"Reisebrev" fra tur til Elbrus sommeren 2010.

[TEEDJAY]

Mellom svartehavet og Kaspiahavet ligger en fjellkjede som går under navnet Kaukasus. Det sies at denne fjellkjeden, i kombinasjon med Uralfjellene, skiller Europa fra Asia. Tidligere ble Mont Blanc (4808 moh) som ligger i de Franske alper, regnet som Europas høyeste fjell. Etter Sovjetunionens fall, regner nå de fleste Elbrus ( 5642 moh) i Kaukasus som det høyeste. Inntil vi eventuelt tar turen til Mont Blanc, kommer også vi til å regne Elbrus som toppen av Europa.

Vi, er 5 kamerater ( ikke kommunistiske vell og merke), som fant ut at vi ville prøve oss på et høyt fjell. Til dette formålet passer Elbrus bra, med tanke på at vi har lite erfaring med høyden fra før. Det inneholder ikke klatring, kun bratt gåing. I tilfelle noe skulle gå galt, har vi en stor sikkerhet i at Russerne har laget to gondolbaner, pluss en stolheis som ender på ca 4000 moh. Hvis noe skulle skje, kan vi ta disse ned igjen, å komme oss veldig fort ned i lavlandet.

Vi begynte planleggingen ved å kontakte Pilgrim tours, et Russisk "Adventure travel company". Vi hadde hørt veldig mye bra om disse på forhånd. De tilbyr alt fra komplett tur, til noe de kaller "Light package". Vi satset på sistnevnte opplegg. Light package innebærer at Pilgrim tar seg av alt papirarbeid, transport fra flyplassen og til bunnen av fjellet ( en kjøretur på ca 3 timer), samt en natt på hotell der kjøreturen ender og gåingen begynner. Denne pakken kostet ca 1100 kr pr. person. Spesielt papirarbeidet hadde vært vanskelig å fått til på egenhånd. Det har seg slik at for å få visum til Russland, må en ha en slags innbydelse til landet, samt en bekreftelse på hvor og hos hvem en skal bo. Da vi skulle bo i telt blir denne delen faktisk umulig å svare på. Derfor ordner Pilgrim med en bekreftelse fra et hotell, som sier at vi skal bo hos dem under oppholdet i landet. Dette høres både sært og ulovlig ut, men det er vist slik det må gjøres. Vi fikk tilsendt de nødvendige papirer, og sendte de og passene våres med en fra reisefølget til ambassaden i Oslo. Personlig oppmøte fra en i gruppen er nødvendig.

Fra Pilgrim fikk vi også tips om hvordan vi burde oppføre oss på flyplassene, og andre plasser der vi kunne møte på politi. Politiet, og andre vakter kan dessverre være noe korrupte. En av tingene Pilgrim gjorde oss oppmerksomme på var at : " They might try to frighten you, but do not give them money". Hvis noen skulle gi oss bot for at vi manglet papirer etc. skulle dette gjøres på politistasjonen, og ikke av tilfeldige politifolk rundt omkring. Vi skulle også kreve kvittering for eventuelle bøter. Det er lett å sitte kjekk i kjeksen hjemme i relativt trygge Sveio. Øve på å si "NJET", og bestemme meg for at jeg IKKE skal betale. Men jeg tenker at holdningen min hadde blitt litt annerledes i møte med Russisk politi og onkel Kalasjnikov.

Grunnen til av vi ble bedt om å ikke betale, er at dette er en ond sirkel. Så lenge turistene villig fortsetter å betale, kommer "truslene" til å fortsette, fordi de vet at de som regel får napp (i form av Rubler eller dollar).

