hardangervidda alene i februar?

[afe]

Ja men den har vel ikke full liggelengde 220cm? Er ute etter en enkel standarduk (pose) på 102x220cm.

Helsport sin fjellduk har meir gjennomtenkt bruk av glidelåsane, så der kan du legge saman duken som eit kvadrat eller som ein smalt rektangel. Det går ikkje med Jerven sin originale.

Men Jerven sin Multimate har avtagbart for (og prisen er sjølvsagt deretter), og denne er 110x220 samanbretta.

[PI]

Helsport sin fjellduk har meir gjennomtenkt bruk av glidelåsane, så der kan du legge saman duken som eit kvadrat eller som ein smalt rektangel. Det går ikkje med Jerven sin originale.

Jeg har snudd en av glidelåsene i original-jerven min, slik at jeg får et rør som er 2,80 x 0,70. Det fungerer som bivvy-bag, men det blir naturligvis kondens inne i røret. Røret er langt nok til å brette inn fotenden slik at det blir temmelig tett. Å snu glidelåsen tok litt tid, men det var en forholdsvis enkel jobb med symaskin. Jeg er over 1,90, så jeg gjorde dette for å få mulighet til å strekke meg ut inni duken. I en overlevelsesituasjon er det nok fortsatt kvadratisk duk og fosterstilling som gjelder.

[qwer993]

Det høres jo som en bra løsning, om da ikke 70cm trukket opp til et rør blir litt trangt? Har sett litt på Helsport fjellduken pro som afe nevner (og som jeg faktisk selv har fra før, permanent omsydd til poncho av Helsport) og denne virker kanskje som den beste løsningen, pris tatt i betraktning. Fjellduken pro kan bli 230cm lang visstnok.

[atari]

Hei qwer993!

Blir det tur på deg i vinterferien?

[qwer993]

Hei _OS_. Her kommer en liten rapport:

Planen var å dra til Finse på torsdag, og det gjorde jeg også, for å gå til Rjukan. Siste uken hadde jeg influensa, men torsdag morgen følte jeg meg bra og sterk i kroppen og hosten hadde gitt seg, stort sett. Fikk ikke tid til å spise frokost, og mens jeg ventet på perrongen i minusgrader og vind begynte jeg å føle meg litt uggen. Men jeg fikk da pulken på toget. Likevel hadde tvilen nå meldt seg, og psyken var ikke lenger helt på topp.

Etter matpakke og ro på toget var jeg fremme på Finse. Jeg følte meg bedre, men ikke bra nok. Planen var derfor å rehabilitere et døgn på Finsehytta, før jeg la i vei. Men Finsehytta er under oppussing, og alle senger var forbeholdt håndverkerene.

På Finse var det nydlige forhold med -14C, svak vind fra øst og høyt, spredt skydekke. Værmeldingen var også veldig bra. Men jeg hadde ikke andre alternativer enn direkte hjemreise eller et døgns akklimatisering i nærheten av stasjonen for å vurdere helsa. Jeg valgte det siste, fylte termos og feltflaske med varmt vann, og la i vei mot Krækja. Etter et par kilomenter slo jeg opp teltet i en

dump, mellom haugene der bakkene mot Krekja begynner.

Psyken var laber, hvilket er uvanlig i startfasen av en potensielt fantastisk tur. Mens jeg arbeidet med teltet lettet det imidlertid litt. Da kuldegropa var gravd, i kun 30cm snø før jeg traff is, følte jeg meg ganske bra. Jeg spiste en Real og krøp iposen allerede kl 18, i -16C og 5m/s fra øst. Den nye vindmåleren fikk sin dåp, termometeret fra Clas Ohlson likeså.

Fredagen begynte allerede kl 05. Jeg brukte 4 hele timer før jeg var klar til å spenne på meg pulken:| Jeg begynte å gå mot Krækja, men allerede i første helling forstod jeg at dette ikke kom til å gå. Kroppen var uten krefter og jeg hadde ikke engang lyst til å begynne på turen. Litt tragisk etter å ha gledet meg i flere uker. Så ble det retur til Finse, og etter tre minutter på perrongen kom toget. Lærdommen er av dette er jo ganske klar; alltid helt frisk på vintertur, og tålmodighet er en dyd.

Dampsperrepose

Jeg hadde noen "nye" teknikker å teste på denne turen. Den ene var dampsperre i soveposen, i kombinasjon med bomulls-liner yttertrekk. Fra tidligere turer har jeg merket at isolasjonsevnen i soveposen reduseres merkbart etter en håndfull dager pga opplagring av fuktighet i posen. Jeg ville prøve å bøte på dette på denne turen. Jeg satte god gjennomtrekk i teltet og krøp inn i dampsperreposen. Det ble straks varmt og godt. Etter en stund merket jeg at fuktigheten i posen steg og det ble også vanvittig varmt. Til tross for at temperaturen antagelig beveget seg ned mot minus 20 grader ila natten, måtte jeg etter en stund fjerne bomulls-lineren fordi det ble for varmt. Jeg fantaserte faktisk om at jeg med dampsperre kunne gå fra 5-sesong til 3-sesong pose. Da jeg stod opp om morgenen var bomullsundertøyet gjennomfuktig og jeg var litt skeptisk til hvor smart dette egentlig var. Teltet ble fylt med vanndamp som jeg raskest mulig luftet ut med gjennomtrekk. Lærdommen er at jeg skulle hatt kun ett tynt lag undertøy på, istedet for flere lag.

