yrke med mye penger i. Hvis du misstrives på joben så hjelper ikke all verdens penger. Det har jeg erfart.

Hvis du har en fritidsinteresse som på en eller annen måte kan kombineres med jobb så kan det være en drømmesituasjon.

Men viktigst av alt: Ikke gjør noe som du ikke har tenkt nøye igjennom eller som du kan komme til å angre på. Hvis du vil starte for deg selv som fliselegger så kan du kanskje klare å få en avtale / kontrakt med en arbeidsgiver som har mye arbeid eller noen som selger fliser. Det kan gi deg garanti om sikker inntekt. Hvis du ikke har en ordrereserve eller muligheter for sikker inntekt så kan det være veldig vanskelig hvis du trenger å låne penger til f.eks. bolig eller lignende. Høy inntekt i en måned eller tre hjelper lite i banken.

Snakk med samboeren din, gjerne mer enn med deg selv, og hvis du føler at situasjonen begynner å bli fortvilet og at "hele verden er i mot deg", så se på barna dine og tenk at din største og viktigste jobb er å være der for dem. Denne jobben er dårlig betalt, men en dag, uansett hvilket yrke du har, så vil du se at å prioritere dem var det fornuftigste du har gjort noen gang.

Jeg hadde nesten hele min oppvekst uten en far og det var ikke særlig hygelig skal jeg si deg.

Noen sier at "over skyen er himmelen alltid blå", og da er det lett å tenke at "Under skyen er himmelen alltid grå". Negative tanker gir bare næring til nye negative tanker. Gjør heller som Helly Hansen. I stedet for å sitte å klage over regnet så selg heller regntøy.

"Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket".

[qwer993]

fant litt mer her, med lenker nederst:

http://www.webpsykologen.no/artikler/livsfilosofi/ekte-lykke-ifolge-eckhart-tolle/

tolle vil si (som mange andre) at det virkelige problemet ikke er livssituasjonen, men tankene om denne, og vår tilbøyelighet til å identifisere oss med disse

Og forpliktelsen din består vel ikke i å være fysisk til stede til enhver tid? Måten å være tilstede på er også viktig for barna, humør/glede... etter at jeg fikk barn ble det nesten en livsnødvedighet for meg (og for familien ) at jeg kommer meg ut på tur fra tid til annen... en måte å avreagere på i en tett og travel hverdag

Som en god låt sier (på engelsk dessverre):

"Don’t worry about the future; or worry, but know that worrying is as

effective as trying to solve an algebra equation by chewing

bubblegum. The real troubles in your life are apt to be things that

never crossed your worried mind; the kind that blindside you at 4pm

on some idle Tuesday."

[Gjest Srx (Ron)]

Omskolering er en bra ting, har du fagbrev og kompetanse innen muring / flislegging er videreutdanning innen byggebransjen lurt. Selv er jeg bygningsingeniør med fagbrev. Ingeniører med fagbrev og praksis henger ganske høyt, enklere å få jobb, ansvar og troverdighet når man har erfaring fra bygningsbransjen.

Ulempen er at utdanningen krever mer jo lengre avstand det er fra sist du gikk på skole.

Jeg gikk forkurs for ingeniørutdanning, ca 1/4 i min klasse for 11 år siden hadde omskolering. Ca halparten av disse falt fra i løpet av 1 - 2 år. De som kom gjennom var de som var motiverte.

Alternativet er teknisk fagskole.

Har og noen venner som omskolerer seg innen hobby / interesse (reiseliv og friliftsliv) disse sliter nå med jobb som nevnt over. En må være tenke seg godt om for å sikre seg med jobb, hvilke yrker er relevant også om 4 år, nytter ikke å studeres seg til arbeidsledig fant.

Personlig så tenker jeg:

Man skal jobbe for å leve, ikke leve for å jobbe. Dette var noe jeg oppdaget da jeg fikk samboer og barn.

[norpixx]

Nå er jeg litt eldre enn deg, men jeg har opplevd tider i min jobb hvor jeg heller skulle vert helt andre steder enn på joben. (Og der var jeg nok også inne i hodet mitt.)

Første gangen det skjedde sa jeg opp i frustrason og begynte å jobbe "fre lance". Den gang hadde jeg bare "ei sjel og ei skjorte" så fallhøyden var ikke så stor. Dette gikk som ei kule og etter noen år hadde jeg både ny Mersedes og hus under bygging.

I slutten på 1980 tallet fikk jeg en samboer og samtidig kollapset arbeidsmarkedet i en periode. (Det var da avisene hadde side på side med hus på tvangsauksjon.) En av mine tidligere kollega hadde også startet for seg selv, ansatt folk og kjøpt dyr bil for kassakreditten. Han gikk konk så det smalt i denne perioden.

Da sa jeg ja til et tilbud om fast jobb i noen år før jeg på ny begynte å jobbe for meg selv. Dette gikk bra helt til det kom småfolk i huset og da innså jeg at fallhøyden var for stor hvis noe skulle gå galt. I den tiden var jeg også ukependler til Kristiansand, og første gang jeg så min sønn gå var da han kom stabbende mot meg i ankomsthallen på flyplassen.