Vi er alle fra Haugesunds området, men for tiden bor noen i Bergen, en i Oslo, og jeg, bor i en idyllisk bygd et vellkastet steinkast fra Haugesund, nemlig Sveio! Dette gjorde planleggingen litt utfordrende, da alle sjelden møttes på en gang. Vi brukte en kombinasjon av facebook (naturligvis), skype telefonkonferanser ( med varierende grad av sukse) og noen som kalles "spreadsheet" fra google. Det er et åpen dokument som ligger på internett, så kan alle fra reisefølget gå inn der og redigere. Vi brukte det til individuelle pakklister, matlister og dagsprogram. Dette fungerte veldig bra, og annbefales.

Så bar det av gårde Kåre mot Russland. Vi møttes på Gardemoen. Vi viste at overvekt fort kunne bli et problem, da kiloprisene er noe kvasse! Heldigvis hadde Aril med en bagasjevekt, så vi fikk fordelt vekten optimalt i kolliene våre. Vi var 5 stykker, og 3 av oss hadde med oss skiutstyr. Du trenger ikke skiutstyr på Elbrus, men der det er snø, kan en stå på ski. Fornuften sier at en ikke skal ta det med, hjertet sier noe annet. To av oss fulgte fornuften, vi andre hjertet.

Enden på bagasjevisa, Aril, Øyvind å meg selv hadde ca 45 kg bagasje, de andre ca 30 kg. Ved å spise litt fyrstekake i køen fram til innsjekking, pluss å forlate en dorull, klarte vi på grammet å unngå overvekt. Vi betalte kun ekstra for skibaggene, ca 250 kroner pr. bag , for å få de helt frem. Helt ok.

Flyet gikk fra Oslo, og vi ankom Moskva. Her tilbrakte vi en natt på flyplassen. En holdt vakt, mens de andre sov godt i soveposene sine, på myke liggeunderlag, under en rulletrapp. Vi hadde på forhånd lest at denne flyplassen var en av der verste i Europa, men terminalen vi overnattet på var veldig bra. Vi fikk ingen oppmerksomhet på trass av vår freidige okkupering av gulvplass. Vi reiste videre neste morgen, og ankom flyplassen Mineral Vodye. Her var temperaturen skyhøy, og for å spare bagasjevekt var vi naturligvis iført store gore tex bukser, ulltrøyer og fjellstøvler. Jeg har en teori om at temperaturen egentlig ikke var skyhøy, men at vår følelse av den var det. Med tanke på at vi er nordboere, vår noe upassende bekledning og de nevnte kiloene vi bar på. All bagasje hadde hatt en tilsynelatende bra reise. Utenfor flyplassen ble vi møtt av en guide fra Pilgrim, som viste oss til minibussen. Vi fikk beskjed om at sjåføren ikke kunne Engelsk, men at han kunne ordet "toilet" og "water". Dette var tilstrekkelig for å få en fin kjøretur. Med toalett menes ofte et hull i bakken, så toalettpapir og håndsprit er fint å ha på lur. Nå hadde jeg lagt igjen en rull toalettpapir på Gardemoen, men hadde så jeg klarte meg. I Norge er vi bortskjemt med to lags myk krepp, ala Lambi. I Russland kjører de en lags hardt papir, grovt å solid, som det meste annet i Russland. Det fungerer forøvrig utmerket.

Vi kjørte oppover den flotte og frodige Baksan dalen. Da hele området ligger i grensetraktene til Georgia, er det mye vaktposter langs veiene. Vi så svært mye politi langs kjøreruten. Kun en gang ble vi stoppet ved en kontrollpost. Vaktene ved kontrollposten hadde automatrifler, men bar disse passivt i reim på ryggen. En av vaktene åpnet døren der vi satt og sa noe på Russisk. Vi ble svar skyldig, da alt vi kan på Russisk er : ja, nei, stopp, og øl.

Sjøfåren vår tok ansvar og sa : "Norwega". Vakten lukket døren uten å se på papirene våre, vekslet noen ord med sjåføren og sendte oss av gårde.

Turen gikk videre til hotellet i bunn av "bakken". Her starter gondolene, og her skulle vi starte vår tur. Vi hadde en natt på her. Hotellet ligger på 2000 moh, så litt greit å være her en natt.