Så kunne jeg tatt på meg tørt ullundertøy utenpå det fuktige med en gang jeg stod opp. Men etter 10 -15minutter fyring i innerteltet var jeg likevel helt tørr, fordampningen gikk veldig raskt i den kalde, tørre fjelluften. Min konklusjon er at dampsperrepose vil fungere veldig bra for å holde isolasjonevnen i posen oppe, og kanskje også for å gå ned i soveposedimensjon. Det lette ubehaget ved å føle meg fuktig i posen er mye mindre enn det sterke ubehaget ved å fryse, på lengre turer.

Tåladder i neopren

Fra tidligre turer vet jeg at mine standard 75mm støvler med medium tykke ullsokker ikke tåler særlig mye kulde. Jeg har derfor prøvd å finne en løsning, og kom for noen dager siden på å prøve neopren støttebandasjer for knær som overtrekk. Fordelen med disse er at de ikke suger vann, at de blir sittende tett rundt støvelen helt bak til hælen, og at de kan beholdes på også under skigåingen.

Fungerte veldig bra, men etter 3-4 timer i kuldegropa om morgenen var jeg likevel farlig kald. Da jeg begynte å gå, fremdeles med tåladdene på, tinte føttene ganske raskt opp.

Ja, dette ble mye om lite. Hadde tenkt å skrive en turrapport fra en langtur, men men. Det var bittert å avslutte turen som hadde vært planlagt så lenge, på denne måten. Jeg sitter nå her med en forlenget influensa, dog på bedringens vei. Dessverre blir det antagelig et helt år til jeg får mulighet til å nyte skikkelig streng kulde på langtur.

[jankj]

Lærdommen er av dette er jo ganske klar; alltid helt frisk på vintertur, og tålmodighet er en dyd.

Du kan rose deg selv for å ha vett nok til å ta konsekvensen av dette i tide

Dampsperrepose

Takk, nyttig info for en som til nå har styrt unna dampsperrer i enhver form...

Tåladder i neopren

Fra tidligre turer vet jeg at mine standard 75mm støvler med medium tykke ullsokker ikke tåler særlig mye kulde. Jeg har derfor prøvd

å finne en løsning, og kom for noen dager siden på å prøve neopren støttebandasjer for knær som overtrekk.

GENIALT! Takk for tips

[atari]

Takk for rapport qwer993! Synd at formen ikke var på plass.

Jeg har så smått begynt å planlegge en tur med ski, telt og pulk på Hardangervidda neste vinter og tar gjerne i mot tips på gode ruter som varer i fire-fem dager. Aller helst bør turen starte og ende på samme sted da jeg kommer til å kjøre bil fra Trondheim. Har mest lyst å gå klassikeren fra Finse til Haukeliseter men det blir litt tungvindt med bilen på ett av stedene. Eller?

[qwer993]

Hei _OS_

En mulighet om du bruker bil kan være å kjøre til Imingfjell Turistheim og sette bilen der

http://maps.google.com/maps?f=d&source=s_d&saddr=Trondheim,+Norway&daddr=Imingfjell+Turistheim,+Norge&hl=en&geocode=FXPfxwMdrZ2eAClTfgNHlzFtRjHU8zyPKMj3Cw%3BFSMalwMdI_-CACHKrLj5mcPIiw&mra=ls&sll=60.235124,8.581524&sspn=0.006498,0.022724&ie=UTF8&z=6

Veien opp på fjellet er helårsåpen såvidt jeg vet.

Veien til Solheimstulen er kanskje også vinteråpen og gir en litt kortere biltur.

http://maps.google.com/maps?f=d&source=s_d&saddr=Trondheim,+Norway&daddr=solheimst%C3%B8ltj%C3%B8nne&hl=en&geocode=FXPfxwMdrZ2eAClTfgNHlzFtRjHU8zyPKMj3Cw%3BFTUfmAMdV25_AClh1fQZSXU_RjED412mVppG0A&mra=ls&sll=60.297829,8.345919&sspn=0.012971,0.045447&ie=UTF8&ll=61.87687,9.338379&spn=3.159948,11.634521&z=7

Fra disse stedene kan du legge opp forskjellige rundturer. Lange bilturer blir det, men det er jo mulig.

[afe]

Vegen over Imingfjell er vinterstengt, og brukar å bli brøyt opp til påske.

[qwer993]

Det er kanskje riktig at veien de siste noen hundre meter opp til turisthotellet er stengt. Det flere parkeringer litt lengere nede ved tregrensen som vi har brukt mange vinterferier. Man parkerer da bilen og følger skaret opp til Lortetjern, som ligger på vidda. Her er parkeringsplassen (i/rett før en krapp sving):

http://maps.google.com/maps?f=d&source=s_d&saddr=Imingfjell+Turistheim,+Norge&daddr=&hl=en&geocode=&mra=ls&sll=61.87687,9.338379&sspn=3.159948,11.634521&ie=UTF8&ll=60.243304,8.586352&spn=0.006496,0.022724&t=h&z=16

[atari]

Takk for tips qwer993!