5-dagers skitur på Hardangervidda (i januar)

[segrov]

En kompis og jeg tenker å ta en 5-dagers skitur på Hardangervidda i midten/sluitten av januar 2011. Vi er innstilt på å sove i telt, men planlegger gjerne hytteovernatting en natt eller to, dersom det skulle være mulig. Et fint utgangspunkt ville vært Finse, eventuelt Haugastøl. Noen som har en fin rute å anbefale? En rute som også kan være farbar i januar?

Her er link til en tidligere tråd, men jeg spør på nytt siden det tross alt er en del forkjell på januar og påsken når det kommer til temperaturer, åpne hytter og skispor: Hytte til hytte på Hardangervidda (påsketider)

[Tor-Kjell]

Hei!

Har selv gått på telttur Fagerheim-Hein-Rauhelleren-Mårbu-Kalhovd- Helberghytta-Rjukan.(Krossobanen). Men å gå fra Haugasrøl i stedet for Fagerheim blir lite forskjell, det blir da Haugasøl-Tuva- Hein og så resten av ruta som beskrevet. Det er ikke kvistløype så tidlig. Hvordan underlaget er nå vet jeg ikke, men snøen er ofte så fast på vidda at den bærer overhalt. (Bærer best med pulk på grunn av vektfordeling)

Dagene er korte, og jeg ville uansett valgt å ha telt med som sikkerhet på denne tiden av året. Blir dere overrasket av uhell eller uvær, kan det være livsviktig å ha telt.

Det er ikke uvanlig med ned mot - 30. Det er dog det kaldeste jeg selv har opplevd på H.vidda. Nå i 2010 var det usedvanlig kaldt Jab-feb- og begynnelsen av mars. Likeså har det vært kaldt i november og desember, så ta høyde for at det kan bli kaldere enn -30. Søker du opp eksempelvis Sandhaug på yr som har værstasjon, og klikker statistikk, finner du værdata for siste år.

Det er normalt ikke åpne hytter på denne tiden, og et medlemskap i Turistforeningen med tilhørende nøkkel gir i alle fall mulighet til hytteovernatting på de ubetjente hyttene. Hvordan muligheten er på de andre hyttene vet jeg ikke. Ellers har Øvre Numedal Fjellstyre noen få hytter som de leier ut rimelig.bl.a.

Grønenuten felæger og Ribbehæ nær Stigstuv. Dere må i så fall ta kontakt med Fjellstyre i forkant for å avtale om nøkkel.

Har dere erfaring fra vintertur på snaufjellet?

[Fimax]

Man kan fort bruke mer enn 5 dager på den turen i januar. Blir det kaldt må en gå saktere (anpusten i -25 grader er ubehagelig). Det er ofte sterk vind i januar, som sinker farten. Det tar lengre tid å navigere i mørket med hodelykt. Får en nysnø på mer enn 10-20cm går det også mye saktere. Snøskredfaren vil nok være stor fram til våren pga det kalde været.

Neida, dere klarer sannsynligvis å gå over på 5 dager, hvis dere er vant til å gå på tur. Poenget mitt er at dere ikke bør ha tidspress. Da kan man ta sjebnessvangre beslutninger.

Det kan lønne seg å starte på Ustaoset/Haugastøl framfor Finse. Terrenget er mindre bratt og rasutsatt. Det er vanskelig å finne ikke-rasutsatte løypevalg i mørket.

[brage]

OVER HARDANGERVIDDA

Jeg kan ikke skjønne at det spiller noen særlig stor rolle om turen starter fra Finse, Fagerheim, Ustaoset eller Haugastøl

Turen vil vel i alle tilfeller gå over Tuva og/eller Hein. Korteste og letteste veien for å komme dit er med start fra Fagerheim vil jeg tro. For å komme dit må du imidlertid bruke bil opp fra Haugastøl.Det kan vel by på probemer vinterstid.