Pilgrim har kontor på hotellet, og her la vi igjen noe utstyr før vi startet på ferden. Her kjøpte vi også bensin.

Leir en la vi på ca 2900. Neste dag hadde vi aklimatiseringstur opp til neste leirsted, rett over "The Barrels" på ca 3800. Vi tok med oss noe utstyr som vi la igjen i en nedgravd jervenduk.

På denne etappen ser vi mye av det som er med på å gjøre Elbrus-området så kontrastfylt. Leir en hadde vi rett over den nederste gondolen"stasjonen". Så her lå det mye avfall. Bla. Mye metallrester, wire, paller osv. Pallene brukte vi til bord. Praktisk, men ikke vakkert. På veien oppover går vi forbi en ødelagt stridsvogn. Kjenner ikke til hvordan den havnet der. Hele tiden ser vi aldeles nydelige fjell rundt oss, spesielt i retning Georgia. Så noen ganger kan det være greit å ha litt "skylapper" når du ferdes her. Fjellene er ubeskrivelig vakre, mens alt søppelet rundt omkring ødelegger. Vi så også noen damer som gikk i skjørt og høyhelte sko. Litt spesielt når vi sitter i dunjakkene våre og innbiller oss av vi er på ekspedisjon. Disse damene hadde tatt gondolene opp, og kjørte enda litt til med en preppemaskin. Klart, jeg tviler på at de hadde planer om noe toppstøt.

Med oss på turen hadde vi en Platypus vannrenser. Denne var verdt sin vekt i gull, minst. Den består av to 4 liters poser forbundet med en slange med filter på. Vi fyller posen som er merket "dirty" med det vannet vi finner. Det vannet vi stort sett renset var brunt, og fullt av sand og gruspartikler. Vi plasserer den "skitne" posen høyere enn den tomme rene, og lar tyngdekraften gjøre resten av jobben. Den nederste posen er merket "Clean", og det var virkelig sant. Det rensede vannet var friskt og helt klart. Omtrent like godt på smak som det friske Sveio- vannet. 4 liter ble rent på ca 5 minutt..

Så bar det opp til leir 2 på 3800. Herfra gikk vi også en aklimatiseringstur neste dag. Igjen tok vi med litt utstyr som vi skulle ta med opp til ca 4300. Jeg følte meg ikke helt bra, og lå å ventet på de andre, litt under leir 3. Stod på ski ned igjen til leir 2 herfra. Godt å endelig få utnytte snøen.

Neste dag flyttet vi leiren opp til 4300. Alle følte seg i fin form. Hele uken hadde vi hatt fantastisk vær. Skinnende sol, og høye temperaturer. Dag 1 gikk jeg ,eplekjekk som jeg var, kun iført ull tkjorte og ull bokser. Jeg har relativt hårete bein, så å smøre disse godt, er en håpløs oppgave.. Det gikk som det måtte gå. For å si det slik, jeg gikk med bukse resten av turen.

Vi fikk en oppdatert værmelding, og denne sa at været skulle bli verre. Det var meldt både det ene og det andre av ukoselige ting allerede neste dag, og det skulle vare. På grunnlag av dette bestemte vi oss for å støte mot toppen allerede samme natt som vi etablerte leir på 4300. Ideelt sett burde vi hatt en dag til her. Slo opp telt, og la oss ca kl. 1800. Stod opp kl. 0000, og begynte å gå kl. 0200. Det var stjerneklart og utrolig vakkert. Vi tok på stegjern og hodelykter og tuslet oppover. Etter et par harmoniske timer under stjernene ble vi tatt igjen av en snøscooter. Denne satte av en mann ca 25 m bak oss. Scooteren returnerte og hentet flere folk.

