Topp turer til Tatra

[snilen]

Jeg tok en langhelg i Østeuropa for å besøke noen nasjonstopper. Tsjekkia og Ungarn ble benyttet som oppvarmingsland før jeg bega meg mot Tatra-fjellene.

Slovakia : Gerlachovsky Stit (eller bare Gerlach) er fjellkjedens høyeste topp med sine 2655 meter over havet.

Denne turen ble forsøkt i slutten av august, men like før avreise ringte den lokale fjellføreren og ba meg bli hjemme. En lang periode med regn og skyer var meldt og det ville bli lite utbytte av turen. Noen ny mulighet var det ikke for meg før i oktober, så jeg tenkte at da blir det ikke før neste år. Godvær dukket imidlertid opp, og jeg tok sjansen selv om det var sent i sesongen med sne og is over 1700 meter. Jeg benyttet samme fjellfører som zdzitek64, Pavol Kuna. Takk for tipset, hyggelig fyr, som kunne en del engelsk.

Turen startet ved 7-tiden om morgenen ved Slezky Dom, en fjellhytte under ombygging som skal åpne igjen neste år. Sekken ble litt tung med mye utstyr. Hjelm, tau, isøks, stegjern, slynger, klatresele og karabinkroker måtte være med. Føreren holdt utstyr, så jeg slapp å slite på mitt eget. Vanligvis kan en fører ta med seg 3 personer på denne turen, men med de vinterlige forholdene som rådet, var det maksimalt 2. Jeg hadde føreren for meg selv, greit opplegg, men kostbart, EUR170 kostet det. På dette fjellet kan man ikke gå uten godkjent fører uten å ha papirene i orden.

Turen startet med en times gange i slak stigning rundt på sørsiden av fjellet langs en steinsatt sti i retning Popradske Pleso. Vi fulgte stien frem til Batizovske Pleso, ca en times tur. Til dels isete og glasert her tidlig om morgenen. Her fulgte vi en mindre sti innover dalen på østsiden av vannet og oppover dalen et stykke på en morenerygg, før det ble brattere opp mot høyre og frem til der klatringen begynner.

Klatregraden på denne toppen er grad 2, som egentlig bare er klyving, noe som stemmer for den øvre delen av ruten. Opp fra dalen var det imidlertid stupbratt og klatregraden ville nok normalt vært satt høyere. Det som gjør det mulig å komme opp her for forholdsvis normale folk er kjettinger og bøyler i system oppover. Vi sikret hele veien oppover i faste bolter. Mellom ca 2100 og 2300 meter er det forholdsvis rett opp, men det går greit takket være kjettinger og bøyler. Det bratteste punktet er en liten vegg der man klatrer opp en slags bøylestige. Her er det loddrett opp noen meter, men ikke vanskelig med de remediene som er der. Herfra noe slakere videre, vi fulgte snørennene med bruk av isøks og stegjern, tett sammenbundet i tau. Var ikke helt fornøyd med denne måten å ta seg frem. Føreren gikk foran meg i meget kort tau, og var svært nær hodet mitt ved flere anledninger med stegjernbefengte sko. Isøksene hadde ikke reim eller tilsvarende, det syntes jeg også var litt rart, men jeg gadd ikke krangle med en som har vært på toppen over 200 ganger, det blir som å lære bestefar å spise lapskaus.

De siste 350 høydemeterne var vedvarende bratt klyving, men ikke vanskelig. Denne delen av ruten kan sammenlignes med turen fra Tårnskaret til Innerdalstårnet. Under tørre forhold ville det vært greit å gå usikret opp her. Hjelm ville nok vært en fordel, en del løs stein oppetter.

Plutselig var toppen der, og en formidabel utsikt over halve Øst-Europa åpenbarte seg. Jeg måtte selvsagt opp på det knøttlille topp-platået på ca 0,3 kvadratmeter for å bli avfotografert og for å ta noen bilder rundt i alle retninger. Lang pause på toppen, før vi lirket oss ned bratta igjen. På vei ned møtte vi et par svensker, en god følelse å nå toppen lenge før svenskene, som startet samtidig, det viktigste er jo å slå svenskene – i hva det måtte være!

