Marsjretning med kompass

[tiurn]

Et dumt spm for dere erfarne, men da får jeg et korrekt svar:-)

Når jeg har tatt ut den kompasskurs jeg skal ha og skal gå etter marsretningspila, dukker spm opp. Er det helt nødvendig å se seg ut et landemerke og gå dit før en ser seg ut et nytt merke og går dit osv. Eller kan kan en i praksis gå villkårlig 100 meter gå etter marsjretningspila så 100 meter til osv uten å ha noe spsifikt å gå til?. Dette kan være aktuelt i tett skog. Så spm mitt koker vel ned til om marsjretningspila uannsett skal peke mot målet uannsett hvordan jeg gjør dette( Så sant gradene står på det samme som da kompasskursen ble satt).

Årsaken til at jeg spør er at jeg har et par uheldige navigasjonsopplevelser som jeg prøver å komme til bunns i:-)

[jankj]

Går du med nesa nedi kompasset (eller blikket fiksert på nåla) så er det bortimot umulig å bevege seg med noenlunde presisjon i samme retning som nåla peker. Du klarer det kanskje sånn noenlunde på et flatt jorde (tvilsomt, men anta det er mulig), men legg noen hinder i veien (steiner, bekk etc) og du sliter.

Derfor anbefales også at du konsekvent bruker rutinen: Sikt i riktig kompassretning - finn landemerke i riktig retning - gå dit. Da er det også lettere å lage en rute utenom hindre og fremdeles klare å gå i riktig retning.

Tett skog: Da vil jeg i mye større grad prøve å følge ledelinjer som stier, bekker o.s.v, og prøvd å være minst mulig avhengig av kompass for å gå lange strekk mot et mål. Metoden blir da å finne ledelinjer på kartet og bruke kompasset for å gå kompasskurs vinkelrett inn på dem. Når målet er 5 km langt og 1 km unna så spiller det mindre rolle om du ikke klarer å gå så veldig nøyaktig på kompasskurs.

Når det er sagt: Så sant du unngår systematiske feil (f.eks. å gå rundt alle hindre på høyre side) så skal det være mulig å ta seg fram etter sikt - gå dit metoden, selv om hver strekk kanskje blir bare et par meter. Nøyaktighet og tålmodighet blir nok nøkkelord her. Min innvending er først og fremst at det etter min erfaring er svært tungvint å gå i rette linjer i en skog - men det avhenger jo såklart av terrenget. Dette er helst noe du gjør for morro skyld, for å trene og teste dine ferdigheter, og helst ikke noe du er avhengig av for å finne veien hjem... Mens du likevel er i gang kan du jo prøve sånne tricks som å gå utenom hindringer med 200 skritt 45 grader til venstre og så 200 skritt 45 grader til høyre for opprinnelig kurs.

Og ja - med småkupert eller flat skog, 10.000 små tjern og enten ingen stier eller alt for mange stier (typisk Nordmarka, f.eks.) så kan det være en skikkelig utfordring å finne gode ledelinjer på et M711-kart....

[tiurn]

Takk for flott svar.

Er det slik å forstå at om du tar ut kursen og ikke bruker den den første km, bare går helt vilkårlig satt på spissen, så tar frem kompasset og sikter nå ut et punkt du går til osv vil du aldri treffe målet pga at du ikke gjorde dette helt fra begynnelsen?

[REs]

Hvis du avviker for mye fra kursen din, si ca. 2-300 meter sideveis, "avdrift", så risikerer du a bomme på målet med samme distanse., og jo lengre du går med "feil" kurs jo større blir aviket fra målet. Kompasset sikter seg inn mot magnetisk nordpol som ligger et sted oppe i Sibir, og noen hundre meters avvik sideveis vil du nesten ikke merke før du har gått deg bort. Hvis det er dårlig sikt eller dårlig fremkommelighet så kan det være lurt å ta ut en kurs til et sikkert punkt som feks. et tjern, vann eller bekkedele som du er rimelig sikker på å finne. Så når du kommer dit tar du ut en ny kurs til et tilsvarende punkt, osv. osv. Du trenger ikke gå i rett linje, bare du treffe et punkt hvor du er helt sikker på at du vet hvor du er.

Hvis du tar ut en kompasskurs fra et sted hvor du tror du er, men i virkeligheten står du et helt annet sted, da risikerer du å få ditt livs lengste geografitime.

[Fisketryne]

Her avslutter RE med det esensielle, det er helt umulig å ta ut en kompassretning til et bestemt mål om du ikke vet hvor du er.

[jankj]

Takk for flott svar.

Er det slik å forstå at om du tar ut kursen og ikke bruker den den første km, bare går helt vilkårlig satt på spissen, så tar frem kompasset og sikter nå ut et punkt du går til osv vil du aldri treffe målet pga at du ikke gjorde dette helt fra begynnelsen?

Hvis målet ditt er stort nok (flere km på tvers) så skulle du treffe det likevel... Men det beste svaret er at du aldri virrer rundt uten å ha en formening om hvor du er på kartet og hvilken retning du beveger deg i. Du trenger ikke ha stålkontroll til enhver tid, men det er greit å ha en viss minimum føling for hvilket område og om du går sånn cirka i en av de 8 hovedretningene. Men har du gått deg bort så har du gått deg bort.... da må du hente deg inn igjen.

Gjør som REs sier, naviger mellom sikre punkter som i tillegg er såpass store at du minimerer sjangsen for å bomme. Følg ledelinjer så mye som mulig.