Hvis jeg skulle gå over vidda i dag ville jeg definitivt velge start fra Ustaoset eller Finse. Dit kommer du lett med tog.

Når det gjelder selvbetjeningshytter på vidda så vet ikke jeg om andre tenkelige i denne sammenheng enn Lågaros, Stordalsbu og Hellberghytta, men alle (unntatt sistnevnte) ligger utenfor den valgte ruta så vidt jeg kan se. Mine kunnskaper er kanskje ikke up to date. Det er noen år siden jeg sist gikk på Hardangervidda.

Om det er mulig å komme inn og overnatte på de betjente hyttene vet jeg ikke, men det går vel an å spørre på forhånd hos foreningene om å få låne nøkkel. Det har vært mulig i Jotunheimen vet jeg.

Jeg har aldri hørt om noen rasfare å snakke om på vidda, men White Out kan forekomme. Da er det bare å grave seg ned eller å sette opp teltet og vente på bedre vær..

God tur !

[Fimax]

...

Jeg har aldri hørt om noen rasfare å snakke om på vidda, men White Out kan forekomme. ...

Da har du ikke skjønt noen ting om skredfare! Det kan gå skred i alle helninger over 30 grader. Folk har omkommet i bekkedaler der høyden ikke var mer enn 7 meter fra bunn til topp.

Turen fra Finse til Dyranut kan ikke gjennomføres uten at man går gjennom ganske mange rasutsatte områder, mens det er færre lengre sørover på vidda. Velger man f.eks. skiløypa som går fra Finse til Kjeldebu over Helvetesnutaene må man gjennom et meget rasusatt område. Jeg gikk ruta i fjor i romjulen (og videre til Heinseter og Ustaoset), og ruta Finse-Haugastøl for 2 år siden. Ruta Finse-Finsnesvannet-Kjeldebu er sikrere og lettere, men lengre.

Studer området på NGIs raskart: http://www.ngu.no/kart/skrednett/?map=Sn%F8skred%20-%20aktsomhetskart.

Poenget er ikke at man ikke kan gå der, men at mørket vanskeliggjør sikker navigering, selv med GPS. Fram for alt tar sikker ferdsel lang tid.

[brage]

SKREDFARE PÅ HARDANGERVIDDA

Hei Fimax !

Vet du om noen som har omkommet i snøskred på Hardangervidda og når ??

[Fimax]

Morsomt Brage! Jeg leser nå en bok som heter "Black Swan". Den handler nettopp om slike idiotutsagn som du kom med. Hvis ikke jeg kan spa opp et dødsfall pga skred på Hardangervidda har du "vunnet". Da tror du og en del andre at Hardangervidda er sikker, noe som selvfølgelig ikke er tilfelle.

Her er noen hendelser:

Luster. På vegen Døsen-Skjolden i Luster vart oppsynsmannen drepen av eit isskred den 24. mars 1899. Det er uklart kvar på vegen dette hende. Dette var Oscar Magnus Fager frå Sverige, 32 år gammal. Han budde på Solvorn. 'Slaaet i hel av isjukel.' Kartreferansen er omtrentleg, vilkårleg plassert på vegen mellom Døsen og Skjolden.

Vinje. Møsstrond. Juvik (Gjuvik) ligg ved Kovesand. Hermann Gjuvik var på rypejakt om vinteren 1783, og vart teken av eit snøskred ved Leitodden, sørvest for Juvik. Folk frå nabogarden Kovsand var med på å grave han fram, då dei fann han, var han død. Kartreferansen er omtrentleg.

Tinn. Atrå sokn. Husevoll. Den 18. mars 1876 omkom Niels Helliksen, gaardmandssønn, 16 år, 'omkommen i sneskred,'. Det manglar nærare informasjon om kvar dette hende, kanskje i fjellet ved garden Husevoll. Han vart funne seint att og ikkje gravlagd før enn 10. april, noko som kan tyde på at dette skjedde i fjellet. Kartreferansen er plassert i fjell ved garden Husevoll.