Har nå vert ansatt i samme firma i snart 15 år med vekslende trivsel. Jeg har mer enn en gang sittet og tittet ut gjennom vinduet og tenkt at jeg sikkert kunne levd like bra av f.eks. å guide tyske bobilturister rundt i turområdene rundt byen og servert dem spekemat og akevitt fra fat båret frem av blånde bunadskledte nordiske damer. Men det har blitt med tanken.

Du har en samboer og to barn som du sikkert ville være villig til å gå i krigen for, og derfor vil jeg råde deg til å ikke satse på noe som kan ødelegge økonomien din. Som selvstendig næringsdrivende har du et mye dårligere sikkerhetsnett hvis noe går galt. Ikke ta for store sjangser. Husk at de fleste skillsmisser eller brudd i samboerforhold har sin hovedårsak enten i senga eller i lommeboka.

Med den situasjonen du beskriver så er sikkert mulighetene for å få støtte til omskolering ganske bra.Du er sykemeldt på grunn av problemer som kan relateres til det yrket du har og da er det sikkert ikke så lurt å satse for mye den veien.

Du nevner turisme.

Min kone tok en gang en passe fet sluttpakke hos Statoil og begynte på reiselivsakademiet. Hun hadde også veldig lyst til å jobbe med reiseliv og turisme. Det resulterte i en lengre periode som jobbsøker i et marked hvor det nesten var umulig å få jobb uten lang erfaring, og erfaring får man jo ikke så lenge man ikke har jobb. Her er det også veldig langt mellom godt betalte jobber.

Min kone er nå tibake hos Statoil, men nå som innleid konsulent. Sluttpakken fra Statoil forsvant ganske raskt i skolegang og arbeidsledighet, uten at dette har endret hennes jobbsituasjon noe vesentlig.

Det er en jungel der ute og der gjelder også jungelens lov. "Survival of the fittest".

Start med å kontakte Nav og finn ut hvilke muligheter du har for støtte til omskolering eller videreutdanning. Søk et yrke som interesserer deg forran et yrke med mye penger i. Hvis du misstrives på joben så hjelper ikke all verdens penger. Det har jeg erfart.

Hvis du har en fritidsinteresse som på en eller annen måte kan kombineres med jobb så kan det være en drømmesituasjon.

Men viktigst av alt: Ikke gjør noe som du ikke har tenkt nøye igjennom eller som du kan komme til å angre på. Hvis du vil starte for deg selv som fliselegger så kan du kanskje klare å få en avtale / kontrakt med en arbeidsgiver som har mye arbeid eller noen som selger fliser. Det kan gi deg garanti om sikker inntekt. Hvis du ikke har en ordrereserve eller muligheter for sikker inntekt så kan det være veldig vanskelig hvis du trenger å låne penger til f.eks. bolig eller lignende. Høy inntekt i en måned eller tre hjelper lite i banken.

Snakk med samboeren din, gjerne mer enn med deg selv, og hvis du føler at situasjonen begynner å bli fortvilet og at "hele verden er i mot deg", så se på barna dine og tenk at din største og viktigste jobb er å være der for dem. Denne jobben er dårlig betalt, men en dag, uansett hvilket yrke du har, så vil du se at å prioritere dem var det fornuftigste du har gjort noen gang.

Jeg hadde nesten hele min oppvekst uten en far og det var ikke særlig hygelig skal jeg si deg.

Noen sier at "over skyen er himmelen alltid blå", og da er det lett å tenke at "Under skyen er himmelen alltid grå". Negative tanker gir bare næring til nye negative tanker. Gjør heller som Helly Hansen. I stedet for å sitte å klage over regnet så selg heller regntøy.

"Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket".

det du skrev her fikk meg til å tenke. Hvorfor nyter jeg ikke tiden mens jeg er sykemeldt? Jeg klager at jeg ikke har tid til meg selv. Men barna er i barnehagen og jeg har en hund hjemme som venter å gå tur med meg. Jeg har lagt fra meg tankene om å starte bedrift. Hvorfor skal jeg rote rundt i det jeg har. Jeg har ett fantastisk liv. Det eneste er at jeg trenger tide for meg og denne tiden har jeg nå. Mange takk.

[torbl]

Beste tråden på lenge her inne.

Som håndverker har du sannsynligvis lavt/intet studielån, og har kanskje tjent penger og betalt lån omtrent siden du var 18?

Som 33-åring ligger jo da mulighetene i såfall vidåpne for å gjøre store endringer hvis det er ønskelig. Attføring/omskolering er nevnt. Om du så ville, kunne du tatt 5-åring universitetsutdannelse og blitt noe dramatisk annet.

Du skal da være glad for at du da ikke allerede har investert 6 år av livet ditt og studielån i en universitetsutdannelse, for så å bare befinne deg på et kontor med en gørrkjedelig karriere og solskinn utenfor kontorvinduet...