Det føltes skikkelig kaldt ut denne natten. Og selv med dunjakker var det vanskelig å få varmen. Vi gikk ganske seint pga. høyden, og da blir ikke varmeproduksjonen så høy som vi er vant til. Kom opp til Pastukhov Rocks på ca 4800, og begynte på traversen bortover mot sadelen. Nedenfra så denne etappen kort ut, men nå føltes den veldig lang. Solen la opp til en nydelig entre i horisonten. Himmelen var rød. Når vi nærmet oss toppen av traversen begynte Aril, Øyvind og undertegnede å slite. Vi hadde ikke vondt i hodet, vi var varme og gode, men fikk en vanvittig følelse av utmattelse. Espen og Ola så ut som antiloper i forhold til oss. Vi hang på stavene, gikk ti skritt, hang på stavene, og fikk definitivt en økt sympati for kols pasienter. Etter mange slike korte etapper, kom vi endelig til sadelen. Dette er området mellom de to toppene på Elbrus. Vi kom oss bort til starten på siste bakke opp mot toppen. Her skinte solen og vi la oss ned og hentet litt krefter. Ola var påpasselig med at vi fikk i oss nok drikke å mat. Vann og sørlandschips for min del. Nå var temperaturen høy nok til å kaste dunjakken.

Nå var det bare siste kneika igjen. Kneika ble veldig lang. De korte etappene ble kortere å kortere. Pausene lenger og lenger. Vi følte oss virkelig tomme. Helt i toppen av kneika stod vi vell lenge. Vi følte oss klare å fine i topplokket, men utmattelse følelsen var stor! Alle 3 følte oss litt småbrisne. Vi diskuterte litt. For å gjøre det litt lettere la vi igjen sekkene her. Det var varmt å fint, å toppen var rett rundt hjørnet. Vi anså dette som den beste løsningen. Tok med vannflaske å kamera.

Vi tuslet videre, og etter litt stod vi på toppen av Europas tak. Eller, stod var kanskje litt overdrevet. Vi tre som kom sist, la oss som noen slakt på toppen. Øyvind lå i fosterstilling, Aril å jeg lå på rygg. Der lå vi litt, før vi reiste oss opp. Ola tok litt bilder. På hele turen tok jeg over 500 bilder. På toppdagen tok jeg kun 1, å det var når vi forlot teltet. Det sier nok litt om at formen ikke var helt på topp. Heldigvis var Ola mer på hugget.

Vi gikk ned igjen til sekkene, tok på ski og satte utfor. Vi var ganske reduserte så stilen var nok ikke helt perfekt. Men fikk satt noen (i mine øyne) pene svinger allikevel. Pusten gikk tungt, så det ble noen svinger, for så å ligge litt på siden å puste litt. Vi kom oss ned, men Aamot å Kjus hadde nok ikke vært så imponert av oss.

Nå bar det ned til teltet. Vi dro ut liggeunderlag, og la oss i solen å sov, og slappet av. Vi sov i ca 4 timer. Inn igjen med underlagene, musikk å søvn..

Jeg trodde hele tiden at jeg hadde klart å ta godt vare på meg selv på toppdagen. Den relativt store blemma på underleppen motbeviste dette da jeg stod opp neste morgen. I topplokket lå lipsyl med solfaktor 50++?.

Vi brøt leir å hev på oss sekkene. Sekkene var nå sannsynligvis på rett under 40 kg. Jeg brukte et par Åsnes Storetind ski. De er veldig lette, noe som er en kjempefordel på vei opp. Vi bar skiene våre veldig mange høydemeter, før vi fikk brukt de, og da var det ekstra godt å vita at skiene ikke var tyngre enn nødvendig. Kjøreegenskapene er gode og selv med veldig møre lår og 40 kilos sekk hadde jeg ingen fall på vei ned.

Fra den nederste gondolen og ned til hotellet, består ruten stors sett av grus og stein. For å spare knærne våre til framtidige telemarksvinger, valgte vi å ta denne. Vi hadde tunge sekker, og hadde mange høydemeter i beina. Stemningen var litt nervøs, da vi tidligere på turen hadde sett trinser som lå på bakken under gondolene. Løse trinser eller ei, gondolene er av god kvalitet og ga oss en trygg tur ned. Vell nede tok vi en natt til på hotellet, og spiste, drakk og koste oss.

