Ni dagers trekking i High Atlas m/Mt. Jebel Toubkal 4167 m.o.h.

[mila]

Gikk sammen med med ni andre mennesker, åtte briter og en kanadier, pluss guide. Vi møttes i Marrakech og kjørte til Ait Souka, like overfor Imlil, for å tilbringe et par netter på en gite der. Og koblet på kokk, seks muldyr og deres førere. Giten i Ait Souka ligger midt i en berberlandsby med egen minaret. Følgelig blir vi vekket av Imamen hver morgen kl. 4.30. Og kl. 5.00. Og kl. 5.30. Det første bønneropet viser samme lovmessighet som et sett dominobrikker: Imamen vekker hanen, som vekker den andre hanen, som vekker den tredje, som vekker hunden, som vekker eselet osv... Underveis overnatta vi i telt og mer eller mindre luftige rom i gites. Ved Lac d'Ifni fant jeg mitt personlige favorittsted; en tre veggers steinhytte med jordgolv. Utsikten mot sjøen og fjellene gjorde sitt til at nettopp dette stedet ble en høydare.

Fordi vi gikk opp og ned i såpass mange dager var det få problemer med akklimatisering. Bare én i gruppa fikk vanskeligheter de to siste dagene da vi gikk over passet fra Lac d'Ifni og - siste dag - opp til toppen av Toubkal. Vedkommende snudde ganske kjapt, mulig formen generelt heller ikke var helt på plass. Selv pådro jeg meg magesjau og kvalme sammen med to andre, i ettertid fant vi fellesnevneren som mest sannsynlig var camelbak-systemet. Mens andre hadde vannflasker med skrukork i sekken, hang våre slanger med ubeskytta munnstykke og samlet opp støv og muldyrmøkk. Nuvel, vi fortsatte med camelbaken da vi var på bedringens vei, regnet med at nå hadde vi oppnådd immunitet mot muldyrmøkka. Men det var ganske tungt å gå oppover de par dagene plagene varte. Det ble imidlertid tilsvarende bra etterpå, ny energi og adrenalin gjorde at resten gikk som en lek.

At berberne er et initiativrikt og arbeidssomt folkeslag fikk stadig nye bekreftelser på. En ting er at de rigger seg til med "butikker" og kaféer langs trekkingrutene og enkelte camps, men de skaper også mer nisjeprega foretak rettet mot trekkere. Vi kunne gå i timevis bratt oppover fjellene, for så å komme varme og slitne opp til pass på 3000 - 3700 meters høyde. Og der sitter det jammen en berber som selger kald Cola og Fanta. Flaskene er gjerne plassert i skyggen av en steinhaug, - gudene skal vite det er nok stein, pukk og grus i High Atlas - og ofte under en plastdunk inneholdene vann hvor selgeren har laget små huller i dunken. Dermed sildrer det ned kaldt vann over brusflaskene. Genialt. Flaskene blir dyrere jo lengre og høyere selgeren har frakta dem, det er bare rett og rimelig og det er ham vel unt.

Under en nedstigning møter vi på enda et lite enkeltmannsforetak. For plutselig sitter han der. Tekokeren. På en liten klippeavsats i fjellsida har han rigget seg til med en kølsvart kjele på et lite bål. I den trekker han myntete, og smilende rekker han fram et glass halvfullt med nydelig, søt te. Han har bare dette ene glasset, så vi må drikke etter tur. Naturlig nok vegrer gruppa seg for å overta glasset etter at Mike, John og jeg har spredd våre livlige magebakterier rundt i det. Sikkert en liten strek i regningen for tekokeren denne dagen. Jeg gir han en ekstra dirham og knipser et bilde.

Naturen og fjellene er fascinerende. Skulle tro at synet av alle disse brune fjella ville bli ensformig i lengden, men de har alle sin egenart, sine formasjoner og sine utfordringer. Stein, pukk og grus til tross så er de lette å gå i. Jeg er den eneste som ikke bruker tradisjonelle fjellstøvler, men en lettere gtx-sko med vibransåle. Den holder plenty så lenge man ikke har ankelproblemer eller bærer tung sekk. Vi går ikke opp mer enn 13-1400 høydemeter i ett strekk, men siste dagen går vi ganske mange vertikale meter nedover, rundt 2.200. Det er helt greit for da har vi vært på toppen. Alt er mye greiere når man har nådd en topp.

Været var noe ustabilt da vi ankom Neltner refuge som er utgangspunktet som turen opp til Toubkal, og jeg må innrømme jeg var ganske nervøs for at været skulle stikke kjepper i hjulene for oss. Enkelte var fornøyd med at vi hadde hatt en flott ferie uansett, at det å nå toppen egentlig var ganske underordnet. Jeg klarer ikke helt å se på det på samme måte, jeg blir enormt fokusert på dette siste støtet og har ikke plass til særlig annet i tankene. Summit fever? Kjære Gud, hold meg langt borte fra de virkelig store toppene, jeg hadde antagelig utgjort en betydelig fare for meg selv og andre.