Vinje. Venemodammen. Ved Venemoanlegget omkom den 13. april 1964 to arbeidarar av snøskred. Fem mann var opptatt med snørydding ved lukene ved sjakta nedst ved Venemodammen, då der kom eit snøskred. Alle fem vart tekne av snømassane, men etter 15 minutt funne att av mannskap som kom til. Der kom også 2 leger til stades, men begge omkom i skredet. Lokalisering er plassert ved den store demninga i ca. 700 m h.o. Kartref ved damkanten ved Dokki

Vinje. Vå (Vaa) på nordsida av Totak. Eit snøskred tok natt til 20. mars 1982 eit bustadhus, og kvinna i huset omkom medan ein 10-åring i huset kom frå det i live, etter ein halv time under snøen. Skredet var 3 km langt, tok også ei hytte og eit uthus. Det var ein uvanleg skredplass.

Nå gidder jeg ikke klippe mer, det er mange flere punkter å studere. Kilde: http://www.skrednett.no/. Hvis du studerer kilden vil du se at det ikke har gått med så noen liv "midt på vidda". Her er to mulige hypoteser:

a) Midtre vidda er flat og ikke skredutsatt

Færre folk ferdes der (og kanskje de som ferdes der har over normal kompetanse på rasfare)

c) Tilfeldigheter

[brage]

SKREDULYKKER PÅ HARDANGERVIDDA ??

Hei Fimax !

Jeg vet om mange ulykker på gater og veier, men jeg går på gatene og kjøer bil allikevel.

Fritidsbåter forliser på sjøen, men folk ferdes der på tross av dette.

Det er noe som heter å sette tingene i riktig perspektiv, kjære Fimax !!

Jeg kan ikke huske hvor mange ganger jeg har gått på ski over vidda, men jeg har aldri tenk på eller møtt noen som har snakket om skredfare enn si har kunnet fortelle om en slik hendelse.

Men ,en blind høne kan også finne et korn.

God tur !!

[Fimax]

Interessant måte å argumentere på Brage! Du har riktig perspektiv, du har ikke sett ras eller møtt noen som har fortalt deg om ras på vidda, det skjer ulykker på sjø og vei, og du har gått så mange ganger over vidda at en hver idiot må skjønne at du kan dette, også ei blind høne?

Mitt poeng er ganske enkelt. Kombinasjonen av rasfarlig område (spesielt Helvetesnutaene), mørke, ingen merking av løyper og potensielt kaldt/vanskelig vær kan øke risikoen betydelig. 9 personer omkom i snøskred i fjor, en er allerede død i år.

En enkel måte å redusere risikoen på er å gå fra Ustaoset til Heinseter. Området er mye mindre rasutsatt en Finseområdet.

[geilomg]

slenger meg på denne samtalen ang skred.

har en kamrat som sier: der det finnes snø , er det risk for skred.

ja, det må være visse faktorer før att det skal gå skred feks, snølag, temperaturskifte i historien(denne vintern), helling, trykk på snøn osv.

det man og bør se op med er dalsenker med elv i bunnen. nå har det vart kaldt i vinter så jeg tror att alle iser er ok foruten om de som er helt tett på kraft stationer der det er rennende vann. dumt å gå gjennom isen!

jeg har gått på steder der jeg ikke burde ha gått men det gikk ikke noe skred den gangen, det betyr ikke att det ikke går skred neste gang jeg går der.

ang tur på vidda iht skred så kan man velge ruter som går utenom skred område (det er ike så mange plasser det er bratt terreng oppe på vidda men som noen skrev pass opp før white out. har fastnet i white out og det er ikke moro. sterk vind, snø som kom vannrett, sikt på 2 meter osv. opplevde att jeg følte meg "full" rettningssannsen ble borte, man snubblet på snøen. MEN det var spennende.

ha en riktigt god og trygg tur

robert

[afe]

Poenget er ikke at man ikke kan gå der, men at mørket vanskeliggjør sikker navigering, selv med GPS. Fram for alt tar sikker ferdsel lang tid.