Vel nede fra klatrepartiet begynte det å komme skumle lyder fra fjellsidene i den sydvendte dalen. Solen hadde tint opp terrenget og isklumper og steiner i alle størrelser kom hoppende ned fjellsidene fra nord, øst og vest. Da var det godt å stå trygt midt i dalen ovenfor Batizovske Pleso og være ferdig med klatringen.

Nede på turstien tok jeg farvel med fjellføreren, så han kunne springe ned i fjellfører–tempo, mens jeg tok en annen rute ned i rolig tempo, ingen grunn til å styresse ned i sivilisasjonen denne flotte dagen. Jeg traff på et par tyttebærplukkende damer i 1800 meters høyde og gikk rolig ned gjennom små og storskogen til jernbanestasjonen på Vysne Hagy. Her ble det øl til under 1 EUR for en halvliter, og en hyggelig tsjekkisk fjellturist spanderte en litt forsinket toppdram på meg fra egen lommelerke før jeg tok det smalsprede toget tilbake til base camp på Tatranska Polianka, der turen startet om morgenen.

Bildene får si resten.

Polen - Rysy 2499 moh + hovedtoppen på 2503 moh.

Etter en flott tur på Slovakias høyeste fjell var det tid for en tur til Sydpolen for å få med meg Polens høyeste punkt. Turen startet ved jernbanestasjonen innerst i dalen nordøst for Strbske Pleso på ca 126o moh. Herfra 5 km langs asfaltert vei nesten inn til Popraqdske Pleso, der stien starter rett før vannet med turisthytta. Derfra i godt tempo noen minutter innover dalen til 1580 meters høyde, og stien til Rysy går opp gjennom lia full av småfuru.

God stigning herfra til neste vann, Zabie Plesa på drøye 1900 moh, derfra bratt opp, med litt kjettinger og bøyler som var gode å ha forbi et stykke glasert svaberg. Noen høydemeter til og hytta er der på 2250 meter. Jeg var i storform etter gårsdagens topp og litt hvile og kostet videre i godt tempo oppover snøfonner og litt glatte fjell. På toppen traff jeg en sveitsisk student som drev med fjellmaraton. Han hadde gått opp på 3 timer. Rimelig fornøyd var gamlefar på 50 som hadde gått samme turen på 2,5 timer – formen kan ikke være så gal, tenkte jeg fornøyd med meg selv.

Lang pause på toppen mens folk kom og gikk. Jeg delte ut litt medbrakt fenalår til slitne turister så de fikk smake litt norsk mat. En enslig kar fra Polen hadde som eneste person tatt turen opp fra polsk side denne dagen. Dette var noe en tøff tur med brattere terreng og mye is i den mørke nordvendte lia, det så ikke noe trivelig yt nedover der i oktober. En toppdram spanderte denne hyggelige karen på meg, vennlige folk her nede.

Rysys høyeste punkt på 2503 meter ble også besøkt, veldig kurant å komme seg opp hit også, men det virket som de fleste klarte seg med grensetoppen på 2499 meter. Det høyeste punktet ligger helt i Slovakia.

På vei ned stoppet jeg etter noen minutter og sovnet litt i den deilige høstsola. Så fortsatte jeg ned til hytta på 2250 moh og tok en utepils til svimlende EUR 2, men da var ølet båret opp på ryggen fra 1500 moh. Hytta var under ombygging, men uteserveringen fungerte likevel. Videre ble det mer somling denne fine dagen ned til Popraqdske Pleso, der jeg tok inn før natten.

Dagen etter var det pøsregn, men da skulle jeg bare kjøre bil rundt fjellene og tilbake til Wroclaw. Til tross for svært god tid til flyet holdt jeg på å miste det grunnet trafikk-kork rett ved flyplassen. Men det vil helst gå bra!

[Dag G - Evje]

Flotte bilder snilen.

Men de mangler stort sett tekst så de sier ikke alverdens for en lite bereist herremann...

Du svinger deg virkelig til nasjonale høyder...

[snilen]

Da har jeg spandert litt tekst til bildene, håper det kan inspirere andre til å se litt andre fjell enn bare steinrøysa her oppe i kalde nord.

[morten]

Det hjalp mye på en allerede flott rapport og få litt bildetekster!

[martin.m]

Hei.

Flotte bilder (nå også med tekst ) og jaggu meg godt du tok innersvingen på svenskene, Nordens fjellfolk er jo oss.

