Fauskofjellet viste muskler 16. januar 2011

[500fjell]

Jeg og Øyvind hadde egentlig tenkt oss til Bukollen denne dagen. Vi kjørte fra Drammen rundt kl. 09.00, men da vi skulle passerte bommen mot Buvatnet ovenfor Gulsvik sa det stopp!, her var det ikke brøytet nylig og bilen kom ikke videre. Etter noen siste bitre forsøk måtte vi innse at det ikke ble noen tur til Bukollen denne dagen. Klokket tikket så vi måtte på spontant vis endre turmål. Valget falt på Fauskofjellet (1369), en topp som lå på en slags hvit flekk på kartet for oss begge. Jeg hadde blitt betatt av dette fjellet pinsen 2009 da jeg og Bjørn-Even kom kjørende opp Rukkedalen og over mot Tunhovdfjorden. Vi satset på å rekke dette før det ble mørkt.

Bilen ble parkert i ei brøytelomme på østsida av Tunhovdfjorden. Vi var kjappe med å få på oss skia og vi kom oss av sted kl. 12.45. Tunhovdfjorden gikk greit å krysse selv om man alltid bør ta sine forhåndsregler på regulerte innsjøer. Det kom en sur bris fra sørvest og oppe på høyfjellet stod snørøyken himmelhøyt innsauset med drivende tåkeslør. Nutenutan så ganske stilig ut herfra, Øyvind syntes den minnet om et bilde av Bitihorn som har blitt strekt ut i bredden i Photoshop. Etter den smådryge krysningen av vannet bar det inn i skogen. Her var det puddersnø så det holdt, noe som gjorde brøytejobben tung. Jeg gikk med randonnéski, mens Øyvind holdt seg til de gode gamle fjellskia. Dermed hadde jeg den fordelen av å flyte lettere på snøen når jeg skulle brøyte. For Øyvind var dette omtrent en umulig jobb om vi skulle rekke fram til toppen i ettermiddag. Det gjorde et sterkt inntrykk på ham da han merket hvor dyp snøen var utenfor sporene. Så jeg fikk god trening opp til snaufjellet.

På vel 1000 moh. tok vi oss en matbit og skuet utover Tunhovdfjorden og fjella bak rundt Hallingnatten. Vi kunne også skimte deler av E.K.T. Langedrag Naturpark borti åsen der begge oss to hadde vært på besøk en gang tidligere. Etter hvert som vi fortsatte ferden fikk vi endelig øye på selve toppryggen på Fauskofjellet. Det så temmelig værhardt ut der oppe, men heldigvis kom vinden fra sørvest, så fjellet skjermet oss for en del vind frem til vi entret toppryggen. Jeg håpet ikke at vi måtte snu på grunn av Frigg slik som jeg måtte gjøre en gang tidligere på tur til Nautgardstinden. Snøfokk har ikke hun særlig godt av å bli eksponert for. Noe som ødela en del av villmarksfølelsen var de enorme monstermastene som stod linet opp foran toppen. Jeg prøvde å ikke irritere meg over det slik at stemningen ikke skulle bli for dårlig. En får heller glede seg over hvor fin naturen er ellers! Vi er jammen heldige som bor i Norge sier jeg til gagns.

Vi fant en linje nordøst for toppen der vi kunne komme oss opp på toppryggen. Øvyind la fra seg skia i bånn mens jeg fortsatte en liten stund til. Han fikk slite der han stampet seg oppover uten ski, og etter hvert tipset jeg han om å legge fra seg den store sekken sin. Nå var jo toppen så nærme. På de siste meterne frem til toppen var vinden så sterk og snøfokket så enormt at det nesten var vanskelig å holde seg på beina, og ikke minst ble sikten redusert ved de verste vindkulene. Toppen er godt under 2000 moh. men selv «småtopper» som Fauskofjellet kan vise vel så store muskler. Øyvind hadde glemt hette, så om det hadde vært lavere temperatur i dag kunne det fort blitt frostskader. Øyvind ventet en stund på meg ved varden på grunn av at jeg så gjerne ville få av fellene på skiene med det samme. Men da jeg kom opp returnerte vi med det samme.

