Toppsamlere og ulike temaer som legges til grunn for samling

[TrondE]

Samling er vel et gen som i større eller mindre grad finnes i oss alle Når det gjelder ting, er det bare å ta en kikk i skapet, kjelleren eller garasjen

Det kunne være interessant å liste opp hvilke temaer den enkelte toppsamler fokuserer på, når turene planlegges. Som en oppstart noteres følgende:

1) Fjellets høyde

Kanskje det mest utbredte kriterium her til lands og da helst over den magiske 2K grensen. Antallet topper varierer sterkt avhengig av valgt primærfaktor (vanligste PF er 50, 30 eller 10). Noen få superspreke vandrere som går etter 1,8K listen til Røyne som inneholder 713 topper uavhengig av PF, og 545 topper med PF 30 eller mer.

2) Fylkestopper

Det høyeste fjellet i hvert av landets 19 fylker. Se forøvrig: http://www.statkart.no/IPS/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=928

3) Kommunetopper

Vi har for tiden 433 kommuner, men hvor mange fjell man må oppom er jeg neimen ikke helt sikker på. Det er jo slik at enkelte markerte grensefjell er det høyeste i både 2, 3 og kanskje endog 4 kommuner. Noen statistikere som allerede kjenner antallet?

4) Fjell med trigonometrisk punkt

Her kan det for "de innvidde" skilles mellom punktenes orden fra 1. til 4., et hierarkisk system hvor førsteordenspunktene naturlig utgjør "kremen". Disse ligger generelt på de høyeste lokale toppene og med ca. 3 - 7 mils innbyrdes avstand og fri sikt i alle geodetisk sett viktige retninger. Galdhøpiggen, Gaustatoppen, Heidalsmuen, Rondslottet og Snøhetta er alle i denne gruppen punkter. Antall punkter er ca. 500 på landsbasis.

En annen undergruppe i denne kategorien kan også være de såkalte gradmålingspunktene. Dette er "historiske" punkter etablert og observert i den hensikt å bestemme jordens form og størrelse (geodesi). Eksempler her kan være Gjevlekollen, Kolsås, Gaustatoppen, Høgevarde og Høgronden. Siktelinjen mellom de to sistnevnte fjellene går for å være en av de aller lengste i landet, hele 185050 m.

5) ...

Ja, vær så god alle fjellfanter, kom med deres bidrag

[Gjest Anonymous]

En kamerat av meg er fokusert på fjell med høy primærfaktor.

For Norge:

http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/norway_finest.html

For verden forøvrig:

http://www.peaklist.org

Han har forøvrig også gjort alle fjell i Colorado, høyere enn 14,000 fot.

Selv prøver jeg å bli den første som gjør alle fjelltopper i Hordaland, med primærfaktor > 100m. Det er ca. 726 fjell og åser som er høyere enn 300 m.o.h.

Så det er ikke bare 2000m topper som er mulig å samle på.....

4) Fjell med trigonometrisk punkt

Jeg skulle gjerne visst mer om dette, for å dempe min personlige misnøye med at det er et utbredt avvik mellom høyeste punkt og trig. punkt. Jeg kan kun uttale meg om Hordaland, men vi snakker altså ikke om bare noen få unntak. Jeg har forstått det slik at NGO en gang i tiden bygget alle disse vardene, som ble trig. punkter. Jeg skulle tro at det var slik at trig. målinger ikke var mulig dersom vardene ble bygget på de høyeste punktene, og at vardene derfor havnet der de gjorde. Men på en del fjell jeg har vært på, synes dette også merkelig.

Vel, det var riktignok en avsporing.

Arnt.

[panda]

..og når man først har sporet litt av:

Det NEST høyeste fjellet på hvert kontinent er en mulighet. Hittil har (visstnok) ingen greid det. Man må bl.a på K2...