Det er mange nok timar med dagslys til at ein, i rimeleg godt ver, kan navigere sikkert, sjølv utan gps. Det handlar bare om å bruke litt sunn fornuft.

PS.

Når det gjeld skredulykker i Luster, så har det ingenting med Hardangervidda å gjera

[claav]

Og de andre stedene han nevner skred fra, ligger heller ikke oppe på Hardangervidda.

[afe]

Og de andre stedene han nevner skred fra, ligger heller ikke oppe på Hardangervidda.

Nei, men det ligg i alle fall nærare

[Fimax]

Du kan godt kverulere Afe med at Finse ikke er Hardangervidda. NGU må ha gjort en feil da de plasserte rasulykken i Luster kommune vest for Finse (se kartet). Om det er en annen beskrivelse av en dødsulykke som gjelder det punktet vet jeg ikke. Har sendt beskjed til NGU. At Juvik og Venemo ikke er Hardangervidda er bare tull. Ruta Tor-Kjell foreslår går ned til Rukan. Her er to dødulykker derfra:

Tinn. Rjukan. Ved Landsethovda vart to skiløparar tekne av snøskred, og ein av desse omkom den 2. februar 1985. Han var saman med ein kamerat på veg til hytta ved Landsetvatnet, då dei truleg løyste eit snøskred i i heller slak helling noko nord for fjellheisa på Gvepseborg. Raset var 150x200 m. Han som slapp unna raset visste ikje kvar han skulle leite og rende ned til Rjukan etter hjelp. Redningsmannskap kom etter ein time, også med lavinehund, og fann straks den omkomne under 1- 1 1/2 m snø. Også helikopter kom til, man han var allereie død på staden. Kartreferansen er omtrentleg.

Tinn. Hovin sokn. Hovda gnr. 140. Ein kar frå Hovda, frå Jore (Jordet) bnr. 2 omkom i mars 1930 av eit snøskred. Dette var Hølje Busnes, 28 år gammal, som var oppe i fjellet for å sjå etter rypesnarene. Snøskredet tok han, og dei fann han att først neste dag. Dette skjedde i fjellet nær Hovda, nærare lokalisering manglar. Kartreferansen er omtrentleg.

At mesteparten av Hardangervidda er mye mindre rasutsatt enn f.eks. Jotunheimen vet de fleste. Mitt poeng har vært å advare om at Finseområdet likner mer på Jotunheimen enn de flatere delene av Hardangervidda. Å konkludere med at et område er trygt fordi det ikke har vært noen dødsulykker der er idioti.

Jeg tror forøvrig trådstarter er mer interessert i flere råd om rutevalg og tidsbruk, enn en generell diskusjon om skredfare. Faremomentene ved skred har vel kommet greit fram i den diskusjonen som har vært.

[Tor-Kjell]

Kan ikke se noe galt i at Finmax nevner rasfare, da man ikke vet om trådstarters erfaring.

Synes det er unødvendig med tilnærmet harselering av andres synspunkter som er godt ment. Selv om man ikke regner H.vidda som særlig rasfarlig, finnes det mange rasfarlige topper og nuter inne på vidda også. Jeg er glad i å ta toppturer underveis, og da bør man absolutt være oppmerksom på rasfare.

[segrov]

Jeg setter pris på både rutetips og skredtips, og ikke minst engasjementet. Hovedregelene jeg følger i forhold til skred er blant annet slagordet fra militæret: "Følg rygg - vær trygg. Følg dal - vær gal." En liten klassiker, der. Men også 30-gradersregelen, og det å legge linjen 2-3 ganger høydemeterne fra den eventuelle fjellsiden man følger (f.eks. 100 meter høy fjellside, gå 2-300 meter ifra fjellet).

