En kuriositet: Yngste mann på Storen ?

[Torodd]

(dette vil ikke min far like. Men heldigvis er han en data-analfabet så jeg tar sjansen)

Min bestefar var förer på Storen (og Hurrungane generelt) mellom ca. 1930 og hans död i 1953. Rundt 150 turer ble det opp på Storen i den perioden.

For å komme til saken. Min far, Lars Fuglesteg, satte sine fötter på Storen for förste og eneste gang sommeren 1947 (muligens 1948). Han ble födt i februar 1939. Ergo var han rundt 8-9 år gammel på den tiden. Min kilde er min far selv, som ikke husker noe som helst fra turen men som har blitt fortalt om turen av slektninger og venner av min bestefar, og DNT's årbok fra enten 1947 eller 1948. De ligger på et loft i Norge så jeg har ikke tilgang til dem her.

Okke som; det jeg vet er at min far, min bestefar og min onkel Alfred (fem år eldre enn min far og dessverre död) sammen med 2-3 klienter av min bestefar klatret Storen via Vigdals Sva (er det brukt i disse dager ?). De returnerte samme vei.

Er min far den yngste som noensinne har vært på Storen ?

(Hvis det er noen som gidder å taue meg opp på Storen, kan jeg bli den tyngste mannen som noensinne har satt sine fötter på Storen......)

[ods]

Det har tidligere vært angitt at Arne Næss jr. som 11-åring hadde rekorden på Storen. Min yngste sønn ville tangere rekorden, men ga seg da vi kom til Hjørnet. Jeg skjønner nå at det er din far som har yngstemannsrekorden.

[Gjest Anonymous]

Hmm, hva er eldste?

Mitt mål skal være å bli eldste mann..

Men med min kondis spørs det om jeg ikke klarer mer enn å komme meg ut av bilen på Turtagrø når jeg er 70

[Rune]

hoho .....

Du får legge deg i trening!

_________________

Rune.

[paalv]

Hmm, hva er eldste?

Mitt mål skal være å bli eldste mann..

Men med min kondis spørs det om jeg ikke klarer mer enn å komme meg ut av bilen på Turtagrø når jeg er 70

Johannes Holt var på Storen sommeren 99, 81 år gammel!

[Gjest Anonymous]

Pokker! 81 år... det er bare å glemme å slå den... Men er 28 år nå, så har jo god tid til å trene meg opp til å slå den

Ja og om jeg skulle stryke med så kan jeg få noen til å spre asken på toppen, så jeg er der for alltid

[Gjest Anonymous]

Tilbake til yngste. De fleste rekorder går det an å erobre tilbake om noen slår dem (min bror og jeg toppet over hverandre i pizzaspising på peppes i København - vi skjønte det meningsløse i hele greia når jeg rundet 29 stykker - besveret var enormt og berømmelsen uteble). Har yngstemann først blitt nestyngstemann er han sjanseløs i den konkurrence.

Hvis noen slår rekorden til Torodds far håper jeg at denne har andre grunde for å komme på toppen en nettopp å slå rekorden!

[Gjest Anonymous]

Eg er fører i Hurrungane, og hadde for ei tid attende ei litt ekkel oppleving på Storen. To fedre (tilsynelatande erfarne) hadde med seg sine to gutar på 10 og 11 år. Dei klatra Heftyes etter mi gruppe, og alt såg forholdsvis greit ut. Men eine guten var sutrete og tydeleg ukomfortabel både med klatringa og høgda. På rapellen kom så problema: eg var siste person som rapellerte før dei, og den lille guten gråt og var tydeleg ikkje lysten på å bli heisa utfor kanten (kanskje ikkje så rart???). Eg sa difor til den eine av fedrene at ein god idè ville vere å rapellere som i ein kameratredningssituasjon. Det ville spart guten for mykje skrekk å kunne henge avslappa inntil pappa sin kropp trur eg... Då eg var vel nede frå rapellen høyrde me så skikkeleg angstskrik i veggen. Då var eine faren i ferd med å heise guten sin ned heilt åleine. Guten visste ikkje kvar han skulle setje beina og hang skrekkslagen og dingla.

No var kanskje ikkje situasjonen i seg sjølv direkte livsfarleg...men eg må sei eg reagerte sterkt likevel. Kva er poenget med å utsetje barnet sitt for dette i så ung alder? Eg håpar verkeleg desse mannfolka tok lærdom av den situasjonen dei kom opp i. Etter mykje om og men fekk dei heldigvis guten ned heile rapellen, men eg kan ikkje tenkje meg at han har noko godt forhold til fjellklatring etter dette.

Poenget mitt er at det ikkje er viktig å vere yngstemann på Storen (NB! til alle mannfolk her inne med barn). Det viktige er å kome opp under trygge forhold og med den rette treninga i bakhand. Å legge slikt forventningspress på små barn som eg opplevde at denne guten var under, meiner eg er uhøyrt. Dei burde snudd på Hjørnet då guten byrja sutre for første gong. Alle i eit taulag har vetorett! Uavhengig av om ein er 10 år eller 50 år!

