Tilrettelegging for fjellturisme

[Kai A. Olsen]

VI trenger minimalt med tilrettelegging for å gå i fjellet, men skal vi åpne dette for turister i større omfang må en kanskje gjøre det. Det vedlagte innlegget er en kronikk fra Sunnmørsposten 15.10. Det kan kanskje åpne for en debatt?

Tilrettelegging for fjellturisme.pdf

[ni liv]

Jeg synes du har mange gode argumenter her! Liker spesiellt det som handler om å legge opp stier, tau osv. Når jeg gikk til fanaråken i sommer var det i enkelte partier lagt opp steintrapper, arbeidet var utført av Sherpaer fra Nepal. Dette synes jeg var meget bra! (savner av og til dette rundt om i fjellet)

[qwer993]

Synes ikke tilrettelegging er en god ide. Nå må vi mennesker finne andre måter å holde liv i oss på, enn å bygge ut og ned det siste vi har av natur.

[Kristian123]

+1 for å ikke tilrettelegge mer.

Synes DNT gjør en formidabel jobb fra før med tilrettelegging av diverse steder. Syntes f.eks at Sutringsue var knallbra med merket sti hele veien opp, det samme gjelder Gaustadtoppen.

Men, det er også greit at man ikke ennå ikke kan ta skiheisen opp til glitterting for så å stå på ski ned.

Nå har jo også Besseggen blitt så utslitt at de har begynt å legge om stiene for å senke slitasjen.

[essem]

Jeg kan komme på mye som er verre enn å henge opp en kort kjetting eller snu litt på noen steiner for å gjøre de enklere å gå eller for å hindre gjørme pga mye trafikk. Slikt tåler vi godt når det blir gjort av "ildsjeler" på eget initiativ fordi en ser et behov. Slikt er det jo en del av. Store områder av landet vårt har i snitt nedbør 2 av 3 dager, slikt blir det gjørme av. Men det inkluderer ikke rekkverk, stiger o.l. Begynner vi på den galeien, så kunne vi pr definisjon laget sti opp Trollveggen om du ser bort fra rasfaren. Det hadde ikke vært noe særlig samme hvor spektakulært det hadde blitt. Det går en grense for hva som bør tilrettelegges, den bør ligge lavt men ikke helt i kjelleren. Om det til tross for tilrettelegging skjer en ulykke, følger utredninger og ytterligere sikring osv. Slikt har ikke noe uttafor allfarvei å gjøre.

[Lindap]

Bra artikkel. Det er mange turister som forventer å bli anbefalt en tur og da bør turen være gjennomførbar for folk flest. Så det er noe å si for at byer som satser på turisme har en eller to ruter som er litt (!) mer tilrettelagt, slik at turen er sikkert for alle. På turer som blir mye brukt beskytter dette også landskapet. Som nevnt blir gjørmehull i myr bare verre over tid. Planker er mer skånsomme for myren. Men for all del, ikke tilrettelegg alt. Vi må ha igjen urørt natur også.

[Lompa]

Om man slutter å avertere for Skåla, så blir det slutt på gjørmestien også. Det er nettopp sånt som gjør at alle skal gå i sporene til hverandre.

[Gjest Otto Støver]

Det er et ganske omfattende spørsmål Kai stiller, og svaret på dette er avhengig av flere ting.

Jeg har for masse år siden jobbet innenfor turisme, og det var så visst ikke alle som var glade for at jeg la opp til å få flere turister til distriktet! De som ellers bruker å ha størst skepsis er jo bønder og andre med utmarksinteresser. I debatten om motorsykkelkjøring i Børgefjell sa jo en av de som sto for dette at turistene som gikk i Børgefjell gikk i hans innmark, og han virket ikke villig til å legge til rette for flere. Selv om kommuner og hoteller og mange slike kan se fordeler så gjør ikke alle det altså.

Debatten så langt har handlet om tekniske tilrettelegginger, og det vil da alltid bli en debatt om hva som er for mye og hva som er for lite. Hvis vi ser til Sverige så har de lagt klopper over store myrstrekninger, de har de "vakre" Andreaskorsene som markerer skoterleden. Noen steder tas de ned om sommeren, andre steder ikke. Der hvor stien krysser en myr kan det gi mindre slitasje på naturen ved å legge klopp. I så fall synes jeg det er ok, ellers ikke. Skoterkryssene er ikke særlig vakre, jeg er glad vi ikke har dette her hos oss.

