5-dagers skitur på Hardangervidda (i januar)

[segrov]

Så til dragløsning på Paris-pulken anbefaler du å kjøpe to VP-rør (20 mm?) på Biltema (LINK til rørene), fire sterke karabinkroker og (klatre)tau? Hvilken sele har du brukt, Martin? Vanlig sele med kryssreimer (LINK), ekspedisjonsselen (LINK) eller noe annet (mulig det stod et sted i tråden?)?

Kanskje et dumt spørsmål, men hvis rørene "bare" henger der i karabinkroker, uten å ha et med fast feste til pulken slik som vanlige drag (LINK), hva er da fordelen med de? Med andre ord: Hvilken gevinst gir rørene? Er det det at de gir noe motstand dersom pulken "tar deg igjen" og at du derfor får et jevnere rykk?

(termos, ja. Bra du sa! Hadde glemt å skrive opp og da blir det jo lett glemt også...)

[martin.m]

Hei.

Jeg har brukt 16 mm. rørene til draget, kuttet av 10 cm slik at de nå er 190 cm. lange.

Tauet jeg har brukt er 10 mm. seiltau fra Biltema. (opplysningene jeg skriver her kommer fra hukommelsen og det er over 3 år siden jeg lagde draget så det kan være en bitteliten mulighet for at jeg husker feil, men tror ikke det).

Jeg bruker ikke dragsele da jeg har sekk med dragfester og pleier å ha div. nødvendigheter som dunjakke og mat/drikke til pauser samt annet småtjasf i denne.

Fordelene Fimax og jeg opplever med draget står beskrevet i trådene våre om dette.

Men en viktig årsak var at jeg og hunden min vekslet på å dra pulken og det ble mye mindre tullball med løsningen kontra vanlig taudrag for hunden min.

Og ikke minst, parisen kommer ikke deisende i bakbena på deg i hytt og pine dersom man bruker disse elastiske VP-rørene.

[LA3QMA]

En kompis og jeg tenker å ta en 5-dagers skitur på Hardangervidda i midten/sluitten av januar 2011. Vi er innstilt på å sove i telt, men planlegger gjerne hytteovernatting en natt eller to, dersom det skulle være mulig. Et fint utgangspunkt ville vært Finse, eventuelt Haugastøl. Noen som har en fin rute å anbefale? En rute som også kan være farbar i januar?

Her er link til en tidligere tråd, men jeg spør på nytt siden det tross alt er en del forkjell på januar og påsken når det kommer til temperaturer, åpne hytter og skispor: Hytte til hytte på Hardangervidda (påsketider)

Jeg har tidligere gått Dyranut-Haukeliseter som er en 3-5dg tur sammen med min bror i januar/februar.

2 underlag er et must hvis ikke blir du kald.

Pakker man Pariserpulken skikkelig så vil jeg påstå at man klarer seg fint med taudrag selv om det noen plasser helt sikkert hadde vært fordelaktig med noe "skikkelig". Om det ikke er for bratt og man har taubremse så kan man styre pulken ved siden av/forran seg de værste plassene nedover...

Whiteout har vært nevnt og det må man ikke undervurdere. Vi hadde pakket mat for 7dg samt at vi hadde hyttene som eventuell backup men det er ikke alt som er åpent. Noen steder er sikkringsbuene tilgjengelig men slikt må man finne ut av før man starter turen.

Kan nevne at vi brukte 7dg og måtte gå på GPS flere steder der vi mente det var trygt.

Uanz så er det fantastisk å ta seg en slik tur selv om det er litt sjokk å komme tilbake til sivilisasjonen.

[segrov]

Avreise nærmer seg. Er det lov å være så frekk som å spørre om det er noen som har GPS-kart for Hardangervidda som de kan dele med to blakke stakkarer? Må dekke fra Finse/Hallingskeid mot Geilo. Vi bor i Oslo og min venn har en nyere Garmin. Send gjerne PM. Vi døper ekspedisjonen i ditt navn og planter et lite flagg med din valgfrie tekst på turens fineste punkt. Bilde i (e)posten.

Siden NGI.no har utlyst skredvarsel for fjellområdene rundt Finse til faregrad 3 (i går var den 4), kommer vi etter all sannsynlighet til å starte turen fra Finse i stedet for å ta første etappe fra Hallingskeid til Finse. 3 netter i telt i stedet for 4.