Takker for en fin tekst fra et spennende område.

[Dag G - Evje]

Takker for tekst...

Sitat:......håper det kan inspirere andre til å se litt andre fjell enn bare steinrøysa her oppe i kalde nord.

Ser på muligheten for komme på noen 2k'er på Kreta neste år, så får heller steinrøysa ligge litt i fred....

[oyvindbr]

Jøss, her var det endel interessant!

Nå som en kompis har begynt å fable om Polen-tur for å se på Norge i EM om snaue to år blir plutselig Rysy litt aktuelt for meg. Vil jo helst få noe turnyttig ut av en Polen-tur. Så vi får håpe Drillos holder koken framover og at jeg evt greier meg fint på egenhånd nedi Polen etter at Norge forhåpentligvis har snudd 0-1 til 2-1 mot Sverige på overtid i den utvalgte kampen vi skal se. Ja særlig liksom...

Spørs om jeg kommer meg til Polen noengang om dette ikke inntreffer. Men om alt går bra så vil jeg sette inn store ressurser for å komme meg på Rysy. Bør jo gå greit å få med punktet på slovakisk side også da. Det var jaggu flotte bilder, hadde ikke trudd at det var såpass alpint der nede. Men man er jo ignorant om det meste, og det er nok flere som blir overrasket over uante flotte fjell både her og der. Flere overraskelser dukker nok opp fra tid til annen.

Takk for interessant rapport!

[snilen]

Det er ikke nødvendigvis noen stor ekspedisjon å reise ned dit, man trenger ikke vente på et fotballsparker-arrangetmant eller noe slikt, bedre å reise utenom slike toppsesonger. Man kommer seg til Krakow for noen hundrelapper med Ryanair fra Rygge, eventuelt til Katowice med Wizzair fra Torp. Bussforbindelse til Zakopane, der man kan gå opp til Rysy og videre inn på slovakisk side av grensen, eller andre ruter. Også bussforbindelse Zakopane-Poprad, som er endestasjon for den smalsporede jernbanen. Billig å leve i Slovakia, overnatting 10-30 EUR/natt på hotell/turisthytte, og billig mat, så om man trives med å bo inne er dette gode alternativer. Mat og øl er også rimelig, sammenlignet med norske priser.

Men alt er ikke som i Noreg

Det er ikke lov å telte i nasjonalparken, og det er ikke anledning til å gå utenom ledene med mindre man går med fører, eventuelt har et medlemsbevis i UIAA, en internasjonal klatreorganisasjon. Fører er dyrt. Rysy er det høyeste fjellet med vanlig sti til toppen, og det er også noen amdre topper som kan nås på denne måten. Jeg fikk et samlehefte for topper man må gå med fører etter Gerlachovsky Stit, men har ikke til hensikt å komplettere denne.

[500fjell]

Kjempefine bilder fra et spennende område.

[Lars M]

Fint at se billeder fra Gerlach i klart vejr! Jeg var der i 2006 - også lidt off-season i begyndelsen af juni. Vi var en gruppe fra Dansk Bjergklub, der var rejst til Slovakiet for at klatre i Høje Tatra, men p.g.a. dårligt vejr havde vi brugt det meste af ugen med at klatre på sandstens-klipper i lavlandet længer vest nær byen Zilina. Sidst på ugen kørte vi igen østpå til Høje Tatra og forsøgte os på Gerlach. Vi kom også op, men der var ikke meget at se gennem skyerne, så det var fint at se på disse fotos, hvordan der også kan se ud.

Vi var de eneste på Slieszky Dom, som ikke var varmet op her i begyndelsen af juni, hvor hytteværten ikke havde regnet med at få gæster. Hytteværten sagde også, at guide var obligatorisk på Gerlach, men vi fik overbesvist hende om, at vi var erfarne bjergbestigere og sagtens kunne klare det selv. Det kan være, vi bluffede lidt, men vi havde vore medlemskort fra Dansk Bjergklub med UIAA-mærke på, så hun blev overbevist. Stien fra Slieszky Dom til Batizowske Pleso må for øvrigt have været et kæmpearbejde at anlægge!

På det tidspunkt gik der fly fra London Stanstead til Poprad. Jeg har ikke kontrolleret, om der stadig gør, men ellers er det også en billig mulighed for at komme til Tatra.