En annen variant er selvsagt å gå alle 2000 metertoppene i rekkefølge fra den høyeste til den laveste. Tror ingen har gjort det heller.

[Svein]

En annen variant er selvsagt å gå alle 2000 metertoppene i rekkefølge fra den høyeste til den laveste. Tror ingen har gjort det heller.

DET e litt av ei (tidkrevende) utfordring. Mye opp og ned, fram og tilbake......

[Julia]

Det er derfor Panda nevnte det, Svein. I hvert fall temmemlig originellt... Jeg tror man kan fortsatt bli den første Nordmann på dette.

Det går selvsagt an å gjøre det omvendt. Galdhøpiggen til slutt... Da har programmet i hvert fall en "stigende" rekkefølge. Og like høye topper tas etter alfabet.

Skål!

[Kim]

Slike prosjekter blir ekstra morsomme når man er nesten ferdig og høyden på en eller annen topp blir endret slik at også rekkefølgen på toppene blir forandret. Da er det bare å ta det hele fra børjan av igjen...

[Vestmar]

Utsiktstopper

Jeg liker topper med flott utsikt. Turen til og fra er jo også viktig. Forventningen på vei opp, nytelsen på toppen, ettertenksomheten på vei ned og den gode følelsen på kvelden. Det være seg fra Tindstind på 468 moh i Lofoten til Mugna 2159 og pf ca 25 i Jotunheimen.

Hvis alt går som planlagt blir jeg å finne på Mt. Margerita 5109 moh 25.01 for å sjekke utsikten over regnskogen i Kongo. Det blir føste gang jeg er over 2469 moh.

[panda]

I Skottland er det noen som driver og samler på "Munros" som er topper over 3000 fot. Det er omtrent 270 av dem. Flere har faktisk gått dem i rekkefølge. Men de er jo vesentlig enklere enn jotuntoppene sånn jevnt over.

Kom over en kar som skrev på nettet at han hadde vært på den høyeste toppen i Belgia, Nederland og Luxemburg på en dag. Det er jo litt originalt da.

[Svein]

Eller å samle på fysisk krevende prestasjoner, som f.eks Slogen, Hornindalsrokken og Skålatårnet på samme dag. Har også vært nevnt tidligere, alle Rondane-toppene (2k) på 24 timer. Finnes vel egentlig ikke begrensninger på hva man ikke kan samle på.....

[ods]

Knut Stabell kan sikkert svare for seg selv, men jeg mener han har gått alle 2000-metringene i Rondane på under 13 timer. Men så er han jo også o-løper av gammel fiin årgang.

[Svein]

Knut Stabell kan sikkert svare for seg selv, men jeg mener han har gått alle 2000-metringene i Rondane på under 13 timer. Men så er han jo også o-løper av gammel fiin årgang.

Det bekreftet han tidligere på en annen tråd, mener at det var ned mot 12,5 timer. 24 timer er vel nok å bryne seg på for de fleste skulle en tro....

[panda]

De hundre høyeste toppene i Danmark hadde jo vært et prosjekt... sikkert ingen som har gjort det heller

[Tom]

Jeg har vært på cirka 180 2000-metere ikledd olabukse. Mon tro om noen slår meg på det.

[Lyngve]

Jeg har vært på cirka 180 2000-metere ikledd olabukse. Mon tro om noen slår meg på det.

Nei kan aldri tenke meg at noen andre har gjort dette

Og er det samme Ola-buksa du går i gang etter gang, eller veksler du mellom 3-4 forskjellige modeller avhengig av:

-temperatur/sesong

-mote

-fjellområde (f.eks en ola-bukse som matcher høstfargene i Rondane)

-kamuflasje (f.eks hvit olabukse når det er snø)

-formål (f.eks når man egentlig er mer på sjekker'n enn på fjelltur)

-ev annet?

[pb]

Vel, siden "noen" allerede har pekt paa tema med primaerfaktor.