Skikjøringen tilbake til Tunhovdfjorden ble i grunn vellykket, spesielt for meg som hadde randoski. Øyvind konkluderte med at kjøringen ned var en blanding av hat og moro. Det hatefulle var nok redselen for å bråstoppe i en stein eller rot. Vi fikk god medvind ned bakken etter mastene, utrolige krefter i vinden denne dagen! En kunne bare stå oppreist med armene ut og du ble så pushet fremover. Den første kleiva ned mot skogen var dagens høydepunkt rent nedkjøringsmessig. Her var det deilig puddersnø og bratt nok til å få til flere gode svinger, herlig! I siste del av skogen var det for dyp snø og for lite helning til at rennet ble noe bra, men med en del stavtak kom jeg meg ned og Øyvind fulgte fint i sporene bak. Frigg holdt overraskende godt følge tross den dype snøen.

Over Tunhovdfjorden begynte mørket å senke seg og månen lyste fra en klar himmel. Vi skravlet muntert og var begge enige om at dette var nok en minneverdig tur, tusen takk for den Øyvind!

Turdata:
12 km
750 høydemeter
4t 10min


For kart og flere bilder, se her: http://peakbook.org/tour/8025/Fauskofjellet+viste+muskler.html

[oyvindbr]

Jo takk for turen Sondre, den ble minneverdig den!

Det er jo et år siden den mislykkede og vindfylte turen i Rondane med Dag nå. Kanskje det var derfor været ble som det ble denne gangen? Syns vinden på toppen av Fauskofjellet etterhvert oppførte seg ganske eskalerende. Fantaserte endel om Dags nesten-tragedierapport fra Vassdalseggi på vei ned.

Ellers delvis moro å få hjelp av vinden på flatene, men siden jeg er litt tilbakeholden av meg så syntes jeg det ble litt for mye av det gode, for plutselig så kunne jo en stein stå i veien...

Nedover mot Tunhovdfjorden igjen var det estetiske høydepunktet, det var som å se ned i øvre del av Vassfardalen, som om fjorden skulle vært Strøen. Og haren som løpte oppover gjorde ikke stemninga dårligere...

[Dag G - Evje]

Ut på tur aldri sur, tydelig vis.

Noe spesielt å gå tur med randoski på Østlandet ?

På enn fullstendig ukjent topp og område for meg.

Men så er vel heller ikke Sondre av det tradisjonelle slaget.

Hvordan er disse skiene bortover og i slake motbakker ?

Mætsjer de fjellskiene dine Øyvind så lenge du ikke drar til å sparker av bindingene ?? ...

[oyvindbr]

De randoskia til Sondre virker veldig solide. Var skikkelig misunnelig på skia hans oppover i løssnøen. Fjellskia mine satte seg fast så det fort kunne ta 10 sekunder eller verre før man fikk løfta de opp av djupsnøen og kommet igang med neste skritt. Da funker det ikke!

Trur Sondre koste seg med skia både på flatmark og nedover. Jeg var som vanlig litt mer bekymra.

[Dag G - Evje]

Brukte randonee ski kjøpes.

Billett merket: Skostørrelse 43.

[500fjell]

Randonnéskiene har som tidligere nevnt gitt turopplevelsen en helt ny dimensjon. I djup løssnø flyter de fantastisk godt oppå, og fellepatenten er mye bedre enn på fjellski. Skoene holder meget godt på varmen. Ikke minst har de 5 ganger bedre glid og gjør nedkjøringen til en drøm fremfor mareritt. Om turen stort sett er rett opp på toppen og rett ned igjen er randonnéski et veldig godt valg. Tradisjonelle fjellski er bedre i kupert/flatt terreng.

Ski+sko+binding+feller er dessverre rådyrt!

[Dag G - Evje]

Randonnéskiene har som tidligere nevnt gitt turopplevelsen en helt ny dimensjon. I djup løssnø flyter de fantastisk godt oppå, og fellepatenten er mye bedre enn på fjellski. Skoene holder meget godt på varmen. Ikke minst har de 5 ganger bedre glid og gjør nedkjøringen til en drøm fremfor mareritt. Om turen stort sett er rett opp på toppen og rett ned igjen er randonnéski et veldig godt valg. Tradisjonelle fjellski er bedre i kupert/flatt terreng.

Ski+sko+binding+feller er dessverre rådyrt!

Hvilket merke har du ??

[500fjell]

Hvilket merke har du ??

Jeg kjøpte en 2,5 år gammel brukt toppturskipakke som inneholdt:

Ski: Völkl Mantra

Sko: Scarpa Tornado

Bindinger: Black Diamond Fritschi Diamir Freeride Plus

Feller: G3

Fikk denne pakka for 7000,-

Veiledende koster det nærmere 17 000,-

Om du skaffer dette kan vi få til noen artige nedkjøringer sammen til våren. Sjekk ut finn.no og friflyt.no sitt bruktmarked!