Men jeg er enig i at "white out" nok er en mer sannsynlig enn skred på flate vidden. Godt å bli påminnet om dette. Og minus 30 grader er bikkjekaldt. Det kaldeste jeg har ligget ute har vel vært rundt 25 blå med dårlig utstyr, men jeg er bedre skodd denne gang (bedre vintersovepose, bekledning og forhåpentligvis litt mer erfaring).

Jeg har gått Hein-Tuva til fots, men hvor lang tid vil dere anslå at det strekket tar med ski og pulk?

Og har dere noen gode tips om ting som bør være med i pulken? Noen must-haves f.eks. ift å holde seg (ekstra) varm? (sånn bare for å spørre?)

[Tor-Kjell]

Normal fart med full oppakning i pulk, fast underlag, litt kupert, er for meg ca. 3.5 mil på 6-7 timer inkludert pauser. Blir altså ca 5 km timen. Bruker normalt kortfell på skia stort sett hele tiden.

Jeg er vel sånn ca. i normalt god form. Føre og form er jo usedvanlig viktig for hvor langt man går pr.dag. I starten av hver dagsetappe pleier jeg å merke et punkt i snøen, så gå i vanlig marsjfart i 1 minutt, og så gå tilbake og måle hvor langt det er. Så kan jeg regne ut sånn ca hvor langt jeg kan gå den dagen. Må jo legge inn litt slingringsmonn etter forholdene da.)

[geilomg]

har aldri regnet på hastighet når man er ute å går så det skal jeg ikke engang prøve meg på. jeg går tils dess att jeg ikke går lenger

ang pulk og pakking så pakker jeg slik: det du må ha før å overleve havner i sekken slik att du har råd å "miste" pulken. dette er når du er på bre med sprekker. på vidda så hadde jeg pakket etter terrenget: blir det en dag med mye stigning og nedfor: mer i sekken, mest flat terreng: mest i pulken. kun fordi att jeg synes det blir lettere.

på en 5 dagerstur på vidda tror jeg ikke att jeg hadde tatt pulk. kun fordi att min pakkning får plass i min 65l sekk. i den har jeg da:

telt(VE25 ), brenner, brensel for 7 dager(de tre første sakene er fellesutstyr og deles mellom dere to),

mat for 7 dager(frokost og middag samt snakks som mellommåltid), 2 vannflasker med trekke, en plastskje, drikkekar i plast, litt te eller annen varm drikke.

sovepose(haglaføfs zest-40), 1 cellplast liggunderlag, 1 oppblåsbart liggunderlag(liggunderlag festes på utsiden)

dun jakke(phd), dun bukse(rab), ekstra votter(OR,tykke), primaloftjakke, ekstra sokker, noe varm å ha på føttene når du har tatt av deg skistøvlene, muligens noe skift feks ull,

skibriller samt vanlige briller med utskiftbare glas

hodelykt, batterier, solcellpanel med telefonlader, mp3, spade(komperdell carbon), søkestang, snøsag(de 2 siste er ortovox), kartmappe med kompass, liten toalettmappe(tanbørste, tannkrem, kam),(do papir) solkrem/kuldekrem, liten førstehjelpen, samt litt små ting. har jeg glemt noe da??? jo, masse fyrstikker og en lighter. en liten lysholder med stearinlys(tror det er fra coleman) gir fint lys om kvelden inne i teltet for å spare på batterier, liten kost og brett for å få ut snø fra teltet,

litt lesestoff og. er ikke noen bokmenneske men når vi satt værfast på motorcyklehill på denali så leste jeg feks ut dan browns "den digitale festning" på 2 dager, så det kan være fint med noe å lese.

kanskje jeg hadde hatt med meg ett lett tau(5mm eller mindre) på en 15 m som dere kan binde sammen dere med i tillfelle av white out. dere trenger vel ikke ett tykkere tau for klattring på vidda???