[tiurn]

Takk for svar folkens, tror jeg nå har skjønt det:-)

For og oppsummere: Med en gps vil nåla alltid peke mot målet uannsett hvordan du har startet å gå turen, mens med kompass må en helt fra der en tar ut kursen alltid se seg ut et landmerke feks en stor stein, gå nøyaktig til steinen, ta seg ut et nytt et feks ei spesiell furu, gå nøyaktig dit osv til du kommer frem til målet. Om du ikke ser deg ut et landmerke og følger denne prosedyren før du har gått en stubb, vil du få en forskyvning til målet tillsvarende det du har gått frem til du tar deg ut et landemerke:-)

[Fimax]

Et annet råd er å "pugge" kartet/ruta. Bruk gjerne en time eller to til å visualisere terrenget før du legger ut.

Krysset Hardangervidda i skikkelig drittvær i april 2008. Sikt mellom 10 og 200 meter. Nesten umulig å se om det gikk opp eller ned. Eneste sjansen var å finne "sikre" ledelinjer og følge med på hver bakke opp og ned. Klokka er da din beste venn. Du bør vite hvor fort (dermed hvor langt) du går. På fottur med sekk går jeg mellom 2-5km i timen, med "snitt" på 3,4km/timen (inkl. småstopp). På ski er det mye vanskeligere å anslå fart.

Da jeg kom til Hellesvann åpnet landskapet seg. Jeg mistet konsentrasjonen og satte utfor bakkene. Det tetnet til når jeg kom ned på vannet. Gikk i 3 timer for å finne Hellvassbu. Opp og ned et vannsystem som er ca 200m bredt og 2km langt. Fant til slutt tre hytter etter hverandre 1km fra Hellvassbu. Først da visste jeg hvor jeg var, og kunne fortsette turen (kjøpte forresten GPS etter den hendelsen).

Om vinteren er man noen ganger nødt til å bruke skavler som "landemerker". De vender stort sett i samme retning, men det er lett å bli lurt.

[tiurn]

Beklager og måtte plage dere mere med barnelærdom. Jo flere steder jeg leser om nettopp dette jo mer forvirret blir jeg, trodde nå jeg hadde skjønt dette, men......

Om min kompasskurs er nøyaktig tatt ut (går da ut i fra at jeg vet hvor jeg er og hvor jeg skal). Vil da marsretningspila bestandig peke i retning målet uannsett hvordan jeg går(slik som en gps) eller er det slik som jeg trodde jeg hadde forstått i sted, at om jeg går en stubb på lykke og fromme etter at jeg har tatt ut en nøyaktig kurs, vill denne vandringen på lykke og fromme da bestandig henge igjen som et avvik. (at det avviket blir konstant selv om kursen på gradeskiva er den samme?)

Ser selv at jeg er klønete til å ordlegge meg, beklager det, men prøver meg på et oppsummert spm. Gitt at kursen er korrekt, er det da helt avgjørende for å treffe det lille tjernet at jeg sikter meg ut et landemerke fra første stund, går nøyaktig dit og ser meg ut et nytt et osv til jeg er fremme.?

[Håvard]

Ett par gode tips:

- Prøv deg frem i kjente omgivelser

- Få med deg noen som lærer deg dette iløpet av 30 minutter live

Opplæring over nett i kart/kompass kan være en dårlig deal (din sikkerhet).

Forøvrig; kartet er jo det viktige, det må man forstå. Kompasset er kun et hjelpeverktøy en gang iblant....

[Joker]

Om min kompasskurs er nøyaktig tatt ut (går da ut i fra at jeg vet hvor jeg er og hvor jeg skal). Vil da marsretningspila bestandig peke i retning målet uannsett hvordan jeg går(slik som en gps)...

Nei, pila peker bare på målet når du følger kompasskursen, og den kursen er en rett linje fra der du står til målet. Hvis du begynner å vimse rundt i andre retninger så er du ute av kurs, og da må du ta ut ny kompasskurs for at pila på nytt skal peke på målet.

[Huskysas]

... prøver meg på et oppsummert spm. Gitt at kursen er korrekt, er det da helt avgjørende for å treffe det lille tjernet at jeg sikter meg ut et landemerke fra første stund, går nøyaktig dit og ser meg ut et nytt et osv til jeg er fremme.?

Bare for å spikre det inn: JA

Hvis vi tenker oss at du skal gå fra A til B, og B ligger rett nord for A så vil du stille inn kompasset slik at marsjpila peker rett mot nord.

Hvis du da putter kompasset i lomma og går 200 m rett vest, for så å finne fram kompasset, vil marsjpila fortsatt peke rett mot nord. Dvs. at du vil treffe 200 m vest for målet.

[Phaser]

Om man er på en litt lengre tur i vanskelig terreng/dårlig sikt så vil at annet tips være å ikke ta ut for lange kurser. Ta ut kurs til "nærmeste landemerke i ca riktig retning og selvfølgelig i den retningen det ser framkommelig ut.(Planlegging er viktig i vanskelige forrhold) Når man så kommer dit tar man kurs til neste landemerke. Slik sikrer man at det blir litt enklere å følge med hvor man er på kartet.

[inaktiv]

et tips fra speidern er å gå med stokk. Når du må gå rundt tette busker og rundt bekker kan du kaste stokken rett frem mens du selv går rundt. Nå er det sjeldent jeg er på skogstur så min erfaring med det er minst ti år gammel. Men det fungerte bra den gang.