Men svenskene har en fin detalj med nødrom på alle hytter i fjellet som står åpne også når hytta er låst. I dette nødrommet finner du vanligvis også en nødtelefon som gir kontakt til politiets nødsamband. Noe slikt skulle jeg gjerne sett her i Norge også. Selv om Spot er kommet og mange har den er det likevel trygt å kunne finne ly hvis været slår seg vrangt.

Men den tilrettelegging jeg tror ville være gunstig for oss er av mer strukturell karakter. En liten forklaring: jeg bruker stille nattevakter til å kose meg med å lese både engelske, amerikanske, tyske forumsider. Det som slår meg er den store interessen for de lange stiene. Kungsleden, West Highland Way, Pacific Crest trail osv. Flere av disse går innom bebyggelse, uten at det gjør noe. I Tyskland er de fleste stiene lagt opp fra en bierstube/hotell opp i et naturområde og ned til den neste by med hotell og bier/weinstube. Hvis vi kunne få merket en del lange stier som inneholder noe vi er alene om å tilby, så ville det fenge stor interesse. Norge er unikt med sine fjell og fjorder i forhold til f.eks Sveits. I forhold til Sverige så mangler de større breer. (Den største er 10km2) Hva med en sti langs kysten fra Stavanger til Kristiansund? Den kan gjerne gå innom tettsteder og bruke ferger for å krysse fjorder. Hva med en sti som går rundt og kanskje litt over f.eks Jostedalsbreen. Hvis man kunne fått merket opp en fjordsti og en bresti og markedsført disse under gode navn så ville vi tiltrekke oss mange turister. Det behøvde ikke å være mer tilrettelagt enn stiene i Norge vanligvis er, en bro der det er større elver og ellers de vanlige T-ene på steiner/varder.

Jeg er klar over at det krever mye arbeid og tid før en fjordsti kan bli en realitet, men man må jå starte en gang hvis man finner at dette er en god ide. Imens kan man jo lage en "supersti" basert på de eksisterende stiene fra Ryfylkeheiene til Trollheimen. Der har man jo et inntakt løypenett på nesten hele strekningen, det mangler bare forbindelse noen steder. Jeg tror dette fenger turfolk i mange land, og det krever ikke all verden av arbeid i terrenget. Men alt er dessverre avhengig av markedsføring. Både gjennom Ut.no og egne sider som har tilrettelagt info for den lange stien man har valgt.

[essem]

Å anlegge lange stier langs kysten er ikke barebare, det er så mange som skal si sin mening at det knapt er mulig å få til.

[Joker]

Tilrettelegging har en litt nifs bakside som man ofte ikke tenker over, og det er vanens makt. Jeg har gått i fjellet i mange tiår og har vokst opp med stier og røde T'er. For meg er de en helt naturlig del av friluftslivet, og jeg ser ikke på denne tilretteleggingen som et fremmedelement. Kan ikke si at jeg rygger og sier DÆVEN når jeg ser en rød T på fjellet eller i dalen. De har rett og slett alltid vært der.

For litt over ti år siden var jeg på Møysalen og husker at jeg reagerte negativt på at det var lagt kjettinger på de bratteste partiene opp mot toppen. Litt av den negative reaksjonen var sikkert fordi jeg syntes kjettingene var helt unødvendig, var på dette tidspunkt ikke klar over at det foregikk guiding opp til toppen, men jeg tror reaksjonen i hovedsak skyldtes at det var så uvant. Hadde vært på mange bratte fjell før denne turen, og ingen av de toppene hadde kjettinger.

Mennesket er et vanedyr og dersom vi i stor stil legger kjettinger på utsatte steder og bygger skikkelig stier rundt om i fjellheimen, så vil disse inngrepene være like naturlig for kommende friluftsentusiaster som de røde T'ene er for meg.

[Phaser]

Problemet med kjettinger og broer over myrer er for min del at det straks føles som noe kommersielt. Men at noen stier blir bygget ut og reklamert godt for kan jeg ikke se noe problem med. Jeg kan alltids velge å gå et annet sted.