[martin.m]

Kom gjerne med en turrapport når dere er tilbake.

Ha en fin opplevelse.

[segrov]

Og her kommer oppsummeringen etter en fi(n)sefin tur!

DAG 1

Planen var egentlig å ta toget til Hallingskeid og gå mot Geilo. Men på grunn av NGIs skredfarevarsel, bestemte vi oss for å starte turen fra Finse. Vi hoppet av toget i 16-tiden søndag. Temperaturen var minus 2 og et lett snødrev krydret luften. Jeg spurte en av de hotellansatte om noen hadde gått til Krækkja i det siste. "-Ja, det gikk noen karar i forrige uke", sa han. Han lo tørt da jeg spurte om de hadde gitt noen livstegn fra seg siden... Solen var sakte på vei ned over fjellene, og vi spente på oss pulkene og gikk til andre siden av Finsevannet hvor vi slo opp teltet. Førsteinntrykket av pulk som bagasjebærer var meget godt. "Pulk er det nye sekk", ble det sagt. Utover kvelden tiltok vinden og temperaturen krøp nedover. Vi fyrte opp multifuel'en, smeltet snø i en 4,5 liters leirkjele fra Primus, og fikk i oss en DryTech. Norske fjelltopper beskuet til smaken av Chilli Con Carne. Og en iskald gin tonic for å innvie turen. Blir ikke mer nasjonalromantisk enn det.

DAG 2

Natten hadde ofret oss lite søvn. Teltduken hadde duret hardt i vinden hele natten og forteltet var pakket med en halvmeter snø. Snødekkede pulker. Vintersoveposene hadde ikke klart å ta helt unna for kulden, følte vi, men vi klarte å grave frem primusen og begynte snøsmelting til en varm frokost. Liten til stiv kuling ute. Hm... Vi vurderte om det var tilrådelig å gå, men rundt klokken 12 pakket vi alt og forlot et firkantet teltavtrykk på Finsevannet. Satte ut kompasskurs og fulgte med på GPSen samtidig. Det var ingen klar eller stikket løype, men snart fant vi åtte riller i snøen som vi fant ut måtte være Paris-pulkene til de "to karene" som hadde gått ruten en uke før oss.

Vi fulgte kartets vinterrute opp mot Hansbuflata. Vinden var til tider ganske sterk og snøen pisket fra vest. Hetten på. Da vi kom til Brattefonnvatnet ble vi usikre: Kartet på GPSen anga ikke vannene i området(!). Kartet var hentet fra frikart.no og vi brukte en nyere Garmin - Colorado 300. Den anga noen hvite områder i områdene med vannet, men vi stod foran et vann - ikke en isbre. Og det var vanskelig å se om det hvite området på GPSen liknet på landskapet vi så foran oss. Etter dette la vi bort GPSen og holdt oss til kartet.

Været ble stadig dårligere, og da klokken nærmet seg fire og lyset var så flatt at vi ikke så forskjell på flatmark og skrent, slo vi leir på nordsiden av Finnsbergvatnet. Sikten var ikke på mer enn 20 meter, så vi ante ikke hvordan området så ut.

DAG 3

En ny natt med kulde. Og sterk vind. Uff. Denne natten hadde vi kledd enda mer på oss, men minus 15 og kraftig vind, som også snek seg inn fra alle kanter i teltet, gjorde at øynene var litt mer morgenhovne enn ønskelig. Teltstengene som hadde stått imot vinden hadde bøyd seg permanent!

Men da jeg åpnet opp teltduken måtte jeg nesten felle en tåre. For Hardangervidda viste frem sitt mest bedårende smil: Blårosa morgenhimmel, ikke en sky, en sølvaktig halvmåne på vei ned og titusenmeterssikt. Nydelig!

Pakket leir og pulker og ga oss i vei mot Krækkja and beyond. Dagen var helt nydelig. Solen skinte og ga oss nesten påskefølelsen. Vindstille, men kaldt var det likevel. Vi gikk til vi kom til Krækkja, og fulgte fjellsiden langs Svonuten før vi rant nedover til Ørteren-vannet. Pulk i nedoverbakke med taudrag følte vi gikk nogenlunde greit. Når den veltet rullet den rundt som en rundt og havnet stort sett på bena igjen. Verre var frykten for at den skulle tverrstille seg i nedoverbakke og gi føreren et momentant rykk bakover.

