En kuriositet: Yngste mann på Storen ?

[Kåre]

Har man møtt en fører har man møtt dem alle - tilsynelatende.

[Gjest Anonymous]

Å henge på en fører er som å kjøre berg og dalbane: Det kiler litt i magan, man har null styring, og av og til går det galt. Å bli dratt opp av en fører er etter min mening like verdiløst som å sitte i en tivolivogn.

[Birkebeineren]

Hei

Min guide fra Turtagrø da jeg var på Storen i august i år, Halvor, fortalte meg at de hadde "tauet" en mann som var over 80 opp på Storen i fjor.

[Gjest Anonymous]

Eg har vore ute av forum ei stund, og her har debatten gått ser eg. Og det er jo flott. Først vil eg byrje med å beklage dersom mine observasjoner den aktuelle dagen var heilt feil. Eg skreiv innlegget då opplevinga var ganske fersk, og eg hadde situasjonen som ganske dramatisk friskt i minnet. Eg var aldri i tvil om at desse to fedrene kom til å klare å ordne opp i situasjonen, for dei var utan tvil erfarne. Eg tykkte berre det var rett og slett uhyggeleg å gå i tåke og sludd nedover mot bandet medan eg høyrte gråt og hyl fra rapellen. I utgangspunktet tykkte eg det var kjempekjekt å sjå to unge, kjekke gutar på ein slik tur. Og dei var etter mi vurdering kjempeflinke! Og eg håpar rapell-opplevinga ikkje var så grufull for denne eine guten som det høyrdest ut...

Som fører (og då snakkar eg berre for meg sjølv! Kva som motiverer andre førarar veit eg ingenting om) er eg opptatt av at min jobb er å gi dei eg har med meg på tur ei positiv, men realistisk oppleving av kva det vil seie å bevege seg i utsatt terreng i Jotunheimen. Eg elskar fjellet, og håpar noko av min entusiasme kan smitte over. Når det gjeld økonomi, kan eg forsikre om at mi verksemd siste sesong har gått meir på idealisme enn på å tene pengar på føring. Eg jobbar for ein bitteliten aktør, og min motivasjon kjem utelukkande av at eg ønskjer å ha ein jobb der eg kan vere ute, samt glede ved å formidle natur og tinderangling til menneske som kanskje ikkje i utgangspunktet trur dei meistrar den slags aktivitetar. Og dette har eg hatt mykje moro med i somar! (så eg trur ikkje at om ein har møtt ein førar, så har ein møtt alle....).

Vel, fortset gjerne debatten! Det er som sagt før på denne tråden flott med engasjement!

Torunn

[øystein_2]

Apropos eldste og yngste på Storen...

Overnatta på Bandet for noen år siden - på veg fra Fannaråken til Stølsmaradalen - og på hytta bodde også en blind, eldre herre, med sin ledsager (sønn?). Disse begynte å gå oppover ura tidlig neste morgen, og litt seinere kom føreren fra Turtagrø. Han forsvant også oppover i ura, for å føre de to opp til topps.

Et par uker seinere bodde jeg på Turtagrø, og såvidt jeg husker, ble jeg da fortalt at den blinde karen hadde kommet seg til topps. Tror dette var i 2000.

Stemmer dette? Kan noen bekrefte at det har vært en blind kar på toppen?

Dette er i så fall en rekord jeg ikke helt vet om jeg har noen intensjon om å tangere.

-----------------

Øystein

www.prosjekt-villmark.no

[Kjell Iver]

Da var en ny yngstemann på toppen..

http://oslopuls.no/nyheter/article1395264.ece

[morten]

Er kanskje litt for moraliserende nå, men jeg synes det virker noe usunt å strekke strikken i den retningen. Nå var det jo en drømmedag iflg. bildene å dømm og gikk jo øyensynlig veldig bra, men liksom hvis artikkelen formidler at det nærmest er noe "alle" burde gjøre å ta med barna på Storen er jeg litt skremt....

[GuttPåTur]

Meget interressant tema som tydeligvis engasjerte endel folk...

Jeg har selv vært litt pinglete når jeg var yngre og har først i voksen alder begyndt å oppsøke litt 'sunn spenning', for meg har det vært en real grenseflytting!!