Selv om vi var i et flott område, med masse turmuligheter,var vi ikke så giret på mer tur. Det var et slags antiklimaks. Vi hadde gjort det vi skulle, og var fornøyde med det.

Etter hvert gikk turen hjemover på tradisjonelt vis. Da jeg leverte fra meg skibagen etter omsjekking i Moskva så de på meg å sa "Razzia". Razzia er ikke i mitt veldig begrensede Russiske vokabular, men jeg ante betydningen. Razzia er aldri et bra ord. Jeg åpnet baggen og ante hva de var ute etter. I den ene ski skoen hadde jeg lagt reisehøytaleren min, som tydeligvis ser rimelig mistenksom ut. Pilgrim tours hadde informert om at alle former for samband, kikkerter og gps`er ikke er lovlige på flyplasser. Jeg lot de se høytaleren, og viste at jeg hadde tatt ut batteriene. Da gikk det greit.

På Gardemoen takket vi for turen, og dro hvert til vårt.

Takk for turen Øyvind, Espen, Aril og Ola

Trygve..

[Henrik.S]

Høres ut som en flott tur! Takk for at du delte den med oss

Hvor mye burde man beregne pengemessig på en tur tilsvarende denne? Totalt sett.

Hvor mange dager ble det totalt?

[TEEDJAY]

Hei!

Bare hyggeligg. Noen som vet hvordan jeg laster opp flere bilder i slengen?

Vi brukte ca 6000-7000 kr hver.

Fordelt omtrent slik:

ca 3500 i flybiletter tur-retur Oslo-Mineral Vodye. ca 1100 kr pr. person til Pilgrim tours. Dette inkluderte transport ( 3 timers kjøretur) fra flyplass til hotel ved foten av fjellet, overnatting på hotellet en natt, samt at de fikset alt av papirarbeid for oss. Utrolig bra, veldig greie folk. "Light package" heter den tjenesten vi kjøpte av Pilgrim.

Pluss diverse småting..

Vi var på reisefot i to uker. Brukte omtrent en uke i fjellet.

[Henrik.S]

Bruk en ekstern bildetjeneste, det er ofte lettest.

www.photobucket.com er veldig fin. Bruk linken med bak.

Tok dere fly rett fra moskva flyplass til mineral vodye?

Hvordan var det å finne frem selv der oppe uten guide? Bra merket eller tydelige stier?

[TEEDJAY]

Takk for tips.

Ja vi reiste rett fra Moskva (SHEREMETYEVO INTL airport) til Mineral Vody. Vi tilbrakte en smertefri natt i soveposene på Sheremetyevo flyplassen i Moskva. Vi syns det var lettere enn å krysse halve Moskva til en annen flyplass.

Veldig lett å finne fram i fjellet. Mye folk, og deler av ruten på snøen var faktisk merket med pinner. Det må nevnes at vi var veldig heldige med været.

[judas]

Flott rapport!

Lurer på om det ikke blir Elbrus på meg til våren.

[torhaa]

Artig lesning!

[Henrik.S]

Beklager om det blir mye spørsmål her, men er veldig gira på denne turen selv.

Hvordan gjorde dere det med mat på fjellet? real turmat?

Hvilket flyselskap brukte dere? har kikka litt inne på noen forskjellige nå, finner moskva, men den andre (mineral vodye) finner jeg ingen steder.

Hadde vært kult å sett litt flere bilder av turen deres også

[TEEDJAY]

Bare hyggelig med spørsmål.

Til frokost hadde vi litt forskjellige vrier fra person til person, men i hovedsak bestod den av havregryn, tørrmelk, sukker/kanel osv. Ferdig laga i porsjonsposer ( fryseposer). Spiste fra kopp, og hadde oppi enten kaldt eller varmt vann.

Lunsj:

Nøtteblandinger, sørlandschips og annet snacks. Og Real middag (til lunch) på lange dager.

