Gå til innhold
  • Bli medlem

Utfartsteder vurderer løypeavgift ( i følge aftenposten)


arildgimse

Bør det være gratis å gå på fjelltur også om man delvis bruker preparerte spor ?  

69 stemmer

  1. 1. Bør det være gratis å gå på fjelltur også om man delvis bruker preparerte spor ?

    • Ja, å gå på ski fjellet bør være gratis selv om man delvis benytter preparerte løyper.
      54
    • Nei, løypelag må kunne kreve betaling av skiløpere som benytter deres spor.
      15
    • Annet
      1
    • Vet ikke
      0


Anbefalte innlegg

Aftenposten 10 januar;

"Fortsatt gratis - men hvor lenge?

Skiløpere betaler gladelig 500 kroner eller mer for å få god glid på skiene. Er de villige til å betale 30 for en dag i preparerte spor?"

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3980237.ece

En eventuell løypeavgift blir vel i praksis en fjellavgift fordi selv toppturentusiater, med løssnøski ofte på tråkke litt i preparerte spor ut fra parkeringsplasser. Det er så mange mil med preparerte spor i den norske fjellheimen at et spørsmål om løypeavgift vel er et spørsmål om det forsatt skal være gratis å gå på ski i norske fjell.

Skulle tro allmansretten gjorde spørsmålet om en løypeavgift til en uaktuell problemstilling.

Det er vel også spørmål om avgift for å gå på ski lager et klasseskille. Feks 30 kr ganger 5 familiemedlemmer ganger 9 påskeferiedager blir 1350 kroner for at en families skal ta dagsturer hver dag påsken. Eller hvis noen unger vurder en liten skitur hjemmfra en kveldsstund vet de at man for 30 kroner alternativt nesten får råd til en barnemeny på macdonalds....så helspolitisk er det vel heller ikke så lurt å heve terskelen for å ta en liten skitur i lysløypa.

Med 30 kr pr person ville det bety at det hypotetisk ville kostet ca 1000 kroner hvis en klasse skal på ski i gymtimen og ca 20 000 kroner hvis en rektor skal spandere skoleskidag.

Det står i aftenposten at Trysil ga opp løypeavgift så for lenge siden så man kan jo håpe at aftenposten spørsmål""Fortsatt gratis - men hvor lenge?" kan besvares med at man også i framtides norge kan spenne på seg skiene uten "bompenger". (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3980237.ece)

"Trysil var ute for snart 20 år siden. I 1992 ville de etablere brukerbetaling av langrennsløypene.

- Men ideen møtte stor motstand, og ble raskt skrinlagt. Brukerne var ikke betalingsvillige, og vi fikk problemer med allmannaretten som gir folk rett til å ferdes fritt i utmark, sier fungerende turistsjef i Trysil, Knut Løken."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

hvis man ser på alpene så er det svindyrt å gå på langrenn der og løypene er tragiske.

jeg bor på geilo, driver hotell. hotellet sponser med ganske mange tusener i året til løyper, mange private sponser og ikke minst kommunen sponser.

jeg synes att man kan ta betalt for å gå på langrenn! la oss si 25-30 kr for en dag, 150 for en uke og kanskje 1000 for en sesong.

det koster tross alt mange millioner å få til løypene. maskiner skal kjøpes og driftes, disel skal kjøpes, timlønn til han som kjører osv.

ett dagskort i alpinanlegget koster over 300kr så er ikke 25 kr allverden.

så er det sikkert noen som sier: ja, men gjestene som kommer for å gå på langrenn betaler for å bo, spise, drikke , kjøper utstyr mm.

så da kan vel hotell og butikker betale. vi betaler(både hotel og endel butikker her på geilo gjenom destination geilo pluss ekstra frivillig bidrag) aleredan så det utsagnet fungerer ikke. da synes jeg att statoil, esso mfl, nsb bussbolag og skal betale in til felleskassen. de tjener penger på åfåfolk op til skisporene. som driver av hotel vet jeg hvordan økonomien er innen turisme og den er ikke fet. vi snur på mange kroner for å få det til å gå rundt. lønner stiger, maten blir dyrere, alle tjenester koster mer , strømen blir dyrere MEN hvis man ser på hotellpriser så har det blitt rimligere(iht inflation osv) å bo på hotell de siste 4 årene. dvs vi har enda mindre marginer å jobbe med.