Jeg har 2 gutter på hhv. 14 og 11 år. Det er store forskjeller på begge 2, men alt i alt 2 hærlige sunne friske gutter. Elsker dem over alt på jord. Jeg ville aldri tvunget dem med på noe 'skummelt' som dem ikke ønsket selv. Når jeg selv har forsøkt å flytte mine egne grenser har de begge blitt inspirert og på den måten bedt sakte men sikkert om å få prøve selv. Dette har de fått lov til, men alltid under 200% kontroll. Jeg ser at det er store forskjeller på guttene, noen ganger presterer tom. yngstemann bedre. Jeg må mao. hele tiden vurdere alle utfordringene individuellt for guttene. MEN jeg har klokketro på det å la unger/ungdommer få slippe til med å prøve ut litt sunn spenning. Alternativene er ofte at de oppsøker andre usunne alternativer. Overhørte en diskusjon imellom en toller og en politimann om hvor mange prosenter av ungdommen som bruker/har brukt narkotika, fort gjordt å bli skjelven i knærne som far...

Uansett, dersom noen begyndte å hinte frempå at jeg ikke selv har kontroll så ville jeg umiddelbart gått inn i tenkeboksen. Det er viktig å være litt lydhør for andres meninger om en selv, det er ikke alltid vi har best selvinnsikt selv

-Guttene mine var med på noen grotteturer og ba om å slippe den 'værste' av dem. Selvsagt fikk de slippe det. I år gikk dem igjennom også den grotta! Dette ba de om selv.

-For 2 år siden gikk elstemann igjennom hele Normarka i Oslo på ski med egne saker som sovepose/liggeunderlag/klær på ryggen. Han ba faktisk selv om dette. Avtalen var at han skulle si ifra dersom det ble for tungt slik at han kunne kaste det over i min sekk. Da visste han selv at HAN bestemte om/når det ble for tungt og at han hadde en backup løsning. Halvveis ba han om å flytte over litt, helt greit selvsagt. Denne vinteren bærte han alt selv uten hjelp!

Og slik kunne jeg fortsatt å ramse opp eksempler på at det er viktig at dette må gå sakte og sikkert for seg, på barnas premisser dersom en ønsker at gleden skal vokse. Barna må gjøre dette fordi de har lyst selv, ikke for å være snill gutt og imponere pappsen. Dersom jeg hadde pushet dette for fort og at barna ble med på 'frivillig tvang' ville ikke dette holde i lengden, dermed ville jeg måtte se langt etter det å få med barna på ekspedisjoner i fremtiden. Det har jeg dessverre sett kammerater gjordt med lite hell. Det værste er at vedkommende ikke innser dette selv...

God tur.

[snilen]

Johannes Holt var på Storen sommeren 99, 81 år gammel!

Jeg var på Storen sist torsdag ( 3/7-08 ). Føreren Jostein, som sikret at vi kom oss trygt opp, fortalte at han hadde hatt med en gammel hedersmann på 86 år opp for noen år siden.

Forøvrig kan jeg fortelle at vi gikk vi Vigdals sva, en luftig passasje sammenlignet med resten av ruten opp. Flotte forhold!

[steinbukk]

Det er ikke bare unge menn (gutter) som har vært på Storen i ung alder. I 1989 var Ingrid Nord 8 år og hennes søster Hilde 12 år på Storen. De gikk sammen med sin far Rolf og onkel Arne. Arne har forøvrig komplett samling med 2000 metere.

Steinbukk

[ods]

Det er ikke bare unge menn (gutter) som har vært på Storen i ung alder. I 1989 var Ingrid Nord 8 år og hennes søster Hilde 12 år på Storen. De gikk sammen med sin far Rolf og onkel Arne. Arne har forøvrig komplett samling med 2000 metere.

Steinbukk

Pussig, verden er liten. Rolf Nord traff jeg på Hjørnet da min yngste sønn ville tangere det vi da trodde var yngstemannsrekorden på 11 år på Storen (Arne Næss jr.). R.N. hadde da overnattet i Sydstupet sammen med klatrekameraten, men var kommet ut av ruta og havnet på Hjørnet hvor vi hadde en lengre fjellprat.

R.N. ble for øvrig kjent i media da han gikk for å hente hjelp da en gruppe fra Bergen måtte grave seg ned i snøstorm ved Flakavatn nord for Finse. R.N. og en annen kar var heldig og traff en hytte ved jernbanelinjen øst for Finse. Herfra kunne de ringe og på denne måten få satt i gang redningsaksjon.