Etterhvert som ettermiddagen kom skjønte vi at kvelden kom til å bli kald. Hadde du votten av i lengre enn et halvminutt kjente du at kulden bet seg fast i hud og bein.

Vi kom frem til Lægreidstølene bare noen hundre meter fra riksvei 7 da vi bestemte oss for å slå leir i stedet for å gå enda litt lenger mot Tuva. Moralen var viktiger enn kilometerstanden. Temperaturmåleren viste minus 21.

Da vi kom inn i teltet fyrte vi primusen. Vips ble dunjakken min kliss våt, samt dunsoveposen til min turkamerat. Fiberposen ble derimot ikke våt. Innetemperaturen var på pluss 1-2 grader. Vi diskuterte fukt og kulde og tørr luft, men satt ikke igjen med så mange klare svar...

DAG 4

Natten hadde vært...kald. Det ble noen timers søvn her og der, og en kort fyring midt på natten. Vi hadde droppet tanken om å sitte fyringsvakt på 2-timersskift, men angret litt da morgensolen stod opp. Det var med drømmende blikk vi så de varme trailerene rulle forbi. Kartmappen av plast knakk opp pga kulden og skiskoene var bunnfrosne. Brrrrrrr... Vi kledde på oss fort, spiste fort, og forsøkte å komme oss avgårde så fort som bare mulig for å få varmen i kroppen.

Vi begynte på turen mot Tuva. Da terrenget skrånet under Monsbunuten - bare noen en knapp kilometer fra vår forlatte leirplass - bestemte vi oss for å slå på skredsøkeren og vi gikk med 100 meters avstand oss i mellom. 2 minutter senere kom jeg ut på et åpent, skrått snøparti like under selve nuten. Plutselig gikk det et drønn under meg. Luftlaget i snøen kollapset! Bølgen forplantet seg 100 meter nedover skråningen, og 100 meter opp mot toppen av fjellsiden. Jeg stod bom stille og krysset fingrene for at snølaget på toppen ikke skulle løsne og rase mot meg. Den holdt stand. Heldigvis. Vi bestemte oss for å renne rett ned fra fjellet og gå en mindre skredutsatt linje rundt.

Turen mot Tuva var utrolig flott, og den var staket fra østenden av Monsbunuten helt frem til Tuva-hytten. Da vi så skiltet "Tuva, 7,2 kilometer" smilte jeg og tenkte - digg, ikke så langt. De ordene måtte jeg bite i meg. Det føltes i hvert fall som 14 kilometer med pulken, ingen spor, og et snølag som ga etter.

Fremme ved hytten rundt kl 15. Siste kilometerne var tunge. På Tuva traff vi en godt voksen mann som testet utstyret sitt før han skulle gå Norge på langs. Han sa at han hadde vært 30 netter på Grønland, men aldri opplevd den kulden som det hadde vært den siste natten. Han skulle kjøpe ny soverpose etter nattens erfaring. Da var det ikke bare oss...

Vi vurderte å gå fra Tuva til en ventende hytte på Geilo, men bestemte oss i stedet for å ta kveldstoget fra Ustaoset. Dermed bar det over heiene nord for Tuva, med Hallingskarvet i full bredd foran oss. Vi skimtet Ustaoset og underlaget begynte å bikke nedover. Siste del av turen gikk med pulk ned fjellsider med tær og busker. Hehe. Litt av et kav, men det toget skulle nås! Listet oss over Usta-vannet i møket og klokken 18 blank gikk vi inne i det varme venterommet på Ustaoset stasjon. Dagsetappen var på 20 km pluss, tror jeg.

OM VI SKULLE GÅTT SAMME TUREN IGJEN/ERFARINGER

Paris-pulken som følgesvenn var en vinner. Vi kunne ha med oss flere ting for å holde varmen og komforten. Hovedutfordringen var den skarpe kulden. Ved neste tur ville vi tatt med utstyr som sikret oss varme netter med god søvn. Jeg hadde en helt ny Ajungilak Tyin-pose, og den klarte seg greit, men ikke godt nok. Siste natt sov jeg med to ullstilongser, fleezebukse og foret skibuse, to ulltrøyer, ullgenser, to fleezejakker og dunjakke. Og jeg frøst. Og bare så det er sagt - ift varme og luftlag og denslags - så forsøkte jeg å sove med mindre klær for å gi mer "rom" til varme luftlag rundt kroppen, men neida. Da frøs jeg mer.