så er det noen som da sier: naturen er til for alle og den skal være gratis. ja, enig i det og men og uenig da folk bryter strandlinja med hytter og alt mulig, dnt skremmer bort folk med sine lover og regler(camping i nerheten av hytter mm) og tar betalt for det(dnt gjør mye bra og, det skal man ikke glemme), naturområden blir ødelagt til fordel for fotballsbaner, golfbaner osv osv. man kan trekke dette langt.

hørte på radion igår att noen var emot betaling av bruk av langrennsspor da de betalte så mye i parkeringsavgift på det stedet der de gikk på langrenn(tror hun sa 150 kr dagen). kanskje det er måten å finansiere sporene på slik att de har betalt for å gå på langrenn i mange år uten å vite om det??? senk prisen på parkering, sett opp en automat som selger oblater, klistermerker eller billeter slik att de som tar bussen og kan få bidra til sporene.

konklusjon: ja til å ta betalt for å gå på langrenn!

robert på geilo

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.......jeg bor på geilo, driver hotell. hotellet sponser med ganske mange tusener i året til løyper, mange private sponser og ikke minst kommunen sponser.

jeg synes att man kan ta betalt for å gå på langrenn! la oss si 25-30 kr for en dag, 150 for en uke og kanskje 1000 for en sesong.

I Geilo får vel grunneiere betalt for å godta preparerte løyper over privat tomt. Man kan vel derfor si at løypelaget i Geilo betaler for at enkeltpersoner skal få gå over privat grunn. Dyrt er det med diesel også...så det er klart at løypefinsiering kan være et problem.

Dog vil forsøk på løypeavgift medføre så mange prisipielle og praktisk problemer at både reiselivsnæring, lokalsamfunn og turister blir taperne hvis man starter med dette.

En hypotetisk problemstilling er f.eks. hvis en vilmarkseinstøing har gått Halingskarvet på langs...må han da betale oblat for å klare å komme seg lovlig ned til Ustaoset eller Geilo ?

Må hytteiere i Hafsdalen eller Ustaoset da hypotetisk betale oblat for å gå 50 meter eller en kilometer på ski ned til bilen for å hente noe ?

Hvem skal ha kontrollhjemmel og med hvilke straffesanksjonsmuligheter til å sjekke at folk har oblat ?

Det prinsipielle spørsmålet er om det er fornuftig å privatisere fjellet ved kostbar tilrettelegging....når slett ikke alle ønsker en slik tilrettelegging. Det vil alltid være noen naturelskere med fjellski som slett ikke ønsker skispor.

I Oslomarka vrimler det av skiløpere til alle døgnets tider. Kommunen har da også gigantiske gratis parkeringsplasser på bla på Sognsvann, Frognersteren, Tryvannstårnet og Sørkedalen for at ikke bare løypene skal være gratis, men for folk også skal ha gratis problemfri parkering. Kommunen prepper selv sydlige Nordmarka og sponser Skiforeningen i andre markaområder. Heldigvis støtter mange løypearbeidet med medlemskap i Skiforeningen, men heldigvis er det ikke løypeavgift og oblatkontrolører i marka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

enig med dere att det medfører utfodringer iht kontroller.

han som går 50 m på ski ned til bilen tror jeg går litt mer ellers på året. dvs han har årskort.

som jeg skrev så er kommunen med å sponser løype preping(våres skattepenger) men turister betaler vel ikke skatt til hol kommune?

selv er jeg ikke en ivrig langrennsgåer men det vil bli endret nå når jeg fått meg hund. betaler gjerne 500-1000 før ett årskort hvis løypene er prepet og fine. her har vi i nærområdet 220 km med spår, over 500 km hvis man vil gå litt lengre fra geilo. uendelig med muligheter.

han som går hallingskarvet på langs, møter kontrolanten som vil se billet eller oblat eller hva det bli, forklarer hvor han har gått så håper jeg att kontrolanten sier: "vart det en fin tur? ha en god tur videre." man må bruke sundt fornuft.

som sagt: det er mange meninger og det byr på utfodringer

robert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eventuell betaling for løypane kan få uheldige ringvirkninger for stat og lokale næringsdrivande.

Når eg går langrenn stopper eg somregel på lokale fjellstover og liknande og kjøper ein

eplemost og kvikklunsj eller noko anna godt. Med betaling i løypane vil eg heller spenne på meg

fjellskia og trakke mine eigne spor. No vil kanskje ikkje den jamne skiløper følge mitt eksempel

og trakke eigne spor men mange vil nok velge å heller halde seg heime. Resultatet er mindre penger

i kassa for serveringsstader som Kikut og Lillosæter og fedmeepidemien som vi er midt oppe i vert

iallefall ikkje mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også at det er en uting å ta betalt for å gå i oppkjørte løyper. Da er det bedre å delvis finansiere løypene gjennom parkeringsavgifter i tillegg til sponsing fra kommunene og næringslivet. Å tilrettelegge for turgåing tror jeg er noe av det mest lønnsomme staten kan gjøre siden flere folk på tur fører til bedre folkehelse og lavere sykefravær.