For å få til slike prosjekt må man ha grunneierne med på sin side og det kan bli vanskelig om man skal over terreng som berører mange grunneiere. Noen kan kanskje se en mulighet for ekstrainntekt ved utleie av rom og mastservering. Andre vil ikke eller kan ikke og det vil da bare bli en ulempe for dem å ha dette over eiendommen sin. Stort sett kan det ikke sees på som noen stor ulempe men noen steder vil det oppleves slik også.

[Kjell Iver]

Det spørs hvor man er ja. I mitt område - Helgeland, er røde T'er nesten helt fraværende. I hvert fall i Børgefjell og Lomsdal Visten. Nå er det malt opp en masse opp til 1 meter høye T'er i 7 søstre blant annet (reklame for Trønderrødt), og ellers noen små lokale løyper og lokale små fjelltopper med rødmerking - og det er for så vidt greit synes jeg. Mange folk føler seg mest trygg når de følger merkene opp på toppene.

En annen ting er tradisjonsvarding - som er merker som står i fra gammelt av. Dette er selvsagt greit. Det er stor forskjell på en gammel mosegrodd pekefinger og en rød T

Når det gjelder tilrettelegging så ser jeg ingen grunn til mer tilrettelegging enn det alderede er. Ferdselen begrenses da av seg selv. Har lagt merke til at en av innfartsårene til Børgefjell (Simskaret)har fått lagt ut gummimatter over de verste myrene - noe som ser ut til å fungere bra, men det er kun utenfor NP. Innenfor grensen har jeg ikke sett dette. Har lagt merke til at stiene endrer seg fra år til år - etter hvor bløtt det er - og når det ikke er merket sti svinger stiene og tråkkene innover skardene litt annerledes slik at slitasjen ikke blir så stor som man skulle tro. Når våren kommer er tråkkene og sporene fra året før for en stor del borte.

Man må heller ikke glemme den teknologiske utviklingene som har vært. De fleste går med GPS i lomma, og det vil ikke bli mindre vanlig med årene så behovet for merket løypenett burde vel egentlig gå ned?

jeg har mest sansen for å bruke allamannsretten og gå mine egne veier - men det er vel altså hva man er vant med.

[Lindap]

Men den tilrettelegging jeg tror ville være gunstig for oss er av mer strukturell karakter. En liten forklaring: jeg bruker stille nattevakter til å kose meg med å lese både engelske, amerikanske, tyske forumsider. Det som slår meg er den store interessen for de lange stiene. Kungsleden, West Highland Way, Pacific Crest trail osv.

Ja, jeg tror også at det er et sort marked for bøker og kart som beskriver en lang sti. Hjerne med tips om alle typer overnatting, tilgjengelige butikker, adkomst, historiske fortellinger om steder man møter underveis og naturtips. Jeg har gått noen slike ruter i England med bok og kart og det er veldig inspirerende også som forberedelse på turen. mange utlendinger tar det for gitt at slike guider finnes. I Norge finnes det noen (om Rondanestien tror jeg), men bare på Norsk. De burde utgis også på Engelsk/Tysk. Kartet for Fjordruta er bra, akkurat det man skulle forvente av en langtur.

[MH]

Jeg finner meg relativt uenig i mye av det som blir sagt kronikken. Det at en ikke kan tilby turister å gå i ulendt terreng er langt i fra min egen erfaring. Det å kunne vise frem fri natur(med det mener jeg natur som ikke er tilrettelagt) er noe av det vi virkelig kan være stolte av å vise frem i Norge og det kommer ikke til å bli noe mindre spektakulært i årene som kommer ettersom mengden fri natur stadig er på vei tilbake. Urørt natur er også i dag populært blant turister. Som eksempel kan det nevnes at i en fersk undersøkelse gjort blant turister på Svalbard, hvor de bla ble bedt om å svare på hva som var det viktigste for dem ved reisen, havnet alternativet wilderness nesten helt på topp.