Torunn

[Vestmar]

... Men eine guten var sutrete og tydeleg ukomfortabel både med klatringa og høgda. På rapellen kom så problema: eg var siste person som rapellerte før dei, og den lille guten gråt og var tydeleg ikkje lysten på å bli heisa utfor kanten (kanskje ikkje så rart???). ...

Torunn

Fin måte å kurere fjellsyke på! Det er nok mange forledre som har gitt sine unger overdoser av både det ene og det andre og dermed fjernet all lyst til å drive med forsjellige ting. Jeg har en venn som var god i en idrett, men foreldrene presset hardt på og dermed mistet han mye av lysten. Når han flyttet hjemmefra ble det slutt. Han fikk treningslysten igjen først 10 år senere og syntes det var morro å trene på sin egen måte.

[Nils]

Torunn,

det var et godt eksempel på hvordan man IKKE skal gjøre det. Kan tenke meg at den gutten har lite lyst til å være med pappa til fjells igjen med det første.

Ingen tvil om at fjellturene må skje på barnas premisser. En niese av meg på snart 7 år var på Bitihorn (1607 moh) og gikk hele Knutshø (1517 moh) nå i juli. Hun var kjempestolt av det og syntes det var moro. Fra Knutshø hadde hun tydeligvis sittet og beundret Besshø (2258) som hadde nådd opp i skyene. Dit ville hun en dag...

Det er vel gode muligheter for at hun vil nå dit en gang hvis hun slipper sånne skrekkopplevelser som Torunn fortalte om ovenfor.

[paalv]

Johannes Holt var på Storen sommeren 99, 81 år gammel!

Og i år var han på Stetind, nå er han 87 ...

[Gjest Anonymous]

Vestmar, hvor mye skal du ha for trøyen du har på på bildet?

[Gjest Anonymous]

Torunn,

det var et godt eksempel på hvordan man IKKE skal gjøre det. Kan tenke meg at den gutten har lite lyst til å være med pappa til fjells igjen med det første.

Ingen tvil om at fjellturene må skje på barnas premisser. En niese av meg på snart 7 år var på Bitihorn (1607 moh) og gikk hele Knutshø (1517 moh) nå i juli. Hun var kjempestolt av det og syntes det var moro. Fra Knutshø hadde hun tydeligvis sittet og beundret Besshø (2258) som hadde nådd opp i skyene. Dit ville hun en dag...

Det er vel gode muligheter for at hun vil nå dit en gang hvis hun slipper sånne skrekkopplevelser som Torunn fortalte om ovenfor.

Dette gjelder i alle deler av livet. Fra A til Å. Fra middag til friluft. Jeg har ikke spist lever siden jeg flyttet ut fra gutterommet. Sant og si; middagene med lever var en god grunn til å flytte hjemmefra........... Derimot hadde mor og far helt rett da det gjaldt de forhatte fiskemiddagene. I dag spiser jeg helst fisk til middag.

Jeg ble tatt med mye i fjellet og jeg likte det. Min søster hatet det. Av oss søsken, er det visstnok min søster som er fjellgeit.

Lyst m/litt tvang er viktig i barndommen.

[gi]

Vestmar, hvor mye skal du ha for trøyen du har på på bildet?

Ligner på klatretrøya i Tour de France

[Gjest Anonymous]

Jepp, den er digg

[Gjest Anonymous]

Morsomt med engasjement, men denne ble kanskje litt fantasifull. Torunn serverer en del "sannheter" og mener å vite hva denne turen vil si for min sønns fremtidige fjelliv!

Til opplysning kan jeg berolige henne og dere andre med at min sønn opplevde dette helt annerledes. Han er veldig stolt og fornøyd med turen. Man må aldri glemme den mestringsfølelsen det er å nå et mål man har satt seg! Det er dumt å trekke konklusjoner om mennesker man ikke kjenner.

Dere skulle sett de jublende barna!

PS! Jeg kan berolige dere alle med at Snorre fortsatt går på fjellturer, både bratt og flatt, spiller fotball og leker harmonisk med vennene sine.

Kjetil(Uansvarlig far, som tyner sin sønn til det ytterste)

[Stein]

Morsomt med engasjement, men denne ble kanskje litt fantasifull. Torunn serverer en del "sannheter" og mener å vite hva denne turen vil si for min sønns fremtidige fjelliv!

Til opplysning kan jeg berolige henne og dere andre med at min sønn opplevde dette helt annerledes. Han er veldig stolt og fornøyd med turen. Man må aldri glemme den mestringsfølelsen det er å nå et mål man har satt seg! Det er dumt å trekke konklusjoner om mennesker man ikke kjenner.

Dere skulle sett de jublende barna!

PS! Jeg kan berolige dere alle med at Snorre fortsatt går på fjellturer, både bratt og flatt, spiller fotball og leker harmonisk med vennene sine.