4,5 liters kjele til snøsmelting: Bra å kunne fylle den med snø og la den smelte mens vi gjorde andre ting. Men vi hadde en mindre kjele de gangene vi ville ha kjappere koking. Brukte heptan bensin. Burde hatt med 2 termoser per person slik at vi hadde mer varmt vann til lunsjen.

Ville trolig tatt med snøklaffer til teltet for å hindre full "gjennomlufting" med påfølgende snødryss.

Har spist en del Real/DryTech de siste årene og merker at det er lett å gå lei vannbasert mat. Alt blir litt likt etterhvert. Tror jeg ville vært mer nøye på å variere maten til neste tur. Havre og rosiner til frokost er godt det, men ikke hver dag.

[Jakob]

Super rapport! Tak for både billeder og god beskrivelse.

Vh

Jakob

[martin.m]

Hei segrov.

Takker for en flott rapport! Til tross for lave temp. virker det jo absolutt som dere hadde en fin tur. Nydelig, klart vintervær fikk dere jo også

[Kjellis]

Takk for vin rapport, veldig inspirerende

[xelnepse]

Ser ut som dere hadde en flott tur, på tross av lave temperaturer

Hvor mye bensin brukte dere på turen?

[oyvindbr]

Fin rapport ja!

Jeg er såpass pysete at jeg ikke tør å ligge med lite klær i soveposen, det blir for psykisk tungt. Og det kan jo virke som det er riktig tenkt av meg ifølge turbeskrivelsen din...

Bildet IMG_0291.jpg gir virkelig godfølelsen!

[segrov]

Ser ut som dere hadde en flott tur, på tross av lave temperaturer

Hvor mye bensin brukte dere på turen?

Takk til dere som valgte å lese rapporten! Når det gjelder bensin, tror jeg vi brukte i overkant av en halvliter hver dag. Kunne fint ha brukt mer dersom vi hadde fyrt mer inne i teltet (noe vi kanskje burde) og smeltet mer vann.

[RasmusPL]

Skøn beskrivelse, flotte billeder - kan ikke vente med selv at komme afsted. Må jeg spørge hvor langt i gik på turen? Og fandt i nogle konklusioner hvad angår fukt og fyring inde i teltet? Har selv dunsovepose, så har en personlig interesse i at passe på fugten

[eikerapen]

Hei!

Jeg var med på turen som Segrov så flott har beskrevet og brukte en dunsovepose; Mountain Equipment Dreamcatcher 1000. Komforttemperaturen skal være -13 og ekstremtemperaturen -20. Jeg kjøpte posen i sommer, men det ser ut som den nå er gått ut av handelen.

De to første nettene var ok, jeg greide til og med å forsove meg, så det var ikke plagsomt kaldt. Men ørepropper var lurt for å roe støyen fra vinden. Når jeg pakket ut soveposen den siste natta (i -21) var det mye is på utsiden av posen. I stedet for å lufte og riste posen ordentlig så fyrte vi opp primusen umiddelbart. Når det ble varmt i teltet smeltet isen på posen og den ble våt. Isoleringsevnen ble kraftig svekket og det ble ei kald natt. Nå skal det sies at -21 er alt for kaldt for denne posen uansett, men uten fukt ville den nok funket langt bedre.

Råd jeg i etterkant har plukket opp for å holde dunsoveposen tørr:

- Ta deg tid til å lufte/tørke posen hver dag i minst 15 min

- Selv om det er veldig kaldt vil posen tørke i sola

- Pass på å fjerne all is fra posen før du legger deg i den

- Jeg prøvde også å tørke posen over primus, noe som tilsynelatende funka bra, men det gikk ikke lang tid før posen var like våt pga. kondens.

Min generelle lærdom fra turen er at det ikke er mulig å bruke nok penger på sovepose. En kald natt kan ødelegge mye av turen og det er lett å undervurdere hvor god pose man trenger i den norske fjellheimen på denne tiden av året. Neste gang jeg skal på en lignende tur på denne årstiden vil jeg garantert prøve å skaffe meg en Mountain Equipment Everest (-32) eller tilsvarende pose. Den er også laget for å takle fukt. Dette er en veldig dyr pose i Norge, men kjøp den i fra England så får du den fort for 3500,- som er en helt ok pris for en så god pose.