Hvis kommunene skal bidra med penger til løypetråkking må staten øremerke midler til det, ellers kommer fattige kommuner bare å droppe den utgiften hvis de kan. Øremerkede tilskudd for tilrettelegging for fysisk aktivitet finnes allerede i dag, (FYSAK-midler), men det holder neppe med det lille kommunene får tildelt i FYSAK-midler i dag. I tillegg til bedre folkehelse vil et godt løypenett bidra til flere turister og dermed større omsetning for hoteller, hyyteutleiere, fjellstuer, osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo litt opp til de av oss som bruker løypenettet mye å gi noe tilbake også. Regner med de fleste som kjører løyper har noen form for giversystem. Gidder ikke de som bruker løypene å gi litt på disse giroene så blir det for lite penger i kassa og tilbudet blir dårligere. Problemet som dukker opp da er at med dårligere tilbud er det enda færre som vil gi for det ser ikke folk. Mens dette pågår så kan de av oss som liker seg best utenfor løypa kose seg som om ingenting skjer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et lite krypinn på fjellet. For noen år siden begynte en av disse "resortene" å preppe løype over fjellet der man "alltid" har gått. Ikke i svarte helvete om noen skal få meg til å betale for å bruke denne løypa.

Har forøvrig forståelse for modellen Knutis foreskriver. Dvs at man betaler parkeringsavgift for løyperydding i områder hvor det ellers ikke ville vært grunnlag for løyper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det noen juridisk hjemmel for private løypelag å inføre brukerbetaling ?

Private kan naturligvis nekte ikke-betalende kunder adgang til f.eks. svømmehall, slalombakke, utstillinger, skøytebaner osv, men hvilke lovhjemmele er det for å hypotetisk å nekte ikke-betalende kunder adgang til et fjellområde med preparerte skiløyper ?? Ja kan et løypelag med loven i hånd forvise en skiløper ut av sporet ?

Er det lovlig for det enkelte løypelag å hypotetisk inføre brukerbetaling i høyfjellløyper ?

Der finnes da lover som sikrer almen fersel i utmark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det noen juridisk hjemmel for private løypelag å inføre brukerbetaling ?

Private kan naturligvis nekte ikke-betalende kunder adgang til f.eks. svømmehall, slalombakke, utstillinger, skøytebaner osv, men hvilke lovhjemmele er det for å hypotetisk å nekte ikke-betalende kunder adgang til et fjellområde med preparerte skiløyper ?? Ja kan et løypelag med loven i hånd forvise en skiløper ut av sporet ?

Er det lovlig for det enkelte løypelag å hypotetisk inføre brukerbetaling i høyfjellløyper ?

Der finnes da lover som sikrer almen fersel i utmark.

Hei.

Det er store sjanser for at friluftsloven setter begrensninger på dette feltet.

Ref. fra del av artikkel i Aftenposten ( http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2806737.ece )

uttaler en avdelingsleder hos Fylkesmannen i Telemark.

Sitat:

– Uten at vi kjenner detaljene i denne saken, tror jeg at selskapet er på ville veier her. Jeg tror dette er i strid med friluftsloven, sier Morten Johannessen, avdelingsleder i miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen.

Sitat slutt.

Det var også en ganske så klar uttalelse fra en i tilsvarende stilling her i Oslo at dette er lovstridig i forhold til friluftsloven.

Her i Oslo spiller også markaloven inn med store begrensninger for nettopp dette temaet.

Den som ønsker å sette seg nærmere inn i juridiske betrakninger om saken kan lese publikasjoner skrevet av stipendiat Marianne Reusch som har jobbet en del med spørsmålet samt andre friluftsrelaterte/allmannarettsspørsmål. Hun har bl.a. publisert for Tingsretten spesifikt: Langrennsavgift eller gratisløyper?. Nytt i privatretten : nyhetsbrev for informasjon på det privatrett. ISSN 1501-9594.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den saken fra Drangedal har ikke noe å gjøre med å ta betalt eller ikke. Det er et spørsmål om å finansiere løypene. Om hytteeiere går sammen og spleiser på å lage løyper, vil disse selvfølgelig være åpne for alle dersom de går i utmark.

Bruker en innmark kan en vel ta så mye betalt en vil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.