[Kai A. Olsen]

Hei, takk for mange vettuge kommentarer. Klart det er provoserende å snakke om tilrettelegging i fjellheimen. De fleste av oss klarer oss uten det. Men som jeg sier, vi må velge. Skal vi "selge" fjellet til turister må vi nok også legge til rette. Fordelen er at vi da kan skape arbeidsplasser i distriktene, for hoteller, restauranter m.m. I tillegg vil vi, om mange får oppleve norske fjell, kunne få støtte til å hindre større inngrep som veier og hyttefelt.

Som mange er inne på er tilrettelegging kostbart, iallefall om vi skal gjøre en skikkelig jobb. Derfor vil det uansett bare bli tale om å gjøre dette på en marginal del av Norges fjell. De som vil oppleve villmark vil fortsatt få gjøre det, dvs. om de kan unngå veier, kraftledninger og hyttefelt. Sagt på en annen måte, ikke bare vil tilrettelegging for fjellturister bare berøre et fåtall fjell, men mye av dette vil være i form av gode stier, noen klopper, m.m. I dag ser vi jo gjerne på gamle ferdselsveier som interessante. Det jeg mener vi skal gjøre er å bygge noen nye i tillegg.

kai a. olsen

[Aspiranten]

http://farm7.static.flickr.com/6122/5933079525_85a85a7616_b.jpg

Kom over dette bildet her og tenkte umiddelbart på debatten vi hadde i sommer rundt tilrettelegging og sikring i fjellet.

[Lindap]

Da jeg var i England for et par år siden, traff vi på en gravemaskin som holdt på å reparere stien gjennom et myrete området. Han brukte gammelsagse metoder, ved å grave en volle som skulle stikke ut over det bløte området. Stien førte over vollen. Det var et flott tiltak. Men jeg antar at det koster. Han produserte sikkert ikke mer enn en meter per dag.

[REJOHN]

Ja, jeg tror også at det er et sort marked for bøker og kart som beskriver en lang sti. Hjerne med tips om alle typer overnatting, tilgjengelige butikker, adkomst, historiske fortellinger om steder man møter underveis og naturtips. Jeg har gått noen slike ruter i England med bok og kart og det er veldig inspirerende også som forberedelse på turen. mange utlendinger tar det for gitt at slike guider finnes. I Norge finnes det noen (om Rondanestien tror jeg), men bare på Norsk. De burde utgis også på Engelsk/Tysk. Kartet for Fjordruta er bra, akkurat det man skulle forvente av en langtur.

Mangelen på lange stier i Norge er muligens et resultat av organiseringen.

Mange innlegg her på forumet gir uttrykk for at DNT burde...., men i det praktiske arbeidet ute i fjellet så eksisterte ikke dnt i store deler av Norge. Dnt som en samlet organisasjon er et relativt nytt fenomen.

De enkelte turistforeninger er selvstendig ansvarlig for tilrettelegging i sitt "området". Det vil alltid være slik at det innenfor dette "området" vil være stier og hytter i kjerneområdet for foreninngen som har prioritet framfor stier og hytter i området mellom to turistforeninger.

De lokale foreningene er opptatt av "sitt", og det er ikke så merkelig, mange foreninger har holdt på med "sitt" i langt over 100 år.

[Gjest Pikachu]

Røde DNT merker evt en liten varde er tilstrekkelig på de aller fleste stier. På veldi populære stier kan man likevel vurdere å klopplegge myrer, for å unngå at de blir for opptråkket.

Folk som skal bevege seg rundt omkring i fjellet må klare seg på egenhånd og ha tilstrekkelig utstyr med seg. For lett adgang til fjells kan "lure" folk til å la være å ta med seg det utstyret fjellet krever. Det er desutten ingen poeng i å skulle tvinge hele verdens befolkning til norske fjell. Det fineste med å gå i fjellet er stillheten og ensomheten. Jeg går nesten aldri tur i "overbefolkede" fjellområder. Fjellturen mister totalt sjarmen hvis man møter like mange folk på fjellet som i lysløypa. Da forsvinner villmarksfølelsen.

Selvfølgelig kan Norge markedsføre noen få områder og sluse turister igjennom de, så får turistene forhåpentligvis oppleve en "spektakulær" opplevelse og norge tjener penger. Likevel bør de aller fleste områdene beholdes så uberørte som overhode mulig.