Andre specs:

Når det gjelder bruk av drivstoff så var det nok nærmere en liter pr. fulle turdag (dag 1 var kun en oppkokning).

Garmin Colorado 300 fungerer svært dårlig i kulda og man må skifte batteri kontinuerlig skal den funke.

Jeg brukte gratis topografisk vinterkart fra www.frikart.no. En del av vannene vistes som hvite områder på dette kartet, ikke som blå. Veldig forvirrende og må sies å være en alvorlig feil med kartet.

Hvis noen har gode råd om tørking av dunsovepose i kulde, eller generelle tanker om luftfuktighet, kulde og tørking er jeg glad for alle innspill.

Se flere bilder fra turen her:

http://www.flickr.com/photos/eikerapen/sets/72157625798031745/

[Tor-Kjell]

Det var bra for dere at dere også fikk oppleve pent vær også. Kontraster gir opplevelser

Man gjør seg noen erfaringer på en slik tur som er gode å ta med videre. Kondens er en av de største utfordringene på tur.

Sørg for å få ut all løssnø fra innerteltet. Når dere koker vann, gjør det i yttertelt, og ha god utlufting når dettte gjøres.

Når jeg våkner om morgenen tar jeg bort rim på innerduken før det begynner å fordampe. Jeg fyrer brenneren på høy effekt i innertelt deretter, og får en temperatur opp mot 15 - 20 varmegrader i innertelt avhengig av utetemperatur og størrelse på teltet jeg bruker(Staika, Keron 4) Jeg legger meg så oppå soveposen (syntet Isbjørn Jan Mayen) med klær på. Bruker en vanlig fjellbukse av ca.65% bomull og 35 % nylon. Den absorberer noe av fuktigheten fra soveposen, og buksa tørker rimelig kjapt etterpå. Dette er noe som funker brukbart for meg. Men det er klart, er det god sol, så bør det utnyttes.

Om den tørker fullstendig i -15 selv i sola, vet jeg ikke helt, men det hjelper uansett når det er tørr luft.(frysetørker). Tar dog noe tid.

Spenstig å dra med disse posene på vidda i januar

Når det gjelder soveposeteknikk og prinsippet med å ha lite klær på i soveposen, så har jeg aldri skjønt (fått til) dette. Betyr det at dersom det er for varmt i posen, så skal man kle på seg???

Noen som har en god forklaring?

For å begrense at skistøvlene blir fuktige, vil jeg anbefale dampsperreposer. Gode lange (de kryper gjerne littt ned i hælen etter hvert, derfor lange)fryseposer bruker jeg. Ultratynne ullsokker innerst, dampsperrepose på utsiden av disse, og tykke ullsokker utenpå der igjen. Da unngår du fullstendig at fordampningen fra føttene trenger ut i utterste lag sokker og lærstøvler. Er støvlene godt innpregnert, og det er kuldegrader hele tiden, er det lite fuktighet som påvirker støvlene fra utsiden også. Da er det mulig å holde støvlene rimelig tørre på hele turen. De tynne ullsokkene blir søkk fuktige, men det er ikke så ubehagelig som man kansje vil tro. Disse tørker raskt på snora i innetelt når brenneren er igang. Taping av utsatte partier på føttene kan være lurt.

Angående snø som føyker inn, det lønner seg å legge snø oppetter teltkantene rundt hele teltet.

[steira]

Fin turrapport! Jeg og brødrene mine tenkte å prøve oss på samme løype neste helg, bare i motsatt retning. Foreløpig viser værmeldingen -30 (!) grader på dagtid neste helg, og da er det rimelig uaktuelt å legge ut på tur. Noen som har erfaring i å gå i så kaldt vær? Hva er forsvarlig, mtp forfrysninger og psyke?

[RasmusPL]

Godt spørgsmål, som jeg er meget interesseret i at høre nogle bud på. Jeg og en kammerat er også på vej til Finse, med ankomst lørdag aften - og værmeldingerne ser temmelig kolde ud...