en annen ting som kan være bra å ha men som jeg ikke har enda er en liten pyramide. det skal kjøpes snart.

sekken er en berghaus extreme. da tror jeg att pakkningen (på startdagen, den blir lettere og lettere) er oppe i mellom tomelen og pekfinger på ca 23-25 kilo inklusive vann i flaskene.

klær på kroppen: spørs litt på værmeldingen men innerst: ull, fleece og ytters enten softshell eller goretex(spørs på temperaturen), en god lue, og handsker eller votter(er det kaldt så har jeg på/med meg liners på hendene.

det er hva som fungerer for meg. vi er alle individuelle så du må se hva du trenger/ønsker å ha med deg.

ha en riktig fin tur

robert

[segrov]

Tusen takk for gode tips, Robert. Bra du skrev det med liggeunderlag, ja. Hadde en mistanke om at det ikke ville holde med ett. Men du har både med deg dunbukse og primaloft-jakke i tillegg til vanlig dunjakke? Vil det ikke holde med en tykk/foret skibukse, tror du?

[Tor-Kjell]

Ved lange dagsetapper kan det være greit å ha med termoser med varmt vann. Er det svært kaldt er det vanskelig å få i seg nok drikke når den er så kald at den nærmer seg frysepunktet utover dagen. Selv om man vet at det er fornuftig å drikke mye, så kan det være vanskelig da. Blir lett dehydrert med det ubehaget det kan medføre.

Jeg pleier å drikke mye rett før mars og ha med en 1.5 liter med varmt vann som ikke er i termos og som er den første jeg starter å drikke. Videre 2 liter kokvarmt i termoser som kan spes ut med litt snø.

Jeg mener det vil holde greit med den skibuksa. Kansje ha med en ekstra ullongs. Selv bruker jeg ullongs og vanlig fjellbukse under mars ned til -15 -20 om det ikke blåser.

Det er ikke et "must" å bruke penger på dunbukse om du ikke har flust med penger da.

[geilomg]

hallå.

ja, det holder nok med en tykkere bukse men jeg tar med dun siden jeg har det.

den lista er omtrent det jeg hadde på denali.

ang termos: så har jeg trekk utenpå mine drikkeflasker. ett or trekk og ett orginal naglene(stavning?) or holder bedre og det synes jeg er greit att det er forskjellige temperaturer på drikken. det spørs på hva jeg har i flasken og hva jeg har lyst å drikke.

robert

[segrov]

Tanker om hvordan ruten Hallingskeid-Finse, Finse-Krækkja, Krækkja-Tuva og Tuva-Geilo vil være?? Særlig fram til Tuva? Med denne ruten blir dagsetappene på rundt 20 kilometer dagen. Det jeg lurer på er hvordan en slik tur vil være med pulk ift hvor kupert terrenget er. En del av ruten går jo over vann, men langt i fra alt.

[Fimax]

Fin rute! Har ikke gått Hallingskeid - Finse, men den ruta bør gå veldig greit uten for mye stigning. Noe rasutsatt terreng. Finse - Brotkjønnvann går jevnt oppover. Strekningen er vardet (sommerruta). Vardene synes ofte om vinteren. Så er det over til Midnutvannet og litt bratt ned til Finnsbergvannet, og så rett opp igjen. Dette strekket bruker dere nok litt tid på, men veldig mange høydemetre er det ikke. Derfra er det ganske flatt over Krekkja og Ørten. Stingningen mot Tuva er også jevn. Meget enkelt å gjøre denne turen både lengre og kortere ved behov.

[segrov]

RUTEVALG OG PAKKLISTE (per nå)

Ja, det ser ut som det blir denne ruten. Takk, Fimax! Og kom gjerne med kommentarer dere andre også, dersom dere har innspill. Har lest i kartet og stigningene ser overkommelige ut. Jeg skal skrive en full turrapport ved endt ferd. Sharing is caring. Awww....