Etter vind og hagl tidlig på natta hadde været roet seg da vi krøp ut av teltene i 4-tida om morgenen. Begynte å gå i 5-tida og var på toppen tre timer seinere. Lett å gå, men så holdt da også guiden i front folk i sjakk så de ikke ble for ivrige. Denne dagen hadde vi også en guide bakerst for å samle opp de som måtte ha behov for å gå enda saktere. Vel oppe dro jeg opp en liten flaske med Balder for å feire et vellykka toppstøt, og da ble det virkelig stemning blant engelskmenn som nå hadde hatt en laaaang hvit uke uten en eneste dråpe alkohol. Balderen gikk på omgang og vi var såpass edle at vi gjemte unna litt til etternølerne, den siste ankom 25-30 minutter etter. Totalt klarvær var det ikke på toppen, antagelig var det for tidlig på dagen og disen hadde ikke sluppet taket. Men der er jeg ganske avslappa, det viktigste er tross alt å komme opp og utsikt blir en ekstra bonus.

Jeg hadde en nydelig ferie, drar gjerne tilbake til Marokko på trekking! Kanskje Anti Atlas neste gang? Eller et helt annet sted i verden.


Camp



Fjell


Tekokeren


Mer fjell


Enda mer fjell pluss Bill


Bademiljø - Best på bad


Steinhytter ved Lac d'Ifni


Det brygger opp til et lite uvær ved Lac d'Ifni, utsikt fra hytta mi


Snart framme ved Neltner refuge


Den pyramidelignede jerninnretningen som markerer toppen av Mt. Toubkal

[mila]

Noen bildemontasjer jeg har satt sammen:

[martin.m]

Hei.

Spennende område du har fått besøkt. Smakte du Berberkaffe (m/kanel) da du var der?

Fine billedmontasjer, takker for rapporten.

[mila]

Takk, Martin!

Nei, jeg smakte ikke berberkaffe, så ikke noen i følget vårt drakk kaffe en gang. Det gikk helst i mynte-te. Og akkurat den fikk jeg sansen for, jeg som ikke liker te i det hele tatt. Vi har forøvrig et urtebed hjemme som er overgrodd av mynte, - den planta er som eføy, bare sprer seg totalt ukontrollert - da jeg har en mann som er over gjennomsnittet begeistra for mojitos. Kanskje jeg bare skal fortsette med min 5 o'clock mynte-te.

[vertikal]

Ser ut som en meget fin tur. Hva er dine erfaringer om varme/kulde og bekledning og sovepose på turen?

Og jeg likte virkelig bildene og bildemontasjene.

[mila]

Ser ut som en meget fin tur. Hva er dine erfaringer om varme/kulde og bekledning og sovepose på turen?

Og jeg likte virkelig bildene og bildemontasjene.

Takk for det, vertikal!

Nå i september var været ganske stabilt under 3000 m, men jo høyere opp man kom desto oftere opplevde vi at det begynte å blåse og skye til utpå ettermiddagen. Oftest korte regnskyll med torden, vindstyrke frisk bris m/kuling i kastene og temperaturfall. Én dag fikk vi et par timers intens regn og vind på formiddagen, da var det fryktelig kaldt å vente på resten av gruppa oppe ved passet. Burde hatt gtx-vottene tilgjengelig i sekken da!

Stort sett var det fin og behagelig temperatur rundt 20-25 grader, jeg gikk i papirtynn Fjellreven bluse og tynn North face turbukse alle dagene bortsett fra de to siste. Dvs. t-skjorte+fleecejakke over 3.300 og Devolds ekspedisjonsulltrøye, tynn ullongs + falketind paclite jakke og bukse på toppdagen som ble supplert med fleecejakke da vi nærmet oss toppen. Ullvotter, tynn buff og caps.

Soveposen var lånt, syntetisk av merket High Colorado med comfort på -3, ekstrem -10. Aner ikke prisklasse, men tipper den ikke er av de dyreste. Gjorde absolutt nytten, men de to siste nettene - den ene i åpen steinhytte på jordgolv, den siste i telt - forkastet jeg den vanlige t-skjorta og kledde meg i ull fra topp til tå. Eller lua var av fleece, ikke ull. Hadde det fint og varmt, frøs aldri om natta.

Nå skal det sies at jeg er kjapp til å ty til ull, har leddgikt og prøver alltid å holde ubehaget på et minimum når jeg er på tur. Andre hadde sikkert klart seg med mindre klær om natta.

Været på Toubkal var ustabilt, og det hadde snødd dagen før vi gikk opp. Snøen ble ikke liggende, da. En i gruppa vår måtte ut av teltet tidlig på natta samme dag som vi gikk til toppen, og da var det hvitt både på toubkal og nabotoppen og det blåste stikker og strå ute. Da vi sto opp kl. 4 var vinden heldigvis stilnet, og det hvite som kompisen vår så på toppene viste seg å være hagl. Det lå bittesmå spredte flekker igjen da vi kom opp i høyden.

Det er sikkert lurt å legge inn en ekstra dag eller to i tilfelle været ikke helt slår til.

Håper dette var til nytte.