Fjelltopper-hva driver oss mot tindene?

[Atomsilda]

Lurer bare på om hva som driver de andre "særingene", som absolutt vil bruke så mye tid, krefter og penger,- på å nå disse toppene...

[Gal Krokfot]

Godt spørsmål, men omogleg å svare på.

For min sin del so føles det godt/rett. Men det svaret gje vel berre nye spørsmål?

Tipper du får like mange svar på dette som det finnes toppturentusiaster.

[Trango]

Fordi de står i veien kanskje...?

[Røyskatt]

"De som har følt hvad livet blant tinderne er

eller kan være for et menneske,

behøver ikke at læse om det,

og de som aldrig har følt det,

vil så alikevel ikke forstå"

[Atomsilda]

Mye sant i det der Røyskatt...helt klart.

[Mayhassen]

Røyskatt siterer vel PWZ..

Vel - mitt mål var engang å nå en komplett liste.

Hva nå?

Sliter med å finne nye mål og ny lidenskap, det skal sies, men det var en total urasjonell følelse mot ei liste som fikk meg til fjells. Når det er sagt, fikk lista meg til å oppdage fjell; lysten på flere er der, nå er spørsmålet bare hvilke og hvordan.. en lidenskap har det uansett blitt og jeg akter å uansett ikke rettferdiggjøre mine ressurser mot min lidenskap og terapi nr 1 her i livet!

[Røyskatt]

Zappfe har nok feilaktig fått æra for dette sitatet. Det er Carl Wilhelm Rubenson, norsk storklatrar tidleg i forrige århundre, bl.a. med klatring i Himalaya i 1907 og førstebestigningar i Jotunheimen og av Stetind, og ein av grunnleggarane for Norsk Tindeklubb, som er mannen sitatet. Trur det er henta frå ei tekst i den første jubileumsboka, Norsk Fjeldsport frå 1914, til Tindeklubben.

[Phaser]

Jeg bruker ikke så mye tid på tindene, men de gangene jeg får muligheten så må jeg si det er følelsen man får når man når toppen. Det er en blanding av det å ha oppnådd og den fantastiske utsikten og følelsen av hvor liten man er. Det er kjempekoselig å gå tur i skogen og bort til ett vann men det klarer ikke å matche følelsen på toppen. Det er følelsen som gjør at hver gang jeg er på tur ett sted, så ser jeg på kartet og leiter etter høyeste punkt.

Det kan også ha noe med alle menneskers trang til å sikte oppover

En annen mulighet er at man har blitt dratt med på fjelltopper som barn og finner så tilbake som voksen. (Dette kan gjelde for meg)

Uansett så er det deilig å være på toppen

[sherpa]

Det er bare noe helt spesielt med å ha nådd toppen. Mestringsfølelsen etter en kanskje krevende opptur, spenningen før nedturen. Studere kartet, finne nye topper man ikke har vært på, eller minnes når man var på nabotoppen. Naturen er min helt klart beste lege / medisin. Turene i lavlandet gir meg min daglige mosjon og avspenning, mens toppturene stiller en dypere trang etter frihet og utfoldelse.

Hoppet nylig i strikk for første gang. Var "Høy" resten av dagen og levde på det i ei uke.

[Sir Strid]

Det er vel følelsen av å ha nådd toppen + den fantastiske utsikten

[DobbelNilssen]

Utsikten

[LunaL]

Det er vel mestringsfølelsen som driver meg. Er så fantastisk å stå på toppen og se på utsikten, og tenke at jeg har klart å gå på mine egne føtter helt opp uten hjelp. Og så er det jo litt morsomt når det blir snakk om fjelltopper og jeg kan si "hehe, der har jeg vært".

Og ikke minst er det fine minner å ta med seg.