Den foreløpige pakklisten ser i grove trekk slik ut per nå (avreise er ikke før 23. januar):
Paris-pulken til alt stæshet. Er usikker på taudrag vs. halvstivt drag. Det herjer jo litt ulike meninger, men jeg vurderer taudrag på første tur siden terrenget er relativt lite kupert i forhold til en del andre turer. Meninger? Her er forresten noen av linkene: Fra en Grønlandsekspedisjon (død lenke) ELLER Fastdrag eller tau for å trekke pulken ELLER Pariserpulk med taudrag ELLER Pulkdrag for kupert terreng og til de umettelige: Dragsystem for Paris pulk?

Bolig- og interiørdesign
Black Diamond 2-3-mannstelt + snøplugger
2 liggeunderlag (ett Bamse-underlag og ett oppblåsbart)
Vintersovepose (muligens en lakenpose i silke, kompisen min vurderer et ekstra soveposetrekk for vinterbruk. Pakker soveposen i vanntett pakksekk.)

Kjøkken- og garnityravdelingen
Multifuel
Brenselflasker (hvor mye bruker vi - to personer på en vinterdag? 1 liter dagen cirka?)
Enkelt gryte- og pannesett
Svamp og to dråper Zalo
Vannflaske® (med desiliter-indikasjoner)
Bestikk
Fyrsikker & stormlighter
Drikkekopp
Flerbrukskniv

Vinterkirurgi og katastrofedemping
Turkart (1:50 000) i papir (vanntett kartmappe)
GPS med kartene digitalt
Kompass
Nødbluss
Nødbivuak
Søkestang/skred
Førstehjelp-kit
Reperasjons-kit (sysaker, gaffa, hyssing)
Ekstra skitupp
Ekstra trinse til staven (kaaanskje.)
Snøspade
Muuuligens skredsøker (må låne)
Dasspapir

Materialistisk grenseløshet
Hodelykt
Lommelykt (LED)
Vurderer å ta med en liten stormlampe (link). Den gir bra lys, brenner veldig lenge, og krever ikke annen energi enn litt lampeolje. Ulempe: potensiell grising med oljen, samt brannfare i telt.
Sorel-støvler: bruker innerforet av støvelen i soveposen om natten om det blir bikkjekaldt. Støvlene for å holde seg tørr på bena i leiren...
Skifeller (langfeller, tror jeg. Leser litt forskjellig om kortfeller.)
Radio - grei ift værmeldinger og sosial hygge (den oppsveivbare fra Eton: LINK)
Ei gammal mobil (iPhone er berre tull i kulden)
Sengelektyre
Kikkert?
Fotokamera
Solbriller + slalåmbriller

...og masse varme klær som jeg ikke skriver opp

Endret 15. februar 2014 av Kjell Iver
fikset lenker

[martin.m]

Hei.

Jeg er såpass fornøyd med løsningen jeg lagde til Paris'n min at jeg kan anbefale den til andre paris-brukere.

Beskrevet i denne tråden (litt nede i tråden, bilder av løsn. er også der).

Enkel og billig å lage, lett å reparere ved evt uhell (min har holdt brillefint i 3 år) og ved hjelp av kort bremsetau funker det fint i nedovekjøringer også.

Både Fimax og jeg har denne løsningen til våre Paris'er (men nå har Fimax kjøpt seg ordentlig pulk også, fint ska det værra... ) Men altså, til Paris synes vi begge denne løsningen er god.

Jeg vil anbefale en snøbørste av noe slag, greit å ha med på lengre vinterturer, veier lite og tar liten plass i pulk.

Kunne ikke se at det stod noe om thermos på pakklisten, veldig greit å ha med til å oppbevare vann (kaldt eller lunkent) fra snøsmelting eller annen drikke i. Å få i seg nok væske er viktig. En drikkeflaske som står nevnt vil kunne utgjøre et problem dersom temp. synker.