Dere finner komplette lister over fjell ordnet etter synkende

primaerfaktor paa http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/mountain-lists.html

(WEB er nede denne weekend, boer vaere oppe paa mandag)

1. De 50 "fineste" i verden

2. De 100 "fineste" i Europa

3. De 100 "fineste" i Norge

4. De 100 'fineste" i henholdsvis Sor - og Nord-Norge

Det er 85 topper i Norge med primaerfaktor over 1000 meter

det er omlag 600 topper i Norge (litt faerre) med primaerfaktor over 600 meter

det er omlag 1500 topper i Verden med primaerfaktor over 1500 meter.

Ting som taler "for" aa samle paa fjell med hoy primaerfaktor:

1. Den brukes jo til aa definere hva som er "et fjell" i utgangspunktet,

mao. et objektivt maal paa hvor HOYT noe rager opp over omgivelsene.

2. Jeg begynte for alvor aa like dette maalet i Colorado, mens jeg samlet

fjell over 14.000 fot, der er det 3000 km til naermeste hav, saa hvor

hoyt man er 'over havet' synes paa mange maater meningsloest. Det er

mer interessant hvor hoyt man er over omgivelsene..

3. Mange fjell "kan ha god utsikt", Fjell med hoy primaerfaktor er garantert

aa ha god utsikt (saalenge vaeret ikke slaar seg vrangt..)

4. De hoyeste fjellene i et land er ofte samlet i ett eller noen faa omraader

jfr. Jotunheimen (ikke ett vondt ord sagt om stedet!!), Fjell med

hoy primaerfaktor er ofte mer spredd ut over stoerre omraader.

Man kommer med andre ord mer rundt i Norge, Europa, Verden, etc..

5. Fjell med hoy primaerfaktor kommer i alle mulige utgaver, lette, vanskelige,

lett tilgjengelig, ikke saa lett tilgjengelig (feks. Gunnbjornsfjell paa

Gronland), hoye, og ikke saa hoye, mao. stor variasjon. De har likevel

det til felles at de som regel representerer en GOD TUR, man maa som

oftest gaa flere vertikale meter opp enn primaerfaktoren, dvs. hvert

enkelt fjell representerer en fin tur, det er ikke lett aa raske med seg en

hel rekke, for eksempel paa en dag.

God Tur ! Petter

[snilen]

Det blir fort ensidig å bare gå etter f.eks. norske 2000-metere. Litt variasjon må til synes jeg, som går etter kommunetopper og har alt fra lave åser til alpine fjelltopper å bestige, målet er å komme Norge rundt før jeg legger meg til med nesen i været. På www.wwv.no finnes lister over kommunetopper. Det er fortsatt, etter flere meldinger om feil ikke oppdatert der, men det skjer vel en dag. Her finnes også lister over nasjonstopper og fylkestopper. Der jeg har oppdaget feil og vært på stedet, har jeg lagt inn en kommentar i turbeskrivelsen.

Ellers er begrepet sekundærfaktor eller isolasjonsfaktor et greit begrep på hvor frittstående et fjell er. Sekundærfaktoren er avstanden langs jordskorpen til nærmeste høyere fjell. På listen http://www.peakbagger.com/list.aspx?lid=301 kommer Galdhøpiggen på 38. plass, og slår såvidt et par stillehavs-topper på 4 og 8 meter, samt Wilingili Island High Point, høyeste fjell på Maldivene på ca. 3 meter. Ingen av disse toppene har spesielt vid utsikt, ettersom det for Galdhøpiggen er mange topper som er nesten like høye tett på. For de små øytoppene er det jordkrumningen begreser utsikten.

Toppene med videst utsikt er etter min erfaring stratovulkaner, dvs enkeltstående vulkaner som Etna, Fuji, Teide, Vesuv.

Forøvrig har jeg en stor mengde tåkebilder tilgjengelig: person på fjelltopp med varde og ellers grått omkring