Kjetil(Uansvarlig far, som tyner sin sønn til det ytterste)

Så tøft av deg å "stå fram".

[Gjest Anonymous]

Jeg synes ikke dette handler om at man evt er uansvarlig som far eller ikke (slik jeg tolker Torunn sitt innlegg)...men at Storen faktisk er et farlig sted å ta med barn på "mestringstur". Men kult at de hadde en god opplevelse til tross for panikk i rapellen. Akkurat denne historien hørte jeg nemlig om på Turtagrø noen dager etterpå. To andre klatrere hadde vært i Andrews denne dagen, og hørt de samme skrikene på veg ned til bandet. Og det må jo unektelig ha hørt uhyggelig ut, så jeg forstår at folk reagerte på dette. Men som far kjenner man vel sitt eget barn best (skulle man tro), men jeg synes likevel Torunn har et godt poeng med innlegget sitt...og hun leser ikke opp "sannheter" - bare presenterer sin egen oppleving.

Det er selvsagt imponerende at to så små gutter kom seg opp og ned Storen til tross for at de kanskje var redde deler av turen. Men jeg undrer da: hva om noe hadde gått galt? Førerne i Hurrungane er vitne til "mye rart" på denne ruten hele sommeren, og jeg forstår at de synes noe av dette er foruroligende. Så til far: håper du passer godt på sønnen din på tur!

Mvh

Stein Inge - Oslo

[Stein]

Uten å kjenne historien fra insiden, virker det klart var at gutten var utilpass med situasjonen. Det finnes mange måter å "herde" sine håpefulle på. Dette er jekkas metoden.

Fjellet krever umåtelig respekt og en tilnærming til fjellsport bør skje gradvis. Personlig synes jeg det er totalt uansvarlig med 10-11 åringer på Storen.

Det er nok ikke utenkelig at guttungene i utgangspunktet syntes det var kul å få være med pappa til topps. Men vilken dømmekraft har nå disse da?

[Gjest Anonymous]

Må bare presisere "usannheter". Det var ikke hysterisk panikk-skrik hun hørte, men en 10-årings forsøk på å formidle beskjed fra topp til bunn i rapellen i sludd og tåke. Dere som har barn kjenner kapasiteten på denne lydstyrken. Så fort blir det ganske store missforståelser i et forum som dette.

Føler ikke noe mer behov for å forsvare selve turen. Men kan godt delta på diskusjonen om det er rett eller ikke å ha med barn på steder det såpass farlig å oppholde seg i utgangspunktet.

kjetil

[Stein]

Nå har ikke jeg fasitsvar på det som har med barneopdragelse.

Men når mindreårige, blir tatt med på noe som må betegnes som risikosport, da er det noe som skurrer. Grensesetting er selvfølgelig vanskelig, men 10 åringer på Storen? Hallo!

Jeg har sjøl tre barn og vært en ivrig pådriver for å få de med til fjells. Feil har også jeg gjordt. Ved noen anledninger har turen blitt for lang, med sutring de siste kilometerne som resultat. Eller som den gang da guttungen min fikk 1 krone for hvert svømmetak han tok i ett fjellvann der isen bare delvis hadde gått. Han var sjuk i dagevis etterpå.

Håper du lærer like mye av dine erfaringer som jeg gjorde av mine. Lykke til

[Tom]

Så lenge barnet ditt ikke blir en sosialist har du gjort en god jobb. Det er det eneste som teller.

[Stein]

Så lenge barnet ditt ikke blir en sosialist har du gjort en god jobb. Det er det eneste som teller.

BØØØØ!!!!! De er nå gode sosialister alle tre

[Kåre]

Det er ikke noe fasit! Noen 10-åringer kan sagtens gå Storen, andre kommer aldrig til å kunne det. La oss slippe frem nuansert overveielse basert på gode erfaringer og innsikt i den aktuelle situasjon i stedet for sjekklister og regler.

[Gjest Anonymous]

En godværsdag for en del år siden tok vi igjen en fører med to gjester på galleriet under Heftyes renne. Føreren fomlet seg fram og gjestene klamret seg fast som best de kunne. Neppe et lag med solid margin hvis vær- og føreforhold forandret seg til det verre. Men dem om det..

Men føreren var tøff - og stor i kjeften. Han var nemlig FØRERN på Storen og Heftyes var hans rute. Vi hadde bare å vente til han og hans gjester var oppe.

Vi gikk selvfølgelig rundt, og klatret opp henholdsvis Tanbergs renne og Vigdals sva. Fra toppen hørte vi til stadighet rop og skrik nede fra Heftyes renne om vannsig, taudrag og savnet av kile nr. 7. Vi så på hverandre og delte vår skepsis til førervirksomheten.

Førerne har sin agenda, og den er å få flest mulig inn i førertauet for å tjene mest mulig penger. Derfor kan far og sønn ta det helt med ro. Det er ingen grunn til å la seg belære av en fører...