Middag/kvelds alle dager i fjellet var Real turmat.

Vi fløy med Aeroflot.

Om ønskelig (og hvis det kan være til noen hjelp) kan jeg sende deg pakklisten til turen vår.)

Skal se om jeg får lagt ut noe bilder. Noen av Ola sine bilder kan ses her :

Vet ikke om "facebooklink" til bildene mine fra turen funker, men prøver:

http://www.facebook.com/album.php?aid=466434&id=864465044

[ni liv]

Utrolig kjekk lesing! Denne står på listen over topper som skal bestiges en gang fremover...

[Henrik.S]

Fikk sett bildene, ser flott ut

Du må gjerne legge ut pakklista di

Hvordan var det å finne egnet leirplass der oppe før dere nådde snøen? Så ganske så steinete ut på bildene.

[TEEDJAY]

Det gikk greit å finne leirplasser. Fant plate fine plasser med fantastisk utsikt, men de var noe preget av "industri". Litt jern-avfall osv. Litt vanskelig å få plugger ned, men brukte mye stein på stormmatter og omtalte jern avfall samt stein til bardunering Vi hadde rennende vann rett i nærheten av hver leir, veldig greit.

Pakklisten er en excel fil, så du kan få den på mail om du vil, send pm med email adresse hvis du vil ha den.

[SturlaS]

Flott rapport!

Jeg gjorde turen selv i sommer (med guider fra Pilgim) og her var det mange kjære minner som ble vekket.

Er helt enig i at det er stor kontrast mellom en utrolig vakker og storslagen natur og masse søppel og skrot. I følge vår hovedguide var det ting på gang i Moskva for å rydde opp men det tar nok litt tid...

Du nevner en gjenlatt stridsvogn oppi lia. Det er mange spor etter kamper fra andre verdenskrig oppover fjellet bl.a mengder med tomme geværhylser. Det var visst heftige kamper her mellom russere og tyskere for å ha "rett flagg" på toppen.

Jeg stusser litt på ruten du beskriver (mulig den er litt lite detaljert). Du sier "Kom opp til Pastukhov Rocks på ca 4800, og begynte på traversen bortover mot sadelen.". Den ruten vi fulgte gikk nesten rett opp fjellet steinene (Pas. Rocks) og opp til ca 5000 moh før vi begynte å dreie av mot sadelen. For meg så det ut til å være ganske store bresprekker i området som ville gitt kortere vei fra steinene til sadelen.

Ellers vil jeg si det er en viss risiko med å ta toppstøtet uten guide. Hovedguiden vår fortalte at selv de som er lommekjente på hele traseen opplevde å måtte grave seg ned f.eks på sadelen når uværet satte inn. Og det kunne skje veldig fort og uten noe særlig forvarsel.

Jeg regner med dere fulgte merkingen og/eller sporene fra andre ovenfor steinene men dere hadde kanskje GPS med innlagte spor også?

[TEEDJAY]

Hei.

Vi fant mye tomhylser også ved øverste leir, så ser for meg harde kamper ja.

Rutebeskrivelsen min er nok bare litt mangelfull . Vi gikk samme rute som dere. Rett opp, før vi dreide mot sadelen. Veldig viktig å unngå sprekkeområdet da vi ikke hadde tau osv.

Vi fulgte de oppgåtte løypene ja. Vi hadde naturligvis med oss både kart, kompass og GPS med koordinater. Vi hadde også spade, jervenduk, flere soveposer og liggeunderlag i laget vårt på toppstøtet. Så eg mener at vi hadde tilstrekkelig sikkerhetsmargin. Såg andre personer som omtrent gikk uten sekk, ganske bekymringsfullt. Men absolutt, veldig lurt å bruke lokal guide, både for sikkerheten, og at du bidrar til lokal økonomi.

OG, vi aklimatiserte for dårlig, dette hadde nok erfarne lokale guider passet på at vi gjorde på en bedre måte