[eikerapen]

Hei! Jeg har ikke veldig mye erfaring med så ekstreme temperaturer, men vet i hvertfall at vanlige fjellskisko ikke er laget for noe særlig kaldere enn -15. Annet kritisk utstyr er soveposen som bør ha en komforttemperatur på -30 eller kaldere. Hvis dere går fra Finse vil jeg anbefale å ta den første natten ikke mer enn et par kilomometer fra hotellet, slik at dere har returmulighet hvis det blir for kaldt. Ekstrem kulder er ikke noe å spøke med og setter alt utstyr på prøve...

[Tor-Kjell]

Det lar seg godt gjøre å ha gode turopplevelser i streng kulde. Men det er klart at det setter krav til utstyret.

Under marsj er det viktig å beskytte lungene når det er så kaldt. Det er individuelt, men jeg har ikke alltid vært flink nok, og slitt med dyp hoste de siste par vinterene. I år har jeg fått samboeren til å strikke en hals i merinoull som jeg kan velge om skal være enkel eller dobbel foran ansiktet(det ligger lagret varm luft igjen i ulla ved innpust). Foreløpig bare testet når jeg sykler til jobb og noen skiturer i minus 17 som det kaldeste, men den fungerer overaskende bra. Mye bedre enn buff som blir vanskelig å puste gjennom når den blir fuktig og isete.

Det finnes jo egne masker for å beskytte lungen mot for kald luft, enten "nebb" eller "grisetryne ":D

En jakke med hette som stikker ut fra hode med metallbøyle i bremmen er også god å ha. I tillegg til slalombriller. Med hetta snurpet godt sammen og slalombriller er jeg brukbart rustet for vind også. Har ikke selv ansiktsmaske, men det er sikkert en god løsning for å beskytte ansiktet..

Under marsj er det ikke noe problem å holde varmen i kroppen, i alle fall om det er vindstille. Noe det ofte er når det er så kaldt. Det er ved stopp det kan bli kaldt. Unngå bli for svett! Selv bruker jeg ull innerst mot kroppen.

Er det vindstille og oppholdsvær går jeg uten skalljakke helt ned mot -15 til -20 under mars med pulk. Gensere slipper ut damp bedre enn goretex. En ekstra varm jakke å ta på ved stopp kan være smart. Den kan også brukes for å få ekstra isolasjon i soveposen, eller som hodepute om det ikke er kaldt.

På beina bruker jeg Varg Polar med dampsperrepose.( Se innlegg over for teknikken) Det fungerer bra for meg, men jeg må tape hæl og stortåledd med sportstape for å unngå gnagsår.

Om natta kan det jo også bli for kaldt om ikke soveposen og liggeunderlag holder mål. En god syntetpose bør veie minimum 3 kilo, helst 3.3 eller mer når det er så kaldt. Alternativt kan være å ta med en lett sommerpose i tillegg om man er i tvil og bruker pulk. En syntet vinterpose fyller jo nærmest sekken alene...

Minimum to liggeunderlag, hvorav ett gjerne kan være selvoppblåsbart med isolasjon og ett i celleskum. Ikke bare selvoppblåsbart i tilfelle det skulle punktere.

Når dere skal slå leir, bør dere ha forsikret dere om at teltet er klart for oppsett. Uten barduner i "vaser", slik at det går raskt å sette opp. Det skal være mulig å sette opp med votter på, men jeg har har med et par gode skinnhansker som jeg tar på ved teltoppsett. Kast snø inntil teltet rundt hele, slik at ikke vind kan blåse inn der.

Det er vanskelig å ha et komfortabelt teltliv i slik kulde uten å kunne brenne primus i teltet. Det er utelukket å bruke gass i slike temperaturer, og det er renset parafin eller renset bensin som gjelder. Selv bruker jeg renset bensin. Det er SVÆRT VIKTIG å være kjent med brenneren sin, og ha gode rutiner for hvordan dere skal forholde dere til bruken av den. Forvarming bør skje ute eller i kuldegropa i forteltet. Jeg skal ikke si dere må bruke brenneren i innerteltet, og et alternativ kan være at dere bare bruker den i forteltet. Husk at det er VIKTIG med god lufttilgang når den er i bruk.

Husk at det ofte er betydelig kaldere i myrområder og nede ved vann. Trekk litt opp i høyden.

Tilslutt, unngå så langt det er mulig at ting blir vått og fuktig. Skriver litt om det i mitt innlegg over 29.1.11

Det er hva jeg kom på i farta en sen fredagskveld.)